Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelRandi Andersdotter Solem (fødd 1775 eller 1776 i Tiller, død 27. august 1859 i Strinda) var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas. Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.Les mer... Smakebiter fra artikleneGrete Bostrøm Karlsen (født 1934) var seks år da andre verdenskrig brøt ut, og husker mange enkeltheter om denne. Grete er datter av Hilmar Bostrøm og Gerda Bostrøm, kjent som den syklende jordmor på Strømmen og Lørenskog. BakgrunnFamilien Bostrøm (Hilmar f. 1894 og Gerda f. 1898) flyttet til Strømmen rundt 1930 fordi Gerda hadde fått jobb som jordmor i distriktet. De leide først en leilighet hos Paulsen i Nygata 7. Familien kjøpte senere hus i Nygata 26 av byggmester Fallahaugen i Nygata 42. Han bygde flere hus i Nygata for utleie og salg. En gang fikk de besøk av en fødende hvor det hadde oppstått problemer. De kom kjørende i en drosje, og ønsket å ha med jordmor på veien til fødeavdeling i Oslo – for sikkerhets skyld. Men barnet kom raskere enn ventet, og dermed skjedde fødselen på divanen i stua hos Bostrøm. 9. aprilHun var seks år da krigen brøt ut, og husker mange enkeltheter om dette. Grete er datter av Hilmar Bostrøm og Gerda Bostrøm, Greta husker at de tyske flyene kom dundrende over Strømmen 9. april 1940. Faren arbeidet hos Alf Bjerke på Alnabru og hadde reist dit som vanlig tidlig på morgenen. 10. april bestemte Hilmar at det var tryggere å evakuere Gerda og Grete til sine foreldre i utkanten av Hamar. Naboen Walter Østnes hadde lastebil og fylte lasteplanet med flere andre fra Strømmen som ville flykte samme veien. Grete ble plassert inntil den ikke særlig høye karmen rundt lasteplanet. Reisen ble kald, men siden veiene var ganske tomme gikk turen greit. I Hamar opplevde de å høre bråket fra kampene ved Midtskogen nær Elverum, der det samme dag var en alvorlig trefning mellom norske styrker og fremrykkende tyske grupperinger. Vel fremme i Hamar møtte de lastebiler med skadde og omkomne på vei til sykehuset i Hamar.
MotstandsarbeidFaren Hilmar Bostrøm tok våren 1941 del i etableringen av motstandsarbeidet i vårt distrikt sammen med Thomas Ulsnes og dr. Schultz-Haudt (1893-1976), og var i en periode områdesjef i Milorg 1212. Grete kjente at det luktet radio hjemme i huset, og snakket om dette med faren sin, som bare avfeiet det fordi det var forbudt å ha radio hjemme. Men Grete hadde nok merket seg lukten av radiorørene som kunne avgi en spesiell lukt når de ble varme. I året 1941 hadde Søndre Stalsberg et stort utbrudd av munn- og klovsyke, og hele besetningen måtte slaktes ned. Kadavrene ble gravd ned på jordet bak låven nedover mot kirken. De det på 70-tallet skulle graves for atriumbebyggelsen i General Laakes vei dukket det fram en mengde knokler i leirmassene. Det var dårlig med mat og som mange andre satte de poteter og grønnsaker i hele hagen. De hadde også gris i uthuset, og hadde en ny gris hvert år. I kjelleren hadde de høner, og der ble det laget verpekasser med dobbelt bunn hvor de kunne gjemme våpen. Moren Gerda var av og til på hjemmefødsler hos bønder, og der hendte det at hun fikk mat med hjem. I annenetasje i Nygata 26 leide familien ut til Arthur Halvorsen. Han var også med i motstandsarbeidet, men ble angitt i 1942. Natten til 25. februar våknet familien av bråk i huset, og da ble det dramatikk. En lastebil full av tyskere hadde kommet. De plasserte soldater på hvert hushjørne, og to befal stormet opp i andre etasje. En væpnet soldat sto vakt i gangen. Familien var først redd for at faren skulle arresteres eller at de skulle få husundersøkelse, men det viste seg at det var Halvorsen de var ute etter. Tyskerne herjet og slo Halvorsen for å få ham til å si hvor han hadde våpnene sine. Etter en times tid forlot de huset uten nærmere undersøkelse andre steder enn i annenetasje. Han ble først sendt til Grini, men kom senere til Tyskland. Der var han fange til krigen var slutt, og han kom hjem sterkt medtatt. EkteskapGrete giftet seg i 1956 med Erik Karlsen (f. 1928) som bodde på Søndre Stalsberg. Hans foreldre Ivar (f. 1894) og Ingeborg Eid (f. 1893) Karlsen kom fra Sørum i 1945 og overtok forpakteransvaret på Søndre Stalsberg. Der var det mye trivelig gårdsarbeid med rundt 30 kuer og grasproduksjon der hvor «slangeblokkene» ligger i dag. Ivar Karlsen og hesten Max hentet i mange år «skyller» – matavfall – etter en fast rute rundt i Strømmen. Matavfallet ble levert til Robsrud på Vestre Strøm gård og kokt til grisemat. Kilde
.JPG) Skolegata 5 i Harstad fotografert i 2015 av Gunnar Reppen Tusenhjemmet i Skolegata 5, Harstad var enda ikke blitt nye hotell Scandia da Anne Lise og resten av familien Strand strandet der. Huset var ombygd til mange små leiligheter. «Ja sikkert seks. Det bodde en skokk med folk her. Bare familien Strand ble jo fem etter som tida gikk.»  Anfinn Peder Strand. Ukjent fotograf  Minnestøtten i Asker er et minnesmerke over Askers falne under den annen verdenskrig, plassert ved Kirkeveien vis-à-vis Asker kirke. Den står på Haugbofeltet, et område med flere gravhauger fra jernalderen. Minnestøtten er basert på Asker-kunstneren Joseph Grimelands vinnerutkast og utført av steinhuggere fra Heggedal, og ble avduket av kronprins Olav 15. mai 1947. Monumentet er utformet som et kors i granitt. I midtpunktet mellom korsarmene er det et relieff av en mann og ei kvinne i kamppositur, hun med et flagg i hendene. På tverrarmene står årstallene 1940 og 1945. Under de to figurene ligger en naken mannsfigur. Deretter følger de 34 navnene med årstall for fødsel og dødsfall. 32 navn er oppført i én bolk, mens de to siste er tilføyd nedafor. Minnestøtten ble oppført etter et vedtak i Asker formannskap, og en komité med høyesterettsadvokat Arvid Fossum som sekretær stod for forarbeidet. Midler ble skaffet til veie ved en innsamling i Askers befolkning. På minnestøtten er inngravert navnet på Asker-folk som falt under krigen. Inntil 1995 var det inngravert 32 navn på støtten. Det året ble to nye navn inngravert: Arne Gunnestad og Ivar Olaus Solum. Begge var fra Asker, men arbeidet ved jernbanen i Drammen, der de ble arrestert i juni 1943 etter å ha ledet tyske godsvogner inn på feil spor og tømt dem for innholdet. Deres kolleger ønsket opprinnelig ikke at navnene skulle finnes på et minnesmerke i Asker. Hvert år er det høytideligheter ved minnestøtten både på 17. mai og på frigjøringsdagen 8. mai. De som minnes på monumentet er her satt opp i den rekkefølge de forekommer i der, det vil si i kronologisk rekkefølge etter når de falt med unntak av de nederste. Tabellen kan sorteres slik at man får dem i alfabetisk rekkefølge.
Fototer/referanser
Litteratur og kilder
 Detalj fra gravminne for et av ofrene for Westphalens forlis, Ullern kirkegård. Lignende gravskrifter finnes på flere av ofrenes gravminner. Foto: Stig Rune Pedersen (2015) |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 807 artikler og 218 471 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
