Bruker:Axel Scheel/Løwencron - Piper (utdypende artikkel)

=== Artikkelen består av 5 deler I-V, nemlig I: se nedenfor snart; II): FAMILIEN MOTH; III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG; IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN; og V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL - men altså først:

I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744: ===

DBL’s opplysninger - bl.a. basert på «Danmarks Adels Aarbog XLI» av 1924, s. 483 - om Ditlev Nicolas Piper adlet v. Løwencron (ca. 1660 Sønderborg?-), er dessverre MANGELFULLE. Der nevnes det fx., at han ble adlet den 29. juni 1695 med navnet v. Løwencron, men uten at det kommes nærmere inn på dette ganske så spesielle navn og - ikke minst! - VÅPEN (se nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Achen:1973, hvor både drøftelse av våpenets figurer og illustrasjon av en viss firedelt tavle finnes. Men aktuelle TAVLE er også gjengitt - i tilknytning til omtale av H. Storcks «Dansk Vaabenbog» av 1906-10 - i nærværende litteraturliste her nedenfor under Achen:1973 innledningsvis). Heller ikke i DAA (med både feilaktige og mangelfulle opplysninger) er det kommet frem rettelser eller tilføyelser av vesentlig betydning, og dette på tross av visse - egentlig klart korrigerende - opplysninger, som burde ha ligget til grunn for tavlen i Danmarks Adels Aarbog, som nemlig for lengst er blitt PUBLISERT - i Kirkehistoriske Samlinger på begynnelsen av 1900-tallet (!) og andre steder - og som i hvert fall burde ha ført til senere korreksjoner (se litteraturlisten nedenfor, særlig under Jantzen:1901-04 og Smith:1954). Egentlig synes hele denne stamtavle i Danmarks Adels Aarbog å være et typisk og bedrøvelig uttrykk for denne årboks lange rekke av feilaktige og/eller mangelfulle opplysninger m.h.t. slekten Scheels genealogi. Dette triste faktum kommer tydelig frem i alle de 8 nærværende «Bruker:Axel Scheel»-artiklene. Og selve årsaken til denne ofte - endog bevislig - vill-ledende/skjulte genealogi synes å bli besvart i tittelen på følgende artikkel, altså i svaret på det spørsmål, som stilles i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» - Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 1742), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i Friedrichsort: se tysk Wikipedia «Friedrichsort» i den nordlige del av Kiel! At gen.ltn. H. H. SCHEEL tydeligvis var en svoger av Dietrich Wittemake (3. okt. 1652-1740 Preetz, 88 år gammel), som 18. aug. 1676 ble gift 1. gang med advokatdatteren av Hamburg Anna Catharina Hardkopf og «efter hendes død med en datter af Joachim Scheel» (høyst sannsynlig = Joachim Scheel [1632 Kbh.-85], prins Christian urtegårdmann, senere vollmester): se litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986 samt Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen), skulle komme tydelig frem - også - i nærværende artikkel «Løwencron (Piper)»! Ikke bare fordi denne WITTEMAKES søster, Margareta Wittemake (11. aug. 1647-24. mai 1665) var forlovet med etatsråd og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg Nicolai v. Brüggemann (1632-87): se Hausmann (utdypende artikkel)!

Den 7. april 1744 var PIPER blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai Pipers navn – von Løwencron – og våpen. Selv var han en sønn av Ulrich Christian PIPER (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), datter av Jacob JENSEN (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629 og død i 1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av prost og slottsprest (hoffprest) 1636 på Sønderborg, Johannes BOLDICH (BOLDIG) (1597-1674) (se «(No. 1480d) Hofpræster paa Sønderborg Slot» helt nederst på nettsiden WIBERG-net) (~ 2° Jacobine Herger) og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). VIKTIG: BOLDICH etterfulgte altså 1636 som hoffprest (og prost) Etzard He(e)shus (+1635), hvis datter, Dorothea Cathrine Maria Heshus(ius) (1620-70), ble gift morganatisk i 1643 med Alexander Henrik (Heinrich!) titulær hertug av Sønderborg (1608-1667) (se farens barneflokk i tysk Wikipedia hertug «Alexander (Schleswig-Holstein-Sonderburg»), med hvem hun ble stammor til den «katolske linje» av hertughuset. Og denne Etzard HE(E)SHUS hadde først vært hoffprest på godset Beck i Minden: se eiendomsoverdragelsen(e) av nettopp godset BECK under v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)», hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Som nemlig ble gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, sønn av Christoffer (Christoph) v. AICHELBERG og Helene Maria v. Klencke, datter av Ernst - ikke Ernst «Hieronymus»: se litteraturlisten under v.derHorst:1894 i ROSENKRANTZ-artikkelen - v. KLENCKE til Renckhausen i fyrstebispedømmet Minden og (~ 1601) Elisabeth v. Schele av Schelenburg, hvis mor var Adelheit v. Ripperda av Buxbergen!! - Med Jacobine Herger ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (1647 Sdbg.-1706), 1688 sogneprest til St. Mariæ Kirke i Helsingør og slottsprest på Kronborg (se WIBERG-net, prest # 9) og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul Richardus, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), datter av sogneprest til Helsingør Marie, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin Stemann (1629-89), og 1. hustru Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). •••#NB 1: Anne Sophie Justdatters brorsønn, Johan Friedrich Johansen Stemann, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen Bjørn (Ursin), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). Og se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Smith:1931-33, hovedteksten. Og se OGSÅ - ikke minst! - litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hvor bl.a. de Schele i Kiel omtales i sammenheng med Torben Lidøes bror, Otto Christophersen Lidø(e) (1644-1719), prest i Ledøje (Ledøie), som nemlig ble gift i 1645 med Margrethe thor Smede (ca. 1655-ca. 1710)! •••#NB 2: Joh. Fr. STEMANNS sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik Hirnklow Stemann, ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig Stemann (se her nedenfor under «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL», det 4. NB); deres far, Poul Christian STEMANN, var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann. Se mere STEMANN-genealogi i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Larsen:1960! •••#NB 3: Anne Sophie JUSTDATTER STEMANNS sønn, Johann Ernstsen Boldich (1685-1733), prest til Hunseby, ble gift den 25. sept. 1726 med Eleonore Margrethe Nielsdatter Friborg (1699 Hunseborg prestegård, Musse, Maribo-), hvis eldre søster, Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg (ca. 1694 Hunseby-1772), ble gift i Vigerslev i 1721 med Frederik Christiansen Holm (1696 Vigerslev-1742 Svanninge), sogneprest til Svanninge, hvis sønn, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal), sogneprest til Aal, ble gift i Faaborg i 1775 med Magdalena Sophia Mølmark (1741 Faaborg-1812 Borre, Aal sogn), som var en datter av Christian IBSEN MØLMARK (ca. 1708-1782 Faaborg), var 1729 fogd og fullmektig på LYKKESHOLM, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, var 1736 forvalter ved baroniet SCHEELENBORG, 11. okt. 1748 adj. borgermester i Faaborg (etc.!), 1761 virkelig KANSELLIRÅD, og Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-14. des. 1776 Faaborg), datter av fester av Holmelund i Gislev sogn, Niels HØEG, og Anna Dorothea Scheel, søster av offiseren Hans Heinrich v. Scheel, som eide Holmelund: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel - som også var en bror av Anna Dorothea - under Hansen:1978, det 2. NB! Og Magdalena Sophia MØLMARKS yngre søster, Abel Pernille Mølmark (1742-begr. 2. april 1788 i Ørum kirke), ble gift den 11. april 1769 i Faaborg med birkedommer og skriver i Avernakø birk, Tobias Jantzen 1782-92 til Ørumgaard (1737 Nyborg-1804 Faaborg), sønn av postmester og gjestgiver, rådmann Abraham JANTZEN (30. juni 1697 på Drenderupgaard, Ødis sogn-1759 Nyborg) og Anna Susanne Rosbach (1701-53)!

II): FAMILIEN MOTH: Nevnte Jacob JENSENS familiære forhold (se Christian Maibøll: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift [PT], 14. rekke, bd. 3 [1961], s. 1-59, nærmere bestemt: s. 18-20) er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter som het Maria (Marie) JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), som var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-91) (se også prinsessens vakre drakt på norsk Wikipedia «Magdalena Sibylla av Sachsen»), og hun hadde lært perlestikkeri, gull- og sølvveveri hos dr. Matthias Moths datter i Flensborg, og som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1684) til Nakkebølle» [~ 1. gang i Køge i 1642 med Niels VIND til Grundet og 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik BILLE til Løgismose og 3. gang i Kbh. med hr. Niels KRABBE til Skellinge, hvis datter Mette Sophie Krabbe ble gift i 1682 med bispesønnen Johan Monrad!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av NAKKEBØLLE. Av særlig interesse i denne sammenheng er Mette ROSENKRANTZ’ yngre bror, Corfitz Holgersen Rosenkrantz (1628-24. juli 1653 Madrid), som var forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som etter sin forlovedes tidlige død i Spania ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen v. Winterfeldt til HOLMELUND I GISLEV SOGN (som skulle komme i Hans Heinrich v. SCHEELS eie) og Lykkesholm (1658-10. april 1614). Som det videre kommer frem i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Winterfeld:1863, må Holmelund ha kommet i Alexander Fr. v. Möstingseie før 1723, da nemlig hán dette år solgte Holmelund kalt Lunden i Gislev sogn til H.H. SCHEEL!! Han var en sønn av Nicolai Abraham von Møsting (v. Mösting) til Rønnovsholm og 1. hustru Kirsten Lauridsdatter Lunov! Se HERREGAARDE «Rønnovsholm»!

Det bryllup som ble holdt i Kbh. den 5. okt. 1634 mellom «den utvalgte» prins Christian (1603-47 i Gorbitz nær Dresden under et kuropphold), som istedenfor å arve den danske trone, drakk seg ihjel, og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen, kalles gjerne Det store bilager, og er blitt kjent som Danmark-historiens mest praktfulle og kostbare bryllupsfest. Prinsessen var en datter av Johann Georg I 1611 kurfyrste av Sachsen (1585-1656) (~ 1604 Sibylle Elizabeth hertuginne av Württemberg) og 2. hustru (~ 1607) Magdalena Sibylla markgrevinne av Brandenburg (Preussen) (1586-1659). Johann Georgs eldre bror, Christian II (1583 Dresden-1611 sst.), hadde vært KURFYRSTE av Sachsen under formynderskap fra 1591 og virkelig (myndig) kurfyrste fra 1601. Han hadde i 1602 blitt gift med Hedevig (tysk: Hedwig) prinsesse av Danmark (Frederiksborg 1581-1641 Lichtenburg), kong Frederik II’s datter. Ingen av de danske prinsessene hadde barn med sine menn, som begge sies å ha dødd av drukkenskap. Etter brylluppet i 1633 i Dresden tok ektefellene opphold på Nykøbing slott «hvor en fyrstelig hofholdning udfoldede sig» (og se i forbindelse med nybyggingen av Nykøbing slott om den nederlandske arkitekt, byggmester og billedhugger Philipp Brandin (omkr. 1535 Utrecht-94 Nykøbing), som i 1588 sto for arkitektutkastet til det nye bygget, og som var gift med Anna Giese [+ 1595 i Wismar, med hvem han hadde 4 barn, og som altså forble i Danmark! Se også Konrad Ottenheym: «Architektur von Bildhauern» på s. 136 [= nettside «15 av 34], hvor der fremgår, at Brandins far het Jan BRANDT og hadde deltatt i byggingen av Zitadelle Vredenburg i Utrecht, og at Philipp Brandin i 1590 ble engasjert av enkedronning Sophie til å utføre den planlagte utbygging av Nykøbing slott: se i forbindelse med enkedronningen og Nykøbing slott i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 2. NB! Se endelig ROSEKAMP «Weilbachs Kunstnerleksikon/Brandin, Philip». Om Anna Giese, som døde i Wismar i 1595, kan settes i forbindelse med Joachim GIESE fra Pritzwalk, prest i Picher, og/eller med partrisierslekten Giese [?], er uvisst, i hvert fall for lokalhistoriewiki.no-skribenten, som ikke har funnet noe svar på dette spørsmål på nettet, og som heller ikke, det må innrømmes, har gjort inngående kildeundersøkelser i denne forbindelse. Men se også «Bodeck»! Og se «Giese/v. Holten» & & !! Se dessuten tysk Wikipedia «Liste der Bürgermeister von Danzig»; og se endelig - på dette sted - tysk Wikipedia «Danzig»!) Og Bøggild-Andersen skriver i DBL om den fødte prinsesse av Sachsen: «Maj 1647 fulgte hun med sin [første, danske] ægtefælle på den rejse hvor han døde 2.6. på slottet Körbitz i Sachsen. Efter hans død ønskede hun at blive boende på Nykøbing slot [!!] og fik derfor juli 1647 sit livgedingsbrev forandret således at hun erholdt Lolland og Falster i stedet for nogle jyske len og beholdt dem til sit 2. ægteskab 1652.» (Bøggild-Andersen, C. O.: Magdalena Sibylla i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 8. februar 2024 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Magdalena_Sibylla.) Så giftet hun seg altså 2. gang den 11. okt. 1652 i Dresden med hertug Friedrich Wilhelm II av Sachsen-Altenburg genannt Posthumus (1603 Weimar-1669 i Altenburg) (gift 1. gang i 1638 med Sophie Elisabeth av Brandenburg [1616-50]), en posthumt født sønn av hertug Friedrich Wilhelm I av SACHSEN-ALTENBURG (1562-1602) (~ 1. gang i 1583 med Sophie av Württemberg [1563-90]!) og Anna Maria av Pfalz-Neuburg (1575-1643), en datter av «Pfalzgraf» og hertug Philipp Ludwig av Pfalz-Neuburg (1547 Zweibrücken-1614 Neuburg an der Donau) (mor: prinsesse Anna av Hessen [1529 Kassel-91 Meisenheim]) og Anna av Jülich-Kleve-Berg (1552 Kleve-1632 Höchstädt an der Donau), nesteldste datter av hertug Wilhelm av JÜLICH-KLEVE-BERG og Maria av Habsburg, datter av den romersk-tyske keiser Ferdinand I (nær Madrid-1503-64 Wien)!! Og ovennevnte Sophie av WÜRTTEMBERG var en datter av hertug Christoph av Württemberg (1515 Urach-68 Stuttgart) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fischer:1868 og Franz:1999, dvs. Gunther Franz: «Kasper Huberinus und die Reformation in Hohenlohe» av 1999, hovedteksten) (mor: hertuginne Sabina av Bayern [1492 München-1564 Nürtingen], datter av Albrecht IV der Weise v. Bayern-München [1446 München-1508 sst.] av huset WITTELSBACH, fra 10. sept. 1465 medregent og hertug av BAYERN-MÜNCHEN, som regjerte alene fra 3. sept. 1467, og erkehertuginne («Erzherzogin») Kunigunde av ØSTERRIKE [1465-1520], datter av keiser Friedrich III [1415 Innsbruck-93 Linz]) og prinsesse Anna Maria av Brandenburg-Ansbach (1526 Jägerndorf-1589 Nürtingen). VIKTIG: Philipp I landgreve av Hessen kalt Den Godmodige («der Großmütige») (1505-67) hadde i ekteskap med Christine av Sachsen (1505-1549) flere barn, hvorav disse 3 døtre: A) Christine av Hessen (1543–1604), som i 1564 ble gift med hertug Adolf av Holstein-Gottorp (1526–1586); B) Anna av Hessen (1529-55), som ble gift i 1545 med Wolfgang av Pfalz-Zweibrücken og Pfalz-Neuburg, hvis sønn var den ovennevnte Philipp Ludwig v. Pfalz-Neuburg (1547-1614), Pfalzgraf und Herzog v. Pfalz-Neuburg, som i 1574 ble gift med prinsesse Anna av Jülich-Kleve-Berg; og C) prinsesse Elisabeth av Hessen (1539-82), som i Marburg i 1560 ble gift med Ludwig IV v. der Pfalz (1539 Simmern-83), hvis datter Anna Maria av Pfalz-Simmern (1561-89) ble gift i 1579 med den senere kong Karl IX av Sverige og hvis sønn, Kurfürst Friedrich IV von der Pfalz (1574 Amberg-1610 Heidelberg), Pfalzgraf und Kurfürst v. der Pfalz, ble gift i Dillenburg i 1593 med prinsesse Luise Juliane av Nassau-Oranien, hvis sønn Friedrich V Kurfürst der Pfalz, 1619-20 König von Böhmen (kalt «VINTERKONGEN» ble gift i 1613 med Elisabeth STUART (1596-1662), prinsesse av England og Skottland: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 2. NB, og under Galster:1936, det 4., 13. og 15. NB! Deres datter Sophia (Sophie) von der Pfalz (14. okt. 1630 Haag-8. juni 1714 Herrenhausen) ble gift i 1658 med hertug og kurfyrste Ernst August av Hannover/Braunschweig-Lüneburg (1629-98 på Herrenhausen), også fyrstebiskop av Osnabrück etc., hvis elskerinne var Klara Elisabeth v. Meysenbug (1648-1700)!! Se altså den ovennevnte oppføring Galster:1936, det 15. NB! - Friherre Georg v. Schele til Schelenburg (1771 Osnabrück-1844 Schelenburg) var statsminister under Sophie von der Pfalz’ sønnesønns sønnesønn, Ernst August I 1837 konge av Hannover (1771 Buckingham House, London-1851 Hannover): se Hans Joachim Behr: «Erinnerungen Georgs von Schele an den Westphälischen Hof 1807-08»! Som en aller siste bemerkning til denne fyrstegenealogi kan også nevnes, at ovennevnte Johann Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorf (på dansk: Gottorp) hadde en større søskenflokk enn sine fyrstelige halv- og helvsøsken av farens to ekteskaper. For kong Frederik I av Danmark og Norge hadde også to utenomekteskapelige døtre, Catharina, som ble gift i 1513 med hærføreren Hermann Hoyer (1477-1541), og Maria Knutzen, som også ble gift med samme HOYER etter at denne var blitt enkemann, nærmere bestemt i 1535, da han ble adlet, og med denne sin 2. hustru ble han far til stalleren Caspar Hoyer (28. juli 1540 Husum-19. nov. 1594 sst.): ja, se mere om ham og om SCHELE-genealogi i Kiel i Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933!

Nevnte Matthias MOTH hadde vært livlege hos både keiser Rudolf og dennes bror keiser Mathias, men av konfesjonelle grunner hadde han forlatt tjenesten og bosatt seg i Flensborg. Han hadde 3 barn, to døtre og en sønn. I første ekteskap inngått i 1599 i Rendsburg med Ingeborg Jørgensdatter ble han far til Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), som gikk på gymnasium i Hamburg og studerte medisin i Königsberg, og hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, Sophie Amalie Moth, ble mor til bl.a. Ulrik Christian Gyldenløve (1678-1719) og Christian Gyldenløve (1674-1703) med kong Christian V! Se BEENFELDT/GARP/WITTEMAKE/BENNICH/MOTH-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 2. NB! - I annet ekteskap (1603 i Flensburg) med Anna Koch, datter av urtekremmer Hans KOCH og NN Klyen, fikk han døtrene Anna og Margrethe Kirstine Moth, og hos én av disse to må altså Maria JØRGENSEN ha lært perlestikkeri. Kanskje hos Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensborg-1689 Viborg), som i 1642 i Viborg ble gift med sogneprest til Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen Thestrup, hvis sønn, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille Riisbrigh, enke etter Knud Hansen Krag fra Mesinge, som atter var enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else HARTMANN: se Scheel (utdypende artikkel)! Rasmus THESTRUPS bror, Frantz Thestrup, ble i 1709 biskop i Aalborg (~ 2° 1698 Magd. Bornemann, datter av borgermester i Kbh. Cosmus BORNEMANN og Dorothea Worm, hvis mor var Magdalene Motzfeldt, GRIFFENFELDS moster). Se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»!! (Denne ref./oversikt er også blitt brukt under omtale av slekten HVIIDS genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Helm:1987.) - Joachim Ernst Baltzarn og Maria Jørgensen hadde 11 barn, hvorav 7 levde da Maria JØRGENSEN døde på Majbølgård den 9 feb. 1770. Og i hvert fall disse tre døtre er kjent:

1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria Thur døde 1731 på VANDLINGGÅRD, SOM HENNES MANN (FROBÖSE) HADDE KJØPT I 1716 - vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe Freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans Hartmann v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler Reventlow! - Lucia Maria Thur ble altså gift med Christian Ernst Froböse (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggård), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof, sønn av Niclas FROBÖSE, «fodermarskal» (med ansvar for fór i stallene). Se litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, hovedteksten, om dr. Joachim (Joakim) Scheel (Schele) - og om Henrik Scheelen, som begge er dokumentert som faddere i Sønderborg! (Henrik SCHEELEN omtales i Carøe:1912, det 1. NB. Han kan meget vel være identisk med stamfar Heinrich Scheel (~ Magdalene Reimers) - se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen - og bymedicus Joachim Scheel i København (hvis frue tydeligvis var bosatt i Sønderborg!) kan like sannsynlig være hans bror!!

2) Eva Marie (Maria) Baltzar (+ 1707 Melsgård, ikke «1702»: se lenke til kirkeboksopptegnelser etc. nedenfor snart, hvor hun, Eva Maria Enwaldin født Balzarn står oppført under året 1701 i forbindelse med en stadfestelse av fundsats og under året 1707 i forbindelse med hennes død; og se under året 1697 i forbindelse med hennes mann, Peter Enwaldt på Mjelsgaard, og dennes død dette år) gift i Sønderborg med Peter Enwaldt (1627 Kliplev-97 Melsgård), 1664 amtsskriver på Gråsten, 1672 forpakter av Vuderup og 1681-2 amtsskr. Søbygård, 1687-9 forp. av Gammelgård og 1692-98 av Melsgård. Se OKSBØL! Og se s. 15f om ekteparet Enwaldt óg Frederik Carl v. Carlstein (som ny eier av Mjelsgaard) omtales i JESSEN «Mjels»!

3) Anna Dorothea Baltzar gift med «Cunrad» ifølge Johan Boldichs likprediken over Maria Baltzar. Denne CUNRAD har ikke latt seg identifisere, men det finnes ihvertfall en Conrad Khunrath (o. 1555 Leipzig-ant. i Hamburg 1613), som fra 1594 var virksom i Schleswig og fra 1606 «als Münzprufer in Hamburg fassbar», og han var sønn av kjøpmannen Sebastian KUNRAT i Leipzig og Anna NN og hadde minst 10 søsken, bl.a. Heinrich Khunrath (o. 1560 Leipzig-9. sept. 1605 Dresden), lege, alkymist og kabbalist: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) - i forbindelse med den alkymi-interesserte grev Wolfgang II v. Hohenlohe-Weikersheim (1546-1610) til Langenburg og Rosenkreuzerordenen etc. - under Franz:1999, hovedteksten! Men om Anna Dorothea BALTZAR var gift med en etterkommer av en av disse minst 11 søsken er uvisst. Men muligheten er interessant og nevnes hér! (Se gjerne også engelsk Wikipedia «Conrad Khunrath».)

Ovennevnte Anna MOTH (+ 1659) var eldst av de to døtre av farens annet ekteskap med Anna Kock, og hun ble gift med sogneprest i Munkebo i Fyns stift (se WIBERG-net «Munkebo»), Claus Hansen Naschou (eller Fabricius) (ca. 1612-1650) (~ 1° NN Eilersdatter Skaane; ~ 3° Karen Jensdatter Rosenvinge [1609 Odense-97], datter av rådmann i Odense Jens MOGENSEN ROSENVINGE og Margrethe Diderichsdatter Graff samt enke etter toller i Odense og forvalter på St. Knuds kloster, Mads Hansen [+ 1650], som hun hadde blitt gift med i 1643). •••#NB 3: Karen JENSDATTERS søster, Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658) ble gift 1. gang med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver, og 2. gang med postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), som 2. gang ble gift med Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), som døde samme dag som sin mann. Hun var en datter av Jørgen eller Georg von Proschewisch, rittmester ved (Vibeke Kruses sønn) Ulrich Christian Gyldenløves reg., opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livregiment, og Anna Maria de BUCH fra Hamburg, hvis søster NN de Buch i ekteskap med Harobald (og/eller) Terchil von HOLT(EN) var blitt mor til Susanna von Holten (ca. 1645 Altona-78), som ca. 1665 ble gift med Marcus Scheel, som i 1676 «falt ved sin standardt» (banner el. fane) i slaget ved Lund. Som kornett i Fynske nationale rytterregiment hadde Marcus SCHEEL måttet være med i krigen mot svenskene: I november 1678 lå han i leir i Surow ved Wismar, og han skal ha deltatt i erobringen av Wismar, før han ett år senere falt i det blodigste slaget i Nordens historie ved Lund 3. til 4. desember 1676: Se Scheel (utdypende artikkel); men se fremfor alt om den svenske slekt Prosch(e)witz (ytterligere varianter av navnet foreligger i kildene/litteraturen) i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB!

III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG: Joachim Ernsts Baltzarns foreldre var Ernst Baltsar (Ernestus BALTZARN) (se DANMARKS KIRKER/SØNDERBORG (†)S. JØRGENS KIRKE OG S. MARIE KIRKE, nettside «54 av 70»; hans navn er vel bare i sekundærlitteraturen - av og til - skrevet BALTZER[SEN]; og forøvrig minner det hjortevåpen på epitafiet som beskrives sterkt om Nissen-våpenet: se litteraturlisten nedenfor under Friis:1891) (28. mai 1578 Sønderborg-17. des. 1643), i 1611 byfogd i Sønderborg: «32 Iahr Fürstl. Durchl. Stadtvoigt», og (~ 1603) fru Eva v. WELTZIEN av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); - og bemerk at det i epitafiets opplysninger ikke finnes noen som helst indikasjon på, at Eva v. Weltzien skulle være «uektefødt», slik det påstås eller antas - uten dokumentert viten om dette - her og der i litteraturen; tvertimot presiseres det, at hun ble født den 29. feb. 1580 på det adelige gods Sammit! Ja, se like gjerne straks - hentet fra Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen under «Av II (som den eldste av de av Elith Olesen kalte 3 brødre) Hans Scheel (1631-1691), overjegermester Vincentz Joachim v. Hahns jegermester på Fyn», avslutningsvis: nemlig dette 2. NB dér: «Ovennevnte ridefogd på Taasinge (nå Tåsinge) Joachim (Iochim) Ernst BALTZARN, ‘Arrendator der Insul Torsing’, lot i 1653 oppsette et EPITAFIUM i kirken i Sønderborg over faren, byfogd i Sønderborg Ernst Baltzarn (Baltsar) (+ 1643), og hustru, Eva Weltzin (v. Weltzien) (29. sept. 1580 på adelsgodset Sammit-8. april 1645).» - Og nettopp hennes sønn, Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første (verdslig-)skriftlige kilde, som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett ifra vielsen - innført i kirkebok - mellom Hans SCHEEL og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge; og bortsett også fra de «nyoppdagede Scheel’er høsten 2024: dr. Joachim Scheel qua fadder; Henrik Scheelen, HOS HVEM Dominicus Lorentzen sto fadder 22. jan. 1619: se litteraturlisten under Carøe:1912, det 1. NB; og fru Wittemake født Joachimsdatter Scheel):

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, som hadde kommet i skade for å ha drept en mann, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet - samt signatur («Schel») - med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzarns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels bok av 2011, s. 1.3-b.)

Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacob JENSENS datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob Jensen hadde også en annen datter, Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 var blitt gift med borgermester PIPERS far, herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann Jürgens (antagelig - temmelig sikkert! - av slekten IRGENS: se Irgens (utdypende artikkel)), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. (Fra 1681, da Ul. Ch. Piper giftet seg med Dor. Jensen, var altså far og sønn også SVOGRE.) Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke til - ikke overraskende! - disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn! - Dessuten hadde Jacob JENSEN og Anne Sophie Boldich en datter, Anne Auguste Jensen (okt. 1655 Sønderborg-ca. 1711), som den 24. sept. 1671 ble gift med vesperprest Johannes Brandt (jan. 1622 Sønderborg-des. 1676 sst.), enkemann etter (~ 12. des. 1656) Cathrine Steuermann, en datter av amtsforvalter i Sønderborg Johannes STEUERMANN og Birgitte Jebsen (Sønderborg 6. okt. 1621-) , hvis eldre søster, Maria (Marine) Jebsen (Sønderborg 1614/15-Flensburg 1687) (se s. 3/21 i Michael Kohlhaas/Jens Kirchhoff: «Stammfolgen ‘von der Wettering’ in Flensburg, Gadebusch und Eckerförde», ble gift i Sønderborg den 6. okt. 1633 med dr. med. og phil. Joachim Mancinus (Butzow [1591]-Flensburg 14. april 1654), hertug Hans den yngres livlege: se dessuten litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Daniel Hausmann (omkr. 1651-1688 eller før)» (~ Margareta Uthermark (+ 1733), som ble gift 2. gang i 1688 med tolldirektør i Helsingør Andreas Günther); og se OGSÅ litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 5. NB! (Denne 2 ganger gifte vesperprest Johannes BRANDT står oppført på nettsiden ALSNISSEN «Familien Brandt fra Sønderborg» under «Tredje Generation» 6.v!) I nærværende litteraturliste her nedenfor under Maibøll:1947 sees forøvrig den genealogiske forbindelse til kgl. husfogd i Sønderborg og tingskriver Peter DANIELSEN (1680-1735) grundig beskrevet. Hans datter, Ellina (Lina) Danielsen (1712-44), ble nemlig gift i 1731 i Sønderborg med Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698 Århus-1764 Kbh.) (mor: Else Sophia Christensdatter Spend!!) i dennes 2. ekteskap; i 1745 giftet han seg 3. gang med Johanne Marie de Hofman (1722-1809) og samme år ble han biskop i Bergen! Se A. Scheels spissartikkel «Var fru Bruggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», hvor både fru PONTOPPIDANS bror, genealogen Tycho (Tøger) de Hofman og biskop Pontoppidan beskrives under sine respektive portretter osv.! Vesperpresten Johs. BRANDT var altså en halvbror av Catharina Petræus, som ble sognepresten i Kettinge (se WIBERG-net «Kettinge»), David Monrads 2. hustru, hvis datter, Birgitte Monradi (Davidsdatter Monrad), ble gift i 1668 med Karsten Jacobsen, 165o til sin død i 1685 gartner, vel i Sønderborg, i dennes 3. ekteskap, og hán ble, i sitt 2. ekteskap (~ 1655) med Ellina Thomsensdatter, far til Hans Bugislaw Carstens den ældre (1657-1724), som ble gift i 1682 med Helene (Elina) Brandt (1622-1725), hvis SVIGERDATTER, Cathrine (Danielsen) Christensen (+ 28. mars 1750) (~ 2. gang med Georg Möller), var en søster av nettopp den kongelige husfogd i Sønderborg Peter DANIELSEN!

Nå vet man uansett bedre (enn i DAA «von Løwencron» av 1924): etter at den genealogisk orienterte forsker Jonathan Smith i København i 1954 (se litteraturlisten nedenfor under Smith:1954!) publiserte sin grundige personalhistoriske studie «Slesvigske Amtsforvaltere», som i hovedsak er kilden også for opplysningene i de følgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt - på grunnlag av indisier - av lokalhistoriewiki.no-bidragsyteren A. Scheel). I denne sammenheng må også en annen dansk forsker av rang nevnes, nemlig genealog Albert Jantzen, kjent for sin nøyaktighet, og hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» (se litteraturlisten her nedenfor under Jantzen:1901-03) også er blitt flittig brukt ved utarbeidelsen av nærværende artikkel). Det sier jo også sitt om Danmarks Adels Aarbogs skuffende evne til å UNNGÅ foreliggende, men «avslørende» litteratur, når man ikke bruker JANTZENS i de første år av 1900-tallet publiserte Piper-genealogi; eller Smiths genealogiske opplysninger av 1954: jfr. den éne, for aktuelle sammenheng ubetydelige RETTELSE gjennom alle år etter Løwencron-stamtavlen av 1924!!

De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av PIPER (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører nok heller - av kronologiske årsaker - til PIPERS første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

• 1) Sophie Hedvig Piper ~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 (!) Marcus Dauw (se FORUM), hvis sønn Conrad Christian Dauw ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta Dauw ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona; og hvis datter Christiane Louise Dauw ~ 18. februar 1761 med Peter Schønnemann senere adlet von Gyldenskiold i dennes 2. ekteskap; - han hadde nemlig 1. gang blitt gift den 7. november 1754 med Mariane Catharine de Junge (21. desember 1729–6. april 1760 i København), datter av deputert i Landetatens Generalkommissariat Severin de JUNGE (se også HOLBEK) og 2. hustru Else Bartholin! (At Finn Holbek på sin nettside KUN nevner datteren Else Magdalene de Junge (1736-62) ~ Nicolai Brügmann (1717 Skedsmo-88) (mor: Anna Hannibalsdatter Stockfleth) (~ 2. gang i 1765 med Vibeke Marie v. Pentz [1743-1805]), sier jo mest om Holbeks SELEKTIVE GENEALOGI, som dessverre skjuler en rekke interessante historiske tildragelser. Se forøvrig JUNGE/VIETH-genealogi (med referanser og henvisninger!) i Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802)» (~ i 1747 med Emanuel Gerhard Levardsen Vieth [1707 Kbh.-83 Sønderup], 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup, hvis mor var Anna Marg. Junge)!! (Se også Hausmann (utdypende artikkel) under «Nicolai v. Brüggemann (1717 Skedsmo, Akershus-1788), kgl. dansk oberst»)
• 2) Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron (•••# NB 1: ~ Elisabeth Reichsfreifrau von Liliencron geboren van de Wiele, hvis mor, Anna Berns til Mariager kloster, ble gift 2. gang med Povl I von Klingenberg til Højris Slot [1615 Hamburg-1690 på Højriis]!!) til Wien og 1683 gikk med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Frederik Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder Thomas Balthazar von Jessen (se også dansk Wikipedia «Thomas Balthazar von Jessen») styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse. Denne JESSENS mor, Margrethe Lange, var atter en datter av Maria Lorch (Lorck (1574 Flensburg-1658 sst.), datter av Balthasar LORCH og Margaretha von Deventer samt ~ 1. gang med Jürgen (Georg) Vette (ca. 1550 Osnabrück-1605 Flb.) og altså ~ 2. gang med Hans Thomas Kristian Theodorus Lange (1581 Flb.-1653 sst.), hospitalforstander og silkehandler i Flensborg, en halvbror av Hermann Hoë (1602 Flb.-1664 sst.)!
• 3) Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693. Han ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Johannes LASSENIUS (1636 Waldow, Pommern-1692) (~ 1. gang i Rostock i 1666 med Elisabeth Diesteler, datter av kjøpmann i Rostock Caspar DIESTELER), som i 1668 ble prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt, og som døde som hovedprest til tyske St. Petri kirke i Kbh., og dennes annen hustru Gesa Wilde, datter av kjøpmann Ties WILDE i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se nedenfor i litteraturlisten under Jantzen:1901-03). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), PIPERS ettermann som prest i Wilster i 30 år. Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg», det 3. NB! •••#NB 2: Som det fremgår av litteraturlisten nedenfor (altså av kommentarer dér til Jantzens artikkel om slekten Piper), nedstammet Marg. Sophie Lassenius i 4. ledd fra kurfyrsten av Sachsens hoffprest, Gallus SOMMER: Jfr. kommentaren til Detlev Fr. Piper like her nedenfor.
  • Vilhelm Ulrik Piper (1697-1768), sogneprest til St. Marie kirke i Helsingør 1751. Førte våpen: Firdelt felt, oventil en med 3 gull trekløversblader belagt blå bjelke.
  • Detlev Fr. Piper (1698-1751) gift med NN Sivers, datter av kjøpmann Johann SIVERS i Hamburg og søster av Johann Mathias Sivers i samme by. Hadde en sønn, og en datter, som ble gift med rektor Meier i Glückstadt. - Montro sønnen = (?) etatsråd Anton Friedrich Piper til Hohenlied gift med Ida Birgitte Voltelen, hvis datter Friedrike Sophie Piper (1741 Tønder-1823 Slesvig) ble gift i 1765 med Lorenz Nicolai Kafen (adlet 1758 ved innvirkning av sin stefar) v. Schmieden (1733-1814), viselandkansler i Slesvig 1795, 1801 amtmann over Hütten og Stapelholm, sønn av Heinrich Kafen (ca. 1693-1739), kjøpmann med forbindelser til Leipzig og forstander ved St. Petri kirke i Kbh., og Rebecca SOMMER (1695 Goschendorf-1784 Schleswig), datter av superintendent Sommer og Anna von der Linden, som etter mannens død inngikk nytt ekteskap i 1744 med kammerråd Georg Heinrich Johan Schmieden (1707-81) av en i 1694 av keiseren adlet slekt, som med sine stesønner ble opptatt i den danske adel ved kgl. patent av 1758.
• Og endelig 4) Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1689 ble borgermester i Sønderborg, og hvis sønn med Dorothea Jensen, Ulrich Christian Piper (o. 1700-1759), ble adlet med sin farbrors navn og våpen den 7. April 1744, altså etter ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth Scheel (og under året før svogeren, Hans Jacob Scheel, ble gift med C.C. von Brüggemann den 28. jan. 1745 - óg svogeren Georg Heinrich Scheel ble gift den 6. jan. 1745 med Elisabeth Dorothea v. Lützow). 5 barn:
  • Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 „for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds“), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie.
  • Ulrik Christian v. L. (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron.
  • Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb.
  • Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å.
  • Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Men VIKTIG å ha IN MENTE eller huske på: Borgermester Ulrich Christian Piper hadde med Dorothea «Jacobsdatter» (som hun kalles på WIBERG-net: se nedenfor snart) - eller altså Jensen: se noen avsnitt her ovenfor under «Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper» - også en datter, Susanne Piper, som ble gift den 6. des. 1708 i Sønderborg med Friedrich Kamphøvener (21. sept. 1679 Aabenraa-5. aug. 1746), 1706 prest til Rise i Ris herred, Aabenraa amt, Haderslev (Slesvig) stift (se WIBERG-net «Rise»), som var en sønn av Berend Caspar KAMPHØVENER (ca. 1640-1714), herredsfogd i Rise herred, «Pensionær» på Høgebjerg (og sønn av herredsfogd Bendix Kamphøvener på Farenstedgaard (~ Anna Münden (se både SWEDENMARK.DK og GENi-nettsiden «Anna Münden»): se J. Smith: «Nordslevigske Herredsfogder» s. 104 [= nettside 18 «av 39») og (~ 1678) Anna Catharina Callesen (1658-96): se Carl Langholz: «Ahnetavle for Hans Heinrich Jessen og Helene Clausen f. Jessen» (1952), s. 46! De fikk to barn: 1) Bendix Friedrich Kamphøvener (17XX-ca. 1751), arveforpakter av Hellevad Vannmølle, som ble gift med Ingeborg Sønnichsen, datter av (se Langholz:1952, dvs. anetavlen på s. 19, under anene # 244/245, det 3. barnet) Jørgen SØNNICHSEN, møller i Braderup, og (~ 1722) Mette (også født) Sønnichsen - osv.; og 2) Bernhard Caspar Kamphøvener (1719-95), pagehoffmester i København, senere landskriver i Garding og justisråd!

Nærværende artikkel bør sammenholdes med stamtavlen Irgens (utdypende artikkel), ikke minst de opplysninger som dér kommer frem om de to myntmestre i København: den eldre og den yngre Christian Winecke. Med tanke på at Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, i 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel, hvis mor var en datter av Giord Andersen (1651–1720), og at GIESES 2. hustru var Elisabeth Cathrine Winecke (1684-1735) samt at hans 1. hustru var Charlotte Amalie Liime (Li[h]me) (1670-1707), en datter av Claus Lauritsen LIME og Marie Jonasdatter Heinemarck og altså en søster av Birgitte Lime, som i 1697 ble gift med mag. Mogens Andersen Regel, en prest (se nr. 8 i WIBERG-net «Borup», som i 1683 hadde blitt innskrevet ved univ. i Leipzig, kan følgende eiendomstransaksjoner belyse hvor nært vi her står ovenfor en annen «fyrstebarn»-relatert slektskrets, nemlig den Spend-Brügmanske:

H.U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728 • Oversigt over Skøder og Adkomster • I. Øster Kvarter» (Kbh. 1943), s. 162 (hele det følgende viktige sitat er hér gjengitt med FETE TYPER): «Matr. Nr. 351 blev ved kgl. Skøde 30. September 1647 skødet til Niels Christensen Spend Sogneprest til Holmens Kirke og Provst over Holmens Provsti. Han døde I. Januar 1664, og hans Enke Anna Lauridsdatter havde Gaarden til sin Død i 1669, hvorefter Sønnen Mag. Christen Spend Kapellan til Holmens Kirke arvede den. Hans Enke Margrethe Elisabeth Meese, Søster til Bendix Meese Raadmand, skødede den 22. Oktober 1680 til Claus Lihme Assessor. Hans Enke Maria Heinemarck [hvis sønn var Jonas Lym, som «kom til Noreg som guvernør for prinsen av Sønderborg i 1717», og som giftet seg i 1718 med Engel Maria Storm {ca. 1680-1758}, datter av generalmajor Arved Christian Storm og Anna Marie von Kocken, datter av Henning v. KOCKEN {1630 i «Bergen, Hordaland»-ca. 80 sst.}, kaptein {man får håpe at fødestedet Bergen i HORDALAND ikke skyldes en opprinnelig feillesning av Bergen - på RÜGEN}], delte Gaarden i Matr. Nr. 351 A til Holmens Kanal og Matr. Nr. 351 B til Laxegade. / Matr. Nr. 351 A. 13. Juni 1703 gør Christoffer Joachim Giese til Giesegaard og Mogens Regel Sognepræst til Borup og Kimmerslev vitterligt paa egne og paa deres Hustruers Charlotte Amalia Lihme og Birgitte Lihmes Vegne, at de har solgt deres Arveparter til Svogeren Jonas Lihme Regimentskvartermester, der nu er Eneejer af Gaarden. 16. November 1711 skødes Gaarden til Hans Bentzon til Sohngaardsholm. 2. Juni 1716 skøder Hans Bentzons Datters Formynder Peder Lasson til Rødslet Gaarden til Johan Christian Brandt Renteskriver, som var Ejer i 1728.» Se GENi-nettsiden «Hans Benzon til Vester Ladegaard» (og tilknyttede nettsider; se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Nielsen:1889 om både Bendix Meese, Klaus Sohn og Sohngaardsholm)! Se også mere om Tugthuset i litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945! Og BEMERK SÆRLIG: Hans BENZON til Vester Ladegaard ble i ekteskap med (~ 3. des. 1690) Elisabeth Lasson (1671 Tødslet-1714 Kbh.) (datter av land-kommissarius Thøger LASSON i Aalborg og Elisabeth Hansdatter) far til 11 barn, hvorav A) det yngste barnet, Johannes Benzon til Sohngaardsholm (1740-) og Vester Ladegaard (overtatt i søskenskifte for 15,996 Rdl., solgt i 1737) (1712 Kbh.-84 Sohngaardsholm), adlet 1717, 1735 kaptein og Chef for et komp. ved nordre jyske nat. reg., avskjed 1742, 1743 virk. etatsråd, 1760 konferanseråd, ble gift den 15. juni 1742 i Aalborg med Friderica Sophia de With (1722 Helsingør-24. des. 1784 på Sohngaardsholm), datter av Johan Albert (Albrecht) de WITH, stiftsbefalingsmann over Viborg stift, og Catharine Ernestine Hausmann og søster av Caspare Hermine Witt (1723-1804), som ble gift i 1749 med Christian Braem (~ 1797 Edel Elisabeth Gyldensparre): se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Og B) det eldste barnet, Søren (Severin) Benzon til Juellund (solgt 1717 for 43,000 Rdlr.), Visborggaard, Havnø og Mariager kloster (1691 Kbh.-1726 Havnø), adlet 1717 med diverse søsken og gift den 16. sept. 1718 på Visborggaard med Anne Kierulf til Visborggaard (1691-1759) (mor: Karen Ge[e]smann), som døde som priorinne i Estvadgard Kloster (~ 1. gang med kanselliråd Johannes Svane til Visborggaard [hvor + 1715]). Deres eldste barn, datteren Ide Elisabeth (Elsebeth) Benzon (24. jan. 1719 på Visborggaard-26. feb. 1786 på Randrup), ble gift den 27. juli 1753 i Skibsted med major Hans Georg von Deden til Kongstedlund og Randrup (Hellum herred) (1716-78 Randrup) (~ 1. gang den 21. feb. 1749 i Skibsted med Anne Kirstine Brønsdorph (1709 Randrup-1750 sst.), datter av Severin von PEDERSEN BRØNSDORFF (1667-1748) (mor: Kirsten Andersdatter Dueborg [1643-79]) og (~ 1702) Charlotte Amalie Wigant Michelbecker (1681-1751): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1883 og Olrik:1927-30 samt straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER! Se også artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre, Skaarupgaard, Hastrup og Nandrup (1656-1728)» (~ 1686 Margrethe Schwichtenberg, hvis søster, Kirsten Schwichtenbergs sønn, Johannes Svane til Visborggaard, ble gift med ovennevnte Anna Laursdatter Kierulf, Estvadgaard Klosters priorinne! Se artikkelen om duellanten Joachim Ernst Scheel!!

Renteskriver Brandt KAN være identisk med den HANS Christian Brandt (ca. 1700 Guderup-76), om hvem man vet fra O.H. Moller 38 III: han er pensjonær (forpakter) på Sandbjerg og fra Maibølls Sønderborgregistre: han er forpakter på Sønderborg Ladegaard og hans hustru Cathrine var fra Åbenrå. Så tydeligvis vet man heller ikke på nettstedet alsnissen.dk, «Familien Brandt fra Sønderborg» (hvorfra disse opplysninger er hentet), nevneverdig mye om denne mann, før han den 15. feb. 1729 blir gift i Åbenrå med Cathrine Marie Frellesen (+ 1. juli 1763), antagelig datter av Henrik FRELLESEN og Helene Thomsen (fordi hun får en datter i 1732, Helene Brandt, og fordi mannens bror, Augustus BRANDTS hustru, Anne Frellesen, ble født av dette ektepar i Åbenrå ca. 1699). Han kan altså ha vært renteskriveren, som fra 1716 til så sent som i 1728 stadig var ejer av ovennevnte gård i København. Snart 30 år gammel har han kanskje funnet tiden moden til å selge gården (?) og inngå et ekteskap på hjemlige trakter. Hans foreldre var høyfyrstelig confessionarius Johannes Bugislaus Brandt (1658 Guderup-1743 sst.) og Anne Paulsen (1668 Sønderborg-1734), hvis mor, Anne Marie Steuermann, var en søster av Heinrich Steuermann, som i 1666 ble gift med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylla BALTZER; og dessuten var moren, Anne Marie, en søster av Trincke Steuermann, som i 1656 ble gift med Johannes Brandt (1622-76) (~ 1671 Anna Augusta JENSEN [~ 2° Nic. Brandt], hvis søstre Dor. Jensen ~ 1681 Ul. Ch. PIPER og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm PIPER)! Johannes BRANDTS mor var forøvrig Marg. Bocatius, men istedenfor, ved henne (og hennes mor: Marg. BORDING), å nøste opp trådene tilbake til Rostock, kan det hér heller dveles noe mere ved de Steuermanns. For Heinrich Steuermann var altså gift med Lische Thur - hvis bror, Hans Christian Thur (1634 Sønderborg-1729 sst.), ble gift i Sønderborg i 1671 med Sibylle Elisabeth Brandt (1655 Sdbg.-1729), en datter av Peter BRANDT (1621-80), som 1648 var skriver hos Eiler BILLE PÅ NAKKEBØLLE, 1651 amtsskriver i Sønderborg og 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av HVIDKILDE: Se Brockenhuus om Hvidkilde og Nakkebølle (og om Tiselholt!) - og se spesielt om Mette Krabbe født Rosenkrantz til Nakkebølle (1624-83) (~ 1° Niels Vind til Grundet; ~ 2° Erik Bille) under Rosenkrantz (utdypende artikkel). Og VIKTIG: se NY Kohlhaas & Kirchhoff: «von der Wettering:2024»!! (Se også Smith:1954, s. 66, i litteraturlisten nedenfor.) Her kommer det frem på s. 3 (av 21 sider!), at Johann Steuermann (23. okt. 1603 Sonderburg-24. april 1652 sst.), hertug Ernst Bugislavs sekretær, amtsskriver 1636, rådsherre i Sønderborg 1640, amtsforvalter 1649 og («Sohn von Heinrich Steuermann aus Österreich gebürtig, Kaufmann» i Sønderborg), ble gift den 2. okt. 1636 med Brigitte Jebsen (Sønderborg 6. okt. 1621-), døpt den 16. okt. og nevnt 1668, hvis eldste bror, Johannes Jebsen (1615/16 Sønderborg-Rendsburg 7. mai 1677), Archidiakon St. Marien i Rendsburg 1646, prest og prost i Rendsburg 1649, ble gift i Flensburg den 18. sept. 1648 med Eva Klotz (Rostock 5. mars 1632-Flensburg 24. april 1697), datter av generalsuperintendent Stephan KLOTZ (1606 Lippstadt-1668) og 1. hustru [se RODE-ANE # 119] Catharina Runge! Se også DBL «Stephan Klotz»! Og Johann STEUERMANNS datter, Trinke Steuermann, ble gift i 1656 i Sdb. med Joannes Brandt (1622-76), som 2. gang ble gift i 1671 med Anna Augusta Jensen (~ 2. gang med Nic. Brandt), hvis søstre Dorothea Jensen ~ 1681 Ul. Ch. Piper og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm Piper; og hvis sønn, Heinrich Steuermann, ble gift i 1666 med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylle Baltzer! Slik kan disse ektekap oppsummeres og belyses ved slekten STEUERMANN fra ØSTERRIKES genealogi!! Se dog mere THUR-genealogi i litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, hovedteksten!

•••#NB 3: Brigitte (Birgitte) JEBSENS datter Anne Marie (Maria) Steuermann var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn, hvorav det eldste var sønnen Peter Paulsen (1663 Sønderborg-1712), 1692-1708 amtsforv. i Nordborg, eier av Estrup og Skodborghus, som ble gift 1° i 1692 med Sophie Amalie Tych (+ 1699), datter av kgl. kommissarius og insp. på grevskapet Schackenborg, Nicolai TYCH; gift 2° med Christina Margretha Clausen (ca. 1686-1746 Sønderskov), datter av Adolph CLAUSEN til Estrup og Skodborghus og Maria Margrethe von Langenberg samt gift 2. gang i 1714 med hoffjegermester, kgl. overførster og viltmester Hans BACHMANN til Sønderskov (1674-1745) (gift 1. gang i 1709 med Anna Elisabeth Jantzen, som døde bare 16 år gammel på Fobislet og ble begravet 30. okt. 1710, datter av kgl. overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN på Drenderupgård). Hans BACHMANNS brorsønn, Hans (Pedersen) Bachmann (1710-1760) til Høirupgård, godsinsp. på Brahetrolleborg, ble i 1740 gift med Elene (Ellen) Marie Scheel (1712-75), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og A.K. Trochmann. - Henning var en sønn av Hans Scheel og Else Hartmann, men også broren til Hans, Marcus, opptrer i aktuelle genealogiske sammenheng, nemlig ved sin datter Cath. Magd. Scheel (1669-1725), kammerjomfru hos grevinne Sophie Amalie Reventlow født v. Hahn, som i 1696 ble gift i Slottskirken i København med etterfølgende bryllupsfest i storkansler Conrad Reventlows hus, med Christian Rosbach (1672-1727), herredsfogd i Nørre Tyrstrup herred, hvis 3 døtre Rosbach ble gift med 3 brødre Jantzen, hvis søster var den unge fru Bachmann, som døde i barselseng med sin straks døde sønn Hans Arnold Bachmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Men også litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Hansen:1978, det 2. og 3. NB! (Kammerjomfru Cath. Magd. SCHEEL: ikke å forveksle med Magdalene Scheel, datter av Joachim SCHEEL og Marg. Catharina Folckersahm, som - før hun giftet seg med den senere kanselliforvalter Rasmus Rasmussen, var «Cammerpige» hos enkefru Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn, med hvem hun bodde i over 10 år i Møntergården i Odense! Se endelig - ja, særlig! - litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB!

