Forside:Museer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Erstatter sida med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Museumsvirksomhet}}

Nåværende revisjon fra 14. aug. 2018 kl. 08:22

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Smørform, Norsk Folkemuseum NF.1917-0277. Lagd i 1828 på ukjent sted, og brukt i Stor-Elvdal i Hedmark. Innskrift J J D I 1828 K.S.T.
Foto: Digitaltmuseum.no/Norsk folkemuseum
NEG S2 Smørform er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Smørform. Utsendar var Rigmor Frimannslund og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Mjølner 23.oktober 1899 hadde en annonse fra kvinneforeningen i Elim-kapellet i Steinkjer.
Foto: Mjølner, 1899
NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 88 Møtestaden sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Møtestaden. Etter at det kom svar inn til NEG 88 kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 98 Møtestaden - tilleggsliste. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Blandaball med koka potet, kålrabi og gulrøter og med flatbrød og vatn til.
Foto: Olve Utne.
NEG 24 Måltider og mat er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Måltider og mat. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Motiv frå Sivert Aarflot-museet.
Foto: Heidi Thöni Sletten
(2011)

Sivert Aarflot-museet er eit personhistorisk museum for folkeopplysaren, Sivert Knudsen Aarflot. Museet opna på Ekset i Volda 23. august 1959, i høve 200-årsjubileet for Siverts fødsel. Museet er ein del av Stiftinga Sunnmøre Museum.

Museet formidlar det omfattande livsverket til Sivert Aarflot og historia om det fyrste trykkeriet på landsbygda i Noreg. I samlinga finst mellom anna trykkeriutstyr som han sjølv nytta i verksemda frå 1809 og fram over.

Sivert Aarflot-arkivet omfattar over 2000 originaldokument etter Sivert Aarflot, Rasmus S. Aarflot og Mauritz A. Aarflot. Arkivet er deponert i Aasen-tunet frå 2000.   Les mer …

Tynset museums- og historielag er et historielag i Tynset kommune i Østerdalen. Laget, som ble stiftet i 1923, eier Tynset bygdemuseum, som omfatter samlinger og bygninger fra Tynset hovedsokn og nabobygdene i Nord-Østerdalen. Ansvar og myndighet knytta til museumsdrifta ble i 2017 overført til Anno museum, men laget driver fortsatt Museumsparken i samarbeid med Anno museum avdeling Musea i Nord-Østerdalen. Ifølge formålsparagrafen driver historielaget også «allmenn lokalhistorisk virksomhet gjennom blant annet lokalhistoriske møter og historiske vandringer. Laget skal bistå skolene med informasjon og veiledning».   Les mer …

Våningahuset på Ner-Hole, framsida.
Foto: Arnfinn Kjelland

Ner-Hole Museum ligg i grenda Romsdalshorn i Rauma kommune. Det vart etablert ved at Grytten Heimbygdslag kjøpte tunet og noko jord av garden Ner-Hole gardsnr 18 bruksnr 2. Museumseigedomen fekk gardsnr 18 bruksnr 8.

Det som er særprega med museet er våningshuset, som er bygd i to etasjar av stein sett i leire. Det er truleg bygd ein gong mellom 1804 og 1815, ifølgje ein sterk lokal tradisjon av Ole Amundsson frå Flatmark f. 1778, d. 1816 på Kabben i Brøstdalen. Ytterveggane er heile 75 cm tjukke og kalka utvendig. Innvendig er huset delt med to steinveggar slik at det har tre seksjonar. Over murane er det tømra to omfar, og gavlane er òg i tømmer. Taket er eit sperretak med mønsås, men utan sideåsar.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler