Olivia Dalen, Hol i Hallingdal, viser hvordan et mangletre ble brukt.
Foto: Bergliot Sinding, 1962.
eller
manglebrett er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da
klesruller (opprinnelig «manglekasser») og
strykejern ble vanlige i løpet av
1800-tallet.
Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med
treskurd. Noen er også
rosemalt, noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.
Les mer …
I andre halvdel av 1800-tallet var motebildet i Europa og Norge preget av stor variasjon innen bart, helskjegg og kinnskjegg. Her ser vi
Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) med kinnskjegg.
Foto: Szacinski (ca. 1885).
er hårvekst i ansiktet, hovedsakelig hos menn. Ordet
skjegg kan betegne hårveksta på haken, kinna og overleppa, mens ordet
bart beskriver hårvekst bare på overleppa, særlig når dette er frittstående. Gjennom historia har det ulike steder til ulike tider vært på moten for menn å barberte bort ansiktshår, mens det i andre perioder har vært mest populært med en eller annen form for skjegg eller bart. Skjegg er for mange et symbol på autoritet, og gudeskikkelser som Zevs, Odin og Jahve har som regel blitt avbildet med det. I noen samfunn har det vært typisk at herskeren har hatt skjegg, mens undersåttene har barbert seg – for eksempel i oldtidas Egypt. I noen religioner er det påbudt for menn å la skjegget gro. Tydeligst er dette i
sikhismen, men også innen
islam og
jødedommen finnes det retninger som påbyr dette. I
buddhismen er det derimot påbudt for munker å barbere hele hodet, inkludert ansiktet. Innen
kristendommen er det større variasjon: Mens katolske geistlige tradisjonelt har vært glattbarberte, har protestantiske og særlig ortodokse geistlige gjerne hatt skjegg.
Les mer …
Stasjonsområde ved Leirsund.
Foto: Ukjent, omlag 1910.
Leirsund Vannforsyning i Lillestrøm kommune ble opprettet som et aksjeselskap 17. juni 1922. Det tegnet seg i første omgang 27 andelshavere. Det første styret besto av trelasthandler Johan Jahren, gårdbrukerne Lars Lauritsen Hauglid, Peder Bråten, Nils Leirud og Hans Holstad. Vannledningen ble lagt fra Stordalsbekken på Asak og ned til Leirsund. Leirsund Vannforsyning ble nedlagt på 1950-tallet.
Les mer …
.jpg)