•••# NB 4: Johannes Bugislaus Brandt var en sønn av Johannes Nicolaisen BRANDT (1615 Guderup-79), 8. aug. 1649 ordinert i Egen kirke til sogneprest, 1676 også prost, og Dorthe Sophie Ottesdatter Brun (1625 Sønderborg-), som hadde giftet seg i 1651 i Egen. I 1630-årene var han ved en rekke universiteter, senest i Padua i 1644. Så var han PRIVATLÆRER HOS EIER AV TISELHOLT, AXEL WALKENDORF (+ 1675), før han den 3. august 1649 ble eksaminert av hoffpredikanten på Nordborg. 5 dager senere ble han altså sogneprest i Egen. Senest 1649 var Tiselholt kommet til Axel Walkendorff, «hvis barns formynder Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup (+ 1724) 1690 skjøtet Tiselholt til dens tidligere forpakter Henning Scheel. Dennes enke, Anne Kirstine [født Trochmann] utvidet i 1719 T.s gods betydelig med gamle ryttergods som hun kjøpte av kronen, og bragte s.å. ved nytt ekteskap gården til Daniel Kellinghusen, som 1740 skjøtet den til kancelliassessor, herredsfogd for Sunds og Gudme herreder Niels Pedersen Brinck (+ 1755)» (Scheel: 2011, s. 2.5-b; - se også sitatet fra Ramsings verk om eiendommer i Kbh. i artikkelen Hans Mortensen Wesling, som dog er blitt fjernet, men kan bli gjenfunnet i historikken.) - Men Daniel Kellinghusens bror, HANS KELLINGHUSEN (1692-1770), var fra 1722 (til 48) eier av VEJSTRUPGÅRD, hvor Niels Höegh (Høg) og hustru Anne Dorretea Scheel (mor: Marg. Cath. Folckersahm) med familie bodde fra 1717 til 3. april1723, da fru HØGS bror, Hans Heinrich Scheel, kjøpte Holmelund av etatsråd Alexander Fr. von Møsting og bortfestet denne gård med tilliggende seks «gadehuse» til Høg, så familien hans kunne flytte dit. Og ikke bare var Hans Kellinghusen en bror av Daniel på Tiselholt, men han var også gift med en søster av Anne Kirstine Trochmann, Elisabeth Sophie Trochmann, og den person han ble tilskjøtet Vejstrupgård av i 1722, var Rasmus Pedersen (ca. 1659-1724), konsumsjonsforvalter i Rudkøbing, som selv hadde kjøpt Vejstrupgård på auksjon i 1713 av forpakter på Fjellebro, Jacob Rasmussen, og, uvisst når, ble gift med Ingeborg Marie Brandt (ca. 1703-59), som, etter at hun var blitt enke i 1724, giftet seg i 1728 med myntmesteren i Kbh., Christian Wineke (1680-1746) (mor: Anna Marie Jürgens!) i dennes tredje ekteskap: se Irgens (utdypende artikkel)!

°°°•••••°°°•••••°°°•••••°°°

Scheels hypotese om fyrstelig herkomst

IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN

Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha fått fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm PIPERS første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene hen til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, - men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN! - Og Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som Christian IV’s fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). - Hertug Christian var en sønn av hertug Hans (og 1. hustru Elis. av Braunschweig-Lüneburg), som var en bror av kong Frederik II, Christian IVs far. Av 2. ekteskap med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt fikk hertug Hans sønnen Joachim Ernst I 1622 hertug til Pløn (1595 Sdbg.-1671 Plön), som i ekteskap (~ 1633) med Dorothea Augusta hertuginne av S.-H.-Gottorp ble farfar til Christian Karl hertug av S.-H.-S.-Pløn (1674-1706), brandenburgsk offiser kalt v. Karlstein og i 1702 gift med Dorothea Christina v. Aichelberg (Aichelburg), 1702 dansk frue v. Karlstein, 1722 dansk prinsesse (1674 Norburg-1762 Reinfeld), hvis genealogi og avstamning fra bl.a. slektene von Klencke og von Schele (og Rosenkrantz!) fremgår av stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. Endelig kan nevnes, at hertug Christians yngre helbror Philipp 1622 til Glücksburg (1584-1633) sto ham nær. Han ble i 1624 gift med SOPHIE HEDWIG hertuginne av Sachsen-Lauenburg (1601-1660), etter hvem hertug Christians datter med Cath. Gri(e)bels ble oppkalt. Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, det 1. NB, om Cathrine GRIEBELS datter med ektemannen Peder Pilegaard (se s. 84f i denne høyst interessante - se NB 2! - Inge Boalth Petersens ANEREKKE «Aner til Doris Wallentin Hansen»), Anne-Marie Pilegaard, som ble gift i 1651 med Philipp Lorentzen (1621-Tranderup-1664), 1650 prest til Tranderup kirke på Ærø: se WIBERG-net «Tranderup»!

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58)! Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kunne ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; - ALLEREDE I 1653 VAR HANS GLAMANN BLITT NY AMTSSKRIVER på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på ETTERSKUDD i forhold til kalenderåret. - I denne forbindelse kan det nevnes, at det på nettet dessverre foreligger en vill-ledende nettside med den absurde påstand (fremsatt under «Notater»), at Sabina Weinstorff ble født i «1673», skjønt hennes far da hadde vært død i over 20 år: se UASFILM.DK! Men som det fremgår av DENNE nettside - HANNET.DK - med KILDEBELEGG, er det egentlig bare snakk om - i kildene - at datteren er blitt NEVNT i året 1673!! («1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff.») Det sier seg selv at en slik «misforståelse» ikke bare medfører et absurd regnestykke, men det er også vanskelig - umulig - å forstå hvordan man med helt alminnelig sunn fornuft har vært istand til å skrive på en nettside/påstå offentlig, at Sabina Weinstorff ble født i «1673» - som datter av Jonas WEINSTORFF, 1642 amtsskriver for Graasten og Vuderup, som Smith (Smith:1954, s. 96) anfører som «død før 1655»! (Det hevdes altså ganske så avsindig: «De fik en datter sammen i 1673 der hed Sabina Weinstorff.» Sic! Men se den KORREKTE fremstilling av saken først og fremst her nedenfor i litteraturlisten under Kroman:1978, hvorfra hér kan fremheves: «Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. ... 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff.») Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Smith:1954(Ærø): «S. 357f under «IV. Graasten»): «I 1642 er Jonas Weinstorff Amtsskriver som indehaver Embedet til 1653.» (Det finnes altså 2 oppføringer «Smith:1954», og dén det hér vises til gjelder bare Ærø (en kort artikkel, mens den større avhandling av 1954 gjelder hertugdømmet Slesvig.)

Denne Hans Glamann (ca. 1630 Uckermünde-ca. 89), hvis far hadde vært oldermann for Bryggerlauget i Uckermünde, var i 1648 blitt kammertjener hos hertugen i Glücksburg, og i 1653 etterfulgte han altså Jonas Weinstorff som amtsskriver på Gråsten. 1662 flyttet han til Ærøskøbing, bodde i hertugens hus og var forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. 1680 var han amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Han ble gift i Sønderborg med Ingeborg Thortsen, født i Sdbg. som dtr. av pastor Johan THORTSEN og Engeborg NN (+ 1638), enke etter rektor Johannes Slüter i Sønderborg (+ 1617), som 1606-17 også hadde vært diakon sst. (Sønnen Joh. eller Hans skrev seg Schlüter, døde 1643 og var adjunkt i Grumtoft 1637-43.)

•••#NB 1: Hans Glamann og Ingeborg Thortsen (Thorsen,Toben) (se litteraturlisten her nedenfor under Carøe:1912, hovedteksten avslutningsvis) hadde bl.a. to døtre: A) Sophie Elis. Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), som ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), sogneprest i Rise på Ærø, som bl.a. hadde to sønner Brandt som ble gift med to søstre Nielsen, døtre av sogneprest i Nordborg Daniel NIELSEN (se WIBERG-net «Nordborg») og Walborg thor Straten (hvis mor var Dor. Marg. Reimers, datter av Claus REIMERS [+ 1667] [og Wolborg Becker], sønn av Heinrich Reimers og Wibecke Pflueg: jfr. Magdalene Reimers, stammor for slekten Scheel, som kan ha vært en søster av Claus Reimers [+ 1667]) og altså søstre av Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester og 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, senere bibliotekar ved Kongens Håndbibliotek samt STIFTER AV FRIMURERORDENEN I DANMARK (ved å opprette de to første frimurerloger i Kbh.) og fra 26. mai 1744 MESTER AV STOLEN - konstituert Stormester - i den Københavnske frimurerloge ZOROBABEL (til 6/1 1749, da riksgreve Christian Emil von RANTZAU overtok: se næmere om dette skifte i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under omtale av «Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-56)» (~ i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. [1705 Rødslet-1756]) og BUCHWALD-GUDUMLUND/SCHEEL-genealogi; - i 1768 ble Georg Nielsen sogar konferanseråd. Bemerk også, at ovennevnte Dominicus ANDERSEN BRANDT var en sønn av Anders Christensen Brandt (født Brande, en bondesønn) (~ 1. gang Magdalene Hieronymusdatter [1598-], enke etter Joannes Johansen MONRAD av Kettinge [1593-1621]!) og 2. hustru Magdalene Dominicusdatter Lorenzen av Nordborg Slotsp. (1623-61) og altså en bror av Christian Andersen Brandt (1644-92), prest til Nordborg (~ 2. gang i 1686 med Cathrine Jebsen, datter av borgermester i Sønderborg Alexander JEBSEN og Ingeborg Reinholdsdatter Lange og enke etter kjøpmann i Sønderborg Christian Poulsen), som 1. gang hadde blitt gift i 1667 med Regine Ottosdatter Wordingborg av Rise-M. (ca. 1647-85), hvis bror, Christian Ottesen Riese (1666-1747), prost (deres foreldre var Otto JACOBSEN VORDINGBORG [1611-74] og Karen Madsdatter Wittinge [1620-96]) ble gift den 8. sept. 1696 med Anna Johansdatter Schnell (1668-1739) (hvis mor født Lange ~ 2. gang med Anthonius Davidsen Foss: se F. E. Hundrup: «Stamtavle over Laurits Foss’s Descendenter» [Kbh. 1871] på SLÆGTSBIBLIOTEK, s. 14; og se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Danmarks Adels Aarbog:1930 [«Rantzau»], hovedteksten), hvis datter, Anna Catharina Riese (1709-) (~ 2. gang i 1739 med Frederik Marstrand Mechlenburg [1710 Fossum-78 Amrum], sogneprest på Anrum, sønn av kjøpmann i Cristiansund [Lillefosen] Jørgen Frederiksen Marstrand [1677 Tingvoll-] og Else Margrethe Mechlenburg [1688-1719], hvis mor var Ingeborg Torsteinsdatter Withe [1659 Settem, Surnadal-1731 Lillefosen]), ble gift 1. gang med Nicolai Outzen (1701-39): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel samme sted som nettopp nevnt samt under Hansen:1978! Bemerk at Jørgen MARSTRANDS foreldre var Frederik JØRGENSEN MARSTRAND (ca. 10. april 1634 Nordmøre, Tingvoll-1701 sst.), sogneprest på Tingvoll (mor: Anne Jensdatter Staby), og Helvig Johansdatter Mecklenborg (1640 Kvalsvåg-1709 Sandvik, Tingvoll), som var en datter av Johan Jacobsen Mecklenburg (og Anne Eriksdatter Trygge), sønn av Jacob Olufson Mechlenburg (ca. 1565 Haderslev-1619 Edøya, Smøla) (og Maren Michelsdatter Due), sønn av Oluf Olufsøn Mechlenburg d. y. (1540 Haderslev-1615 Flensburg) og Margrethe Carstensdatter Rickertsen (1538 Flb.-1621 sst.), enke etter Georg (Jørgen) BEYER (ca. 1524 Gera-1587 Flensburg), råd og sekretær hos hertug Hans i Haderslev, kammerherre, borgermester i Tondern! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, hovedteksten, først og fremst, men gjerne også under Heuser:2021, det 4. NB!

•••#NB 2: I forbindelse med Cathrine GRIEBELS datter med ektemannen Peder Pilegaard er det ovenfor blitt vist til s. 84f i Inge Boalth Petersens ANEREKKE «Aner til Doris Wallentin Hansen»; men her i dette NB kan det også nevnes, at på s. 85f omtales # 2936 Christen Lauritzen (omkr. 1564 i Espe, Svendborg-etter 14. feb. 1637 i Jordløse, Svendborg), 1582 kapellan i Svendborg «ved begge menigheter» og 1593 sogneprest for sognene Jordløse og Haastrup og (~ 1. gang den 14. okt. 1594) og Maren Jensdatter Fouls barn; og dessuten barna med hans 2. hustru (~ 24. okt. 1596 i Vissenbjerg) Anna Andersdatter! Se Wiberg-net «Jordløse»! Men den SPESIELT interessante opplysning gis av Boalt Petersen (under henvisning til «Kilde: ‘Slægten Achton’ af Bruno Achton»: se litteraturlisten her nedenfor under Achton:1979!) Han skriver nemlig om det første ekteskapet: «Den 14 Okt 1584 gift med Maren Jensdatter Foul, på Nakkebølle. Bryllupet holdtes sammen med hans bror Jørgen Lauritzens med Maren Andersdatter Gjed- og Ejler Brockenhuus til Nakkebølle og Damsboes datter med Marquard Bille til Hvidkilde. / Kong Christian IV opholdt sig på dette tidspunkt på Nakkebølle og deltog i bryllupet.» Denne 24. okt. 1584 ble det altså holdt et tre-dobbelt bryllup på Nakkebølle med kongen tilstede! Bare ca. 5 år tidligere hadde Joachim Ernst Baltzar(n) dødd på nettopp Nakkebølle i 1579: se S. Jørgensen: «En fyensk Godsejer efter Eneveldens Indførelse. Bidrag til Assessor Hans Knudsens Livshistorie.». I: Personalhistorisk Tidsskrift, 1. Bind (1889), s. 25ff! Hvorfra kan siteres s. 26f: Det var ogsaa i den nærmeste Tid før den svenske Krig det almindeligste, at Ridefogden tillige var Forpagter af Godset, enten fordi Ejeren savnede Lyst eller Evne til at bestyre det selv, eller fordi han havde Ophold andre Steder. Dette var saaledes Tilfældet paa Fru Kirstine Munks og hendes Børns eller Svigerbørns Godser, og vi finde her en Række Fogder: Lars Larsen i Heden, Ellen [s. 27:] Marsvins højre Haand; Henrik Olufsen, Ridefoged og Forpagter paa Lundegaard og Tybrind; Jochum Ernst Balthazar, der førte Regimentet paa Taasinge og til sin Tid var en formaaende Mand, men som (1679) døde paa Nakkebølle, hvilken Gaard han havde forpagtet, i saa stor Fattigdom, at hans Lig maatte henstaa ubegravet i 5 Uger, hvorfor Arvingerne idømtes at Bøde af 1600 Rd. En købmand i Faaborg laante endelig Arvingerne 55 Rd. 2 Mk. til Begravelsen. / Disse Mænd lykkedes det Hans Knudsen at fortrænge hos Hannibal Sehested: han vedblev at være dennes højtbetroede Mand og Sagfører. 1672 har han en Strid med den ovenfor nævnte Henrik Olufsen, «forrige Forpagter paa Tybrind; og Knud Jacobsen, forrige Borgmester i Odense, Jens Eriksen Vestengsard, Amtsskriver over Odense og Rugaard Amter, Knud Urne til Julskov [som sto «på god fot» med Hans Scheel] og Povl Corneliussen, Ammunitions-, Provisjons- og Materialforvalter i Nyborg, faa 28. Febr. og 12. Septbr. s. A. kongelig Befaling at tiltræde en Kommission til at dømme H. Knudsen og H. Olufsen imellem.» BEMERK OGSÅ s. 66 # «696. Gomme Jensen», som - se s. 68: - ble gift 2. gang med Anna Hansdatter Brandt, hvis sønn, Hans Gommesen Brandt, ble gift med Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (mor: Ingeborg Thorsen!); og som 3. gang ble gift med Salome Wernersdatter, hvis sønn, Gomme Gommesen, ble gift med Ingeborg «Dominicus[datter] Brandt», datter av Dominicus Andersen Brandt og Sophie Elisabeth Hansdatter Glamann!

Og datteren B) Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (Glarmann/Gloumann) (1669 Ærøskøbing-ca. 1702 Lindelse), som ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt 1688-1706: se WIBERG-net «Lindelse». Deres datter Ingeborg Marie Brandt, fra 1724 enke etter sin første ektemann Rasmus Pedersen (med hvem hun fikk en datter Anne Cathrine MØLLER), ble i 1728 gift med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i Kbh., en sønn av Christian Wincken (Vinicke) (1640-1700), myntmester i Kbh., og (~ 1675) Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-) (se Irgens (utdypende artikkel)!), hvis bror Johannes Irgens antagelig - ja, nærmest sikkert - må ha vært identisk med den inspektør ved Børnehuset, Johan Jürgens, hvis datter Catharine Jürgens ble gift med Vilhelm Piper! (Til denne slektskrets Irgens kan det også vises til Hans Mortensen Wesling og de transaksjoner, som både han og - noe senere - en viss enke etter Henning Scheel til Tiselholt var knyttet til, altså til en bestemt rekke kjøp og salg av en viss gård i Kbh., det opprinnelige Tugtehuset, 1669 nevnt som «Børnehuset»! - Det sitat fra Ramsings avhandling om eiendomsoverdragelser i København, som det her tenkes på spesielt, er blitt fjernet fra Wessling-artikkelen, men kan allikevel sees: nemlig i litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945! Som det dér kommer tydelig frem, hører dette sitat like meget eller også til nærværende artikkel, da det bl.a. omhandler dette Tugthus.)

Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» - Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren. Knut Sprauten skriver i «Byen ved festningen • Fra 1536 til 1814», bind 2 av «Oslo bys historie» av 1992, på s. 202: «Den første apoteker i Christiania, Baltzar Brabant [Baltzar Brabrant var «opprinnelig» fra Greifswald {hvor han var blitt født i 1589}: se OSLOHISTORIE «Byen får sitt første apotek»!] fikk privilegium på å drive apotek 15. februar 1628, og ble pålagt å selge ferske urter og konfekt rimelig. Til gjengjeld slapp han å ta del i byens tynge (betale skatt og liknende). Svaneapotekets stiftelsesår er knyttet til tidspunktet for hans privilegium. / I Christiania var det vanskelig å drive lønnsomt. Baltzar fikk i 1632 også privilegium på å drive vinkjeller sammen med borgermester Niels Toller. Fram mot 1660 måtte myndighetene på ulike vis bidra til å gjøre geskjeften som apoteker drivverdig. Dette minner om situasjonen for legene. Da Thomas Stenger i 1639 fikk bevilling på å være apoteker, ble partisipantene ved Kongsberg sølvverk og en del geistlige bedt om å bidra til lønn, og han fikk ha vinkjeller, slik som hans forgjenger. / [•••#NB 3:] Byrådet mente i juni 1645 at Stengers privilegium måtte avskaffes fordi han ved skammelig oppførsel hadde latt apoteket være uforsynt. Borgermestrer og rådmenn anbefalte Antonius Piper [+ 1654; ~ 1649 i Cha. med Marthe Andersdatter] som apoteker i stedet. Han var opplært av faren, Johannes Piper i Haderslev. Dr. Rhodius [se Ambrosius Rhodius, hvis 1. hustru, Anna Severinus {Frederiksdatter}, var en datter av dr. med., kgl. livlege Frederik Pedersen Severinus {1587 Kbh.-1637 Dithmarsken}, som var en sønn av Peder Sørensen {ca. 1541 Ribe-1692 Kbh.}, som også var kgl. livlege, og Drude Tor Smede {Thorsmede} {1567 Flensburg-1610}, datter av Reinhold TOR SMEDE og Gesa Lange: se GENi-nettsiden «Ambrosius Rhodius»!] erklærte ham som dugelig. [Skjønt følgende eldre, tyske leksikonartikkel av 1889 ikke kjenner til det nøyaktige slektsforhold, var astronomen av samme navn dr. Rhodius’ farbror, og interessant nok sto hán i kontakt med Tycho Brahe i Praha: se DEUTSCHE BIOGRAPHIE; og se også norsk Wikipedia «Ambrosius Rhodius»!] Allerede i mai 1649 het det at A. Piper ikke var i stand til å opprettholde apoteker uten hjelp fra godtfolk, og Adolf Geisler overtok. Han døde under pesten i 1654, og Philip Moth!] fikk ny bevilling i desember 1654. … / Fra og med Moth ser det ut til at et apotek kunne drives med overskudd i Christiania.» •••#NB 4: Som det fremgår av lokalhistoriewiki.no-biografien over Ambrosius Rhodius, tok denne i 1636 imot en stilling som lege på Bremerholm og ved Børnehuset i København, og her vises det til en ref. 2 til følgende sted i «Kjøbenhavns Diplomatarium»: se EREMIT! Og han, RHODIUS, var altså - om enn bare en kort tid - lege ved det nettopp omtalte Børnehuset, og ingen andre, enn ovennevnte herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), bror av apotekeren i Christiania, som ble erklært «dugelig» av Ambrosius Rhodius, ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset (ikke det senere «Det Kongelige Vaisenhus» opprettet av Frederik IV i 1727], men det gamle eller opprinnelige Tugthuset/Børnehuset, dog ikke det aller første åpnet av Christian IV - men det nyåpnede etter kongens død i 1648 - nemlig i 1662 på Frederikshavn: se under avsnittet 5.1.5 Nedlæggelse og genåbning hér i PROJEKTER) Johann JÜRGENS («Johan Jørgen») - vel av slekten IRGENS: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Ramsing:1962! Forøvrig var brødrene PIPERS foreldre Joannes Piper fra Spandau og hustru, en av fornavn ukjent datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603), og dennes hustru Mette Willumsdatter Schumacher; - brødrene PIPERS morbror het også Anton Bate (ca. 1560 Haderslev-1602 i Nykøbing F.); han var dronning Sophies livlege og gift med Sara Herculesdatter Oberberg, hvis bror, Hans v. Oberberg var samme dronnings RENTEMESTER! - Kunnskapen om apoteker Anton Bate synes å ha blitt større i de senere år. I litteraturen oppgis hans dødsår gjerne til 1603, men ifølge nyere nettopplysninger settes nå hans fødselsår og -sted til ca. 1527 i Aalst i Flandern og dødsåret til 1595 (!) i Haderslev. Han var ~ 1° ca. 1557 med Abigael Bonifaciusdtr. Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard og mor til hoffmedicus Anton Bate, som ble født 1560 (!) i Haderslev og + 12. juni 1602 i Nykøbing Falster, og som ble gift med Sara Oberberg, en datter av den kjente byggmester i Haderslev, Hercules OBERBERG. I 1571 ble så apotekeren Anton Bate ~ 2° med Mette Willumsdatter (!) Schomaker, som i overensstemmelse med tidligere opplysninger må ha vært Johannes PIPERS svigermor.)

V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL nedstammer fra (jfr. bl.a. litteraturlisten nedenfor under Halling:1905 og Jantzen:1901-03, men særlig: straks ETTER litteraturlisten under «REFERANSER») Anton Bate og Sara Oberberg slik: —> Sidsel Sophie Anthoniusdatter Bathe ~ Knud Madsen Lerche —> Sidsel Marie Lerche ~ Mathias von Westen —> Kirsten von Westen ~ Hans Jørgensen Stær —> Kirstine Hansdatter Stær ~ Jacob Einsberg (Einsperg) til Hjortespring —> Bodil Kirstine Einsperg (se NB 3!) ~ Thomas Schatt —> Marie Elisabeth Schatt ~ Christian Bolle Holgersen Rørdam (mor: Vita Pedersdatter Bering) —> Jacob Rørdam (1779-1850), 1805 premierltn. i Cha., artillerikaptein, 1824 overtollbetjent ved Vallø Saltværk. Gift i 1810 med Kirsten Wright Larsen (mor: Anne Christine Eeg Kielmann, prestedatter av Nøtterøy: se «Nøtterøy prestegard» s. 6f; se også sogneprest Rasmus Jenssøn Kjelman. Det var prestens far, overinspektøren i Larvik Jens Kielman, og bygningsinspektør Jens Bluhme, som av grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (sønn av Ulrik Frederik Gyldenløve) hadde fått ordre i brev av 22. jan. 1735 om å bygge et hospital i Larvik: se Wikipedia «Laurvig Hospital» under «Det første hospitalet 1736») —> Anton Cristian Nicolai Rørdam, marinekaptein, så 1853 overtollbetjent i Mandal og 1860 til sin død i 1880 tollinspektør i Arendal ~ Annette Elise Knutzen —> Valborg RØRDAM ~ 1869 Axel Christen Scheel.

YNGSTE GREN SCHEEL •••# NB 1: Anton Bate og Sara Oberberg hadde også en datter Cathrine Bate, hvis datter med Hans Christensen (+ 1657 i Køge), Sara Hansdatter, ble gift med Jens Hansen Riber, hvis datter Abigael Riber ble gift i 1696 i Køge med Andreas Kellinghusen (1635-1719) i dennes 3. ekteskap. Han var konditor og ble i 1666 borger i Kbh. I 1684 ble han én av byens «32 menn» og i 1700 en av de 4 slottsdeputerte, i 1711 pestkommissær. Han var også kirkeeldste, og ca. 1666 hadde han blitt gift 1. gang med NN Westphalen (+ 1677). I 1678 ble han gift med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), dtr. av Andreas SÖBÖTKER (SØBØTKER), dir. for Salthandelskompaniet, og Anna Poggenberg (hvis brordatter, Margrethe Poggenberg, ble gift i 1691 med Poul Hals adlet MOTH!), som ble mor til bl.a. Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderihandler og kirkeforstander, men også i gjeldsfengsel i 1752, og som i 1723 hadde blitt gift med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-1771), dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt, og til Daniel Kellinghusen (1687-1750), eier av TISELHOLT gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL til Tiselholt (1648-1717), som hun hadde blitt gift med i 1701. - Dessuten nedstammet ovennevnte Annette Elise Rørdam født Knutzen (1817-99) fra slekten TRANE, nemlig slik: Se Thrane (slekt): Jørgen Hiorth (1672-1756) ~ Marie Hansdatter Bowitz (1680-1749) —> Amalie Hiorth (1706-38) ~ Berent Thomassen Busch —> Anna Busch (1729-78) ~ Kristian Bugge Olsen Barchmann (1722-76), sønn av Ole Olsen Barchmann (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin) og Antonette Christoffersdatter Arnet (mor: Dorothea de Besche) —> Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk) ~ 1786 Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 på Nødbæk i Holme sogn), enkemann etter Johanne Marie Bohsdatter Petersen —> Johan Fredrich Knutzen (1787-1871), gårdbruker og trelasthandler bosatt på sin eiendomsgård Nødbæk, ordfører og stortingsmann ~ 1811 Valborg Maria Halvorsdatter (1786 på Bøen i Tveit-1834 Nødbæk) —> Annette Elise Knutzen ~ marinekaptein A.C.N. RØRDAM (hvis 3 døtre Rørdam ~ SCHEEL, VOGT og EGER: se Eger (slekt) og Vogt - men da denne ELDRE VERSJON (hvor det vises særlig til en dansk Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: se lenke til denne her straks nedenfor i litteraturlisten innledningsvis under «Bemerk…») - og Scheel (utdypende artikkel).

