Forside:Husmannsvesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Husmannsvesen
HusmannsmonumentetSteinberg/Toten økomuseum. Skulptør: Erik Tandberg. Monumentet var reist i 1977, og blir bekranset hver 1. mai, her i 2005.
Foto: Torveig Dahl

Husmannsvesenet i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90 000 husmenn i landet, med eller uten jord, jamført med rundt 113 000 gardbrukere med smått og stort. Dette gjorde husmennene til den største gruppen av eiendomsløse i bondesamfunnet.

Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før andre verdenskrig. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt (matrikulert) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget matrikkelnummer, men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som leilending.) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne laftede tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.

Årsakene til framveksten av husmannsvesenet er sammensatte. Det som oftest blir trukket fram som hovedfaktorer, er befolkningsveksten og lovgivning som begrenset gardeiernes rett til å dele gardene i selvstendige, mindre gardsbruk.I et videre perspektiv kan en se husmannsvesenet som et arbeidssystem, en av flere tenkelige måter å skaffe tiltrengt arbeidskraft på, særlig til landbruket, og dermed levebrødsmuligheter for nye familier i et førindustrielt samfunn. Fordelen med husmannsvesenet i denne sammenhengen var at det sikret stabil og stedbundet arbeidskraft til en næring som mest var avhengig av sesongarbeidskraft, ikke heltidsansatte arbeidere. Unge mennesker uten utsikt til å arve gard eller annen næring, kunne i en husmannsplass se muligheten til å stifte og forsørge egen familie med egen bolig.Husmannsstanden ble nemlig et reservoar av arbeidskraft også for andre næringer enn jordbruket, så som i skogbruks- og trelastvirksomheten, bergverksdrift, håndverksnæringer osv.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen Tekstebakken. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.»

Pissut (gnr. 7/24) er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune.

Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten Pisud mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på Prestegårdseie i 1749.

I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i Vinger kirke. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landsherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svensrud under Skinnarbøl i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.   Les mer …

Bykilsmoen 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Bykilsmoen ligg på furumoen på austsida av Fiskleimhylen i nordenden av Bykil i Bykle kommune. Vel 200 m mot nordvest frå tunet her kjem ein til Sollid, som er ein litt eldre plass. Det siste er vel grunnen til at ein stundom finn Bykilsmoen omtala som Sollidmoen. Andre gonger vert bruket berre kalla Moen, og det namnet vart familienamn for dei som ættar herifrå. Truleg kan her etter gamalt ha vore ein heimestøyl for Evre Mosdøl (bnr 3), men ein gong i åra mellom 1865 og 1875 vart staden teken i bruk som husmannsplass. Som me kjem attende til nedanfor, er det eit visst grunnlag for å gjeta på at dette må ha vore i 1869 eller 1870. Dei som slo seg ned her då var Vetle Knutsson Nesland og familien hans.

Vetle var fødd i Systog Nesland som son åt Knut Gunnarsson på det bruket og kona, Birgit Åvoldsdotter, fødd Trydal.

  • Vetle Knutsson Nesland, f 1816, d 1875
g 1846 m Åsne Torleivsdtr. Trydal, f 1820, d 1898. Born:
  • Knut, f 1847, d 1847
  • Knut, f 1850, g 1875 m Birgit Gunnarsdtr. Nesland, sjå nedanfor
  • Torleiv, f 1854, n 1875 seinare lagnad ukj.
  • Bjørgulv, f 1857, d 1875
Åsne Torleivsdotter var frå Nordstog Trydal, og dotter åt Torleiv Åsmundsson Stavenes på det bruket og kona, Tore Åvoldsdotter, fødd Trydal.   Les mer …

Skolås 1970.
Foto: Folke Nesland

Skolås vart rudd og bygd som husmannsplass i 1812-13, og vart eit sjølveigande småbruk frå 1846. Det ligg på strandbakken ved Bossvatn i Bykle kommune, omlag 1,5 km austanfor Bratteland. Under husa var tolleg slakt hallande jorde ned mot vatnet.

Han som rudde seg ein heim her heitte Olav Høljesson og kom frå Midtre Lien i Svartdal, Seljord. Foreldra hans var Hølje Høljesson Lien og kona, Margit Høljesdotter, fødd Svartdal. Av Seljords bygdebok går det fram at foreldra, ved det leitet då Olav kom til verda, heldt til på Siljudale i Flatdal. Men både fyre og sidan budde dei det meste av tida på Midtre Lien i Svartdal, og dei er førde under det bruket i Seljord-soga (Flatin, T.: Seljord III, 1954, s. 15). Etter det me kan skjøne budde også Olav og kona hans der dei fyrste 10 åra av ekteskapet sitt. Her nyttar me difor Lien som etternamn på Olav.

Her er to løvefigurar av Olav Høljesson som framleis finst i privateige i Bykle. Dei er omlag 25 cm lange., og omtrent like høge. Utforminga kan minne om nokre av figurskildringane i rosemålinga, som vel atter var inspirerte av dei såkalla «kineserier», dvs. kinesiske figurar som det kom ei mengd av til Europa i 1700-åra.
Foto: Aanund Olsnes
(2006)
  • Olav Høljesson Lien, f 1764, til Amerika 1846, d 1847
g 1790 m Anne Olavsdtr. Svartdal, f 1766, d 1835. Born:
  • Hølje, f 1792, konf. Øyfjell 1808, seinare lagnad ukj.
  • Kjersti, f 1794, g 1821 m Ånund Mikkelsson Bratteland, til Amerika 1846, sjå nedanfor, jfr Bratteland
  • Olav, f 1797, g 1826 m Margit Salmundsdtr. Ryningen, sjå Løyning under Ryningen
  • Margit, f 1800, g 1823 m Tarjei Tarjeisson Bjones, sjå Bjones
  • Arne, f 1802, seinare lagnad ukj., sjå nedanfor
  • Neri, f 1803, d 1869, g m Eli Salmundsdotter, Nedstrand, busett Hjelmeland, sjå nedanfor
  • Hallvard, f 1807, g 1836 m Ingebjørg Olavsdtr. Dysje, til Amerika 1846, sjå nedanfor
  • Anne, f 1813 g 1840 m Olav Olsson Ljosådalen, til Stavanger 1850, sidan Amerika, sjå nedanfor   Les mer …

Haugen 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Haugen i Hoslemo i Bykle kommune ligg vestom Nordigard med tunet i omlag same høgde som Nordigardstunet. I utgangspunktet var det plass under det udela Uppigard, det vart busett i 1874 eller 1875, og matrikulert til eit sjølveigande småbruk 15-16 år seinare.

Dei fyrste som budde her var Ånund Sigbjørnsson og familien hans. Han var frå Vatnedalen Der hite, og son åt Sigbjørn Knutsson på det bruket og kona Gunvor Hallvardsdotter, fødd Tveiten.Då Gro Hallvardsdotter gifte seg, var ho tenestejente einkvarstad i Trydal. Her fører me henne opp med etternamn Oddeskar avdi foreldra hennes budde på den plassen, gnr 27, bnr 8. Dei heitte Hallvard Olavsson Mule og Tone Olavsdotter, og kom frå Skafså til Valle ca 1843 (jfr Valle VI, 65). Olav, bror åt Gro, budde i Sollid, gnr 13, bnr 38, og er omtala der.

Ånund og Gro døypte dei to eldste borna i Vatnedalen, Ånund vert då kalla bruksmann, og har vel vore medbrukar hjå faren. I 1870 tykkjest dei ha vore busetar i Hoslemo, men i 1872 og 1874 var dei attende i Vatnedalen, og Ånund vert då kalla «husmann». Me trur helst at han då hadde fått feste på Haugen, men at plassen endå ikkje var klar til innflytjing. Men det vart han nok like etter, for i folketeljinga frå 1875 finn me familien som husmannsfolk i Haugen, og sidan vart dei verande her.

  Les mer …

Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli. I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.   Les mer …

Korsveien i 1959 (Akershusmuseet).
Korsveien var en husmannsplass under Østre Greverud (gnr. 49/2) i Oppegård kommune. Plassen ligger ved Den Fredrikshaldske kongevei (Kongeveien) sør for Sønsterud der den øst-vest-gående oldtidsveien (Kirkeveien) krysser Kongeveien. Beliggenheten ved dette veikrysset er trolig bakgrunnen for navnet Korsveien. Plassen er avmerket på et kart fra 1799 og har fungert som skysstasjon.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Husmannsvesen
 
Andre artikler