Sandvika: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»)
 
(31 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{andre betydninger|Sandvika}}
{{andre betydninger|Sandvika}}
{{thumb|Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg|Sandvika på et kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}
{{thumb|Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg|Sandvika på et kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}
{{thumb|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg|Flyfoto av Sandvika 1933-36|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant|[[Nasjonalbiblioteket]]|1933-1933}}
{{thumb|Bærum rådhus juni 2014.jpg|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.|Stig Rune Pedersen|2014}}
{{thumb|Bærum rådhus juni 2014.jpg|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.|Stig Rune Pedersen|2014}}
'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).


Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]].
 
[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.
 
== Historie ==
 
Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
 
Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk fra midten av 1800-tallet to dampskip daglig ut hit, og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter
 
Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18|E18]] og [[Europavei 16|E16]] møtes i Sandvika.
 
{{Utdypende artikkel|Industrialiseringen av Sandvika}}
{{Utdypende artikkel|Industrialiseringen av Sandvika}}
Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18|E18]] og [[Europavei 16|E16]] møtes i Sandvika.


Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]].
== Bebyggelse ==


[[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2014 er landets største kjøpesenter, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]].
[[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]].


[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.
Mye av sentrum av Sandvika ble endret da den store Helgerudgården fra 1973 og noen andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.


==Galleri==
==Galleri==


<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Sandvika april 2023.JPG|Sandvika sett fra Høvikodden våren 2023.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sandvika bro.jpg|Sandvika bro fra 1965 tar [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] ([[E18]]) over [[Sandvikselva]] rett nedenfor Sandvika sentrum. {{byline |[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2023}}
Fil:E18 inn mot Sandvika 2020.JPG|E18 sett i nordlig retning, like før avkjøringen til Sandvika.{{byline|Stig Rune Pedersen (2020)}}
Fil:Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0175.jpg|[[Birkheim Landhandleri|Birkheim landhandel]] i Sandvika. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0175.jpg|[[Birkheim Landhandleri|Birkheim landhandel]] i Sandvika. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Walles Hotel Sandvika.jpg|[[Walles Hotel]] sett fra hagen, daværende [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] (nå [[Sandviksveien (Bærum)|Sandviksveien]]) går bak bygningen. Bygningen brant i 1919 og ble deretter [[Rådhusparken (Bærum)|Rådhusparken]] som er ved siden av rådhuset.{{byline|[[Bærum bibliotek]]|1900}}
Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00138 NB MIT FNR 16389.jpg|Rådhusparken med rådhuset, sett mot sør.{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}}
Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00134 NB MIT FNR 16390.jpg|Rytterstatuen ''Frihet og liv er ett'' i Rådhusparken, utført i 1947 av [[Arnold Haukeland]], avduket i 1953.{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}}
Sandvika - no-nb digifoto 20151125 00061 NB MIT FNR 08935.jpg|Sandvika med rådhuset.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1950}}
Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00042 bldsa PK22243.jpg|Fra Sandvika, jernbanestasjonen fra 1919, revet i 1993 og Løkkeåsen i bakgrunnen.{{byline|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
3657 Sandviken. Oversikt - no-nb digifoto 20150819 00146 bldsa PK22274.jpg|Sandvika på 1920-tallet, [[Bærum sykehus]] i åsen bak.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
3660 Badet Sandviken - no-nb digifoto 20150819 00144 bldsa PK22217.jpg|[[Danmark (Bærum)|Danmark]] med sjøbadet sett fra [[Blommenholm (strøk)|Blommenholm]] mot [[Kadettangen]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
3659 Sandviken Restaurant Løkke - no-nb digifoto 20150818 00298 bldsa PK22275.jpg|[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] mens [[Bøndernes Hus (Bærum)|Bøndernes Hus i Bærum]] hadde [[Løkke Restaurant]] i bygningen.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1926–1929}}
Sandvika - no-nb digifoto 20160715 00046 NB MIT FNR 17778.jpg|Sandvika, med [[Bærum rådhus]] i venstre bildekant, sett fra [[Kadettangen]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}}
442 C 9 Sandvika - no-nb digifoto 20150820 00044 bldsa PK22280.jpg|Sandvika med [[Kadettangen]] i forkant.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Sandviken Vinterparti - no-nb digifoto 20160229 00068 NB NS NM 08149.jpg|[[Hamang (Bærum)|Hamang]]-området sett fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]]-området, med [[Fabriken Tomten]] fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med [[Hamang Papirfabrikk]] fra 1907 bak denne. [[Sandvikselva]] bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet  [[Industriveien (Bærum)|Industriveien]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912–1930}}
</gallery>
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==


* [http://snl.no/Sandvika_i_B%C3%A6rum Sandvika i Bærum] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Sandvika_i_B%C3%A6rum Sandvika i Bærum] i ''[[Store norske leksikon]]''
* {{Kartverket|1216397}}
 


{{Artikkelkoord|59.8900|N|10.5259|Ø}}
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Sandvika (Bærum)|  ]]
[[Kategori:Sandvika (Bærum)|  ]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 12:51

«Sandvika» har flere betydninger.
Sandvika på et kart fra 1888
Flyfoto av Sandvika, litt av Kadettangen i nedre bildekant
Foto: Nasjonalbiblioteket (1933-1933).
Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Sandvika er en by og administrasjonssenteret i Bærum kommune i Akershus. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved Sandvikselvas munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).

Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har bystatus. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra Oslo, og regnes dermed som en del av Oslo tettsted.

Asker og Bærum politikammer og Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.

Historie

Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i Bærum i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk fra midten av 1800-tallet to dampskip daglig ut hit, og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården Kjørbo med gamle adelsrettigheter

Etter at jernbanen og Sandvika stasjon kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. Sandviken kalkfabrik og teglverk kom i 1871, Sandvikens Blikvarefabrik i 1888 og Victoria Linoleumsfabrikk i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot Oslo og Drammen og intercitytog mot Oslo, Kongsberg og Vestfoldbyene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom E18 og E16 møtes i Sandvika.

Utdypende artikkel: Industrialiseringen av Sandvika

Bebyggelse

Bærum rådhus i Sandvika er en av arkitekten Magnus Poulssons mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. Sandvika storsenter, som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet Malmskrivergården.

Mye av sentrum av Sandvika ble endret da den store Helgerudgården fra 1973 og noen andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.8900° N 10.5259° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sandvika&oldid=2042294»