Forside:Husmannsvesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Husmannsvesen
HusmannsmonumentetSteinberg/Toten økomuseum. Skulptør: Erik Tandberg. Monumentet var reist i 1977, og blir bekranset hver 1. mai, her i 2005.
Foto: Torveig Dahl

Husmannsvesenet i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90 000 husmenn i landet, med eller uten jord, jamført med rundt 113 000 gardbrukere med smått og stort. Dette gjorde husmennene til den største gruppen av eiendomsløse i bondesamfunnet.

Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før andre verdenskrig. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt (matrikulert) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget matrikkelnummer, men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som leilending.) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne laftede tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.

Årsakene til framveksten av husmannsvesenet er sammensatte. Det som oftest blir trukket fram som hovedfaktorer, er befolkningsveksten og lovgivning som begrenset gardeiernes rett til å dele gardene i selvstendige, mindre gardsbruk.I et videre perspektiv kan en se husmannsvesenet som et arbeidssystem, en av flere tenkelige måter å skaffe tiltrengt arbeidskraft på, særlig til landbruket, og dermed levebrødsmuligheter for nye familier i et førindustrielt samfunn. Fordelen med husmannsvesenet i denne sammenhengen var at det sikret stabil og stedbundet arbeidskraft til en næring som mest var avhengig av sesongarbeidskraft, ikke heltidsansatte arbeidere. Unge mennesker uten utsikt til å arve gard eller annen næring, kunne i en husmannsplass se muligheten til å stifte og forsørge egen familie med egen bolig.Husmannsstanden ble nemlig et reservoar av arbeidskraft også for andre næringer enn jordbruket, så som i skogbruks- og trelastvirksomheten, bergverksdrift, håndverksnæringer osv.   Les mer ...

 
Smakebiter
Ruinene av plassen Askelia ligger ved foten av Ramsås (Bærum).
Foto: Siri Iversen
(2022)
Askelia i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig.   Les mer …

Neire (bnr 4) og Evre Juvet (Fådapen, bnr 20) i 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Juvet ligg på brotet ned mot Otra i Bykle, nedanfor Bykle Samyrkelag. Det vart utskilt frå Utistog og skyldsett som ei eiga eining i 1848, men me vil nok tru at det hadde vorte teke i bruk som husmannsplass nokre år tidlegare, helst kring 1836.

Bakgrunnen for utskiljinga var at brørne Tarjei og Knut Åvoldssøner i Utistog Byklum hadde overteke heimebruket i fellesskap på skiftet etter foreldra i 1809, og at Tarjei, som var den eldste, sidan hadde kaupt ut Knut. I og for seg kunne det lege nær å å tenkje seg at Knut fekk Juvet som erveoppgjer, men ettersom han i 1848 gav broren 235 speciar i innfestingspengar, vil me tru at han må ha teke imot odelsløysing på eit tidlegare tidpunkt.

Ettersom han fekk ervefeste «for sig og kone samt deres arvinger i nedstigende linje», og ettersom plassen samstundes vart skyldsett til 30 skilling, må ein vel nærast oppfatte denne verestaden som eit sjølveigande småbruk frå 1848, jamvel om han formelt skulle heite plass, og jamvel om oppsitjarane skulle gjeva ei årleg leige på 2 speciar til eigarane av Utistog.

Knut Åvoldsson var altså fyrste oppsitjaren her, og me reknar med at han hadde bygd her og bruka staden som husmannsplass omlag frå han gifte seg i 1836. Iallfall er han oppført som husmann i kyrkjeboka tom. juni 1848, medan han sidan vert kalla gardmann. Ved sidan av jordbruket sitt var Knut lærar, og såleis ein for si tid lærd mann.   Les mer …

Libu, plass og sidan støyl under Sygard. Busett 1852-1883.
Foto: Folke Nesland ca 1968.

Libu låg 2,5 km vest for Nesland, rett under Furestøyl, som var støyl til Sygard. Den dyrka marka her var 5 til 6 mål. Ned mot Bossvatn var det nokså flatt, lenger oppe var det bratte åkfadd. Det er ikkje att hus eller murar på plassen i dag, berre dei brattaste ekrene har unngått neddemming.