YNGSTE GREN SCHEEL •••# NB 2: Se også de Besche - men da denne ELDRE VERSJON!! Se genealogi «De Besche» ; og se Arent de Besche: «Slekten de Besche i Norge» (Oslo 1938), særlig s. 17-20 (osv.)! (Fortsettes!) Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706-1757), oberstløytnant», hvis storesøster ble gift i 1733 med Ul. Chr. Piper adlet v. Løwencron og hvis yngre bror var Hans Jacob Scheel til Frogner; og som selv ble gift i 1745 i Rendsburg med dronningens hoffdame Elisabeth Dorothea von Lützow (1716-90) av Devla (og følgende sitat er hentet fra det 2. NB dér:) «Dessuten hadde fru SCHEEL en yngre bror, Bernhard Moritz Ulrich v. Lützow (1717-86), som i 1754 ble gift med Sophie Freiin v. Brockdorff (1730 Weimar-1763) (en datter av Detlev. v. BROCKDORFF og Sophie v. Ahlefeldt?), hvis datter A), Dorothea Caroline Ernestine Auguste v. Lützow (1755-1809), i 1787 ble gift med Ernst Carl Ludwig Burius 1753 adlet Ysenburg(ensis) v. Buri (1746-1807)! Han var Argon (fører) av det i 1759 grunnlagte «Arkadischen Gesellschaft in Philandria» (litterær klubb), som i 1765 ble forvandlet til en frimurerloge og overtatt av Illuminatus-ordenen ved Adam Weishaupt! Og hvis yngre datter B), Charlotte Friederikke Freiin (!) v. Lützow (23. des. 1757 [58?] Neuwied-1811), ble gift i 1788 med offiseren Johann Karl Jacob v. Mutius til Börnchen (1758 Börnchen, Schlesien-1816 sst.); se også tysk Wikipedia «Mutius (Adelsgeschlecht)»!» I denne WIKIPEDIA-artikkel under «Geschichte» omtales Franz Josef von Mutius (1704 Glogau-88 Berthelsdorf), hoff og justisråd og «Kanzler des Domstifts in Breslau», forlent med adelsbrev av prøysserkongen Fr. II den 30. des. 1745. Han var 3 ganger gift (se også i WIKIPEDIA-artikkelen under «Literatur»: «Marcelli Janecki: Handbuch des preussischen Adels. Band 2. Mittler, Berlin 1893, S. 441-446»), nemlig 1. gang i 1733 med Johanna Friederike Warmbrunn (+ 1. des. 1744); 2. gang i Breslau den 28. nov. 1748 med Maria Viktoria v. Rava (1722-69); og 3. gang i 1775 med Katharina Josefa Freiin von Roth (1724-86), «verwitw. von Friedeberg und verwitw. gewesener Flade von Ehrenschild» (kommentar til denne ref. kommer). Og i hans 2. ekteskap ble altså Charlotte Friederike Freiin v. LÜTZOWS ovennevnte ektemann, den prøyssiske generalmajor Johann Karl Jacob v. Mutius født i 1758! Av hans barn ble den eldste sønnen Franz Bernhard Eugen Reimar Karl v. Mutius (1790 Oels-1858), major, gift i 1817 med Louise Helene Auguste grevinne av Zedlitz og Leipe (1797-Dresden 1864); og den yngre sønn, Louis Wilhelm Franz v. Mutius (1786-1866), prøyssisk general av kavalleriet, ble gift i 1819 med Helene Marie v. Röder (1800-72) (mor: Henriette Christiane Ehrengard Emilie v. Bardeleben [1769-1844]), hvis datter, Luise v. Mutius (1723-94), ble gift den 4. mai 1849 i Breslau med Maximillian Gustav Erdmann Joseph Graf v. Roedern (17. juli 1816 Glumbowitz-2. april 1898 Breslau) (se tysk Wikipedia «Maximilian von Roedern»), sønn av Erdmann Gustav v. ROEDERN (1781-1861) og (~ 11. juni 1812) Natalie Bernardine Henriette grevinne Henckel v. Donnersmarck (1789-1853) (se tysk Wikipedia «Henckel von Donnersmarck»), oberst. Se ANGELFIRE «Henckel»: Denne Natalie B. H. grevinne HENCKEL v. DONNERSMARCK var en datter av Elias Maximillian Graf Henckel v. Donnersmarck (Neudeck 1. jan. 1748-Breslau 7. sept. 1827 (og Charlotte grevinne von Roedern [Hohlstein, Kr. Löwenberg 11. juni 1754-Glumbowit 31. jan. 1839]), som var en sønn av den i SPITFIRE-artikkelen under 2g oppførte Carl Erdmann Graf Henckel v. Donnersmarck (1695-1760), arveherre til Neudeck, og (~ 8. nov. 1729 i Teschen) Anna Susanna Freiin v. Larisch auf Nicoline (1713–62) og altså en YNGRE BROR av 1c Erdmann Gustav Graf Henckel v. Donnersmarck (18. mars 1732 [evt. 34]-1805) og (~ 1759 i Gimmel, Kr. Oels) Rudolphine Wilheline Charlotte Freiin v. Dyhrn und Schönau, hvis sønn, Karl Lazarus Graf Henckel v. Donnersmarck (1772-1864), oberst, i ekteskap med Julie grevinne v. Bohlen (Kassel 10. juni 1800-Berlin 1866) ble far til bl.a. Adele Klothilde Gräfin Henckel v. Donnersmarck (1823-1905), som ble gift i 1846 med Graf Friedrich v. Reichenbach (1809-81); og til Wanda Hedwig Agnes Auguste Luise Luitgarde Klamorine Gräfin Henckel von Donnersmarck (1826-1907), som ble gift i 1843 med prins Ludwig v. Schönaich-Carolath (26. juni 1811-22. jan. 1862): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten helt på slutten, det 2. NB! - 2. gang ble så grev Maximilian v. ROEDERN gift den 23. nov. 1895 i Dresden med Magdalene v. Dallwitz (1854-1927), datter av Wolff Friedrich Johannes v. DALLWITZ og Franziska (Fanny) Ottilie Charlotte Freiin v. Plotho og altså en eldre søster av den prøyssiske innenriksminister etc., Nikolaus Michael Louis Johann (Hans) v. Dallwitz (1855-1919): se tysk Wikipedia «Johann von Dallwitz»! - Og denne ovennevnte Franz Joseph v. MUTIUS var en sønn av Matthias Philipp v. Mutius (+ 27. sept. 1741), hvis bror, Carl Philipp v. Mutius (1644 Rohendorf, Østerrike-) i ekteskap med NN v. Mandelsloh (1648 Rohendorf-) ble far til Georg Friedrich v. Mutius (13. des. 1680 Rouen, Frankrike-2. jan. 1772 Hannover) (~ 2. gang med Anna Rosina Reinbeck), som ble gift 1. gang med Emerantia Maria v. Bode (Bothe) (1682 Hannover-1719 Harburg), hvis sønn, Johann Friedrich v. Mutius (1622 Stade-82 Hannover), ble gift med Magdalena Ludmilla v. Zandre Di Caraffa (1730 Stade-90 sst.), hvis datter, Ehrengard Melusine Ludomille v. Mutio (28. feb. 1763 Hbg.-30. sept. 1632 Tranekær), ble gift med Christian Conrad Fabricius (7. juni 1767 Langstrand, Larvik-1831 Tranekær sogn), sogneprest til Tranekær og Tullebølle (se WIBERG-net «Tranekær og Tullebølle») (mor: Margrethe Helene Strøm [1747 Vallø Saltverk-73]; farmor: Birgitte Marie Christiansdatter Humble [1696 Humble, Langeland-1740 Larvik]) (!!), hvis datter, Charlotte Helene Louise Fabricius (19. mai 1800 Tranekær-2. sept. 1829 Kbh.), ble gift med grev Frantz Vilhelm Ferdinand Ahlefeldt-Laurvigen (1790 Altona-1843 Viborg) (hvis mor var en v. Hedemann: se FINN HOLBEK), som ble gift 2. gang med Anna Dorothea Christine Hansen (1794 Frederiksnagore i India-1884 Viborg)! (Fortsettes. Og sammenbindende tekst m.h.t. de 5 følgende Wikipedia-biogafier kommer:) Se tysk Wikipedia «Johann Philipp Bethmann». Se tysk Wikipedia «Johann Jacob Bethmann-Hollweg». Se tysk Wikipedia «Moritz August von Bethmann-Hollweg». Se tysk Wikipedia «Maximilian von Mutius». Se tysk Wikipedia «Gerhard von Mutius». Se endelig - om slekten Fingerlin - i litteraturlisten her nedenfor under Kiefer:1910, det 1. NB! (Fortsettes.) Og særdeles interessant m.h.t. norsk personalhistorie er også dette følgende:

YNGSTE GREN SCHEEL •••# NB 3: Ovennevnte Bodil Kirstine SCHATT født EINSPERG (1715 Køge-etter 1796), enke etter (~ 1. gang i 1737) Tøger Christensen Rosenberg (1702 Aalborg-25. mars 1745 Køge) (se NB 4!) var altså en datterdatter av Kirsten Mathiasdatter v. Westen (4. nov. 1660 Nysted-april 1691 Nykøbig Falster), hvis eldre søster, Margrethe Mathiasdatter v. Westen (1647 Nysted-85 Nykøbing F.), ble gift med Mathias Anthoni Krenchel (1639 Hamburg-1684 Trondheim), kjøpmann, hvis datter, Mette Margrethe Mathiasdatter Krenchel (23. des. 1665 Trondheim-1727 sst.), ble gift 1. gang med Lorentz Casparsen Wildhagen (1660 Trondheim-88 sst.), postmester, og 2. gang med Herman Gertsen Treschow (8. jan. 1665 Stege sogn, Mønbo herred-16. april 1723 på sin gård Lade, Trondheim) (se Treschow), generaltollforvalter i Trondheim, tollforvalter Nordenfjells i Norge, og postmester, som også sto i et forhold til Kirsten Eriksdatter (~ Jørgen Nielsen Borge [+ 1725 i Moss], borger i Moss): se «frimurergenealogi Treschow» i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/1960! - De fleste av den yngre slekt Scheel nedstammer jo fra offiseren Hans Sigvard Arentz og Marthe Dorothea Bulls datter Axeliane Christine Arentz (1785 Øyestad, Aust-Agder-1869 Oslo), som ble gift med Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning-1810) i dennes 2. ekteskap (den yngste av C. C. BRÜGMANNS sønner [se Scheel utdypende artikkel), selve stamtavlen], som derfor ikke ble født på Frogner hovedgård, som i 1760 var gått ut av familiens eie: se norsk Wikipedia «Friderich Clauson»)! Og denne major Hans Sigvard ARENTZ’ faster var Anna Schielderup Arentz, som ble gift 2. gang i 1737 med ovennevnte Hermann Treschow til Lesje Værk (1665 Stege-1723), postmester i Trondheim og 1708 generaltollforvalter - og i sitt ekteskap med nettopp Mette Margrethe KRENCHEL ble far til bl.a. Michael Treschow, som ble gift i 1778 med Christina Elisabeth Wasserfall, hvis eldste sønn, Herman Gerhard Treschow, ble gift i 1813 med Juliane Marie Funck, kgl. skuespillerinne og datter av Peter Ditlev FUNCK og Sina Catharina Wöhlers og mor til bl.a. Michael Mendel Treschow, som ble gift i 1849 med Enna Cathrine Güllich (mor: Elise baronesse Bretton), hvis datter, Maria Margrethe Elisabeth Treschow (1850-1911), ble gift med Flemming Ludvig Lerche (1845-etter 1934), 1908 jegermester, og hvis sønn, Michael Treschow (1853 Hillerød købstad-1896 Roskilde købstad), besitter av Det Treschow’ske Fideikommis., forvalter, ca. 1878 bestyrer og senere innehaver av Roskilde Skærvefabrik, ble gift den 20. nov. 1878 med Ulrikka (Ulla) Marie Augusta Scheel (27. feb. 1860 Roskilde-31. juli 1921 Frederiksberg, Sokkelund, Kbh.), mor til to sønner, hvorav den eldste, Michael Scheel Treschow, atter fikk to sønner i sitt 1. ekteskap med Elisabeth Frederikke Marie Alexandra Nielsen (1878-1924)! I ROSKILDEHISTORIE stamtavlen «Treschow» finnes dessverre den GROVE FEIL, at Michael Treschows hustru født Scheel var av den danske adelsslekt «Skeel (Scheel)»! (Ja, på UBEGRIPELIG VIS er denne slekten Skeel uvedkommende Scheel OGSÅ blitt plassert i ROSKILDEHISTORIE «Skeel/Birkelse»!!) Og noen særlig korrigerende hjelp er det heller ikke å få hos Finn Holbek - som jo har for vane å kjenne SVÆRT DÅRLIG til den i Danmarks Adels Aarbogs oppførte slekt «Scheel (Scheele)»’s genealogi - nei, hán, adelsgenealogen med sin store kunnskap om i hvert fall de danske skeele, kjenner ikke engang til hele Ludvig August Scheels NAVN, bare fornavnet August, ei heller til øvrige personalia - det være seg fødsels-eller dødsdag - utover: at han var hotelleier («Hotelejer»): se FINN HOLBEK «August Scheel». Men at denne SCHEELS fulle navn var Ludvig August SCHEEL - og om hans hotell - får man vite i K. Schierbecks artikkel «Fra ‘Løgten’ til ‘Jernbanehotellet’» utlagt på ROSKILDESUTVIKLING! Men se hotelleieren «August Scheels» sanne herkomst - som en ætling av Henning Scheel til Tidselholt og A. K. Trochmann - på denne GENI-nettside - med tilknyttede nettsider - «Ludvig August Scheel»!!

YNGSTE GREN SCHEEL •••#NB 4: (Fortsettes.) Se «Elisabeth Gjertrud Wasserfall» omtalt i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Margrethe Dorothea Römeling (1751-1802)» (~ i 1779 med Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund [1747-1814], hvis mor var Idalia Ilsabe Ludvigsdatter v. Bassewitz), det 2. NB! Dér fremgår det videre, at denne Elisabeth Gjertrud WASSERFALL i ekteskap med plantageeieren på Sct. Croix, Gysbert Behagen (8. mars 1725 Hamburg-17. des. 1783 Kbh.), ble mor til bl.a. Elisabeth Behagen (1758 Kbh.-1828 Borreby), som ble gift med Joachim Melchior von Holten Castenschiold (1743 Kbh.-1817 Borreby) (se s. 45 i denne ANEREKKE), hvis mor var Jacoba von Holten til Hørbygaard (1705 St. Thomas-1751 Knabstrup, begr. Helsingør Sankt Mariæ kirke)! Og denne i 1739 fødte Gysbert van HEMERTS yngre helbror, Peter van Hemert (1734-1810), ble 1. gang gift med Charlotte Fabritius (1745-66), hvis datter, Mariane van Hemert (1765-1815), ble gift i 1784 med Just Conrad Rømeling til Friederichshof ved Meinsdorff, en sønn av admiral og statsminister H. H. RÖMELING og Edele Dorothea de Scheel! Og ovennevnte Elis. Gjertrud WASSERFALLS bror, Peter Wasserfall (1719 Langenberg, Detmold-82 Kbh.), grosserer, fabrikant, ble 3 ganger gift: 1. gang med Christine Catherine Schumbardt (+ 24. april 1755 i Kbh.), hvis datter, Christine Marie Elisabeth Wasserfall (23. juli 1753 Kbh.-31. mars 1823 sst.), ble gift 1. gang med Peter Henningsen (ca. 1737-23. mai 1775), kancelliråd og deputert, og 2. gang i 1778 med Michael Hermanson Treschow (5. mars 1741 Vaage-5. juni 1816 Kbh.), høyesterettsassessor og amtmann, sønn av Herman HERMANSEN TRESCHOW og Anna Schielderup Hansdatter Arentz (se NB 3); 2. gang med Catharina Wilhelmina Heerstadt (+ 1760); og 3. gang med Catharine Elisabeth Colsman (1732-26. aug. 1787), enke etter Daniel Wahl(c)ker (ca. 1714-ca. 59), vinhandler, hvis datter, Marie Amalie Catharina Birgitte Walker (Walcker) (29. april 1756 Kbh.-24. juli 1837), ble gift med Heinrich Callisen (11. mai 1740 Preetz-5. feb. 1824 Kbh.), dansk lege og kirurg, sønn av Johan Leonhard CALLISEN d.Ä. (1695 Tønder-1759 Preetz), «Klosterprediger» i Preetz 1754-59 (mor: Anna Magdalene v. der Wettering) og dennes HALVSØSTER, Christiana (Christiane) Henriette Amalie Westhoff (1714 Bosau-88 Preetz), datter av Christian WESTHOFF (1674 Altenkrampe-1725 Bousa) og Anna Magdalena von der Wettering (1683 Altenkrampe-1778 Preetz, Plön), enke etter Henrik Callisen (1665 Flensburg-1757 Preetz), baker («Bäcker»): se A. Halling: «Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften» (1905), s. 454; se også STAMMFOLGE «von der Wettering», s. 9! Denne Heinrich CALLISEN hadde også en eldre bror, Johann Leonhard d.J. Callisen (22. aug. 1738 Preetz-12. nov. 1806 Rendsburg), sogneprest i Plön og «Konfessionar» for det plønske hoff 1764, generalsuperintendent i Holstein 1792, som ble gift med Ida Margrethe Hensler (1740 Preetz-1814 Rendsburg), datter av Friedrich HENSLER (1704-42), klosterprost i Preetz 1738, og Margrethe Elisabeth Wedderkop og mor til bl.a. Johanne Christiane Georgine Callisen (1715-81), som ble gift med Bendix Frantz Ludwig Schow, hvis mor født SCHEEL: se nedenfor snart i nærværende NB! Og i sitt 2. ekteskap med Peter WASSERFALL ble Cath. Elis. WALKER født COLSMAN mor til bl.a. Catharina Elisabeth (Betzy) Wasserfall (1767 Kbh.-1850 sst.), som ble gift med Poul Christian von Stemann (1764 Kbh.-1855 Sorø), geheimestatsminister, kansellipresident og dansk statsminister, sønn av Christian Ludwig v. STEMANN (1730-1813), statsminister, og Augusta Elisabeth v. Müller (1739 Schleswig-76 Kbh.), datter av Otto Johan MÜLLER og M. C. A. NISSEN adoptert Böhme og altså en søster av Sophie Amalie Müller (1741 Schleswig-87 Kbh.), som ble gift med Josias Jessen Lorck (1723 Flb.-85 Kbh.), tysk kapellan ved Vor Frelsers Kirke, sønn av rådmann i Flb. Jes LORENZEN LORCK og dennes 2. hustru Brigitte v. Lutten (1683-1752), datter av rådmann Hilmar v. LUTTEN (# 133, s. 48: se også dér!) og Anna Lorentzen: se Bonde:1961, s. 49f! Se mere STEMANN-genealogi her ovenfor under «I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744»! - Den i NB 3 innledningsvis omtalte Tøger Christensen Rosenberg (1702 Aalborg-25. mars 1745 Køge) var en sønn av Christen THØGERSEN ROSENBERG (1668 Skallerup-1703 Ålborg, Fleskum herred) og (~ 3. nov. 1699) Anne Christensdatter Humble (1689 Vrejlev sogn, Blrglum herred, Hjørring amt), som var en datter av Christen RUDBEKSEN HUMBLE (1. okt. 1653-9. des. 1681) (og [~ 26. april 1674] Karen Christensdatter Winther [1653-mars 1742 Ålborg]), som var en sønn av Rudbek CHRISTENSEN HUMBLE (1616 Humble, Langeland Sønder herred, Svendborg amt-31. jan. 1673 Lund prestegård) og (~ 22. juli 1649 i Ålborg) Anna Saxager Pedersdatter HOLM (1628/30 Aaby-31. juli 1677 Saksager) (~ 1674) Peder Husbond [~ 1665 Lene Sørensdatter Galskyt [+ 1673])! (Fortsettes - med SPEND-gen. etc.!) Se inntil videre SWEDENMARK.DK «Familie: Tomas Kristensen Mumme / Else Jacobsdatter Holm» (~ 1609); og DITTO «Familie: Henrik Jensen Stampe / Elisabeth Jacobsdatter Mumme» (~ 1. nov. 1676); og endelig DITTO «Familie: Christen Christensen / Elisabeth Stampe» (~ 25. mai 1706)!! (Forklarende tekst vedrørende sammenhengen mellom disse referanser/lenker kommer. Men den oppmerksomme leser vil nok allerede klart ha kunnet se denne sammenheng begynne å vise seg. Og helt tydelig vil vel denne fremtre i lys av følgende avsluttende lenkehenvisning til SWEDENMARK.DK «Familie: Søren Jørgensen Schow / Anna Elisabeth Christensdatter Stampe» (~ 21. sept. 1636), hvor det fremgår tydelig, at den eldste sønn, Jørgen Steen Schow (4. okt. 1737, døpt den 7. okt. i Holbæk-12. sept. 1802), ble gift den 8. mars 1771 med Anna Sophie Scheel (29. des. 1747-4. des. 1818) (datter av George [Giord] Heinrich von SCHEEL [28. nov. 1706 Kbh.-19. nov. 1757 Glückstadt, Steinburg, Schleswig-Holstein] og [~ 1745] dronning A. S. Reventlows hoffdame, Elisabeth Dorothea v. Lützow [okt. 1716-6. april 1790 Itzehoe]), hvis eldste av 8 barn, datteren Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806), ble gift med Christian Henrik de Hoff-Rosencrone i dennes 1. av 3 ekteskap: se stamtavlene i både Rosenkrantz (utdypende artikkel) og Scheel (utdypende artikkel)! ) På sett og vis - for den velvillige leser - kan den ELDSTE og YNGSTE GREN av SCHEEL(E)-SLEKTEN sies å ha møtt hverandre i Pløn i nettopp beskrevne genealogi!

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

L I T T E R A T U R

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

OOOOOOOOOOOOOOOOO

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

OOOOOOOOOOOOOOOOO

OOOOOOOOOOOOOOOOO

Etter dette forhåpentligvis tydelige skille inspirert av perlestikkeren Anna eller Margrethe Kirstine Moth: Bemerk de følgende samhørige, altså hverandre gjensidig belysende artikler samlet i 8 LENKER under ett, i: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i denne aktuelle artikkel «Løwencron (Piper)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: 1) Burenius (utdypende artikkel); 2) Hausmann (utdypende artikkel); 3) Irgens (utdypende artikkel); 4) Krag på Jylland (slekt); og altså til 5) nærværende art. Løwencron (Piper); 6) Rosenkrantz (utdypende artikkel); og 7) Scheel (utdypende artikkel); og endelig til 8) en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Se også dansk Wikipedia «Wilster»!! - BEMERK OGSÅ SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!!

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

ALFABETISK ORDNET LITTERATURLISTE:

Rød skrift - ofte satt med fete typer - er alltid ved lokalhistoriewiki.no-skribenten (også når dette ikke nevnes spesielt. Hvis det dreier seg om sitater i rødt, er den røde skriften ALDRI satt med fete typer]. Forørig er det nå i de siste dagene av sept. 2024 igjen blitt vanskeligheter med å kursivere rød skrift, så i løpet av høsten, da dette plutselig lot seg gjøre, er det ikke blitt tid til å rette opp så mange av dé steder, hvor kursivert rød skrift med fordel kunne ha blitt valgt, skjønt på noen få steder ér dette blitt gjort. Det var meningen å foreta disse rettelsene etter hvert - sakte, men sikkert, i takt med korrekturlesningen, men dette arbeidet ble det altså ikke tid til å fullføre, og derfor er det - stort sett - ikke ofte, at rød skrift er blitt kursivert):

