 Hjemmefrontens jegere ved svenskegrensen. Foto: Grenselosmuseet er en betegnelse på flukt til Sverige under okkupasjonen 1940–1945. Rundt 50 000 nordmenn klarte å flykte til det nøytrale nabolandet. Blant disse var rundt 1000 jøder, mens de andre i hovedsak var personer som var ettersøkt av okkupasjonsmyndighetene. En del personer kom seg over flere ganger, idet de reiste tilbake til Norge for å drive motstandsvirksomhet. Flyktningene fikk hjelp av grenseloser, lokalkjente som førte dem langs flyktningrutene. 96 flyktninger omkom. 31 av dem døde under selve flukten, tretten ble skutt under fluktforsøk etter å ha blitt pågrepet og 52 døde eller ble henrettet i fangenskap. Motstandsgrupper som også drev med annen aktivitet sto bak deler av organiseringen av svensketrafikken, men det fantes også grupper som bare holdt på med dette, kalt eksportgrupper. Les mer …
 Milorg oppfordret Ragnvald Teien til å jobbe på det tyskkontrollerte skipsverftet i Horten. Slik så den unge sabotøren ut på legitimasjonskortet han fikk i 1941. Foto: Borre historielag/Svend Aage Madsen (født 25. oktober 1924 i Borre, Horten, død samme sted 7. mars 2020) var motstandsmann under andre verdenskrig. I 1944 lyktes han med å ødelegge et marinefartøy som var i ferd med å bli ferdigstilt etter bygging på marineverftet i Horten, men som på grunn av skipssabotasjen aldri kom i tysk tjeneste.
Teien utdannet seg til ingeniør etter krigen og var ved Horten verft hele yrkeslivet. Les mer …
 Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27. mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi. var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning. Les mer …
 Cissy Pera Klein i Våre falne. Cissi Klein (født 19. april 1929 i Narvik, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var skoleelev i Trondheim da hun ble arrestert fordi hun var jøde, og deportert til dødsleiren Auschwitz. Hennes historie og hennes unge alder har ført til at hun har blitt omtalt som «Norges Anne Frank».
Hun var datter av Wulf Klein (1886–1943) og Milla Klein f. Glück (f. 1886). Faren kom til Norge fra Litauen i 1905, og i 1924 gifta han seg med latviske Milla Glück. De fikk norsk statsborgerskap i 1935. Navnet hennes skrives både Cissi og Cissy i kildene, men det er en overvekt for formen Cissi, og det var det foreldrene skrev på spørreskjema for jøder i Norge i 1942.
Hun ble født i Narvik, men familien flytta til Trondheim kort tid etter dette og etablerte en butikk der.
Den 6. oktober 1942 ble hun, faren og broren Abraham Klein (1926–1943) arrestert under unntakstilstanden i Midt-Norge. På det tidspunktet var hun elev var Kalvskinnet skole, og hun ble henta ut av klasserommet som da var i Trondheim husmorskoles lokaler. Hennes klassevenninne Kitty Bruun Andresen kunne mange år senere fortelle at da Cissi Klein kom på skolen denne dagen var hun oppløst i tårer. Politiet hadde nemlig vært hjemme hos dem kvelden før og konfiskert alle eiendeler – til og med skoleveska og bøkene hennes. Det eneste hun fikk beholde var en liten koffert med noen klesplass. To sivile politimenn kom til skolen i første time og krevde at hun skulle bli med dem. Hennes klasseforstander Randi Skorge Reppe hadde gjort sitt beste for å trøste henne, men kunne ikke gjøre noe da politiet kom. Les mer …
Heimevernet (HV) er i dag ei grein av Forsvaret, etablert kort tid etter andre verdskrigen og bygd på erfaringane frå felttoget i 1940 og heimestyrkane i okkupasjonstida. Etableringa av eit heimevern er første gong nemnt i eit offentleg dokument datert 21. mars 1942, utforma av eit utval oppnemnt av Londonregjeringa for å vurdere kva for tiltak som burde iverksettast raskt for å bygge opp att eit forsvar i Noreg etter krigen var avslutta. Utvalet meinte eit heimevern på line med det engelske Home Guard og det svenske Hemvärnet måtte bli ein av dei viktigaste elementa i det nye norske forsvaret. Les mer …
| 