Fyre det vart busetnad her var Libu støyl for Sygard. Han som fekk bygsla denne støylen og slo seg ned her var Andres Hallvardsson Nesland, som i 1852 fekk husmannskontrakt hjå faren, Hallvard Knutsson. Andres var på denne tid ugift, men fekk plassen på livetida for seg sjølv og ei eventuell kone «om han gifter sig». Plassleiga var så låg at ho nærast var symbolsk, 8 skilling i året, men elles var det ei nokså streng kontrakt:

Skulde Andres Halvorsen eller ogsaa en mulig Enke ikke opfylde denne Accord, eller vise Opsætsighed, Utroskab, eller paa anden Maade forsee sig mod denne Bygselsæddel,

da har han samme forbrudt.

I den gamle gards- og ættesoga les me (78) at det var Olav Hallvardsson som «fekk plassen Libu hjå faren», og at Olav i sin tur overlet denne til broren Andres, etter at han sjølv hadde fått kaupe Nordstog Stavenes. Som det vil ha gått fram ovanfor er dette gale, men det er rett at både Olav og Andres budde her. I 1865 var Andres «husfader», men framleis ugift, står det i folketeljinga frå det året. Olav var busete, også han framleis ugift, og med seg som «husholderske» hadde dei systera Ingjerd.   Les mer …

Systog Bratteland etter oppdemminga av Bossvatn.
Foto: Folke Nesland
(1978)

Systog låg jorde i jorde med Nordstog, og var ein av Brattelandgardane i Bykle kommune. Bruket vart formelt utskilt frå hovudbølet så seint som i 1917. Men då hadde det eksistert som ein eigen verestad i minst 90 år.

Under omtalen av den udela garden har me fortalt at Ånund Mikkelsson Bratteland og Kjersti Olavsdotter, kona hans, budde her, iallfall frå 1827 til 1832, og sidan frå 1837 til 1845. Dei neste me veit var her er Bjørgulv Tarjeisson og Targjerd Kjetilsdotter. Bjørgulv var oppsitjar og sjølveigar i Systog, heilt sikkert i åra 1859-1864, men truleg åtte han bruket frå 1852.

  • Bjørgulv Tarjeisson Bratteland, f 1833, til Amerika med heile huslyden 1866
g 1859 m Targjerd Kjetilsdtr. Harstad, f 1832. Born:
  • Gunhild, f 1860
  • Kjetil, f 1862
  • Ingebjørg, f 1865
Foreldra åt Targjerd var Kjetil Danielsson Harstad og kona, Ingebjørg Tjodgeirsdotter, f Kvestad.   Les mer …

Bekkensten er i dag hytte for institusjoner og foreninger i Bydel Gamle Oslo (Siri Iversen).

Bekkensten Gnr 32/2, adresse Ingierstrandveien 126. Husmannsplass under Vestre Oppegård. Det viktigste fergestedet for trafikken mellom Svartskog og KirkevikaNesodden over Bunnefjorden for kirkegjengere som skulle til Nesodden kirke.

Huset som ligger der i dag ble bygget på slutten av 1600-tallet og er et av de eldste i Oppegård og har også vært vertshus. Det hørte med jordvei så forpakteren kunne ha noen kyr og kanskje en hest. I perioder var forpakteren også isoppsynsmann. Jørgen Stubberud, som fulgte Roald Amundsen på hans Sydpolferd, er født og oppvokst på Bekkensten.   Les mer …

Herstøl i 2012.

Herstøl er en husmannsplass ved Vigeland i Lindesnes kommune, som har hørt til under Valle prestegård. De eldste spor i kildene er i prestegårdsarkivet, og der nevnes det i et bygselsbrev i 1725 at Christen Larsen Lien hadde ryddet plassen Herstøl. Her henvises det til et rydningsbrev av 29. oktober 1703, men dette brevet eksisterer trolig ikke i dag. I dette eldste bevarte brevet fra 1725 bygsler Ingier Aslagsdatter plassen Herstøl etter hennes svoger Christen Larsen.

Christen Larsen er dermed den første brukeren av Herstøl vi kjenner til, og det ser ut til at han i 1725 var flyttet til Lian.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Husmannsvesen
 
Andre artikler