• °°°Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973, København). (Hvitt = sølv; gult = gull. De fire snart gjengitte våpen er skanninger fra Achens bok av Axel Scheel [også av et von Løwencron-våpen klippet ut fra samme sted og satt sammen til en firedelt analyse eller sammenlignende illustrasjon av disse fire våpen, hvorav 3 av dem kan sies å ha visse høyst «kongelige nådestegn» felles]: - altså DE 4 VÅPEN.) Legg særlig merke til at Adam Gottlob Moltke av den uradelige – men nå plutselig så uforståelig «beskjedne» – slekt Moltke opphøyes til greve med et nytt grevevåpen, hvor 1. [!] og 4. felt paradoksalt nok [altså: hvis man ikke anerkjenner den reeelle genealogi!] er hentet fra hustruens BRÜGMANN-våpen, som stammer fra et våpenbrev av 1680 eller – for å si det med Holsteins ord (hér satt med fete, røde typer) – fra en amtmannsfamilies våpen fra «enevoldsadelens øvre mellemlag»; jfr. nedenstående kommentar til Jespersen:2010 (i MOLTKE-artikkelen på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed») om det merkverdige grevevåpen, som fremhever hustruens «purunge» adelsslekt (ved plasseringen av denne slekts våpenfigurer i det heraldisk sett gjeveste 1. og 4. felt)! Eller sagt med andre ord: Så lenge man forholder seg til den såkalt offisielt anerkjente eller den vanligvis, nemlig av Danmarks Adels Aarbog fremlagte genealogi, som tilslørerer fru Moltke født Brügmanns sanne fyrstelige, ja, oldenborgske herkomst, så blir det • u f o r s t å e l i g • med, ja, ytterst vanskelig å kunne forklare på en overbevisende eller RIMELIG MÅTE berettigelsen av de «kongelige nådestegn». Og i våre dager, på 2000-tallet, hvem er det - og hvorfor? - som tar dette med genetikken så overdrevent alvorlig, at man fortsatt gjør sitt ytterste for å skjule de opplagte sannheter? Man vet jo at fx. frimurere trives best i det skjulte, hvor ingen - tror de - kan iaktta deres gjerninger, men skal en historiker gjøre det samme? Eller bør ikke nettopp denne sanne eller ekte historiker - av respekt for sitt fag - stille seg åpen for «hugg», dvs. for etterprøving av de historiske hypoteser, som måtte bli fremlagt, og slik være en modig forsker i sin gjerning, ikke en fordekt «fikser» for eller utøver av en ordensmesters minste vink?) Se denne Finn Holbeks nettside med våpenbeskrivelse og gjengivelse av våpenet i farger til slekten von BRÜG(GE)MANN: HOLBEK. – S. 523: «Brügman, Brügmann. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og sort, hvori tre hvide pæle; rødt midterskjold med kronet gult løveansigt. På hjelmen en halv vildmand. • Våbenbrev 1680 for brødrene Nicolai og D.L. Brügmann; slægten uddød 1821 med Fr. L. Chr. Brügmann. Se NDA side 329 og DAÅ 1891 side 82 samt senere tilføjelser.» S. 534: «Greve Moltke af Bregentved. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og rødt, hvori en kronet gul løve som holder en Dannebrogsfane; grevekronet gult midterskjold med tre sorte urfugle. På hjelmene grevekrone, en halv løve som i skjoldet, syv gule sceptre som ender i en påfuglfjer, og en halv vildmand med gul kølle. Skjoldholdere to sorte ørner med gule næb og kløer (se side 23). • Grevepatent 1750 for Adam Gottlob Moltke (se side 122) til Bregentved m. m.; slægten lever stadig, se også nedenfor. Se NDA side 191 og DAÅ 1921 side 488 (523) samt senere tilføjelser.» («NDA» = A. Thiset og P. L. Wittrup: «Nyt Dansk Adelslexikon» [Kbh. 1904], hvor s. 191 angir våpenbeskrivelse for «Greve Moltke af Bregentved», som avsluttes med denne megetsigende opplysning [fete typer ved A.S.]: «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved Juellinge Thurebyholm og Eskildstrup (af samme meklenborgske Slægt som Moltke I), Rd. af Db. Geheimeraad Overhofmarskal, som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman og deres [!] ægte Descendens.» Eller for å understreke hva NDA fremhever, men på negativt vis ved å å gjengi hvordan DAA underslår fru Moltke født Brüggmans «medhovedrolle» i patentet: I Danmarks Adels Aarbog 1991-1993 er det – i Poul Holsteins artikkel «Moltke» («STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRÆTTER over slægten MOLTKE») - et kapittel «SLÆGTENS HERALDIK OG STANDSOPHØJELSER», hvor det på s. 551f vises til patentet for «Greve Moltke af Bregentved (1750)» med disse ord (etter selve våpenbeskrivelsen): «Gehejmeråd Adam Gottlob Moltke (1710-1792) (XI, 1) ophøjedes 31. marts 1750 til greve af Bregentved. / I patentet kaldes de tre urhaner for søfugle eller Moltke-fugle. Hjerteskjoldet adskiller sig fra stamvåbenet ved at vise guld felt, der kan være udtryk for en differentiering. Hovedskjoldets 1. og 4. felt samt sinister hjelmfigur viser hen til hustruen [!!], Christiane Friderica von Brüggemann (1612-1760). 2. og 3. felt samt dekster hjelmfigur, en løve holdende en Dannebrogsfane, er utvivlsomt et kongeligt nådestegn [!]. / Tegningen i patentet viser otteoddede guld stjerner, indadseende sorte ørne [s. 552:] med udslagne vinger og med guld næb og sorte ben med guld kløer og vildmanden med guld kølle.» Men altså ikke et ord om denne viktige opplysning, som «Nyt Dansk Adelslexikon» gir (og NDA ble endatil utgitt av Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog): «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved … som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman [ennå ikke omskrevet til «von Brüggemann»!] og deres ægte Descendens.» Hvorfor ikke? Hvorfor tilsløres patentets ordlyd på denne måten?) S. 122: «Moltke, von Moltke. Tre sorte urfugle («Moltke-fugle») i gult. På hjelmen seks eller syv gule sceptre, hver besat med øjet fra en påfuglefjer. • Uradel, Mecklenburg. Hr. Evert Moltke, ridder, 1295; denne linje uddød med Peder Moltke kaldet Ugerup 1518. I 1700- og 1800-tallet naturaliseredes i alt fem andre linjer, som delvis stadig lever; se også Greve af Moltke (side 555), Greve Moltke af Bregentved og Greve Moltke-Hvitfeldt (begge side 534) samt Baron af Moltke-Rosencrantz (side 527). Se NDA side 191-93 og DAA 1921 side 488 samt senere tilføjelser.» Side 524: (von) Løwencrone ‘I’ og ‘II‘. Firdelt af hvidt, hvori tre røde bjælker, og gult, hvori tre røde roser; blåt midterskjold med kronet gul løve som holder en gul pil [og pilen stammer fra slekten Pipers våpen: se våpenomtale i genealogi «Løwencron (Piper)», i det 5. av de 6 NB’er, som kommer etter «KRABBE»-tillegget på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed», og hvor Danmark Adels Aarbogs beskrivelse av våpenet gjengis; og se da også de 4 våpen gjengitt i litteraturlisten noe nedenfor til genealogi «Moltke» under nettopp «Achen»1973 (også gjengitt i nærværende oppføring innledningsvis: altså DE 4 VÅPEN); eller se evt./i det minste våpenomtale her ovenfor i nærværende artikkel under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, dét avsnitt som innledes slik: « Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» - Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren.»] Vel: På hjelmen en løve som i skjoldet. • Adelspatent 1695 for Ditlef Nicolas Piper med navnet Løwencon; han døde 1741 ugift. Og adelspatent 1741 for hans brodersøn Ulrich Chr. Piper med samme navn [men ifølge DAA «von Løwencron» av 1924, s. 484, ble han først «adlet 7 April 1744 med Farbroderens Navn og Vaaben»; og han ble gift «24 April 1733 i Kbhvn. (C.) m. Margrethe Elisabeth v. Scheel» (1705 Kbh.-aug. 1741 sst.), dtr. av gen.ltn. Hans Henrik v. Scheel og Benedicte Dorothea Gjords]; slægten uddød 1783. Se NDA side 181 og DAÅ 1924 side 483 samt en tilføjelse 1955 II side 118.» Til de fire tekster er tilknyttet disse fire illustrasjoner her nedenfor straks under teksten (se videre under Grandjean:1919; – og BEMERK: Avbildningene i A. Thiset og P. L. Wittrups «Nyt Dansk Adelsleksikon» av 1904 stammer opprinnelig fra arkitekten Hermann Baagøe Storck [1839-1922], som selv publiserte dem i sin «Dansk Vaabenbog» 1906-10: se DBL «H. Storck»). Eller som Achen selv skriver i sin bok «Danske Adelsvåbener • En heraldisk nøgle» i det innledende kapittel «Bogens formål», s. 8: «De tegninger, som udgør Nøglen, er udført af arkitekten professor Herman Storck (1839–1922).» S. 9: «I bevidst modsætning til sådanne [tidligere] udgivelser besluttede Herman Storck, at hans samling skulle ordnes efter heraldiske figurer. Og ud fra hele sin heraldiske og historiske interesse lagde han samtidigt afgørende vægt på at udføre hvert eneste våben efter de bedste eller mest karakteristiske forbilleder i den epoke det var blevet til i, og altså ikke skåret over én kam anno ca. 1900. … / 2. Herman Storck (1839-1922) var arkitekt… Da han var 71 år, udgav han sit enestående værk ‘Dansk Våbenbog’, hvis tegninger indgår i nærværende bog, og i de følgende år skænkede han sine store og kostbare samlinger af heraldiske segl til Rigsarkivet, hvor nu enhver kan studere dem. Kgl. Biblioteks Kort- og Billedsamling.» S. 10: «A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt Dansk Adelslexikon. Fortægnelse over dansk adel i fortid og nutid blev udsendt i 1904 — dvs. det står der på titelbladet, i virkeligheden udkom bogen vistnok et år eller to senere — og det har, uanset småfejl, lige siden været det danske standardværk på sit fælt. / H. Storck: Dansk Våbenbog. Afbildninger til A. Thiset og P. L. Wittrups Nyt Dansk Adelslexikon udkom 1910 og er en af de smukkeste våbenbøger i verden.»

• °°°Achton, Bruno: «Slægten Achton» (Horsens 1979). S. 10: om Christian Lauridsen (omkr. 1564 i Espe, Svendborg-etter 14. feb. 1637 i Jordløse, Svendborg), 1593 sogneprest til Jordløse og Haastrup (se Wiberg-net «Jordløse»): «Den 14. oktober 1594 gift med Maren Foul, på Nakkebølle; hun var datter af forgengeren i embedet: Jens Lauridsen Foul, præst fra 1560 til sin død den 2.3. 1593, og Cathrine, datter af en abbed fra Alpherstadt. / Christens bryllup holdtes sammen med hans brors: Jørgen Lauridsen’s (b4) med Maren Andersdatter Gjed- og Ejler Brockenhuus til Nakkebølle og Damsboe’s datter [Susanne Brockenhuus] med Marquard Bille til Hvidkilde. Kong Christian d. IV opholdt sig på dette tidspunkt på Nakkebølle og deltog i bryllupet.» Se selve artikkelen ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, det 2. NB, om Maren Andersdatter Gjed på Nakkebølle, som OGSÅ giftet seg den 14. okt. 1594 på Nakkebølle i Christian IVs tilstedeværelse, nemlig med Christen LAURIDSENS yngre bror, Jørgen Lauridsen (4. spril 1567 i Espe-Søllinge 1648), 1592 kapellan og 1600 sogneprest til Søllinge og Hellerup: se WIBERG-net «Søllinge og Hellerup»!

• °°°Arnesen, Adjunkt Martin: «Stamtavle over Slægten T h o r n e (Kristiania 1885), s. 19: «94. IV. 7. M a r e n • D o r o t h e a • T h o r n e, f. paa Bragernæs 1743, døpt 25/6, † dér 1779, begr. 1/6. / G. 27/2 1778 med Ja c o b • L o r e n t z e n, Kjøbmand paa Bragernæs, f. i Kappeln i Slesvig 21/9 1738, † paa Bragernæs 12/9 1810. Han ægtede 6/9 1780 paa Bragernæs 6/9 1780 paa Bragernæs Jomfru Karen Rosenberg Stranger. Broder af Peter Lorentzen (cfr. NO. 99). Stor Kjøbm. i Drammen. Statsraad Jørgen Herman Vogt stod i Butik hos ham.» Jfr. denne rotete, slett ikke på kilder baserte, men grovt vill-ledende GENi-nettsiden «kone 1 Lorentzen» (sic!) ved Trond Høy av «Last Updated: June 20, 2016», som altså må ha forvirret lesere i snart et ti-år, dessverre! (Det finnes nyere litteratur om slekten Thorne, men ikke utlagt på nettet. Men dér (se Chr. Aug. Thorne: «Slekten Thorne fra Eiker - Drammen - Moss og Son» [Oslo 1949]) bekreftes bare - i det vesentlige - stamtavlen av 1885, s. 20.) (Fortsettes.) Men hva er så meningen med dette tøv: «kone 1 Lorentzen»? Det er kanskje å skjule hvem LORENTZENS 1. hustru egentlig var? Og som det klokkeklart fremgår av stamtavlen av 1885 (!), ja, også av frimurergenealog Sveaas’ nettsider, så var hun en datter av (s. 6:) Kristoffer OLSEN THORNE og (~ 1733 på Bragernæs) Magdalena Sørensdatter Hofgaard (mor: Rebekka Pedersdatter «Søbodholm» (sic - skal være: SØBOEHOLM (SØBOHOLM): se fx. Elisa Tandberg: «Slekten Bomhoff» (Oslo 1950), s. 56. Rebekkas bror, Elias Pedersen Søboholm (1678–1730), sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal 1722-30 [mor: Magdalene Johansdatter Sommer], ble gift i 1709 med Isabella Grüner, datter av myntmester Peter GRÜNER d.Y. i Cha. og Sofie Amalie Willumsdatter Mechlenburg])! Og denne Magdalena SØRENSDATTER HOFGAARD var også mor til Søren Thorne (1735 Bragernæs-), som i ekteskap med Anne Ring (1746 Son-1847 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Johansen:1969) ble far til Pet(t)er Thorne (1787 Son-1842 sst.) (~ 2. gang den 3. nov. 1837 med Karen Christine Wold [1797 Fet-2. aug. 1852 Son), som ble gift 1. gang - 30 år gammel - den 7. mars 1817 med Marthine (Marthina, Marthe) Piro Brandt (24. des. Nesodden 1779-20. april 1835 Son), datter av kjøpmann og overkrigskommissær og kammerherre Peter BRANDT (1751-1825) (mor: Marthe Henriksdatter Piro (1726-55), hvis MORfar Andreas Poulsen Piro hadde kommer til Eidsvoll fra sitt fødeland Latvia) og Anne Kirstine Thoresen (Tordson) [1763-76]) (se litteraturlisten her nedenfor under Busch1934!), en eldre halvsøster av kammerherre, oberst og kommandandant i Kristiansand, Jens Brandt (1794-1874) (mor: Kirstine Olsdatter Nerdrum [1769-1846], som den 25. april 1820 ble gift med Clara Darre (1797-1866). Og den allerede i 1835 avdøde Marthe PIRO BRANDTS 1. ektemann (~ 1. feb. 1796: se Lassen:1888, s. 65 [= nettside «51 av 91»]: vennligst skriv inn selv «51» foran tallet 91!) var Gregers Stoltenberg Sr. (1769 Ås-9. okt 1841) (se ham oppført i norsk Wikipedia «Stoltenberg (slekt)» - i TRELISTEN/STAMTAVLEN), hadde dødd bare året før også Peter THORN døde i 1842; og med Gregers STOLTENBERG (sønn av Henrich Vincentsen Stoltenberg og Sara Marie Bredesdatter Plade) fikk Marte PIRO BRANDT 6 barn; og 2. gang giftet så Gregers STOLTENBERG seg i 1825 med sin husholderske (Lassen: «husjomfru») Anne Marie Næss (ca. 1791 Hovin, Ullensaker-18. juni 1890 Hølen [her er det en viss forskjell mellom Lassens opplyninger og den følgende GENi-nettsides ditto, som vel skyldes forskjellen mellom døds- og begravelsesdag]), som ble gift 2. gang i 184X med 1. ektemanns brorsønn Brede Plade Bredesson Stoltenberg Jr. (1795 Drøbak-1857)!! Og m.h.t. Peter THORNES 2. ekteskap opplyser Chr. Aug. Thorne i «SLEKTEN THORNE • fra Eiker - Drammen - Moss og Son» av 1949 på s. 60: «I 1831, nettopp som det økonomiske trykk som hadde hvilt over folket etter 1814, var lettet, måtte Peter Thorne holde tvangsauksjon over Thornegården og flere av Peter Thornes eiendommer på grunn av tap ved endossements-forpliktelser for sin svoger [Hans] Mathiesen [på Gibsund i Rygge ~ Ingeborg Marie Thorne]. Peter Thorne fortsatte dog sine forretninger og ble boende hele sitt liv i Thornegården, for tidene ble bedre utover. Hans 2 sønner måtte dog påta seg senere farens gjeld. 19/4 1835 mistet han sin hustru, 55 år gammel. Det var 2 sønner - Søren, 18 år, og Peter Aimar, 16 år. Thorne var selv 48 år gammel. Vel 2 år etter giftet Thorne seg, 40 år gammel, 2nen gang med den 40-årige Karen Kristine Wold, døpt 25/7 1797. Hun var datter av sagbrukseier Ole Rasmussen Wold og hustru Else Nerdrum (1767–1829), en søster av visekonsul i Son, Rasmus Wold.» Se Woldegården med ref./lenke til «SON LEKSIKON»! Og se Rasmus Wold (1796–1861).

• °°°Beerståhl, Nils Fredrik: «Kring ett tredubbelt Bröllop på Köpenhamns slott 1617», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årgang 108, 1988:2, s. 117-130. S. 125f: «När vi nu [s. 126:] sitter med facit i hand angående de tre brudparen 1617 skulle man väntat att kungen antecknat på följande sätt i sin skrivkalender: gjorde jag skeppshövitsmannen Niels Hammers, rektor Hans Jensen Alanus och magister Mads Jensen Medelfars bröllop på Köpenhamns slott. De två förstnämnda brudarna verkar uppenbarligen ligga Christian IV närmare om hjärtat än hans två ansedda ämbetsmän och hovpredikantens bröllop uppfattas mest som ett tillägg! Den tredje bruden — adelsflickan Margrethe Torlofsdatter — struntar han alldeles i att nämna.» - Se også samme forf. & Leif Hammar: «Christian 4 som make och far» i Personalhistorisk Tidsskrift 1991:2, s. 177ff! Det kan jo nevnes på dette sted, at av de mange barn, som Christian IV hadde, fikk han med Vibeke Kruse sin yndlingssønn: Ulrik Christian Gyldenløve (1630-1658)! «Ulrik Christian - ‘Kampens Løve, Hector gjenfødt i Nord’, som han benævnes af sin Samtid»: se litteraturlisten her nedenfor under Lund:1879! (Fortsettes.) Se dansk Wikipedia «Barner»!

• °°°Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (Kbh. 1925), hvor det også finnes korte, men megetsigende stamtavler over de tyske slekter i Kbh. bl.a. Kellinghusen, Klinge, Poggenberg og Söbötker: se gjerne genealogi berørt avslutningsvis i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978. Og i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) finnes en lang kommentar under litteraturhenvisningen Bobé:1925, altså (full tittel) «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums» (Kopenhagen MCMXXV [1925], med lenke til SLÆGTSBIBLIOTEK! På s. 97-110 i denne høyst interessante bok finnes en grundig biografi over Johannes Lassenius, som innledes med følgende ord: «Johannes Lassenius / ist unter allen Geistlichen, welche die Kanzel der St. Petri Kirche im Laufe der Jahrhunderte innevgehabt haben, die eigenartigste und grosszügigste Erscheinung. … / Lassenius stammte angeblich aus dem verarmten polnischen Adelsgeschlecht Lasinsky; der Name selber dürfte sicher von dem Orte Lassehne bei Köslin abzuleiten sein. Lassenius ward 1636 in Waldau in Pommern, Regierungsbezirk Köslin, in der Nähe von Rummelsburg, geboren, wo sein Vater Jeschius Lassenius das kleine, erst im Jahre vorher errichtete Pfarramt bekleidete. Seine Grossmutter väterlicherseits war die Tochter des namhaften kursächsischen Hofpredigers Gallus Sommer. Im väterlichen Hause privatim unterrichtet, besuchte er die Stadtschule in Stolp und die Universität Rostock, wo er drei Jahr lang eifrig Theologie studierte und, wie es in einem Abschrift heisst, ‘wie eine schöne Ros am Stock blühete’. Von den dortigen Professoren übte der grosse Kirchenlehrer Heinrich Müller einen nachhaltigen Einfluss auf seine theologische Richtung aus.» S. 338f: «II / DIE GEISTLICHKEIT / 1. HAUPTPREDIGER (ERSTER UND ZWEITER) … / [S. 339:] … 9. 1662, 9. 5. H i e r o n y m u s • B u e c k (E: Kaufmann Hieronymus Bueck u. Catharine Wiese [!]) *19. 9. 1630 Lübeck, Stud. Leipzig (1649) Marburg, Giessen, Jena, Wittenberg, Rostock, 1658 Mag., 1661 Diakonus St. Petri †17. 9. 1673. ~ 7. 11. 1661 Anna Würger (E: kgl. Agent in Lübeck Heinrich Würger u. Margrethe Wibking) *16. 8. 1644 †8. 5. 1698 (~2° 17. 10. 1675 Bischof, Dr. theol. Henrik Bornemann *2. 2. 1646 †31. 12. 1710).» Jfr. den mulige slektning (?) av nesten samme navn (Hier. Buck) - og fra Lübeck! - på OLE MUNCHS NETTSIDE! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1969! - S. 349: Under «VORSTEHER» står oppført «19. 1648. Nicolai Rens. Färber. [Se Hans Mortensen Wesling!] 1569 Mitglied des Rates der 32, befehligte in der Sturmnacht 10.—11. 2. 1659 die auf der Strecke vom Westertor bis zur Helmers Schanke postierte Bürgerkompanie †1677, bgr. 3. 7. ~ 1658 Anna ;~ 1° Christopher Beyer).» Og videre på s. 350 står oppført (rød skrift ved lokalhistiewiki.no-skribenten) i den samme fortegnelse: «36. 1675. J a c o b • E s c h e n b o r g • (E s c h e n b o r n), 1686 Mitglied des Rates der 32, wohnte 1687 Gammeltorv †1696 ~1° 1662 Ellene Pederstochter †Febr. 1675 (~ von Meulengracht); 2° 14. 11. 1675 Köge Susanne Pomeyer (E: Jacob Pomeyer aus Engern, Ratsherr in Köge, u. Anna Albretstochter) *1655 Köge •[=døbt]28. 9. †1685; 3° 30. 7. 1690 Catharine Hedwig Lassenius (~ 2° Kaufmann Hans Munk).» Se litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1969!

• °°°Bonde, Aage og Johan Hvidtfeldt: «Personalhistoriske oplysninger om Borgmestre, Rådmænd, Byfogeder og Byskrivere i Flensborg 1550-1848» (1961). Et særdeles nyttig oppslagsverk med verdifulle genealogiske opplysninger!

• °°°Braunschweigisches Biographisches Lexikon!

• °°°Brock, Paul (og andre!): «Ahnenspuren» (1952), i: Das Ostpreußenblatt, Folge 22 vom 05.08.1952, nettside «84 av 89: «Meine Verlobung mit Tyra Freiin von Schele, gebe ich hierdurch bekannt. Hans Kellermann. Schelenburg, im Juli 1952, Kreis Osnabrück. Früher Heinrichstal, Kreis Treuburg.» Altså må denne Hans KELLERMANN i sitt snarlig kommende ekteskap med Thyra Freiin v. Schele ha fått sønnen Joachim Kellermann v. Schele (uten tittel av friherre), som ble gift med dr. phil. Dorothee Gräfin Grote von und zu Schachten, hesteeier og -oppdretter, ifølge SCHELENBURG.de/HISTORIE, hvor det nemlig opplyses i en interessant parentes, at «(die Mutter des jetzigen Eigentümers, Joachim Kellermann, war eine geborene Freiin von Schele, die den Besitz von ihrem Onkel erbten)»! Og ifølge Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jacob Georg Scheel (Akureyri på Island 1713-78 Frederiksberg)»! Se de forskjellige eiere av Schelenburg i nærværende litteraturliste under Kiefer:1910!

• °°° vom Bruch, Rudolf: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück.» F. Schöningh, Osnabrück 1930. Nachdrucke: Wenner, Osnabrück 1965 (Schelenburg: sidene 134–146) (online UB Bielefeld); Wenner, Osnabrück 1982; Wenner, Osnabrück 2004, ISBN 3-87898-384-0.

• °°°Bugge, Br. K. L. T.: «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749 — 1756 — 1907» (Jubilæumsskrift 1907). S. 124: «Kap. VIII. / Nogle Oplysninger om forskjellige ældre Loger i Norge.» (Fortsettes!)

• °°°Busch, Anthon: «Stamtavle over slekten Brandt på Froen Herregård» (Oslo 1934). Jfr. nærværende litteraturliste her nedenfor under Myckland:1967, dvs. Haakon Falck Myckland: «Bygdebok for Frogn • Gårdshistorien» (Frogn 1967), særlig s. 369! Se også lokalhistoriewiki.no-artikkelen Brandt; og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Arnesen:1885!!

• °°°Busch, Anthon C., stud. jur.: «Slegten FUGLESANG fra Moss med de cognatiske grener Angell, Diesen, Eitzen, Fuglesang (yngre slegt) / Heiss, Parr og Schøyen» (Kra. 1921). Se den nye stamtavle (med hovedtekst) i nærværende litteraturliste her nedenfor under Johansen:1969!

• °°°Busch, Anton, høyesterettsadv.: «Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo» (Oslo 1976). Se SCHILBREDS anmeldelse på GENEALOGI.NO.WIKI!

