Forskjell mellom versjoner av «lokalhistoriewiki.no:Hovedside»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Nytt på wikien: Hjelpeside for visuell redigering)
Linje 9: Linje 9:
 
{{thumb|align=left|Bokåret 2019 logo bred hvit.png| |}}
 
{{thumb|align=left|Bokåret 2019 logo bred hvit.png| |}}
  
====Månedens lokalhistoriske verk====
+
====[[Månedens lokalhistoriske verk]]====
  
 
{{Månedens_verk_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}
 
{{Månedens_verk_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}

Revisjonen fra 29. mai 2019 kl. 09:46

 

Månedens lokalhistoriske verk

Vardø: Grensepost og fiskevær er et lokalhistorisk verk skrevet av historiker Randi Rønning Balsvik. Verket omhandler tida 1850-1950 og ble utgitt til Vardøs 200-årsjubileum i 1989. Totalt sett er de to binda på 506 sider.

Bokverket dekker tida fra da Vardø begynte å vokse på slutten av 1800-tallet. Et oppsving i fiskeriene og dermed også pomorhandelen førte til tilflytting og byvekst. Denne perioden i Vardøs varte fram til andre verdenskrig, og bokverkets sluttpunkt er satt til gjenreisinga etter krigen.

Vardø: Grensepost og fiskevær er den første helhetlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.

Les mer...

Operasjonssal i tårnet på Glittre sanatorium
Foto: Olve Utne (2007)

Månedens dugnad

I oktober er det helse og sjukdom som er tema for månedsdugnaden. Her er vi interessert i artikler om både sjukdommer, helsearbeidere, sjukehus og smittevern, men også i artikler om hvordan helse, sjukdom og smitte har vært forstått i tidligere tider.

I år er det 100 år siden spanskesjukas mest dødelige periode. Mange ble smitta i valglokalene på valgdagen. Vi vet at flere lokalhistorielag i år har hatt fokus på hvordan spanskesjuka ramma akkurat deres område. Vi setter stor pris på om noe av denne forskninga også kan gi resultater på lokalhistoriewiki.

Det er mange artikler vi ønsker oss i denne dugnaden. Vi mangler artikler om både

... les mer


Nytt på Lokalhistoriewiki

Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Uidentifisert mann i uniform - både uniformen og medaljene kan kanskje hjelpe?
Foto: Carl Christian Wischmann / Nasjonalbiblioteket


Smakebiter fra artiklene

Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951).

Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.

Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.

I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.   Les mer …

Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke, Numedal.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Et gravminne er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. Gravminner har en lang historie i Norge. Helt siden før kristen tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord.

Da kristendommen kom, ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt kirkegårder rundt kirkene. Men først i middelalderen ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike adelen fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte trekors eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.   Les mer …

Her på jordene til Søndre Linnestad gård i Re kommune i Vestfold kan Slaget på Re ha blitt utkjempet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Slaget på Re er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i Ramnes (nåværende Re kommune) i henholdsvis 1163 og 1177. Denne artikkelen handler om striden mellom Erling Skakke og Sigurd Hallvardsson 20. februar 1163. Det har vært diskutert hvor striden egentlig fant sted, da Re som bygdenavn dekket et større område, og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet. Høsten 2010 har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra striden, på gården Søndre Linnestad i Ramnes.   Les mer …

Ukas artikkel

Minnestøtte over Håvard reist ved RV 9 på Helle.
Foto: Siri Johannessen (2016)

Håvard Hedde (Håvard Folkesson Helle, fødd 1758 i Valle, død 1802 i Bygland) var ein omstreifar frå Setesdal og er kjend frå songen «Eg heiter Håvard Hedde». Han opplevde mangt i livet, og det er mange myter om han. I songen om Håvard Hedde vert det sagt at han «reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest». Han var med andre ord ulukkeleg forelska. I Bygland gard og ætt vert det sagt at det må ha vore Birgit Halvorsdotter han var ute etter. Ho budde på Sordal då Håvard døydde, og då songen seier at han drukna på veg til gamlekjærasten verker det rett. Langeid er også nemnt i songen, og Birgits far budde på den garden då ho vart født utanfor ekteskap i 1771. Men kjeldene viser at ho nok ikkje har budd der. Faren hennar døydde i 1776, og det er ingen fleire kjelder som plasserer henne på Langeid. Ho vaks nok opp på Tveit, der mora Liv Osmundsdotter budde. Birgit budde der i 1800, då ho gifta seg. Mykje tyder på at det ikkje kan ha vore Birgit han fridde til.

Meir sannsynleg er det – om songen har rett i at han fridde og vart avvist – at det var Anne Knutsdotter Langeid, som i januar 1786 vart trulova med Aslak Olsson FrøysnesLes mer...

Ukas bilde

Even Baardsen 1654.jpg
Epitafium (minnetavle) over presten Bård Nilsen (1572-1635) i koret ved Biri kirke. Han var prest i Biri prestegjeld fra 1603 til sin død. Epitafiet ble satt opp i 1654 av hans sønn Even Bårdsen, som var prest i Løten. Vi ser den nederste delen av minnetavla, med initalene E B og årstallet 1654. Gravmælet sto opprinnelig i stavkirka på Biri, der Bård også var gravlagt, men det ble flytta over til den nye tømmerkirka da denne ble innvia i 1777.
Foto: Trond Nygård, 2019.


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 55 257 artikler og 175 378 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...