Forside:Hygiene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hygiene
Dette er inngangssida til wikiens artikler om hygiene.
 
Smakebiter
Fru Svendsen bærer vann fra Drammenselva.
Foto: Bernt Svendsen, 1943/Eiker Arkiv
NEG 5 Vannbæring er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Vannbæring. Utsendar var Lily Weiser-Aall og Østkantutstillingen. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 5t Vannbæring. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 5 Vannbæring.   Les mer …

Vatning på Breili i Nordlia. Nedafor ser vi Mjøsa.
(2015)
Jordbruksvatninga på Østre Toten tok så smått til i mellomkrigsåra, då grønsaksdyrkarane i Totenvika la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå Mjøsa. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i kommunen og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster.   Les mer …

Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Bø Damefrisørsalong ble startet av frk. Mildred Gulbrandsen i 1943.

Salongen lå sentralt til i samme gård som Bø Sparebank. Gulbrandsen drev salongen sammen med tre damer i faste stillinger. Salongen utførte alt i faget: Permanent, vannondulasjon, bleking, farving, olje- og øyenbrynsbehandling, hudpleie og brudepynting.   Les mer …

Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.
Foto: Chris Nyborg (2015).
Utedo eller utedass er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder. Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet utedass eller utedo er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt dass eller do. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet das Häuschen, altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet Donhaus, et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet locum privatus har også gitt oss to ord for utedass, nemlig lokum og privet. I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter.   Les mer …

I andre halvdel av 1800-tallet var motebildet i Europa og Norge preget av stor variasjon innen bart, helskjegg og kinnskjegg. Her ser vi Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) med kinnskjegg.
Foto: Szacinski (ca. 1885).
Ansiktshår er hårvekst i ansiktet, hovedsakelig hos menn. Ordet skjegg kan betegne hårveksta på haken, kinna og overleppa, mens ordet bart beskriver hårvekst bare på overleppa, særlig når dette er frittstående. Gjennom historia har det ulike steder til ulike tider vært på moten for menn å barberte bort ansiktshår, mens det i andre perioder har vært mest populært med en eller annen form for skjegg eller bart. Skjegg er for mange et symbol på autoritet, og gudeskikkelser som Zevs, Odin og Jahve har som regel blitt avbildet med det. I noen samfunn har det vært typisk at herskeren har hatt skjegg, mens undersåttene har barbert seg – for eksempel i oldtidas Egypt. I noen religioner er det påbudt for menn å la skjegget gro. Tydeligst er dette i sikhismen, men også innen islam og jødedommen finnes det retninger som påbyr dette. I buddhismen er det derimot påbudt for munker å barbere hele hodet, inkludert ansiktet. Innen kristendommen er det større variasjon: Mens katolske geistlige tradisjonelt har vært glattbarberte, har protestantiske og særlig ortodokse geistlige gjerne hatt skjegg.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Kategorier for Hygiene
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Hygiene


Flere endringer ...

Siste endringer bilder