• °°°Carøe, Kristian: «Studier til Dansk Medisinalhistorie» (Kbh. og Kra., 1912), s. 197f (= nettsidene 3 og 4 «av 36»): «Der går så omtrent 100 år, inden Resen atter kan fortælle om en stadsmedicus i København og om den første da kun disse ord: [S. 198:] ‘Stadsmedici, så vidt jeg har kundet finde, var disse: / Doktor Scheel, som siden sig herfra på andre steder har begivet.’ / Der er kun meget lidt, der vides om • J o a k i m • S c h e e l; han var født i Rostock og bleven dr. med. der 23. Marts 1625; han er rimeligvis kommen til København 1635, da han blev immatrikuleret 11. Juli; men han har vistnok været det i Dec. 1636, da Christian IV gav ordre til, at der skulde leveres dr. Scheel nogle af de syge børn i børnehuset, at han derpå gør sin prøve [se nærværende litteraturliste under Ramsing:1945 her nedenfor!!]; det er dog næppe, som tidligere antaget [!], ham, om hvem Christian IV skriver, at han kurerede børnene således, at de efter hinanden kom i kirkegården, men derimod vistnok Ambrosius Rhodius [se stamtavlen her ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, det 2. og 3. NB], der var læge ved børnehuset Juni 1636–Juni 1637. / Efter Scheel’s bortrejse 1639 meddeler Resen, at den senere så bekendte • O t t o • S p e r l i n g • blev stadsfysicus 4. Juni 1639, antagen dertil ‘af borgemester og råd efter Korfits Ulfeld’s, da statholders, rekommandation; som årligen af stadens kæmner bekom til løn 200 rdl., hvilke han fik udi fire år’.» Takket være genealog og overlege Anders Hansen Schmidts forskning, denne gang i «11. a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt • Bd. F», s. 699, kan det herved fastslås, at høyst sannsynlig var nettopp denne dr. Scheel i Kbh. gift, da nemlig nettopp Schmidt opplyser om Hans Lorenzen seniors datter Magdalenes 6 barn med ektemannen Christoffer Pechmann, at det 5. barnet, Margret, ble døpt i 1633, altså: «e. 1633. Den 1. Februarij Christoffer Pechmanns Kindt, Margret, gedofft. Geuadderen [faddere] Doctoris Joachim Schelen fruwe, H. Karstens fruwe tho Swenstrup, Anna Brandts Jungfer, H. Johan Tortzen, Lorentz Lorentzen Ambtschriuer van Nordborg.» - Smith:1954, s. 84: Hans Lorentzen, rådmann i Sønderborg, og ukjent hustrus sønn, hertugelig amtsskriver i NORDBORG AMT, Als Nørre Herred, «1626 - 1640. Lorenzen [i originalen: understreket, ikke kursivert] (Brandt), Lorenz, f. i Sønderborg 29/8 1603, (Raadmand Hans L.) / 1617 Skriverdreng hos Lorentz Hansen, fyrstl. Foged paa Kegnesgaard, 1621 Underskriver hos fyrstl. Amtsskriver paa Graasten Claus Matzen, 1623 Kornskriver, senere Korn- og Køkkenskriver hos fyrstl. amtsskriver i Nordborg Jørgen Jebsen, 18/9 1626 Amtsskriver [altså i NORDBORG!], begærede 1640 sin Afsked, Okt. 1647 Raadmand i Sønderborg [altså rådmann dér], død i Sønderborg 1/6 1649, begr. 6/6.» (To henvisninger, til «Maibøll» og «Joh. Brandes: Ligprædiken over Lorenz Lorenzen.»). (Fortsettes; men se inntil videre ALSNISSEN.DK!) Og se også ALSNISSEN.DK «Familien Brandt fra Sønderborg», hvor «Dr. Joachim Scheel» nevnes som fadder også så tidlig som i 1627 - men for hvem? Antagelig for et tidlig dødt barn født i tidsrommet mellom fødselen til A) # 17 Jørgen Brandt (mai 1626 i Sønderborg, døpt 12. mai 1626 i Sdb. [og senere gift med Dorthe Sophie Heidtmøller født i desember 1628, datter av Ernst Jobst HEIDTMØLLER og Marie Meyer og OGSÅ gift med Bendix Brandt født i 1627 , hvis mor OGSÅ var Cathrine BENDIXES VOGT/VAGET], sønn av # 5 Jørgen BRANDT (ca. 1575 Sønderborg sogn-8. mars 1640 Sdb.) og Cathrine Bendixes Vogt (Vaget) (1592-14. feb. 1637 Sdb.), datter av NN VOGT (ca. 1555-); og til B) # 18 Nicolai Brandt (aug. 1628 Sønderborg, døpt 10. aug. 1628 i Sønderborg og død 1674), borgermester i Sdb. fra 1653 til sin død og gift 1. gang den 10. feb. 1653 med Sophia Cathrine Thur (døpt 17. jan. 1632 og død ca. 1663). Se Maibøll:1961, s. 15, hvor det også står skrevet om hennes datter, Sophie Cathrine Brandt: «døbt 28. juli 1667. Cathrine Sophie, enke efter præsten Samuel Huldenreich i Dybbøl, henvendte sig 1698 til kommissionen i Sønderborg med bøn om at faa raadighed over det beløb, som hendes bedstefader Georg Thur havde laant byen, til bedre opdragelse af hendes tre faderløse børn. Kommisionen afviste sagen. - Sophie Cathrine, kan ikke, som meddelt hos Arends, have været gift med Huldenreichs formand i Dybbøl, Johann Ebbesen, der 16. oktober 1670 i Sønderborg viedes til jomfru Catharina Sophia Brandt.» Denne Sophia Cathrine THUR, som var en datter av sekretær Georgius THUR og LUCIE Scheuermanns i Sønderborg - var også - ikke bare av både geografiske, kronologiske, yrkesmessige og navnemessige grunner! - en søster av Anton Günther Thu(e)r, hoffråd i Nordborg, som ble gift med Magdalene Sibylle Baltzer (1643-70 på Majbølgård), hvis datter, LUCIE Marie Thur (+ 1731 på Vandlinggård), ble gift med Christian Ernst Froböse (ant. 22. feb. 1647 Slesvig-11. juni 1723 på Vandlinggård), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland osv.: se her ovenfor under II): FAMILIEN MOTH. Nei, HELT SIKKERT var det slik: ifølge arvegravsted og klokkeklar utlegning i Christian Maibølls artikkel «Familier med Gravsteder i St. Mariekirken» (i Sønderborg): se nærværende litteraturliste under Maibøll:1959, s. 83, her nedenfor!! Ja, Georgius Thur og Lucie Scheuermann (Scheuermans) var også foreldrene til Hans Christian Thur født i april 1634 i Sønderborg , døpt den 15. samme måned, og gift den 20. mai 1671 i Sønderborg med # 48 Sibylle Elisabeth Brandt (1655-15. mai 1729 i Sønderborg), som var en datter av Trinke BRANDT (mars 1624 Sdb., døpt 7. mars sst.-) (~ 1. gang den 18. okt. 1640 i Sdb. med Lorentz Lorentzen [1603 Sdb.-49 sst.], sønn av Hans LORENTZEN) og 2. ektemann (~ 8. juni 1651 i Sdb.) Peder Nicolaisen Brandt (1621 Guderup-80), sønn av Nicolai BRANDT og Margrethe Conradsen (Conradi)! (Fortsettes!) Og 2. gang ble borgermester Nic. BRANDT gift den 25. jan. 1664 med Cathrine Jacobsen (14. mai 1644 i Sønderborg-26. feb. 1698), datter av Henrik JACOBSEN og Dorthe Jebsen. S. «11 av 22»: «Borgmester Nicolai Brandt nævnes 30 jun 1663 som gudfader hos Johannes Monrad i Ketting.» I alle fall var Jørgen og Nicolai BRANDT sønner av # 5 (på s. 2) Jørgen Brandt (1575 Sdb.-8. mars 1640 sst.) og (~ 18. nov. 1618 i Sdb.) Cathrine Vogt (1592-), for hvis barn flere faddere nevnes, bl.a.: «Faddere 1627: Junker Hans Gehlhorn [se NB 2!], Dr. Joachim Scheel, provstens frue, Ærv. Jacobs frue til Hørup» (se WIBERG-net «Hørup»), hvilken sistnevnte gifte dame må være Margrethe Johansdatter Monrad av Ketting, som nemlig den 10. nov. 1622 ble gift med sogneprest i Hørup fra den 18. aug. 1622, mag. Jørgen Olufsen (Olavius) og 2. gang med Søren Nielsen Steenløse (Stenlosius), som ble gift 2. gang den 26. aug. 1657 med Catharina Lauritsdatter (Lorensen), renteskriverdatter av Sønderborg, som selv ble gift 2. gang med Johannes Knudsen Krag av Steenstrup-L. (~ 2. gang med Eleonore Elisabeth Johansdatter Brandt av Igen)!! - Carsten Lorenzen (~ 1. gang i 1625 med formannens datter Karen [Cathrina] Jacobsdatter Iversen av Svenstrup, som ble begravet den 23. april 1633, og som derfor må være identisk med «H. Karstens fruwe tho Swenstrup», som nevnes i fadderrekken straks etter dr. Schele, hvis navn - interessant nok hér i Sønderborg! - skrives på denne opprinnelige eller «gammeldagse» måte), 1625-37 sogneprest i Svenstrup (som nappet hertug Friedrich i skjegget og ga ham en ørefik - og ble avsatt, men som dog senere ble sekretær for ingen andre, enn biskop Hans Mikkelsen i Odense): se WIBERG-net «Svenstrup» og se nærværende litterarurliste her nedenfor under Schmidt::1986, det 1. NB), ble gift 2. gang med Anna Sabina Brandt av Egen (= Igen!) (se WIBERG-net «Igen» - og bemerk prestefamilien BRANDT gjennom 3 generasjoner - og da særlig Johannes Nicolaisen Brandt «f. 20/7 15; St. Rostock 32, i Kbh. 35, Kønigsberg 36, Helmstedt 39, Leyden 41, Padua 44; udenlands 42–45 med den unge Axel Henningsen Walkendorff»), som bl.a. ble mor til A) Claus Lorenzen (5. sept. 1636 i Svenstrup-Stepping den 20. sept. 1691), konrektor i Sønderborg 1659, sogneprest i Stepping-Frørup fra 1659-91 og prost 1660-65 (se WIBERG-net «Stepping»), som 1. gang ble gift med Anna Clausdatter Caspergaard av Vonsbæk (se WIBERG-net «Vonsbek») og 2. gang den 14. okt. 1687 med Ingeborg Nisdatter Petersen (+ 1749, begr. 7. aug.), datter av tingskriver Nis PETERSEN og Thale NN og gift 2. gang med Wilhelm Heinrich Schumacher: se SCHRÖDER/SCHUMACHER/ROSBACH/SCHEEL/JANTZEN/BACHMANN-genealogi bl.a. her nedenfor i litteraturlisten under Jantzen:1911, hvor også flere henvisninger!! Og til B) Peder Lorenzen («Carstemsen») (Svenstrup-10. april 1688 Odense), sogneprest ved St. Hans kirke i Odense 15. april 1681 (se WIBERG-net «Od. Hans»), som ble gift 1. gang med Sophia Lauritsdatter Riisbrigh (+ 1671), datter av L. RIISBRIGH, sogneprest i Stepping 1640-59, og Anna, «datter av Claus J. Caspergaard» (s. 685); og gift 2. gang den 22. aug. 1683 med Anna Jensdatter Rosenberg, datter av Jens ROSENBERG, borgermester i Odense, og Pernille Ottosdatter «Lange» - altså Langemach! Nå var ifølge Schmidt Carsten LORENZEN en sønn av Jens LAUERSEN (LORENTZEN) (og Ellen NN - ifølge WIBERG-net Ellen Jensen), som formodentlig var broren til Hans Lorentsen (Laurensen), sønn av Hans LORENTZEN (LAURENSEN), kirkeverge i Sønderborg 1577, og NN og gift med NN (Magdalene?), hvis datter, Magdalene Hansdatter Lorentsen, i ekteskap med Christoffer Pechmann ble mor til den Margret Pechmann, for hvem fru dr. Joachim Schelen sto fadder den 1. feb. 1633 i Sønderborg!! Og dåpsbarnets BROR, borgermestersønnen Christopher Pechmann (den yngre) (1636-), ble gift med Birthe Steuermann (1648 Sønderborg-), datter av Johannes STEUERMANN (23. okt. 1603 Sdb.-24. april 1662 sst.), amtsforvalter i Sønderborg 1649-52 og rådsherre samt amtsskriver, og Birgitte Hansdatter Jebsen (6. okt. 1621 Sønderborg-ca. 1668 sst.) (mor: Catharina v. der Wettering [1595 Flensburg-1668 Sdb.] og altså en søster av Heinrich Steuermann (1638 Sønderborg-), som ble gift med Lische Thür! Se her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG:, særlig det 3. NB! Se også WIBERG-net «Hofpræster på Sønderborg Slot», hvor både # 6 står oppført: Etzard Heshus (Edzard Heshusius, Heeshuus etc.), som vel å merke før han ble hoffprest, hadde vært sin svigersønn fra 1634, titulær-hertug Alexander Henrik av Sønderborgs FARS prest på «godset Beck i Minden» (se NB 2) samt SPECKHAN-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 15. NB, og borgermester i Sønderborg Christoffer PECHMANNS sønn med Magdalene Lorentzen, 1677 hoffprest # 9, mag. Leonhard Pechmann (1623-94), som ble gift den 11. sept. 1659 med Birgitte (Birthe) Jacobsdatter Jebsen (neppe «ca. 1622», men 1620 Ullerup, Nybøl herred, Sdb. amt-), enke etter Johannes Thor(t)sen (Thortzenius), diakon (sognekapellan) i Sønderborg fra 1617 og datter av Jacob JENSEN (okt. 1583 Blans, Ullerup sogn-4. april 1629 Balkegård,Ullerup sogn) (mor: Birgitte Riggelsen) og Cecilie (Sillie) Hansdatter From (17. juli 1601 Hoptrup, Haderslev-) (og altså en søster av borgermester i Sønderborg Jens Jebsen [ca. 1629 Blans-87 Sdb.], som ble gift med Mariche [Marina] Paulsen [5. okt. 1631 Sdb.-25. aug. 1675 sst.], datter av Peter PAULSEN og Anna Clausdatter [1598 Sønderborg-1682 sst.], hvis mor var Marina Brandt, datter av rådmann og kirkeverge i Sdb. Mathias BRANDT og Margrethe MATZEN), som var en datter av Hans SIMONSEN FROM, «Hofbesitzer in Haugaard, Ksp. Hoptrup, Gramharde» og mangeårig kammertjener hos kong Frederik II av Danmark, og (~ omkr. 1592 i Haderslev) Sillie (Cæcilie) Schröder (ca. 1576 Had.-ca. 1615 Hopstrup sogn, Haderslev herred), datter av Georg (Jürgen) SCHRÖDER (omkr. 1550 Flensburg.-11. juni 1607 sst.), «Probst und erster Schloßprediger zu Hadersleben», og (~ 7. feb. 1574 i Hamburg?) Sillie Peper (omkr. 1500 Hbg.?; + 13. feb. 1561 Hbg.), Englandfahrer, og (~ etter 1533) Anna Langenbek (+ 1565): se «Dat Slechtbok» på s. 21! - BEMERK SÆRLIG: at ovennevnte Johannes THORTZENIUS (THORSEN/THORTSEN) og Birgitte JEBSENS datter, Ingeborg Toben (Thortsen), ble gift med Hans Glamann: se nemlig her ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN, det 1. NB!

CARØE:1912•••#NB 1: Ovennevnte Magdalene HANSDATTER LORENTZEN (~ 7. juli 1622 i Sønderborg med Christoffer Pechmann) var en søster av Dominicus Lorentzen (1585-1639), 1605 student i Rostock: Se Martin Iversen Christensens «Stamblad nr. 41. 565.» for «Dominicus Lorentzen (1585 - 1639)», hvor det under «FAMILIELIV» kommer frem: «Gift 22. november 1618 i Sønderborg ned, [sic; skal vel være: «med» uten komma etter, men kanskje et kolon] Agathe Hümbken / Dominicus Lorentzen nævnes som fadder i Sønderborg 22. januar 1619 hos Henrik Scheelen [!!], 8. april 1618 hos Niels Snedker, 26. juni 1621 hos Hr. Johan Thortsen, 24. august hos Christopher Pechmann, Faddere 1619: Hans Amtsskriver, Johan Hümbken, Magdalene Hildesheim [vel ~ med hertug Hans (Johann) den Yngres sekretær (i hvert fall i 1607, da han sendte denne sin sekretær til sønnen Alexander på det nyinnkjøpte mindenske gods Beck for at repræsentere sig som fadder ved den ældste søn, Johan Christians dåb.») Johann Hildesheim: se litteraturlisten her nedenfor under Jensen:1971!], jomfru Magdalene Lorentzen. Faddere 1621: Hans Gelhorn i fyrstelig nåde hertug Philips sted, Michel Steffensen, Peder Josten, Johan Hümbkens frue, Nis Knudsens frue. Faddere 1623: Hans Lorentzens frue, Hans Amtskrivers frue, Thomas Kückelmors datter, Hans Voss, Joachim Madsen.») Og s. 688: «1613 blev han ansat som hofpræst i Reinfeld, hvor hertug Hans d.y. havde ladet bygge et nu forsvunnet renæssanceslot. / Det angives nogle steder (således hos Arends), at Dominicus Lorentzen [se WIBERG-net - helt nederst på nettsiden - under «Hofpræster paa Sønderborg Slot» ] først blev hofpræst i Sønderborg ca. 1620. Men allerede 1618 opholdt han sig i Sønderborg, og det er frmtl. ham der sigtes til i den samtale Jacob Fabritius d.y havde med enkehertuginden i Husum i anledning af hendes hjemkomst fra deltagelse i hertug Hans d.y.s datter Anna Sabinas bryllup med hertug Julius Friedrich af Würtemberg. Bryllupet fant sted nytårsdag 1618.» Se tysk Wikipedia «Julius Friedrich Württemberg-Weiltingen»! Og Dominicus LORENTZEN (LAURENTII) ble altså selv gift i 1618 med Agathe Hümkens, som var en datter av rådmann og kjøpmann Johann HÜMKEN og Cathrine Matzen(s)! De fikk bl.a. sønnen Philip Lorentzen (1621 Sønderborg [døpt den 30. des.]-Tranderup 1664), 1645 diakon i Nørborg (Tontoft), «Dnica XXIII post Trinit. 1650 noteres i kirkebogen, at Philipp er kaldet til Tranderup kirke på Ærø.» Og den 6. juli 1651 ble han gift med Anne-Marie Pilegaard, datter av Peder PILEGAARD og dennes første hustru, Cathrine Griebel, «hertug Christians tidligere concubine.» Se her ovenfor under IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN! Ekteparet fikk en sønn, Christian Philipsen, som var dommer i Graasten amt på Ærø, og en datter Agathe, som ble gift med Johan Bondesen, forvalter på Voderup på Ærø: se ÆRØSLÆGT «Wuderup»!

CARØE:1912•••#NB 2: Se junkeren Hans «Gehlhorn» omtalt i tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)», i det siste avsnittet under «Geschichte»: «… Ein Mitglied des Költschener Zweiges war der Hofjunker Hans von Gellhorn-Költschen (+ 1651) der 1632 den Weiler Rosgaard im Herzogtum Schleswig in besitz hatte. Dieser stiftete 1643 der Michaeliskirche in Rüllschau eine Empore. Er wurde in der Munkbraruper Kirche begraben. Der Adelssitz wurde in der Folgezeit vom dänischen König weiter verpachtet.» Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Stutler:2014! - Dessuten var Ernst v. Gellhorn (en sønn av Friedrich v. GELLHORN [5. aug. 1582 Rogau-26. aug. 1636 Peterswaldau] [~ 2. gang den 25. april 1629 i Kolbnitz med Barbara v. Schweinichen {1602/06-7. juli 1656}] og 1. hustru, Maria v. Reibnitz) gift med Augusta Sybilla prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg (-1672), datter av grunnleggeren av den såkalte «katolske linje» av hertughuset, prins Alexander Heinrich av Schleswig-Holstein-Sonderburg (1608 Beck-1667) - som var den nest eldste sønnen til hertug Alexander av SCHLESWIG-HOLSTEIN-SØNDERBORG til BECK (1573 Sønderborg-13. mai 1627 sst.) (se litteraturlisten her nedenfor under Jensen:1971 avslutningsvis; se også engelsk Wikipedia «Catherine von Schindel, Duchess of Bernstadt») - og (~ 1643 morganatisk) Dorothea Cathrine Maria Heshus (ca. 1620 Oldenburg i Holstein-ca. 1679 Sønderborg), hvis farmor var Rebecca Speckhan (ca. 1560 Bremen-)! Denne hertug Alexander Heinrich av SCHLESWIG-H.-S. til Beck tilhørte en interessant søskenflokk og var bl.a. bror av Sophie Katharina prinsesse av Schleswig-H.-S. (1617–1696), som i 1635 ble gift med grev Anton Günther av Oldenburg og Delmenhorst (1583–1667)! (Fortsettes!)

• °°°Christensen, Olav: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i Personalhistorisk Tidsskrift, 90. Årg. 15. Række, 4. binds første halvbind (1970), s. 27-34 (= nettside 40-47). Se flere steder, men særlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021! Samt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Schmidt:1986, det 1. NB!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke i «1748», hvorfor det plutselig faller naturlig å anta, at han ble adlet i anledning av bryllupet!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning; rød skrift med fete typer ved lokalhisoriewiki-no-skribenten:) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {presisering utelatt i DAA: bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].» Se rettelsene gjengitt qua utklipp fra årboken i RETTELSER!

• °°°«Danske Patriciske Slægter» ved Sofus Elvius og H.R. Hiort-Lorenzen, bind I, «Paulsen (fra Sønderjylland)», s. 232-253.

• °°°Fabritius, Albert: «Slægten Edinger», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 51, 1930, 9. rekke, 3. bd., 1. hefte, s. 46-70; og her har den kloke og gavmilde Claus Rønlev lagt til denne høyst interessante og korrigerende artikkel «Supplement til ‘Slægten Edinger’» ved Ove Juel-Christensen, i: PT, årg. 76, 1956, 13 rekke, 4. bd., 4. hefte, s. 157-171: se nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 7. NB! (Ove JUEL-CHRISTENSENS artikkel finnes forøvrig qua egen oppføring - kommentert og sitert! - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under JuelChristensen:1956.)

• °°°Fangel, Henrik: «Vesterbæk - en forsvundet hovedgård i Vestslesvig. Et bidrag til belysning af lavadelens krise i 1400- og 1500-årene», i: «Festskrift til Troels Dahlerup på 60-årsdagen den 3. december 1985» (Århus 1985), s. 209ff. - S. 224: «Den Lage Jonsøn, der nævnes i Seem 1438 28/7 og 1440 8/3, var formodentlig foged på bispens gård Seemgård. Han førte en ørneklo i sit våben og var formodentlig søn af den Johan Skelle, der har beseglet en lang række breve utstedt i Vestslesvig 1388-1426. Lage Jonsøn var gift ind i Øster Lindet-slægten, og det er formodentlig hans søn Folert Lagesøn og sønnesøn Laurs Follertsøn, vi træffer skrevet af Varming i Seem sogn henholdsvis 1488 18/4 og 1509 (se stamtavlen side 221). / Men også Ribe kapitel synes at have benyttet sig af fogeder. Eggert Frilles optræden i Vesterbæk februar 1438 forstås i hvert fald kun, hvis vi opfatter ham som foged på kapitlets gods.» Javel, - men nå er det slett ikke «formodentlig» slik, at det på seglet til Johan «Skelle» står skrevet (fortsettes)!

• °°°Finne-Grønn, S. H.: «Familien Abelsted • En gren av Christiania-slegten Leuch • Genealogisk-personalhistoriske oplysninger» (Oslo 1933). Se s. 29: «Under 29/3 fik [prosten Peter] Abelsted kgl. bestalling som sognepræst til Sørum, og samme dag blev skibsprest Herman Ruge hans efterfølger i Slidre. Paa det veisomme og gjestmilde Romerike trivdes Abelsted fortræffeligt, gjennem sine ægteskab blev han en velholden mand, som kunde leve i behagelige kaar, …. / Abelsted blev gift 1. gang 23/9 1721 paa Toten med Sophie Amalie Holst, som var født 1692 i Gausdal og døde 10/1 1740 i Sørum. Hendes far, mag. Hans Holst var født 1662 i Christiansand (søn av kjøbmand Bertel Pedersen Holst og Christine Hansdatter, som siden blev gift med krigskommissær Jacob Riis i Christiania) og døde 1725, begr. 18/1, som provst og sogneprest til Toten, en modig, myndig, het og hissig herre; i Kjøbenhavn ægtet han 27/8 1689 Cathrine Hedvig Compoteller, født 1672 i Holsten og begr. 20/11 1625 paa Toten (datter av amtmand Hans Compoteller og Sophie Amalie Hausmann, som var [s. 30:] en søster av generalløitnant Caspar Herman Hausmann [se norsk Wikipedia «Caspar Herman Hausmann»] og datter av amtmand i Holsten Daniel Hausmann og Margrethe Pape [se Hausmann (utdypende artikkel)); denne siste var som bekjendt ved kong Frederik III. mor til statholder Ulrik Frederik Gyldenløve). Fra dette Abelsteds første ægteskab stammer den senere slegt.» (Fortsettes!)

• °°°Friedl, Hans, Wolfgang Günther, Hilke Günther-Arndt, Heinrich Schmidt: «Biographisches Handbuch zur Geschichte des Landes Oldenburg» (Isensee Verlag Oldenburg, 1992). S. 495 (= nettside «504 av 842»): «Münnich, Anton Günther von (1688 dänischer Adelsstand, 1702 Anerkennung als alter Reichsadel aufgrund falscher Angaben), Oberdeichgräfe, * 9. 6. 1650 Brokdeich bei Holle, † 14. 2. 1721 Brokdeich. M. entstammte einer bäuerlichen Familie des Wüstenlandes, der es im 16. Jahrhundert gelungen war, umfangreichen Landbrsitz zu erwerben und das Vogteiamt in ihre Hände zu bringen. Sein Vater Rudolf Moennich (auch Rolf, Roloff Monnich) (21. 8. 1608 - 24. 11. 1666), der 1634 Elsabe Eva von Nutzhorn (25. 8. 1611 - begraben 15. 9. 1679) geheiratet hatte, vergrößerte den Familienbesitz und kaufte u. a. 1657 das adlig freie Vorwerk Neuenhuntorf.» Han ble gift 1. gang den 15. juni 1675 med Sophie Catharina Oetken (13. 6. 1659 - 27. 5. 1710), datter av regjeringsråd og landrentemester Johann OETKEN (1629-1679) og Helene Dagerath (1631-98), og to av sønnene i dette ekteskapet, Burchard Christoph von (fra 1728 russisk greve og fra 1741 riksgreve) Münnich (19. 5. 1683 Neuenhuntorf-27. 10. 1767 St. Petersburg) (s. 486-) og Johann Rudolf von Münnich (7. 11. 1678 Neuenhuntorf-1730 Ovelgönne), dikegreve (s. 499-) (se tysk Wikipedia «Johann Rudolf von Münnich»biograferes deretter. Se flere steder, fx. i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB, og i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Ludvig baron Rosenkrantz til Høvindsholm, Ask og Vatne (1628 Odense-1685 Kr.sand)» (~ 2. gang Clara Catharina v. Stockhausen, dronningens hoffmesterinne)! - Her finnes narurligvis også mange av de viktigste grevene av Oldenburg omtalt, og noen av grevinnene.

• °°°Friis, Dr. G.: «Herredsfoged N i s • H e n r i k s e n • paa Haistrupgaard og hans Slægt.». I: Sønderjyske Årbøger 1891, s. 213 ff. Om forfatteren dr. Gabriel Michael Friis (1832-1900): se WADSCHIER «Den danske lægestand»! - Se våpenbeskrivelse på s. 117 og jfr. det våpen, som beskrives i forbindelse med Ernst Baltzarns epitaf under «FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG» i stamtavlen overfor. Selve EPITAFIET (se DANMARKS KIRKER/SØNDERBORG KIRKE er gjengitt på nettside «57 av 70»; og epitafiet er beskrevet detaljert på nettside «54 av 70», hvor det bl.a. opplyses: «4) (Fig. 38) 1653. Ernst Baltsar (Ernestus Baltzarn), byfoged, og hustru. Barokt, af træ; ang. værksted se nr. 3, til hvilket epitafiet i det store og hele svarer, hvad form og opbygning angår; men de flankerende figurer («Iustitia» og «Charitas») er her — da familieportrætterne er udeladt — rykket ind i storstykket, der er blevet forsynet med vinger, hvis felter optages af sønnens og datterens våbenskjolde, til (herald.) højre en segl, hvis skaft er formet som et kors (hjelmtegnet et bomærke), til venstre en halv hjort, der springer frem bag et træ mod højre (hjelmtegn: halv hjort). Afdødes våbner ses over storfeltets flankerende englehermer, det højre med Justitia-figur, det venstre med utbredte vinger (henholdsvis samme hjelmtegn).» Man fristes her til å fremsette den arbeidshypotese, at Ernst Baltzarn var et medlem av eller på annet vis - kanskje gjennom sin ukjente mor? - var tilknyttet Nissen-slekten!? DENNE ARBEIDHYPOTESE DRØFTES NÆRMERE I LITTERATURLISTEN TIL DUELLARTIKKELEN Joachim Ernst Scheel UNDER HANSEN:1978 - men også under DANMARKS ADELS AARBOG:1930, det 4. NB, som nemlig samtidig forklarer en GENEALOGISK SAMMENHENG som OGSÅ styrker denne arbeidshypoteses sannsynlighet for å være riktig!! Se dessuten nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB!

• °°°Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge», bind 1 (1981), s. 364-366 (Matthias Moths 3 barn; men bemerk, at opplysningen om Marie Jørgensen [kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla og i 1642 gift med J.E. Baltzarn], at hun «lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvveveri hos Matthias Moths datter i Flensborg», stammer fra SMITHS nedennevnte artikkel i «Fynske Årbøger» 1954, s. 352).

• °°°Halling, A.: «Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften» (Glückstadt 1905)!

• °°°Helk, Vello: «Holger Pax’ rejsedagbog», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 90. årg., 15. rekke (1970), 4. binds første halvbind, s. 27ff.

• °°°Helk, Vello: «Nicolaus Henricis stambog», i: Sønderjyske Månedsskrift 1981, s. 1ff.

