Forside:Sørasiater

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
tyrkere • sørasiater • austasiater

Om Sørasiater
Ulike definisjoner av Sør-Asia

Sørasiater (bm.) eller sørasiatar nyn. er et fellesnavn for personer som har sin opprinnelse i Sør-Asia. Geografisk tilsvarer dette, i snevreste forstand, kolonitidens Britisk India. I vår tid inneholder området de selvstendige landa India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Bhutan og Maldivene. I tillegg reknes ofte Burma (Myanmar), Afghanistan og Tibet til Sør-Asia. FN rekner også med Iran. I språklig og kulturell forstand kan det også være naturlig å rekne med kurdere. De fleste sørasiatene tilhører indoariske eller dravidiske folk, og viktige religioner inkluderer hinduisme, buddhisme, islam og sikhisme. De mest framtredende sørasiatiske gruppene i Norge er tamilene (fra India og Sri Lanka) og panjaberne (fra Pakistan og India); de sistnevnte inkluderer hovedsakelig muslimer og sikher. Etter den videre definisjonen av Sør-Asia må også iranere og kurdere nevnes.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.   Les mer …

Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Medlemstallet har økt fra 22 (2002) til 196 (2008). Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke egenidentiteten blant norsktamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i sitt møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig, og skaper voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet.   Les mer …

Et kontor i Tamil Nadu, dekorert i anledning Thai Pongal.
Foto: Flickr-brukeren sowirajan s, 2008.
Thai Pongal er en form for høsttakkefest tradisjonelt feiret av tamiler fra Sri Lanka og fra den indiske delstaten Tamil Nadu. Thai Pongal feires fra den siste dagen i den tamilske måneden Maargazhi til den tredje dagen i måneden Thai. Det tilsvarer vanligvis 12.–15.januar i den gregorianske kalenderen. I Thai Pongal takker man solens gud for naturens grøde, og mange av ritualene knyttet til festivalen gjøres med et ønske om fortsatt framgang for husholdet og en god start på det nye året.

Festivalen har fått sitt navn etter ordet pongal. Det betyr på tamil noe som koker over, og i Thai Pongal spiser tamilene pongal-grøt, en søt risgrøt kokt med melk til den koker over, og pyntet med sukker, nøtter og rosiner.

Tamiler i Norge samles i templer og i hjemmene i anledning Thai Pongal, og feiringen har også fått sin plass i skoler og barnehager i Norge som har en høy andel innvandrere fra Sri Lanka, blant annet i Bydel Grorud i Oslo.   Les mer …

Sikher i prosesjon på Karl Johans gate i Oslo 14. april 2007, under feiring av Vaisakhi. Bildet viser to av de fem kjennetegnene på mannlige sikher: Sverd og uklippet skjegg og hår; håret settes opp i en turban.
Foto: Anders Bettum (2007)
Sikhisme er en av verdensreligionene. Den ble grunnlagt i Punjab i India på 1500-tallet. Grunnleggere var Guru Nanak, og han ni etterfølgere, kjent som guruer, videreførte hans verk og utformet sikhenes tro og religiøse praksis. I Punjab utgjør sikhene flertallet av befolkningen, mens de i India utgjør omkring 2 % av folketallet. I Norge var det i 2012 registrert drøyt 1100 sikher, mens det året før var nesten 3000. Tallet har variert sterkt de siste årene, men lå tidligere jevnt på i overkant av 2000. Denne variasjonen må antas å ha sammenheng med kravet om registrering av personnummer for å få statsstøtte som trossamfunn, noe som for flere trossamfunn som har overveiende innvandrere blant medlemmene kan slå uheldig ut. Et rimelig anslag vil være at det er i overkant av 3000 sikher i Norge pr 2013, uavhengig av om de er formelt registrert eller ikke. Sikhenes trossamfunn i Norge heter Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji, og holder til på Alnabru i Oslo.   Les mer …

Samosa-kiosken på Vaterlandsbrua i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk
Samōsā (hindī समोसा [sɐ'mo:sɑ:], marāṭhī सामोसा [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein indisk matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med grønsaks- eller kjøtfyll, særleg med potet, løk og erter. Retten oppstod truleg i Uttar Pradesh og er no vanleg i India, Pakistan, Burma og nordetter til Uzbekistan. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med det sørasiatiske miljøet Oslo finst det mange gatekjøken og kioskar som sel samosa.   Les mer …

Foto: Kristian Hunskar
Lavleen Kaur (f. 1976) er ein samfunnsvitar og scenekunstnar frå Oslo. Ho voks opp i det norske sikh-miljøet som dotter av eit ektepar som kom til Noreg frå India tidlig i 1970-åra. I tillegg til hovudfaget i kriminologi frå Universitetet i Oslo har ho ein grad i klassisk indisk dans frå London. På den kunstnarlige sida er ho særlig kjent for å ha spela hovudroller i tverrkulturelle versjonar av skodespela Fruen fra havet, Et dukkehjem og Hedda Gabler under Ibsen-året i 2006, men ho har òg blant anna arbeidd i NRK-serien Migrapolis og vore kunstnarlig ansvarlig for Indian Welfare Society of Norway (IWS).   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Sørasiater/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Sørasiater
 
Andre artikler