Forside:Skeiv historie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Skeiv historie
Regnbueflagg av ballonger under Oslo Pride 2015. Skeiv historie er en fortelling om den lange veien fra et liv i skam til åpenhet og solidaritet.
Foto: Commonsbruker GGAADD
(2015)
.

Skeiv historie har blitt et vanlig navn for historia om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre grupper (LHBT+). Det er en historie som lenge har handla først og fremst om undertrykkelse, stigmatisering og utstøting av en seksuell minoritet – både gjennom enkeltpersoners fordommer og institusjonell og juridisk diskriminering. Men det er også historien om en kamp for aksept og like rettigheter – en kamp som til tross for store endringer i holdninger i de senere år fortsatt pågår på flere arenaer.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.
Foto: Stig-Lennart Sørensen
(2014)

Borghild Krane (født 7. februar 1906 i Tromsø, død 1997) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, Følelsers forvirring fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

Hun var datter av baker Petter Martin Krane (f. 1876) og husmor Anna Olufine Krane (f. 1877). Hun vokste opp i Storgata 104 i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

Borghild Krane tok utdanning i USA, og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemme i Storgata 104.

Hennes forfatterskap begynte som nevnt med Følelsers forvirring i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.   Les mer …

Torø Hørven spela mykje til dans, anten på torader eller fele. Ukjent fotograf.
Torø Hørven (Hyrve) (fødd i Skjåk 5. desember 1893, død 2. august 1968 same stad) var handelsbetjent og kontorist av yrke. Ho var kjend og omtykt som ungdomslagsaktivist, torader- og felespelar, leilighetsdiktar og muntrasjonsråd. Ho braut tvert med kjønnsrollemønsteret i tida ved at ho som oftast gjekk i mannsklede. Unntaket kunne vere når ho kledde seg i kvinnebunad (rondastakk) når ho fann det på sin plass. Ho var ei av seks kvinner i Skjåk som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i 1928 .Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt Venstre-/Arbeiderdemokratane, der to av svograne hennar, Amund I. Odden og Kolbein Skaare, stod sentralt, saman med Ola O. Aanstad og sonen Kristen Aanstad. Alle desse fire familiane, og altså Torø sjølv, budde innan mindre enn ein kilometers avstand frå kvarandre, og dei var omgangsvener.   Les mer …

Synnøve Finden (foran) fotografert sammen med partneren Pernille Holmen i deres hjem i Arilds vei 1 på Kjelsås i Aker. Bildet er sannsynligvis tatt på 1930-tallet.
Foto: Esther Langberg/Oslo Museum.

Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.

Synnøve Finden dro fra hjemgården da hun var rundt 18 år gammel, og utdannet seg til meierske og yster i Stavanger. Her bodde hun på adressen Arneagergaten 6. I folketellingen for 1910 er hun, med yrkestittel meierske, oppført som beboer i Torshauggate 16 i Kristiania.

I 1928 etablerte hun Synnøve Finden Ostefabrikk sammen med enken Pernille Holmen (1889–1961). Holmen sto for den administrative ledelsen av bedriften, mens Finden sto for den meierifaglige delen. Fabrikken ble etablert under enkle forhold i Danmarks gate 41 på Vålerenga i Oslo. Bygningen ble kalt «pultosten» på folkemunne.

Finden og Holmen bodde fra 1930-årene sammen i Arilds vei 1 på Kjelsås. Forfatteren Tor Edvin Dahl er barnebarn av Pernille Holmen, og har skrevet bok om henne og Finden. Dahl bor i dag (2013) i nettopp Danmarks gate 41, arnestedet for bedriften.   Les mer …

Professor Hertzberg fotografert i 1880.
Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg (født 11. april 1847 i Holmestrand, død 2. oktober 1912 i Kristiania) var en norsk rettshistoriker og sosialøkonom.

I 1868 ble han belønnet med Kronprinsens gullmedalje for en historisk avhandling om aristokratiet før kong Sverres tid.

Han ble cand.jur. i 1870, og oppholdt seg samme år i Uppsala for å studere rettshistorie, som ble hans spesialfelt, med reisestipend fra Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. I 1872–1873 fikk han et nytt reisestipend til München, hvor han studerte rettshistorie under Konrad Maurer, en tysk rettshistoriker med norrøne rettsforhold som spesialfelt.

14. oktober 1886 trakk han seg fra alle offentlige verv, herunder professorat på grunn av sin seksuelle legning. Dette var en tid hvor homofili var forbudt, men Hertzberg, ble ikke utsatt for rettslige forføyninger da han henviste til sakkyndige uttalelser om at det i hans tilfelle skyldtes arv og ikke moralsk brist. Med dette bidro han til å innføre «født sånn-argumentet» i debatten om homofili. Han flyttet deretter fra hovedstaden fram til 1896, og bodde i München, Berlin, Holmestrand og Stockholm. I denne tiden viet seg til rettshistorisk forskning. Han fullførte i denne perioden det store verket Glossarium til Norges gamle love i 1895. Dette var et svært omfattende verk, med et fullstendig register til Norges lover før 1388 med tolkninger og forklaringer av ord og begreper, og dette ble Hertzbergs hovedverk.   Les mer …

 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Skeiv historie
ingen underkategorier
 
Andre artikler