Forside:Hobøl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Askim • Eidsberg • Hobøl • Spydeberg • Trøgstad

Om Hobøl
0138 Hobol komm.png
Hobøl er en tidligere kommune i Indre Østfold. Bygda grenser i sør mot Våler, i øst mot Spydeberg, i vest mot Vestby og Ski og i nord mot Ski og Enebakk. Grensene mot nabokommunene var uendra fra opprettelsen i 1838 til kommunen ble innlemma i nye Indre Østfold kommune 1. januar 2020. Helt til 2010 utgjorde Hobøl også et eget lensmannsdistrikt. I 2010 ble lensmannsdistriktene i Indre Østfold slått sammen med felles kontor i Askim, Indre Østfold politistasjon.

Folketallet har sia ca. 1970 vært i sterk vekst. Mens kommunen i 1970 hadde 2901 innbyggere, er det i 2012 4911 personer som er bosatt i Hobøl. I tiårsperioden 1996–2006 hadde bygda den sterkeste befolkningsveksten blant kommunene i Østfold. Hobøl er integrert i arbeidsmarkedet i Stor-Oslo, med kort pendlingsavstand til både Oslo sentrum, Ski, Moss og Askim. I 2001 arbeidde hele 77 % av arbeidstakerne utafor kommunen. I Hobøl var det gjennom 1900-tallet beskjeden industri- og næringsutvikling.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Asper-diplomet.
Foto: Riksarkivet
Asper-diplomet er ei vanleg nemning på det eldste dokumentet i Riksarkivet som er skrive på norsk (gamalnorsk), og også det eldste norske kongebrevet som er bevart i original. Brevet er udatert, men er utferda av kong Fillippus Simonsson, som regjerte på Austlandet i tidsrommet 1207–1217. Adressatane er innbyggjarane i Mossedal (Hobøl). Asper er ein gard i Kråkstad, nabobygda til Hobøl. Det er ein tvist om rettar til denne garden som har utløyst kongebrevet. Enda så kort og knapt som det er, gjev Asper-diplomet opplysande glimt inn i heilt sentrale tema i norsk mellomalderhistorie.   Les mer …

Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.

Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten).   Les mer …

Emma Hjorth.
Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter.

Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.

Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34.   Les mer …

Mossemarka er et skogområde i den østlige delen av Moss kommune og tilgrensende områder i Våler, Indre Østfold (Hobøl) og Vestby. Navnet har vært i bruk siden 1950-åra, etter at Moss bystyre i samarbeid med grunneiere i 1953 servituttbela et 13 500 dekar stort område til friluftslivsbruk. Initiativet til dette kom fra konsul H.B. Peterson, som var en av grunneierne. Moss skiklubb har et omfattende løypenett, rundt 200 km, og ei skihytte i marka, og har gitt ut turkart over området.   Les mer …

Bilde av Marie Hansen fra Norges Håndverkere, 1938.
Marie Hansen (født 6. september 1863 i Hobøl, død 1938 i Oslo) var Norges første kvinnelige bokbindermester og drev eget verksted fra 1896. Hun satt i styret til Oslo bokbindermestres forening. Hun var medlem av Kristiania bystyre i perioden 1907-1909, og satt også i tilsynsrådet for det kommunale arbeidskontoret flere år. Hun mottok dessuten kongens fortjenstmedalje i gull. Høsten 1895 fikk Hansen håndverkstipend på 400 kroner for å reise til Tyskland for videre utdannelse. At stipendet gikk til en kvinne, vakte misnøye hos andre søkere, og det ble inngått et kompromiss ved at stipendet også ble utdelt til nestbeste søker, - mot at det året etter ikke ble utdelt noe stipend i det hele tatt.   Les mer …

Olga Bjoner gjør nazihilsen til Vidkun Quisling foran Det kongelige slott under tiårsjubileet til Kvinnehirden. Hun var leder for denne organisasjonen fra 1942.
Foto: Ukjent / Riksarkivet
Olga Bjoner (født 10. desember 1887 i Askim, død 25. juni 1969) var sentral i å bygge opp Norges Bondekvinnelag i mellomkrigstida. Under okkupasjonen ble hun leder av Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon, som fra 1941 også inkluderte Kvinnehirden. Dette førte til at hun ble dømt for landssvik. I 1955 ga hun ut boka Dette har hendt, som var et svært bittert anklageskrift mot rettsoppgjøret og et forsvarsskrift for hennes handlinger under krigen. Deler av boka står i strid med det hun skrev i 1943   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Hobøl
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler