Kristofer Lange
Mal:Thumb høyre Kristofer Andreas Lange (født 6. september 1886 i Kristiania, død 27. april 1977) var ein arkitekt, som virka i Oslo i perioden 1915-1965. Han var son av arkitekt Balthazar Conrad Lange (1854-1937).
Han var utdanna ved Kristiania tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole, og fra Technische Hochschule Berlin i åra 1909-1912, og arbeidde særleg med reguleringssaker.
I 1912 tegnet han et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i art nouveau og ble premiert. Året etter ble flere slike nedstigningstårn oppført i byen, særlig i Frogner-området.
I 1919 vant han tevlinga om regulering av Harstad (seinare bearbeida av Sverre Pedersen), og i 1920 vann han tevling om ny byplan for Bodø. Det var difor naturleg for BSR å engasjere han til å utarbeide byplan for Bodø og reguleringsplan for Rognan etter bombinga i 1940. Han tegna også eit par bygningar i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og saman med Georg Greve tegna han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygninga vart planlagt i 1940, bygginga tok først til i 1946, og skolen vart innvia i 1949.
I Narvik tegna han Kolflaath-gården, ein forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.
Blant hans arbeid elles kan særleg nemnast Villa Thallaug (no Nansenskolens eldste del) på Lillehammer frå 1918, «Idrettens Hus» i Moss frå 1939, Horten kino frå 1936. I Oslo tegna han Sogn hageby (1920), Valkyrie plass stasjon (nedlagt, men bevart) 1928, Sinsenbyen (saman med Th. Chr. Hauff - Lange sto for reguleringa, Hauff for bygningane) (1934-39), Majorstuen stasjon (Majorstuhuset) i 1930, og eit lite venteskur i betong på Slemdal stasjon. Han har også laga reguleringsplan for Nordre Nøtterøy, og har teikna Tønsberg krematorium med kapell, sammen med Ørn Olavssøn Klingenberg (1937).
Lange er gravlagd på Vestre gravlund i Oslo.
Galleri
- Nedstigningstårn i art noveau til transformatorer i Oslo (her ved Frognerveien) (1913).Foto: Stig Rune Pedersen
- Villa Thallaug, eldste del av Nansenskolen på Lillehammer (t.v.), (1918). Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter.Foto: Elin Olsen
- Selve stasjonsområdet på Valkyrie plass stasjon (1928) mens den var i drift.Foto: Nasjonalbiblioteket
- Løvenskiolds gate 20 (1930)Foto: Vidar Iversen (2015).
- Grønlandsleiret 25 (1932).Foto: Chris Nyborg (2013).
Arbeider
- 1913: Folkeskole i Kristiansund etter 1. premie i konkurranse, sammen med Balthazar Conrad Lange
- Reguleringsplaner:
- 1917-1918: Skien, etter konkurranse i 1916
- 1920: Sogn hageby etter 1. premie i konkurranse i 1920
- 1922: Tønsberg etter 1. premie i konkurranse i 1920
- 1923: Lund i Kristiansand
- 1930: Gunnarsbø-området i Tønsberg
- 1940-1943: Bodø
- Leiegårder i Oslo:
- 1928-1929: Eckersbergs gate 57 - 63
- 1928-1930: Schives gate 1-3 (1929-1930) og 6-12 (1928-1930)
- 1930: Briskebyveien 84 - 86
- 1930: Løvenskiolds gate 20–24
- 1931: Schønings gate 24
- 1933: Hafrsfjordsgata 39
- 1931-1936: Bebyggelse på Dælenenga, blant annet. Chr. Michelsens gate 2 og 9 (1934) og 15 - 17b (1935) og Dælenenggata 12 - 14 (1936), sammen med Henrik Nissen d.y.
- 1934-1939: Sinsenbyen (med Thoralf Christian Hauff, dvs bebyggelsen i Bjørn Stallares vei, Båhusveien, Knut Alvssons vei, Olaf Schous vei, Siloveien, Sinsenveien, Sinsenterrassen, Schouterrassen og Trondheimsveien. 157–177
- 1935: Trondheimsveien 172-182
- 1949-1950: Sørkedalsveien 15-17 og 21-23, funksjonærboliger for A/S Holmenkolbanen
- 1951: Munkedamsveien 81
- Forretningsgårder og andre bygg: I Oslo når ikke annet er nevnt.
- 1916: Borgenveien 25
- 1916-1917: Kristiania Materialprøvningsanstalt, Fuglehauggata 11
- 1918: Villa Thallaug, Lillehammer
- 1921: Egen bolig, Charlotte Andersens vei 14
- 1922: Villaer i Thaulows vei 1, 3 og 5 for A/S Holmenkolbanen
- 1922: Tønsberg Industri- og Sjøfartsbank, Storgaten 20, Tønsberg
- 1923: Villa i Tyslevveien 38
- 1924: Villa i Risstubben 4
- 1928-1932: Majorstuhuset, Kirkeveien 64 og Valkyriegata 8
- 1928: Valkyrie plass stasjon Undergrunnsstasjonen for A/S Holmenkolbanen
- 1929: Lagerbygning på Herøya, Porsgrunn
- 1929: Bananmodneri på Filipstad (ødelagt 1943)
- 1932: Holtangården, Grønlandsleiret 25
- 1932: Treplantningsselskapets restaurant i Stenmalen, Tønsberg
- 1933: Grand Hotell med kinolokale, Tønsberg
- 1936: Storgaten 39, Tønsberg
- 1936: Egenesgården, Tønsberg
- 1936: Horten kino
- 1937: Tønsberg krematorium sammen med Ø. O. Klingenberg
- 1938: Fabrikkbygning, Lakkegata 19
- 1938: Trondheimsvn. 139
- 1939: Oslo Frie Missionsforening, Mariboes gate 2b og Møllergata 26
- 1943: Gjenoppbygging av Rena Kartonfabrik A/S, Rena i Åmot kommune
- 1946-1951: Skolekompleks ved Bankgata, Bodø, sammen med Georg Greve
- 1952: Norges Bank, Bodø
- 1953: Horten tekniske skole og kommunale yrkesskole
- Prosjekter:
- 1911: Premie transformatorkiosk i Kristiania
- 1912: 2. premie regulering og bebyggelse av Frydenberg i Østre Aker
- 1915: 1. premie regulering og utbygging av Årstad, Bergen, sammen med Oscar Hoff
- 1915: Innkjøp, musikkpaviljong Stavanger
- 1918: Premie Kristiania Rådhus (1916), nytt utkast (1918)
- 1917: 4. premie, Røde Kors-klinikk i Kristiania (medarbeider for O. Hoff)
- 1918: 3. premie bebyggelse på Fastings Minde til bruk for et kommende universitet i Bergen
- 1919: Premie regulering av Hammersborg, Kristiania
- 1919: 1. premie regulering av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen)
- 1919: 1. premie regulering av Akershus-området i Kristiania (sammen med G. Oulie-Hansen), endelig prosjekt (1920)
- 1920: 1. premie regulering av Ytre Sandviken, Bergen
- 1920: 1. premie reguleering av Bodø
- 1922: Regulering av Tromsø
- 1923: Innkjøpt regulering av Blindernområdet, Kristiania
- 1924: Tyholmen i Arendal
- 1933: 1. premie regulering av Bakkehaugen i Vestre Aker
- 1946: Administrasjonsbygning for A/S Holmenkolbanen på Vindern
Kilder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Kristofer Lange i Norsk kunstnerleksikon
- biografi hos Store norske leksikon
- Kristofer Lange hos Arc!
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |