Runkalender i Nordiska Museets samling.
(
pitesamisk rijbmo,
lulesamisk rijmmo,
nordsamisk riibma), også kalt
skivekalender, er en betegnelse på en type
primstav som har vært brukt i samiske områder. De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller
runer, og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk. Hver skive har vanligvis én måned per side, slik at en med seks til sju skiver får en 12- eller 13-månederskalender. Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten
gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver
[1]. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder. Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger.
Les mer…
Aanen Paus var Bullsgårdens første eier. Bygningen er en del endra etter brann i 1830.
(født 1727 i
Kviteseid) var trelasthandler og kjøpmann i
Fredrikstad. Opprinnelig borger fra
Christiania hvor han drev med trelasthandel. I den forbindelse kom han til Fredrikstad. Han giftet seg med en datter av den rike kjøpmannen og vinhandleren
Lorentz Koch og tok
borgerskap i Fredrikstad i 1767.
Les mer…
portrett av Ole Olsen
Foto: Narve Skarpmoen
Ole Olsen (født Ole Guneriussen 29. januar 1894[2], død 1924) var født på Skarnes i Sør-Odal kommune i Hedmark, som sønn av Emma Pedersdatter Djupdalen fra Skarnes og Gunnerius Olsen Disiårbogen fra Disenå. Han hadde tilnavnet Vesle-Ola.
I folketellinga 1900 finner vi ham på Mobekk i Sør-Odal med foreldrene og fire søsken.
Ole Olsen representerte Kristiania Skøiteklub, senere Kristiania Idrettsforening.
Han tok sølv i EM på skøyter (allround) i 1922, og vant NM på skøyter (allround) 1921 og 1923. Han tok bronse i NM i 1920, og kom på 4. plass i VM i 1922, 5. plass i EM i 1923 og 5. plass i VM i 1923.
Ole Olsen døde av tuberkulose like før de første olympiske vinterleker i 1924, et mesterskap han skulle ha deltatt i.
Olsen er gravlagt på
Nordre gravlund i Oslo. Gravminnet, i form av en bauta med portrettrelieff i bronse, har påskriften «Reist av Norges idrettsmenn». Det ble avduket høsten 1924.
Les mer…
Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.
Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker.
I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.
Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.
Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien
Svein Uræd med tekst av
Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).
Les mer…
Margot Kversøy som jentunge. Da het hun Margot Johanna Ottesen. Vi tror hun er mellom 8 og 10 år på bildet. Bildet er derfor tatt ca.1920.
(født 7. desember 1911, død i 2011) ble født Margot Johanna Ottesen og vokste opp i et tett kvinnefellesskap. Hun var fabrikkarbeider i yngre år, var blant de eldste i Norge til å ta førerkort for bil og var mye av sitt voksne liv den reelle forretningsføreren for K. Kversøy bilforretning på Espeland,
Arna i
Bergen.
Les mer…
Bilde av Signe Mostrøm antagelig til konfirmasjonen. Tatt ca. 1900.
(født i 1885 i
Bergen - død 1966 på
Haukeland i
Arna) het Signe Johanne Knudsen da hun ble født. Ved sin død hadde hun etternavnet Mostrøm etter sin andre mann. Ved folketellingen i 1920 hadde hun navnet Signe Johanne Ottesen. Dette etternavnet fikk hun i forbindelse med sitt første ekteskap. I folketellingen fra dette året blir hun beskrevet med yrket: "Bestyrerrinde for samvirkelaget på Haukeland". Hun var en av de første kvinnelige lederne for et norsk samvirkelag.
Les mer…
Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre.
Foto: Chr. Hansen
(1920-åra)
(født 4. juni 1882 i
Tromsø, død 30. juni 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.
Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.
Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927.
Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.
Les mer…
Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…