• °°°Helm, Erik J., Michael Helm og Morten Bang: «Slægten Helm. Efterkommere af vinskænk Erik Jensen Helm, Sønderborg, født o. år 1600» (1987), anmeldt av Hans H. Worsøe i Personalhistorisk Tidsskrift årgang 108, 1988:1, på s. 86f: se PT! Den viktigste opplysningen i denne anmeldelse, er at vinskjenkens sønn, Ernst Günther Helm (1638-1715), prest # 8 i Brenderup-Ore på Fyn, vel hadde 3 geistlige sønner - men også datteren Anna Margrethe Eriksdatter Helm, som ble gift med sin fars etterfølger i embedet, presten (# 9 hos Wiberg) Lauritz Hviid! - Anmelderen Worsøe er - forståelig nok - høyst forundret over forfatternes utelatelse av denne datter (med stor etterslekt, også WORSØE selv), men hun er jo nevnt på Wiberg-net, og hennes ekteskap med Laurits Hviid (hvis NAVN IFØLGE WIBERG-NET var: Anders Hvid Lauritsen [født på Oregaard ca. 1676-] [!!], viser helt klart og tydelig forbindelsen med den aktuelle Piper-Løwencronske genealogi samt visse familieforhold blandt de Scheels på Tidselholt!! Et godt utgangspunkt for å kunne vise frem selve tilknytningspunktet i denne FORBINDELSE, er den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! For Henning Hansen SCHEELS 1. hustru (~ 1685), den 3. ganger gifte Dorothea Andersdatter BOLTER av Bjerreby (ca. 1650-90 Skaarup) (se om dannelsen av navnet «Montoppidan» av: Bjerreby i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 2. NB), hadde 2. gang vært gift (~ 1680) med Simon Rasmussen, rådmann i Svendborg, og 1. gang med Jacob Eriksen Arensbach (1627-75), 1654 sogneprest til Asperup og Rorslev, Vends herred, Odense amt, hvis 1. hustru (~ o. 4. sept. 1656 i Brenderup), Ingeborg Madsdatter (Hvid) av Brenderup, datter av mag. Mathias Andersen Hviid og Dorothea Andersdatter, som ble gift 2. gang med mag. Jesper Lauritsen Schmidt (Smetius) (Svendborg 1624-85), som selv ble gift 2. gang i 1680 med Mette Pedersdatter Worm av Helsinge-D. (biskop Thomas Kingos stedatter: se her nedenfor under Olden-Jørgensen:1999, selve hovedteksten), som endelig selv ble gift 2. gang med presten i Haarslev, mag. Jørgen Jørgensen Karstens (Karstens): se «Reimers B 10 for utdypende personalia for alle disse personer - og TILFØY gjerne på en eventuell utskrift, at CARSTENS byttet kall med ettermannen 1666 til Haarslev og 1699 til Odense St. Knuds kirke, nemlig ingen andre, enn Ernst Günther Eriksen Helm, som også var prest (# 8) til Brenderup-Ore på Fyn, og hvis søster, Christine Helm, ble gift i Sønderborg den 15. mai 1652 med Jürgen Kohlhase; og hvis bror, Hans Christian Helm (21. mai 1632 Sønderborg-ca. 97 sst.), ble gift med Anna VOGT (1636 Sønderborg-) og Eleonore (Leonora) Brandt (6. april 1655 Sønderborg-ca. 97 sst.) (også ~ Frantz Hinrichsen): se her nedenfor under Smith:1954(Ærø) (Fortsettes!) Så disse »geistlige» sønnene til vinskjenken hadde altså også en bror, Hans Christian Helm (21. mai 1632 Sønderborg-ca. 1697 sst.), som tydeligvis hadde etterfulgt sin far i embedet, da han også var vinskjenk. Og han var altså gift 1. gang med Anna Vogt (1636 Sønderborg-) - og så 2. gang med Eleonore (Leonora) Brandt (6. april 1655 Sønderborg-ca. 97 sst.), datter av Peter (Petrus) BRANDT (8. des. 1620 Sdb.-etter 17. feb. 1684 sst.) (~ 2. gang med Cathrine Brandt [1624 Sdb.-62 sst.]) og 1. hustru Christine Christiansdatter Hansen (8. mars 1631 Sdb.-25. mars 1658 sst.) (også ~ med Claus Paulsen [1621 Sdb.-52 sst.]!), datter av Christian Hansen Skriver (1610-75) og Eleonore Røper (Röperin) (1610-75)!

• °°°Huitfeldt-Kaas H. J.: «Generallieutenant Henrik Jørgen Huitfeldt og hans to Fruer • Meddelt som Prøve paa en Familiehistorie», avsluttende del, i: Personalhistorisk Tidsskrift VI. binds 4de Hefte, Kbh. 1885, s. 256 (= nettside «3 av 77»-)ff! Men her følger SÆRTRYKK av HELE ARTIKKELEN!

• °°°Huitfeldt-Kaas, Arkivfuldmægtig H. J.: «Om Familien Brochmann i Norge», i: Personalhistorisk Tidsskrift 1895, 3 Række, 4. Bind, s. 97, 169, 249.

• °°°Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «[kap.] 4.A. Jens Huaß, Kornet“, s. 28f (også sitert under litt.henv. til artikkelen «Scheel»): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk {1605-76}, hvis sønn av 1. ekteskap med Hedevig Markvardsdatter v. Buchwaldt, Wolf v. Buchwald til Bülk, 1670 til Nedergaard {+ 1687}, ble gift i 1684 med Sophie Augusta Kielman von Kielmannsegg {1644-85}, hvis mor var Margarethe von Hatten og hvis farmor var Anna v. Runge] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» - I denne sammenheng kan det med fordel siteres fra dansk Wikipedia «Valdemars Slot», hvor ord satt med røde typer markerer blå lenke (!) i den danske originaltekst; og dessuten er lenken «Christian 4.» blitt erstattet med en lenke til den norske artikkel om ham; og det samme gjelder et par årstall/blå lenker: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærstrup, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz 1616-1622; Erik Jacobsen Rosenkrantz 1622-1623; Ellen Marsvin gift Munk 1623-1629; Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten 1630-1656; og fra 1656 til 1658 Kirsten Munk, som jo ble «etterfulgt» som Christian IVs kjæreste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste på Kærsgård (Kærstrup). - Av Christians mange forhold skulle dette til Vibeke Kruse bli det mest langvarige, og det besto til kongens død.

• °°°Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I (1901-03), «Smaastykker. XXII», s. 735-755. Se KIRKEHISTORISKE SAMLINGER! Piper-artikkelen begynner altså på s. 735 i SLÆGTSBIBLIOTEK! - At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig allerede - helt tydelig - av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker, Anton BATE (+ 1603) (~ 1° ca. 1557 med kgl. livkirurg Jacob HASEBARDS enke, Abigael Bonifaciusdatter Loir) og dennes 2. hustru (~ 1571) Mette Schumacher, en datter av Wilhelm (Willem) SCHUMACHER fra Koesfeld, som i 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch (Reimers), hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip PIPERS svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) LASSENIUS, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, datter av en sekretær i Bütau: en spekulasjon bare: som kanskje var av samme slekt som Peter von Sivers, som jo var av en ikke helt klarlagt slekt «Sivers»? - se også tysk Wikipedia «Sivers (Adelsgeschlecht)»; - men da denne slekts stamfar var en «Bürger und Kaufmann» Peter Seifferts «(† 1684) der ab 1633 in Ystad in Schonen urkundlich wurde», synes denne mulighet å være temmelig liten), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, datter av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. - Om det her finnes en sammenheng til slekten Sommer fra Krempe, er uvisst. Men følgende opplysninger er hentet (ved flere nettbesøk) fra Jens Kirchhoffs nettartikkel av (revidert utgave) 19.02.2014 (vel opprinnelig publisert 08.02.2011): «Stammfolge Sommer aus Krempe» (se s. «3 av 6»), og skulle være av interesse uansett (se også Jens Kirchhoff: «Stammfolge Gevers, Tode, Siebe, Görries»): Den ovenfor nevnte, lærde orientalist Peter Garp (Garpius) (* Itzehoe, + 1662) var 1. gang gift med Rebecca Sommer (datter av Hans SOMMER [+ 1628], «Posthalter in Krempe 1625», og Wolber Görries: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB; Grosskopf:1987, det 1. NB; Kullerud:2014, det 14. NB [!]; og først og fremst under Molbech:1840, det 1. og 3. NB), som hadde en brordatter Wolber Sommer (1652 Krempe-[Glückstadt] etter 18. mars 1716), som ble gift 2. gang i Glückstadt i 1682 med Nicolaus Sibbern (døpt i Rendsburg 21. april 1650-1712 Glückstadt), prest i Glückstadt, hvis datter Margaretha Wolber Sibbern (døpt 29. aug. 1687) ~ 1° i Glückstadt i 1706 med Joh. Christoph Junge (+ 1710), dr. med. i Glückstadt; ~ 2° i Glückstadt i 1711 med Joh. Fischer (1677 Danzig-1729 Ripen [Ribe]), dr. med. i Glückstadt, fra 1721 land- og provinsialmedicus i Odense, senere i Ribe, hvis sønn, dr. Nikolaus Daniel Fischer (+ 1790 i Norge), major i dansk tjeneste, ble gift i 1743 med Øllgard Sophie Gedde (+ Tønsberg 1793), hvis datter, Frederikke Christiane Fischer (1746-Fredrikstad 1787), ble gift med sin fetter, Hans Christopher Gedde (borgerlig slekt), generalmajor i Kbh. (~ 2° med Øllegaard Sophie Fischer [1753-1821], 1. hustrus søster): se norsk Wikipedia «Hans Christopher Gedde». Sønnen av første ekteskap, havnedir. Friederich eller Frederik Christopher Gedde (1781-1840), ble i annet ekteskap med Andrea Johanna Samsing - hvis mor var Anne Petronelle Bull (hvis mor var Helene Sophie Krefting)! - far til ing.ltn. Hans Christopher Gedde (1825-89), som ble gift med Cathrine Emilie Wiel, hvis sønn Wiel Gedde, major, ble gift i 1890 med Wenche Malvina Michelet, datter av Simon Olaus WOLFF MIICHELET og Petronelle Maren Olava Wiel. Deres datter, Petra Michelet Gedde (1881-1965), ble i 1915 gift med Jørgen Herman Vogt Scheel (1883-1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter...»! (I STAMMFOLGE «Sommer» her ovenfor omtales Johannes LASSENIUS’ hustru Gesa Wilde, som i sitt 1. ekteskap med Peter Garp ble mor til bl.a. Sophia Elisabeth Garp (1648-81 Wilster), som ble gift i 1666 med sognefogden i Wilster Claus Ploen (Plön) [1631 Wilster-85] i dennes 2. ekteskap. Men merk at C. PLÖN var gift til sammen 3 ganger! Nemlig 1. gang den 4. sept. 1654 i Wilster med Anna Wilde [ca. 1639-65 Wilster] og 3. gang den 19. nov. 1682 i Wilster med Wolber Sommer [ca. 1662-4. nov. 84 Wilster], datter av Johannes SOMMER fra Krempe [+ 30. aug. 1704 i Holsten] og borgermesterdatteren av Wilster Catharina Pranger [1637 Wilster-94 Süderhastedt], hvis søster, Cecilia Pranger [ca. 1613 Wilster—60 Itzehoe], ble gift i Wilster i 1633 med Bendix Görries [+ 1676 i Itzehoe], «Rathsverw.» i Itzehoe, sønn av Nic. GÖRRIES og Wolber Siebe: se altså igjen henvisningen her ovenfor til litteraturlisten til Rosenkrantz-artikkelen og de dér angitte, aktuelle oppføringer!)

• °°°Jantzen, A.: «Efterretninger om Familien Jantzen fra Drenderupgaard» (1911)! Hér vises dog kun de 15 første av bokens 54 sider: se SLÆGTSBIBLIOTEK (og alle sidene anbefales lest)! Men s. 5-11 viser dog klart den nære sammenheng mellom slektene JANTZEN, ROSBACH, SCHEEL, STØCKEN (og altså SCHUMACHER av Haderslev)! Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB! Se forøvrig litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Larsen:1960, altså Alfred Larsen: «Familien Jantzen fra Drenderupgård», 2. udg. v. Alfred Larsen, 1960. Hér finnes alle de nylig nevnte, utelatte opplysninger - og vel så det! Og se oversiktstavle i DBL «Jantzen». Som det fremgår i KRAG-stamtavlen under den avsluttende oppføring «Sophie Staverskov (+ etter 1668)», det 3. NB, var Elsebeth Hedvig Steman(n) (Helsingør 1664-) gift med Johan Eichel (1666 Haderslev-1736 Kbh.), borgermestersønn av Haderslev, dr. med., borgermester i København, hvis mye eldre søster, Ellen Eichel (1633-63), ble gift med Richardt Hardt (v. der Hardt) (24. des. 1628-1704), hvis sønn, Peter (Peder) v. der Hardt (1668 Haderslev-1732 Ødis), sogneprest til Ødis, Haderslev amt (se også P. Knudsen: «Ødis Præstegaard» på s. 267-272 i «Vejle Amts Aarbøger (1928)»), ble gift 1. gang med Cathrine Mathiasdatter Harboe (ca. 1678-98) og 2. gang ca. 1699 med Dorte Cath. Krag (1672 Hørup-1715) (mor: Eleonore Brandt av Egen!), hvis sønn, Richard v. der Hardt (1710-71) (som birkedommer gift 2. gang i 1766 i Randers med «Jomfru» Dorthe Sophie Mandal), ble gift 1. gang i 1743 med Else Cathrine Jantzen (+ 1764), datter av Ch. Fr. JANTZEN og Sophie Amalie Rosbach (1696 Vejstrup-1722), datter av Christian ROSBACH og kammerjomfru Catharine Magdalene Scheel (se Aage Dahl: «Haderslev Herreds Præstehistorie», s. 167 [eller nettside «173 av 233»]) og altså en søster av Frederikke Christiane Rosbach (1702/04-), som ble gift med Gottfried Schumacher, herredsfogd i Tyrstrup herred:!! (Se mere v. der HARDT-genealogi i, som nevnt, litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under nettopp Larsen:1960!)

• °°°Jensen, Jørgen Steen: «Hertug Hans den Yngre • En biografi • Katalog over mønter og fortegnelse over møntfund», i: Fra Als og Sundeved, bind 50 (Historisk Samfund for Als og Sundeved Numismatisk Forening for Nord- og Sydslesvig 1971). Se dansk Wikipedia «Jørgen Steen Jensen»! S. 18: «Det fortjener også at bemærkes, at regnskabsåret i Hans’ forvaltning udgik fra hans navnedag, Sankt Hans’dag, 24. juni!» S. 19: «HANS DEN YNGRES BØRN //// Christian / Født 26. nov. 1570, døbt 16. jan. 1572. … Først i begyndelsen af 1600-tallet synes han at have fået en ‘stilling’, nemlig som dekanatsstatholder for det mellom katolikker og protestanter delt [!] domkapitel i Strasbourg, og det har næppe været nogen behagelig situation. Opholdet har været kort, og det har i øvrigt i de her benyttede kilder kun afsat sig spor i form ad en uheldig tjener, Christoph Knesebek von Strassburg, der 1606 som ‘ehrvergessenen schelmen und bösewicht’ forvises af Hans den Yngre fra hertugdømmer. 1604 træffer vi Christian i Pommern, hvor han besøger svogeren hertug Franz i Köslin (nu Koszalin), et besøg han senere mindedes for dets fugtighed og for pigernes senge! / [S. 20:] / Efter faderens død fik Christian som sin del Ærø, hvor han indrettede sig med Chatarine Griebel og deres datter Sophie, hvem han sørgede for i sit testamente 1629. Christian døde 14. juni 1633 og blev bisat i broderen, Frederiks kapel i Egen på Als, hvorfra kisten 1812 blev flyttet til Nordborg. Han synes ikke at have været særlig fremragende.22» Note 22: «Men det er naturligvis overdrevet, når man tidligere har villet gøre ham til åndsvag, jfr. Ærøboen, 1962, s. 27.» (!) S. 20: Alexander / Født 20. jan. 1573, døbt 10. febr. Da Alexander var ung, ville faderen have sendt ham til Sachsen, men det blev afslået, fordi Christian havde været uheldig. Han opholdt sig i stedet ved Johan Georg af Brandenborgs hof ca. 1590–1598, og han var i hans følge ved Christian IV’s kroning i København 1596. / Under ophold hos grev Johan den Ældre af Oldenborg lærte han dennes niece Dorothea af Schwartzburg (født 1579) at kende og forelskede sig i hende, men faderen satte sig oprindelig imot forbindelsen, indtil slægtninge og Alexander selv fik ham overtalt. Hans den Yngre havde først tænkt sig at gøre Alexander arveløs, hvis han giftede sig uden hans vilje, men fulgte sine råder, idet han gav ham et årlig underhold, [NB:] forudsat at Alexander opslog sin residens udenfor hertugdømmet. Alexander købte i forbindelse med sit giftermål 26. nov. godset Beck (‘die Beeke’) i stiftet Minden af brødrene v. Quernheim [se tysk Wikipedia «Haus Beck (Löhne-Ulenburg)»!], hvor han opholdt sig i de følgende år. Forholdet til faderen var vistnok nogenlunde, i det mindste sendte denne 1607 [sin sekretær] Johan Hildesheim [!!] for at repræsentere sig som fadder ved den ældste søn, Johan Christians dåb.» - Etter at familien von Beck døde ut ble godset Beck overtatt av familien v. Quernheim, og nærmere bestemt var Egbert v. Quernheim († 1649), arveherre til Beck 1587 (⚭ 2° Agnes v. Wehrdum), som var blitt gift i 1588 med Anna v. Schele av Schelenburg (mor: Adelheit v. Ripperda zu Buxbergen)!! Jfr. v. AICHELBERG-genealogi avslutningsvis i selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel)! Og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, det 2. NB! Se dessuten J. Raben HEFTE XXIV «Minder fra det gamle Sønderborg», nærmere bestemt «Fyrstehuset Sønderborg-Beck-Glyksborg», s. 5ff!

• °°°Johansen, dir. Knut H. • Oslo • etter ønske av hans bror • grosserer Rolf A. Johansen • Drøbak: «Familier i Drøbak i 1700 og 1800 årene • En foreløpig arbeidsskisse» (Oslo 1969)! Her omtales slektene Carlsen, Angell, Parr, Samuelsen, Burchard, Ring, Fuglesang, Heiss, Jørgensen (Treider), Eitzen. S. 43: Peder Ring (1616-74), sogneprest til Nesodden 1749-64, forflyttet til Hobøl, hvor han døde. «Eiet Nesodden og Oppegård Kirker, som han solgte 1769. Gift i Eidsvoll ? 11/6 1751» med Barbara Hevig (Høvig) og fikk med henne 5 barn, hvorav det yngste, datteren Anna Ring (1762-1847), ble gift med Søren Thorne «i Son, ca. 1735 - 1812.» Se her ovenfor i nærværende litteraturliste under Arnesen:1885. Og presten Peder RINGS yngste sønn, Frederik Ring (1795 Drammen-2. mai 1872 i Kra.), ble gift med Anna Dorthea Fischer født Boll, enke etter oberst, kommandant Fredrik Ferdinand FISCHER (+ i Frederikstad 22. sept. 1823). RING bosatte seg i Drøbak 1827, «anla brennevinsbrenneri og drev omfattende handel med importvarer. Han var bereist, var original og dertil meget rik. Flyttet til Kristiania 1849.» Han var gift med Anne Dorthea Boll, datter av sorenskriver i Hallingdal og Ringerike, Peter Georg BOLL (1742-1814) og (~ 1790) Maren Kristina Wang (1768-1820), datter av sogneprest til Hole, Martin WANG (1736-92), og Ingeborg Thurine Rogstad (1639-1828). Denne presten Martin WANGS foreldre var kjøpmann i Kra. Herman Mortensen Wang (1796-82) (sønn av Morten Paulsen [+ 1716], megler i Kra., og hustru Karen Eriksdatter) og 1. hustru Kirsten Hansdatter «Abelstad» (dvs. Abelsted) (1708-41): se stamtavlen Leuch avslutningsvis og se nærværende litteraturliste her ovenfor under Finne-Grønn:1933! Deres éneste barn var Lorentz Reinholdt Boll Ring (30. okt. 1832 Drøbak-7. april 1904), korpslege 1878, som tok avskjed 1888. Han var i Kbh. blitt gift den 25. april 1871 med Loise Cecilie Henriette Sandholdt (1732-1906), datter av kapteinløytnant Claus Henrik «Mandi» (skal være:) MUNCH SANDHOLDT) og Cecilie «Vivet» (Wivet) og mor til Anna Dorothea Natalie Ring (1872 Kra.-), som ble gift i Kra. den 8. jan. 1894 med Ragnvald Sverre Morterud (1/9 1865-), sanitetslege, Drøbak, sønn av bestyrer av Nylands Mek. Verksted, Mathias MORTERUD (1837 Lillehammer-1890 Kra.) og Kaja Dorothea Holtfot (1842 Kra.-). S. 44: «Flere barn.» Se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under frimureren «Vilhelm Scheel (1901-95), 1925-26 dommerfullm. Moss, 1926 overrettssakf., 1938 h.r.adv., 1949-68 adm. dir. Moss Sparebank», som ble gift i 1926 med Astrid Natalie Ring Morterud (1902-97), datter av sanitetsmajor Ragnvald Sverre MORTERUD (mor: Dorothea [Dora] Holtfodt) og Anna Dorothea Nathalie Ring! Her kan det også nevnes, at Cecilie WIVETS fulle navn var Caroline Cecilie Johanne Frederikke Wivet (15/6 1802 Kbh.-24/3 1874 sst.) og at hun var en datter av Peter BOLL WIVET (1761 [på nettet påstått født i 1760] Kbh.-87 sst.), høyesterettsprokurator 1783, 1822 etatsråd, og Catharina Sophie Ernst (døpt 28/1 1771-1849), datter av Ernst Clausen (ca. 1693-begr. 31/7 1748 fra Vor Frelsers kirke, Christianshavn) og Mette Cathrine MARCUSDATTER SCHEEL (men født så sent som ca. 1697- begr. 22/9 1749 på samme sted som mannen, 52 år gammel), datter av NN! Dessuten ble ovennevnte Maren Kristine WANGS yngre bror, Herman Wang (14. juni 1774 Sandsvær-11. nov. 1822 Oslo), gift med Dina Mette Nernst (1788-1872), hvis datter, Thora Helene Pauline Dorothea Wang (18/10 1817 Oslo-28/12 1893 sst.), ble gift med John Collett Anker (9. juli 1816 Frogner hovedgård, Oslo-18. juni 1866), infanterikaptein, hvis sønn, Conrad Anker (1849 Drøbak, Frogn-1910 Oslo) ~ Helene Parr (1855 Drøbak-1906 Enköping, Uppsala), datter av Hans Henry PARR (1811 Drøbak-91 Oslo) og Laura Elise Birgithe Christiansdatter Fuglesang (Jørgensen) (1826 Drøbak-92 Husvik, Frogn) og mor til Helen Parr Anker (1880-1911), som i 1903 ble gift med James Robert Emil Dickson (1872-1945), sønn av «grosshandlare» Robert DICKSON (1819-1903) (og Emilia Ulrika Quensel [1842-1820], datter av Johan Peter QUENSEL og Stina Adolfina Brelin), som var en bror av den i 1857 med grevinne Marika Julie v. Rosen (1836 Aten-1917 Göteborg) (se genealogi «von Rosen» TABELL 28) gifte Oscar baron Dickson (1823-97), 1885 den siste svenske FRIHERRE (se genealogi «Dickson» under TABELL 1) samt opptatt 1881 i Carl XIII:s Orden, altså en frimurer av høyeste, 11. grad! Og Helen PARR ANKER (~ Dickson) var en eldre søster av Eugen Carsten Anker (15. feb. 1882-), ingeniør, som ble gift i Chr. den 27. april 1912 med Ragnhild Eger (4. mars 1846-), datter av skipsreder i Cha. Johan Engelhardt Eger (4. mars 1846-24. april 1921) (se mere om ham - i denne korte biografien over Thomas Fearnley (1841–1927)) og Rigmor Rørdam (19. juni 1853-30. nov. 1903): se s. 14 i Westye Parr Egeberg: «Optegnelser om SLEKTEN PARR og dens ætlinger» (Oslo 1957); og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Axel Christen Scheel (1837-1900), lege», som ble gift i Arendal i 1869 med Valborg Rørdam, Rigmor RØRDAMS søster! - Men det var flere høygradsfrimurere eller på-liksom-tempelriddere av Carl XIII:s orden (denne orden - se svensk Wikipedia «Carl XIII:s orden» - markeres heretter med et rødt korstegn +) i denne FAMILIE DICKSON: For baronens yngre bror, Axel Dickson (1826-99) (~ 2. gang med Mehetabel Piercy Austin), ble gift 1. gang med Charlotte Wilson Dudgeon (1829-60), hvis datter, Blanche Dickson (1852-1906), ble gift med James Fredrik Dickson (1844-98), «grosshandlare» og sønn av James J:son Dickson ((1815-85), skipsreder, baronen og de andre brødrenes storebror (og [~ 1843] Eleonore Willerding [1821-1900]), som var en sønn av James DICKSON (1784-1855) (og [~ 1814] Eleonora Marg. Bagge [1795-1857]), hvis brorsønn, Charles Dickson (1814-1902), også ble opptatt i + Carl XIII:s orden, og som i 1843 ble gift med Eva Amalia Ekström (1821-99), hvis sønn, Robert Dickson (1843-1924), var överståthållare og i 1900 - også han! - ble opptatt i + Carl XIII:s orden, denne en av Sveriges rikeste menn gjennom tidene (på penger). Og hán var gift med Sigrid Adelaide Sparre af Rossvik (1853-1928) (se genealogi «Sparre af Rossvik nr 7» under TABELL 26), hvis sønn, dir. Charles Robert Dickson (+ 1936), ble opptatt i + Carl XIII:s orden i 1926!! Han var gift med Ida Zaphira Jacquette Theel. - Og s. 41: XI. Familien Burchard. [Egentlig understreket, ikke kursivert. Se forøvrig stamtavlen Burchardt!] Slektens hjemstavn er byen Eutin i Holsten. / Foged i Larvik, Johan Martin Burchard [eg. undrestr.], 1750 - 1782[,] ble 18/6 1782 gift med Dorothea Sophie Angell [eg. understr.], f. 1765, død 4/4 1837 i Stubbekjøbing i Danmark.. Hun ble gift 2. gang med sogneprest til Gundelev på Falster, Nils Georg Sørensen (1/11 1751 ved Horsens-1832), hvis sønnesønn, Niels Georg Sørensen (21. februar 1833 i Drøbak-21. juli 1917) (se norsk Wikipedia «Niels Georg Sørensen», ble oppkalt etter ham og var en norsk forretningsmann - trelasthandler - med suksess i Sverige! (Fortsettes!)

