Norges Kommunistiske Parti
Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet 4. november 1923, som en følge av at Det norske Arbeiderparti (DNA) sprakk på sitt ekstraordinære landsmøte.
Arbeiderpartiet brøt med Komintern, Den kommunistiske internasjonale, også kalt 3. Internasjonale. NKP startet sitt første møte i Østkanten Samfunnshus i Kristiania. Der valgte man Sverre Støstad til formann. Som nestformann ble valgt Halvard Olsen. Peder Furubotn ble partiets første sekretær, og Elias Volan kom også med i partiets første sentralstyre sammen med Olav Schefloe som ble valgt til redaktør av partiets hovedorgan, Norges Kommunistblad.
Trønderne
Da Edvard Bull skrev sin hovedoppgave til filologisk embetseksamen var det om Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914. Det er fristende å holde oppe dette banebrytende arbeidet av Edvard Bull d.y. når historien om NKPs første sentralstyre skrives: Støstad og Schefloe var begge fra Steinkjer og Volan fra Inderøy (Nord-Trøndelag). Halvard Olsen kan vi med en liten tilsnikelse si at kom fra Trondheim (men han var født i Harstad - i ei grend som tidligere hørte inn under Kvæfjord kommune). Da blir det altså bare Furubotn som var «annerledes» ved å være vestlending.
Aviser
NKP har gjennom partiets historie gitt ut en rekke aviser. I mellomkrigstida var det et betydelig antall fordelt rundt i landet, mens det etter krigen primært har vært det sentrale organet Friheten, som starta som illegal avis i 1941. Mange av de andre avisene hadde kort levetid, og de fleste klarte seg ikke over i 1930-åra. Flere av avisene i lista ble utgitt før og/eller etter de datoene som er angitt. Dette skyldes at de på grunn av splittelser og maktkamp skiftet eier mellom forskjellige partier. Datoene i tabellen angir derfor perioden avisa ble ble grunnlagt og nedlagt som NKP-avis, og ikke nødvendigvis hvilken periode den faktisk ble utgitt.
Nedgangen i antall aviser skyldes i mange tilfeller dårlig økonomi, men det kom også en reaksjon fra sentralt hold på det man anså for å være en utglidning. Flere aviser fikk korreks for å skrive «småborgerlige» nyheter, og partisekretær Christian Hilt krevde i oktober 1925 en kraftig reduksjon i antall aviser[1]. Han ville heller ha større aviser med ansvar for hele landsdeler, hvilket ville gi bedre kontroll over innholdet med tanke på både ideologisk profil og emnevalg.
Valgresultater
NKP stilte første gang til valg ved stortingsvalget 1924, og har siden stilt i alle stortings- og kommune- og fylkestingsvalg. I 1973 stilte NKP som del av Sosialistisk Valgforbund, og i 1989 som del av Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet; ellers har partiet stilt egne lister. I 1936 trakk partiet alle sine lister med unntak av i Bergen, og det ble derfor svært liten oppslutning i det valget.
Sitt beste valgresultat hadde NKP i stortingsvalget 1945, med 11,9 % av stemmene og 11 av 150 mandater. I stortingsvalget 1949 gjorde partiet det også godt, med 5,8 % av stemmene, men ettersom man da ikke hadde begynt med utjevningsmandater fikk de ingen uttelling i form av mandater. En halvering av stemmeandelen førte altså til en utradering av stortingsrepresentasjonen. Siste gang NKP fikk et mandag på egen liste var ved stortingsvalget 1957, da de fikk 3,4 % av stemmene. Ved stortingsvalget 1973 fikk Sosialistisk Valgforbund 16 mandater, fordel på de tre partiene som var med i forbundet.
Valgloven har en bestemmelse om at partier som ved siste valg fikk mer enn 5000 stemmer automatisk kan stille til valg. Dersom man ikke får dette, må man samle 500 underskrifter i hvert fylke man vil stille liste i; ved kommunestyrevalg kreves 300 underskrifter. Siste gang NKP fikk mer enn 5000 stemmer var ved stortingsvalget 1981 (i 1989 ble det flere stemmer, men da som listeforbund). Derfor har partiet i senere valg måtte gjennom prosessen med å innhente underskrifter for å kunne stille lister, noe som har vært en betydelig belastning for et lite parti.
Tabellen under viser resultatene i stortingsvalg. Tallene ved kommunestyrevalg følger omtrent samme kurve.
| Valg | Stemmer | Andel (%) | Mandater | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| 1924 | 59 401 | 6,1 | 6 | |
| 1927 | 40 075 | 4,0 | 3 | |
| 1930 | 20 351 | 1,7 | 0 | |
| 1933 | 22 773 | 1,8 | 0 | |
| 1936 | 4 376 | 0,3 | 0 | Stilte kun i Bergen. |
| 1945 | 176 535 | 11,9 | 11 | |
| 1949 | 102 722 | 5,8 | 0 | |
| 1953 | 90 422 | 5,1 | 3 | |
| 1957 | 60 060 | 3,4 | 1 | |
| 1961 | 53 678 | 2,9 | 0 | |
| 1965 | 27 517 | 1,4 | 0 | |
| 1969 | 21 517 | 1,0 | 0 | |
| 1973 | 241 851 | 11,6 | 16 | Del av Sosialistisk Valgforbund. |
| 1977 | 8 448 | 0,4 | 0 | |
| 1981 | 6 673 | 0,3 | 0 | |
| 1985 | 4 245 | 0,2 | 0 | |
| 1989 | 22 126 | 0,8 | 0 | Del av Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet |
| 1993 | 361 | 0,0 | 0 | |
| 1997 | 1 979 | 0,1 | 0 | |
| 2001 | 1 726 | 0,1 | 0 | |
| 2005 | 1 070 | 0,0 | 0 | |
| 2009 | 697 | 0,0 | 0 | |
| 2013 | 611 | 0,0 | 0 | |
| 2017 |
Referanser
- ↑ Lorenz 1983, s. 167
Kilder
- Lorenz, Einhart: Det er ingen sak å få partiet lite : NKP 1923 - 1931. Oslo 1983
- Norges Kommunistiske Parti på Wikipedia på bokmål og riksmål.