Forside:Valdres: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
<div style="width: 65%; float: left;"> | <div style="width: 65%; float: left;"> | ||
<div style="position: relative; margin: 0 10px 0 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 1em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; "> | <div style="position: relative; margin: 0 10px 0 0; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 1em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8ff; "> | ||
{{#dpl:categorymatch=%Sør-Aurdal%¦%Nord-Aurdal%¦%Vestre Slidre%¦%Østre Slidre%¦%Vang i Valdres%¦%Etnedal%|uses=Mal:Thumb|namespace=|randomcount=1|format=,²{ | {{#dpl:categorymatch=%Sør-Aurdal%¦%Nord-Aurdal%¦%Vestre Slidre%¦%Østre Slidre%¦%Vang i Valdres%¦%Etnedal%|uses=Mal:Thumb|namespace=|randomcount=1|format=,²{Teaser¦%PAGE%,,}²}} | ||
</div> | </div> | ||
Sideversjonen fra 1. nov. 2007 kl. 22:34
Portal Valdres
Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.
Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).
E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Sørum (norrønt: «Suðr heim», sørgården) er en grend sør i Begnadalen og en grunnkrets i Sør-Aurdal kommune i Valdres.
Det var skysstasjon på stedet og dagens hovedbygning ble reist da rutebåten DS «Bægna» på Begna og Sperillen som hadde startet opp i 1868 til Nes i Ådal, og ble forlenget til Sørum i 1869. Denne trafikerte på Sperillen og betjente en rekke anløpsteder, fra Hen i Ådal i sør via Ådalselva, Sperillen og Begna til Sørum. Videre oppover dalen gikk transporten med hest og kjerre.
I årene 1896 til 1908 fikk DS «Bægna» assistanse av en nyere båt, DS «Spirillen», som hadde kapasitet til 200 passasjerer og 25 tonn last. Men denne gikk dypere i vannet og fikk problemer når det var lite vannføring. I 1908 ble den derfor solgt til Krøderen.
DS «Bægna» var i drift fram til 1929, deretter overtok en motorbåt fram til ferdelsåra ble nedlagt i 1933.
Fra 30. til 31. august 1901 overnattet Norges første bilturist, nederlenderen Petrus Scheltemer Beduin på Sørum skysstasjon. Han og hans følge var på vei fra Kristiania og til Lærdal i en Panhard et Levassor.
Mye av turisttrafikken forsvant imidlertid etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.
Da Sperillbanen åpnet i 1926 ble båttrafikkens sørligste anløpsted ved Sperillen stasjon på Finsand, om lag tre kilometer nord for Sperillens utløp.
Skysstasjonen er i dag videreført som et gjestehus og campingplass.
Grenda har en av Valdres eldste landhandler, Stømmen og Thorsrud assorterte landhandel.
Eksterne lenker
- Begnadalen.no
- Ut på tur! Ringerikes Blad, 4, juni 2011
- Sperillen, Gudmund Bakke, 18. oktober 2018
- Sørum gjestehus og camping
| Steinset | |
|---|---|
| Alt. navn: | Steenset, Steensæt, Stenseth |
| Sted: | Steinsetbygdi |
| Sokn: | Nord-Etnedal |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Etnedal |
| Gnr.: | 31 |
| Type: | Matrikkelgard |
Steinset er ein matrikkelgard (gnr. 31) i Etnedal i Valdres. Garden ligg i Nord-Etnedal sokn, på austsida av Steinsetfjorden. Både fjorden og grenda Steinsetbygdi har namn etter Steinset. Garden ligg høgt (750-800 moh).
I Norske Gaardnavne blir namnet tolka som opphaveleg «Steinssetr, af Mandsnavnet Steinn eller et med Stein- begyndende Navn».
Garden er fyrst nemnd i ei skatteliste frå 1592, og var udelt til rundt 1730, då det vart to Steinset-bruk. I 1750-åra vart det skilt ut eit bruk til. På 1800-talet skaut garddelinga fart, slik at det i 1886-matrikkelen hadde vorte 20 bruksnummer under Steinset.
Kjelder og litteratur
- Hvattum, Harald: Gard og bygd i Etnedal : band A - Bygdehistorie. Bustader og slekter i Nord-Etnedal, Etnedal kommune 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 274-313.
- Matrikkelen for 1886
Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
Sjå også
Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.