Forside:Mandal

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Mandal kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral
TIDLIGERE KOMMUNE: Mandal • Marnardal

Om Mandal
1002 Mandal komm.png
Mandal kommune er en tidligere kommune i Vest-Agder, og var landets sydligste kommune. I øst grenset den mot Søgne, i nord mot Marnardal, og i vest og nordvest mot Lindesnes. Kommunen ble opprettet i 1838 med formannskapslovene, og hadde uforandrede grenser til 1921, da en del av Halse og Harkmark kommune med 221 innbyggere ble overført til Mandal. I 1964 ble så Halse og Harkmark og Holum kommuner i sin helhet slått sammen med Mandal kommune, og kommunen fikk de grensene den hadde fram til sammenslåing. Den 1. januar 2020 ble Mandel del av storkommunen Lindesnes.

Mandals administrasjon befant seg i byen ved samme navn, som ikke fikk bystatus før i 1921, selv om den i virkeligheten har røtter tilbake til 1300-tallet. Kommunen får sine inntekter fra skipsfart, verftsindustri, motorproduksjon og tekstilindustri. Historisk sett har Mandal et meget viktig kunstnermiljø, som er av nasjonal betydning. Mandal har tre kirker, Harkmark, Holum og Mandal og et kapell, Skjernøy. Helt syd i kommunen ligger Ryvingen fyr.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
John Aasen.
Foto: Ukjent

John Mauritz Ragnvald Aasen (født 22. oktober 1893 i Måsøy, død 6. august 1970) var lege. Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av Sosialistiske legers forening. Han uttalte om politikk:

Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.
– 1938.

Aasen ble distriktslege i Værøy i 1922, i Laudal i 1934 og Brønnøy i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på Vensmoen sanatorium, Rikshospitalet, Landeskogen sanatorium og Trondheim sentralsykehus. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944:

Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.
  Les mer …

Karen Platou fotografert i 1918.

Karen Platou (født 8. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Hun var den første kvinnelige stortingspresentant som var fast innvalgt på Stortinget (for Høyre 1922-24). Karen Platou var født i Mandal, men vokste opp i Kristiania. Hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige tegneskole, og studerte deretter videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1900–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg.

Fra 1914 til 1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet, som hun i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.

Karen Platou var medlem av Kristiania bystyre for Høyre 1917–19. Fra 1919 var hun vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aker herred.

Ved stortingsvalget i 1921 var enmannskretsene blitt opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924, på en fellesliste med Frisinnede Venstre. Hun satt i Stortingets justiskomité og var den kvinne som ble valgt inn som fast representant. Hun var vararepresentant 1925–27.   Les mer …

Lauritz Fuglevik og kona Constance, født Flørenes.
Foto: Ukjent
Lauritz Fuglevik (født 27. oktober 1860 på gården Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 24. august 1933) var lærer og lokalhistoriker. Han var lærer på Landøy fra 1882, senere også på Skogsøy. Allerede like etter konfirmasjonen begynte han på Seminaret i Søgne, og etter to år der var han lærerkandidat. Den første tiden var han vikarlærer flere steder i Halse, en tid var han også på Malmø skole. Da han sluttet som lærer i 1927, hadde han vært lærer på Landøy og Skogsøy i 45 år.   Les mer …

Bjørn Slettan (født 11. oktober 1931 i Holum, død 23. mai 2014) var en historiker fra Mandal kommune. Slettan hadde lærerutdanning fra Kristiansand lærerskole og underviste i grunnskolen. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo i 1970 med en hovedoppgave om Laksefisket i Mandal til år 1900. Den ble året etter gitt ut som bok med tittelen: Laksefisket i Mandalselva i eldre tid . - Mandal, 1971. Slettan ble siden førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Agder. Han var også redaktør av Heimen fra 1999 til 2002. Slettan satt i styret for Landslaget for lokalhistorie 1976-1987. Han var nestleder der 1982-1983 og leder 1983-1987. Bjørn Slettan var Landslagets representant i Nordisk forbund for lokalkultur/Nordiska Förbundet för Hembygdsarbete 1985-1988.   Les mer …

Philip Hansteen.
Foto: Ukjent/Kobro 1908.

Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommuneJæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim.

Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet.

Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892.

Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distriktSenja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer …

Øyfred Fuglevik på 1920-tallet.
Øyfred Fuglevik (Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avslo kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Mandal
ingen underkategorier
 
Andre artikler