JOHANSEN:1969•••#NB 1: Ovennevnte Laura Elise Birgithe Christiansdatter Fuglesang (Jørgensen) (1826 Drøbak-92 Husvik, Frogn) var altså en søster av bl.a. Hannah Jørgensen (1825 Drøbak-sst.98), som ble gift i 184X (kirkebok brent) med sin svoger Søren Angell Parr (1814-1903), sønn av Henry PARR (1772 Hackmond Wyck-1859 Drøbak) (mor: Ann [Nancy] Fearnley!) og Ragne Christiane Giede og grosserer, som fikk 6 barn, bl.a. Henry Parr (29. juni 1849-), rentenist bosatt i England, som den 26. nov. 1892 var blitt gift i Kra. - i barnløst ekteskap - med Gudrun Tan(d)berg (15. april 1859 Hurdalen-) (se den først oppførte av Tandberg (slekter)), datter av eier av Hurdal glassverk Peter Martin TANDBERG (Land 1810-Hurdalen 1859) og Charlotte Sofie Bassøe (Elverum 1819-Kra. 91). Og det nest eldste barnet, datteren Lucy Parr (14. okt. 1853 Drøbak-), som ble gift i Kra. den 7. mars 1876 med Ferdinand Julian Egeberg (Moss 23. nov. 1842-Tolgen 12. sept. 1921), fhv. premierløytn. i marinen og kabinettskammerherre, sjef i firmaet «Westye Egeberg & Co.», som var en sønn av sjef i samme firma, rittmester Peder CAPPELEN EGEBERG (Kra. 1810-74 sst.) og Hanna Wilhelmina SCHEEL (1813 Moss-Kra. 74): se under henne i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! (Fortsettes)! Hele hovedteksten ovenfor og dette 1. NB blir utdypet og dessuten satt i sammenheng med visse tyskorienterte frimurere i både Norge og Sverige på nettsiden «Maktens Genealogi» i litteraturlisten til genealogi «Aubert» under «Scheel:2019! Se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), DEL III, under Hambro:1947, det 1. og 2. NB, men også det 3.-5. ditto; og under Koren:1942; og under Thorbjørnsen:1966!

• °°°Jørgensen, A. D. (Adolf Ditlev): «To gamle Herregaarde på Haderslev Nes. I. Bårdskov (Keldstrup). II. Vandlinggård (Grågård, Gramgård).», i Sønderjydske Årbøger 1883, s. 149-157! Se DEN STORE DANSKE «A.D. Jørgensen» Se «Maktens Genealogi/Skjult genealogi avdekkes» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DAA HØCKEN, det 1. og 3. NB! - S. 156: «Grågård var nu en kongelig fæstegård, indtil den i kejseekrigen kom til at ligge øde. 18. April 1636 gav kong Kristian IV den derpå til sin husfoged på Haderslev hus, J ø r g e n • H a n s e n, der lod den genopbygge og besætte og ejede den fri for afgifter. Den kaldes da atter for det meste Vandlinggård og Rævskær henregnes til dens tilliggende. Efter hans død fik sønnen, der kalder sig G o t f r e d • (J ø r g e n s e n) • V a n d l i n g, den 19. Juli 1664 stadfæstelse på denne frihed for afgifter. Han døde imidlertid nogle år efter, og da også hans hustru og deres børn døde, gik den i arv til svigerfaderen, den daværende landkansler J o h a n • K r i s t o f f • S c h ø n b a c h; han fik frihedsbrevet stadfæstet 21. September 1669. Da også han kort tid efter døde, erhvervedes Grågård af amtmanden i Haderslev, den senere storkansler, grev K o n r a d • R e v e n t l o v. Han gav den til sin elskerinde A n n a • K a t r i n e • H a g e n s e n, en datter af borgemesteren i Åbenrå, [s. 157:] Karsten Hagensen. Hun var kammerpige hos hans hustru, men fødte ham flere børn, som senere adledes med navnet Revenfeldt; men før drengen blev myndig, solgte han den atter på hans vegne for 1000 rdl. til sin søster Katrine Kristine v. Holsten (27. Dec. 1701), og nogle år efter, da dette køb vel altså atter var gået tilbage, for 1706 danske kroner til baronesse A n n a • M a r g r e t e • v. • K i l l m a n n s e c k, enke efter en oberst von Erffen (Januar 1705). Som ejer ved 1780 nævner „Danske atlas“ L o r e n s • H o y e r.» Se en slags oppsummering av flere av disse eieres slektsforhold i den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius) Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Den eldre Johann Christoph SCHÖNBACHS datter, Regina Schönbach (7. des. 1644-6. april 1669 Kbh.), ble altså gift 1. gang den 6. nov. 1664 med Gottfried «Wandelin» (7. sept. 1636 Haderslev-17. mars 1667 i Vejle, begr. 29. mars 1667 i Vor Frue kirke i Haderslev), dr. jur. ; ~ 2. gangi 1668 med Christian Müller til Kattrup (1638-3. juli 1720 Kbh.), kommerceråd og justisråd, amtmann på Island, sønn av Heinrich MÜLLER (16. mars 1609 Itzehoe-2. mars 1692), rentemester, og Sophie Hansdatter posthumt adlet Rosenstiern (20. juni 1616 Varberg-3. mars 1669 Kbh.) Etter Regina SCHÖNBACHS død ble Chr. Müller gift 2. gang den 8. feb. 1671 med Margrethe Bartholin (1652 Kbh.-29. jan. 1711), datter av Thomas CASPERSEN BARTHOLIN d.Æ. og Else Magdalene Christophersdatter Hansen; og Reginas yngre søster, Margaretha Elisabeth Schönbach (1648 Groningen-), ble gift den 28. des. 1665 i Kbh. med Friederich Giese til Giesegaard (15. juni 1625 Husum-12. feb. 1693 Kbh.), kammersekretær, amtmann over Ringsted amt, sønn av Joachim GIESE og Salome Moldenit! Og den yngste sønnen (det var jo ialt 9 barn, hvorav Magdalena S. ~ 1667 med borgermestersønnen av Itzehoe, dr. jur, prof. ved det nettopp grunnlagte univ. i Kiel 1665 Erich Mauritius (se tysk Wikipedia «Erich Mauritius» samt litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB) og Susanne Christina S. ~ admiral Henrich Span: se dansk Wikipedia «Henrik Span»), Johann Christoph Schönbach (1663-1727), amtmann over Kalundborg, Sæbygaard, Dragsholm og Holbæk, ble gift med Edel(e) Sophia Bille (28. april 1684-10. feb. 1706 på Birkendegaard): se «Gravsten og epitafier. Ubby»!

• °°°Jørgensen, Johan: «Familien Würger i Lübeck og København», i: Historiske Meddelelser om København. Årbog 1969 (Kbh. 1969). S. 21f: «Det gode forhold [til Danmark] opretholdtes. Heinrich [Würger] i Lübeck fortsatte faderens nyhetsformidling. 1678 skrev han således til statssekretær for de udenrigske sager Conrad Biermann v. Ehrenschild, at Nicolaus Raschmann, der allerede i Christian IV’s tid havde været administrator på Rügen, havde erklæret at have en kopi af en traktat fra 1531 mellem den danske konge og hertugen af Pommern især om de Radtzwische godser. Og endnu i 1686 skrev han til overkrigssekretæren, at rytterne om svenskernes forholdsregler var overdrevne — forefaldt der noget af viktighed, skulle der blive meddelt. / Dette er vistnok det sidste spor af Heinrich Würger juniors forbindelse med den danske stat. / Imidlertid var Joachim Würger forblevet i København. 1689 nævnes han som långiver til staten med et beløb af 1.000 rd. 1691 rægnedes han blandt byens fornemste skibsredere, og samme år søgte han nedsættelse af tolden på en ladning portugisisk salt. [S. 22:] «1692 købte han sig en gård og giftede sig omtrent ved samme tid med Johanne v. Gendern, enke efter bogholder i Ostindisk Kompagni Ditmer Buhrmester.» På dette sted vises det i en note 64 til: «H. U. Ramsing, Københavns Ejendommer 1377-1728, IV, Kbh. 1945, s. 124 [se litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945!] og I, Kbh. 1943, s. 111.» Ifølge Bobés «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» av 1925, stamtavlen «Burmeister», ble Johanne von Gendern (+ 1724) gift 1. gang ca. 1672 med Ditmar Burmeister (+ før 1689), som i 1659 bodde i Østergade, og som 1682 var bokholder i Det Ostindiske Komp.; og som enke ble hun gift ca. 1692 med Jochim Würger, hvis søster, Anna Würger, ble gift 1. gang med St. Petri-presten Hieronymus Bueck (altså: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1925!) og 2. gang med biskop Henrik Bornemann) (~ 1° Susanne Worm, hvis mor, Magd. Motzfeld, var Griffenfeldts moster)! Og antagelig, mener Bobé, var en bror av Ditmar BURMEISTER Nicolai Burmeister, som 1689 hadde et hus i Lille Kongensgade, var kjøpmann på Island og gullsmed, og som døde i 1690. Han ble gift 1. gang i 1666 med Maren Nielsdatter (+ 1693) og 2. gang med Anna Elisabeth Kitzerow (+ 1695). Og sønnen, Nicolai Burmeister (1677-1742), var 1722 deleier av en fabrikk for produksjon av Delfter-porselen og hollandsk stengods, 1725 rådsherre, 1731 «Kommerzienrat», 1737 kanselliråd og 1739 justisråd. Og han var gift med Elisabeth Andersdatter (1686-1739), som 1. gang hadde vært gift med kjøpmann Hans Munk (1659-1707), som selv hadde vært gift 1. gang med Catharina Hedwig Lassenius (+ 1713)! Og da var nok høyst sannsynlig denne CATHARINA HEDWIG LASSENIUS (+ 1713) identisk med den Catharina Hedwig Lassenius, som hadde vært gift (nemlig 1. gang!) med Jacob Eschenborg (+ 1696), rådmann og kirkeverge ved Sct. Pertri kirke i København, og hvis helsøster, Margrethe Sophie Lassenius, ble gift 1. gang med Friderich Philip Piper (+ 27. mars 1701 i Wilster), 1693-1791 prest i Wilster: se stamtavlen ovenfor - og se CAROLINEVEJ «Familygroup»! Og som det fremgår her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1925 på s. 350, står under «VORSTEHER» oppført: «36. 1675. J a c o b • E s c h e n b o r g • (E s c h e n b o r n), 1686 Mitglied des Rates der 32, wohnte 1687 Gammeltorv †1696 ~1° 1662 Ellene Pederstochter †Febr. 1675 (~ von Meulengracht); 2° 14. 11. 1675 Köge Susanne Pomeyer (E: Jacob Pomeyer aus Engern, Ratsherr in Köge, u. Anna Albretstochter) *1655 Köge •[=døbt]28. 9. †1685; 3° 30. 7. 1690 Catharine Hedwig Lassenius (~ 2° Kaufmann Hans Munk)»! Se flere søstre av Susanne POMEYER samt en nær slektning Johan Pomeyer under følgende særtrykk av Personalhistorisk Tidsskrift 1881, s. 305ff «Gravskrifter og Inskriptioner i Kjøge Kirke», ved lærer A. Petersen, liksten # 51 på SÆRTRYKKETS s. 19 hér (= tidsskriftets s. 323) - og se dér også notene 1 og 2! Note 2: Denne Johan Pomeyer, «der var Borger og Handelsmand i Kjøge, var næppe hans [altså Jacob POMEYERS] Søn, men derimod en nær Slægtning. Han angives også født i Engern i Vestphalen (22/11•1757), aflagde Ed som Borger 13/9•1687, døde 16/3•1723 og blev begravet i Kirken 19/3, 65 Aar 3. M. 3 Uger og 4 Dage gl. — Gift i Kjøge 1/6•1687 m. Sara Hansdatter Grønbech, født i Slagelse 2/2•1654, Datter af Borger H. Olsen Gr. (død i Slagelse 12/5•1682) og Anne Christophersdatter Lerche (død 16/5•1690) [!]. Hun blev begr. i Kjøge Kirke 7/10•1726, 72 Aar 8 M. ringere end 2 Dage. Hendes Bo udgjorde ved Skiftet 2,815 Rd.» osv., «der blev delt mellem forskjellige Arvinger, hvoraf flere fra Vestphalen. (Kjøge Kirke- og Skiftebøger.)» (!) Disse familieforhold (se også # 40) kan ha ligget til grunn for, at Hans Scheel og Else Hartmann valgte å gifte seg 1. juli 1650 - langt unna Odense - i Køge - samt et visst kongebesøk i samme by - antagelig også midt på sommeren: «1650 Forestående kongebesøk»: se under 1650 i «Køgearkiverne»! Altså: «I anledning af den nye konge, Frederik d. III’s forestående besøg, fik magistraten bortfjernet 26 læs møg, der var beliggende ved gården på hjørnet af Nørregade og Torvet. Gården var beboet og ejedes af rådmand Jacob Pomeyer.» Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945 om Hans Scheel og Else Hartmanns ekteskap den 1. juli 1650 i Køge, hvor også Anne Tønnesdatter Friis (af Hesselager) (se Finn HOLBEKS nettside, hvor det under angivelse av bryllupsdato ikke er blitt tatt hensyn til gammel kontra ny tidsregning (og utregning deretter), hvorfor Holbek setter vielsen til 3. juli 1650) og Axel Valkendorff til Tiselholt giftet seg nesten samtidig den 30. juni, fjernt fra begge ektepars mere hjemlige trakter i Odense amt (!); videre under Hopf:1866, det 2. NB; og under Larsen:1965, det 18. NB! M.h.t. en ektemann NN von Meulengracht: jfr. dessuten interessant genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!, som bl.a. omtaler Hans van Meulengracht 1659-65 til Abrahamstrup (1629-84), hvis mor, Karen Petersdatter, ble gift 2. gang med Rasmus Jensen Hellekande (+ 1648), hvis datterdatter Cathrine Mikkelsdatter Nansen ~ Peder Schumacher Griffenfeld(t): se HELLEKANDE under # 3.1! Se også norsk Wikipedia «Peder Griffenfeld». MEN: Ifølge eldre litteratur - og også nyere, oppdatert (se DANSKE HERREGAARDE «Fævejle» [besøkt den 21. des. 2022]) var Mikkel Hansen Nansen (1630-59) i ekteskap med Karen Rasmusdatter Helkand (ca. 1630 Kbh.-73 Lyngby sogn, Grenaa) (~ 2° Matheus Rudolphus Reinfranck 1664 til Fævejle, sekretær i Tyske Kanselli) far til TO DØTRE (neppe riktig!), nemlig - korrekt - Karen Nansen ~ 1670 Peder Schumacher Griffenfeld; - men dén Sophie Nansen, som i eldre litteratur sies å ha blitt gift i 1672 med «Christian Gersdorff» synes å være FIKTIV - eller å ha blitt FORVEKSLET med den Sophia HANSDATTER Nansen (1657-1704), som ble gift med Christian Joachim v. Gersdorff (23. mars 1644 Kbh.-29. mai 1725 Isgaard, Mors), sønn av Joachim v. GERSDORFF og Øllegaard Huitfeldt! Og denne Sophia Nansen (visstnok født i 1657) var riktignok en svært nær slektning av Sophie Mikkelsdatter Nansen, da hun nemlig var en MYE YNGRE SØSTER (ca. 27 ÅR YNGRE?) av Mikkel Hansen Nansen (1639-59): se GENi-nettsiden «Sophia Nansen»! (Vil bli undersøkt nærmere!) Men dette betyr videre: at denne Sophia Hansdatter Nansen (1657-1704) var en søster av bl.a. Maren Hansdatter (Nansen) (1627-77), som ble gift med Dietmer Boefeke (1612 Dortmund-81 Kbh.) (også ~ 1° med Cecilie Clausdatter [+ før 1655] og ~ 3° med Anne Multerpass), som i dette ekteskap med Maren HANSDATTER ble far til bl.a. Marie Bøfke (+ 1732), som ble gift med Hans Heinrich v. Stöcken (10. mai 1666 Kbh.-2. nov. 1709 Haag i Nederland) (mor: Anna Catharina v. Felden: se PT!) og til Hans von Bøfke (Boefeke) (+ 1707), som ble gift med Anna Maria Biermann von Ehrenschild (1667-1723), en datter av Conrad BIERMANN v. EHRENSCHILD, som er omtalt her ovenfor i selve stamtavlen - og hvis svigersønn Caspar Martin Schøller er nevnt her nedenfor i det 1. NB! Og Anna Catharina v. FELDEN var også mor til Cai Burchard friherre v. Stöcken (1661-1719 Regensburg), som ble gift med Maria Albertine friherreinne von Bellin (ca. 1680-etter 1710), datter av Philipp Bernhard friherre v. BELLIN og Sophie Juliane grevinne zu Leiningen-Dagsburg-Hartenburg og mor til Sophia Helene friherreinne v. Stöcken (1710 Regensburg-38 Dresden), som ble gift med August Gottfried Dietrich greve av Beichlingen (1703 Dresden-1769), hvis datter, Sophie Albertine grevinne v. Beichlingen (1728 Dresden-1807 Düsseldorf), ble morganatisk gift med Ludwig Eugen XIII Johann hertug av Württemberg (1731 Frankfurt am Main-1795 Ludwigsburg, Stuttgart, Baden-Württemberg)! MEN: Ifølge de hér brukte GENi-sider var Anna Catharina v. Felden en datter av Ernst vom Felde og Anna Catharina d. Ä. von Stöcken og IKKE Anne Marie Zachow (10. desember 1620-6. des. 1681), som Ernst vom Felde (12. juni 1616 Halle/Sachsen-11. mai 1662 Kollmar) ble gift med i 1643, og som dog også GENi-sidene anerkjenner som mor til Christian Burchard v. Felden (+ 1708) (~ Anna Catharina v. Stöcken [1664-1733], datter av Christian v. STÖCKEN og Margarerhe Grave!) og Margaretha Dorothea v. Felden (1648-1711) (~ Henrik Valentinsen Suhm [1630 Kbh.-1700 Hamburg]). Men disse GENi-sider er ved en anonym forfatter og tar kanskje utgangspunkt i Lengnick og Danmarks Adels Aarbog (hvor det vel også opereres med bare én fru Felden, men født v. Stöcken, hvilken fullstendige utelatelse av Anne Marie Zachow må være FEIL: se HOLBEK - og er vel dessuten neppe basert på nyere forskning - slik som denne «Stammfolge» ved Jens Kirchoff av 18. juni 2014 synes å være (tatt de nøyaktige personalia i betraktning)! Ifølge denne STAMMFOLGE var Ernst vom Felde - denne gang! - KUN gift med Anne Marie Zachow, som følgelig også var mor til overrentemester Heinrich v. Stöckens hustru! Eller er dette egentlig bare en glipp - eller en forglemmelse av, at Ernst vom FELDE virkelig også hadde en 1. hustru Anna Catharina v. Stöcken d.Ä.? (Men hun, Anne Marie Zachow, ble ihvertfall gift en 2. gang, nemlig i 1663 med Wilhelm Arrien, kgl. krigskommissær i Glückstadt og enkemann etter [~ 1. gang i 1630] Cäcilia Hannemann [Krempe 12.12. 1610-Glückstadt 10. aug. 1661], datter av Lütke [Ludwig] HANNEMANN [+ okt. 1610], kjøp- og handelsmann i Krempe og «Achtbürger» dér, og Anna Eggers fra Kollmar [+ før 1630]!) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB! Her diskuteres også dette eventuelle, 1. ekteskap med Anna Catharina v. STØCKEN «DEN ELDRE». Og uansett var altså Anne Marie Zachows svigerdatter, Anna Catharina von Stöcken (1664-1733), en datter av rådmann og TOLLFORVALTER Heinrich v. STÖCKEN og Abel Gude (se «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» på nettside 25 av 35 sider og altså en søster av Christian v. Stöcken (Rendsburg 1633-84), hoffprest og generalsuperintendent etc. - eller for å sitere Arends:1932, s. 297: «P. i Trittau 1656, , Hofp. og Superintend. i Eutin 1664 (67?). P. og Pr[ost]. samt Vice-Generalsuperintend. i Rendsburg 1677, Generalsuperintend. og Kirkeraad samt Pr. over Segeberg Provsti 1678–84. Tillige Pr. over Flensb. Provsti og Superintend. over Pinneberg 1680»! Han var 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave, enke etter Bernh. Lösebach (Lösebech) (+ 1655); og 2. gang ble han gift i 1683 med ingen andre, enn Ida Walter, datter av generalmajor Hans HANSEN WALTER og Dorothea Hecklauer: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann!); og se dessuten Scheel (utdypende artikkel), også selve stamtavlen, under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)» (~ 1745 Christian Lemming), hvor både Abel Gude og Ida Walter (Wolther) omtales - og sistnevntes søster, Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), som ble gift med kommandant i Krempe Johan Vogt (v. Voogt), hvis svigersønn, general Patroclus v. Römeling, atter ble Edele Dorothea de Scheels svigerfar! (I SCHEEL-stamtavlen omtales også Heinrich v. STÖCKENS hustru, Abel GUDE [mor: Anna Sibbern], og at hun var en søster av bl.a. Catharina Gude, som ble gift 1. gang i 1621 med Hinrich Schwabe alias Haveknecht og 2. gang i 1630 med Henrich v. Hatten [o. 1580 Segeberg-1655] [~ 1° Margaretha Wasmer {se Jens Kirchhoff: STAMMFOLGE «Wasmer aus Meldorf» på s. 5}; ~ 2° Elisabeth Reiche]. Og i sitt 1. ekteskap fikk Heinrich 1635 v. HATTEN - hvis MOR var Anne Poulsdatter Garp[en]! - datteren Anna v. Hatten [1682 Rendsburg-84], som i ekteskap med Johann Boye [1612-68] ble mor til Margaretha Boye [7. feb. 1646-13. april 1675], som ble gift med - og for å bruke dette uttrykk igjen - ingen andre, enn Georg Vieth (1630-29. april 1791), landvogt i Nordditmarsken, som var en sønn av Johann VIETH (1581-1646), landvogt i Dithmarschen, og (~ 1623) Dorothea Schele (Schiele, Scheele), datter av Johann (= Hans!) SCH(I)ELE, landskriver i Meldorf og NN samt ~ 2. gang i Wellingsbüttel (bydel i Hamburg) med den rettslærde statsmann, kansleren Dietrich Reinkingk (1590-1664) (mor: Hedwig v. Lambsdorff: se tysk Wikipedia «Lambsdorff»), enkemann etter (~ 1616 i Giessen) Catharina Pistorius, datter av den hessiske råd, jurist og «Hofbeamter» Conrad PISTORIUS (BECKER) (1541 Marburg-1612 Giessen): se «Maktens Genealogi» under FORORD, NB B3!) - Nå hevdes det jo i eldre litteratur, at dr. jur., landkansler Hinrich (Heinrich) v. HATTENS 1. hustru (~ 1603), Elisabeth Reicke (Reiche), var en datter av kgl. råd og syndicus i Lübeck og Ratzeburg Johann REICKE (som dog Knud Gether på s. 153 i sitt verk om middelalderfamilier i Flensborg kaller «Joachim Reich») og «Ursula von Kampen», datter av «høvedsmand» - ifølge Gether - Henrich von KAMPEN i Lübeck! Men stemmer dette? Dét ser det faktisk ut til å gjøre! For på s. 153 skriver den dyktige genealog K. GETHER om barna til Joachim Giese og Salome Moldenit, bl.a. det andre barnet: «Frederik Giese (* i Husum 15-6-1625), gift i København den 18. december 1665 med Margaretha Elisabeth Schönbach, der var datter af kgl. dansk råd for hertugdømmerne (1608-35), i tre år hertugelig prokansler samt medlem af domkapitlet i Slesvig, dr. Johann Schönbach og Susanne Elisabeth Lange (1621-73)» og søster til Dorothea Christina [som dog - ifølge «von Schönbach»-stamtavle - hevdes å ha vært en datter av Marg. Elis. SCHÖNBACHS farfar Johan Schönbach og Regine Finckelthaus (~ 2. gang med Lucas v. Eitzen!], «gift 1647 med ‘Rath von Haus aus’ 1652, senere hof- og kancelliråd, dr. Johann von Hatten; denne var næstældste søn af landkansler Hinrich von Hatten, der efter sin første hustru, Margaretha Wasmer’s død ægtede Elisabeth Reiche, en datter af kgl. råd og syndicus i Lybæk og Ratzeburg, Joachim Reich og Ursula von Kampen, der var datter af høvedsmand Henrich von Kampen i Lybæk. / Deres oldebarn, Cecilia Catharina Reich (* 1654, † 1722), ægtede etatsråd og vicekansler i hertugdømmerne Slesvig og Holsten, Georg Schröder…» osv.! Hér faller de genealogiske puslespillbrikker på plass og fremviser bildet av Christoffer Reiche (med sin mor Ursula von Kampen i bakgrunnen, ja, hun vinker visst fra en brygge i Lübeck) og Catharine Fritze som foreldrene til Georg Reiche, som ble gift 2. gang med Margaretha Steinmann, som ble gift 2. gang med Johann Wittemak(e) (1608-76)!! Se tysk Wikipedia «Georg Reiche (Verwaltungsbeamte)»! Denne Georg REICHE (1618 Kiel-begr. 9. aug. 1663 i Itzehoe) var en sønn av kjøpmann i Kiel Christoffer Reiche og Catharina Fritze, datter av Georg FRITZE, rådsherre i Kiel. «Eine Schwester seines Vaters, die die Ehefra des Landkanzlers Hinrich von Hatten war, verhalf ihm danach wohl zu dem Beginn einer Laufbahn in der königlichen Verwaltung.» I begynnelsen av 1640-årene arbeidet han som «Pagenhofmeister» for Frederik III i Bremen, som i 1644 på grunn av den tysk-danske krig flyttet fra Bremervörde til Glückstadt . I begynnelsen av 1649 ble han utnevnt til landskriver «von Süderdithmarschen, og kort tid deretter giftet han seg med Margaretha Steinmann, en datter av amtsforvalter Jacob STEINMANN (30. aug. 1599 i Rostock-4. aug. 1658 i Hamburg) og gift 2. gang den 18. april 1667 med Johann Wittemak(e) (Wittmack) (1608-13. feb. 1676 i Rendsburg), tysk offiser, ingeniør og dikegreve, hvis mor var Margaretha Schnipken (1583-9. jan. 1616 i Flensburg), og som var enkemann etter Telse Bruhn (2. feb. 1627 i Meldorf-29. okt. 1662 sst.), hvis sønn (i dette 1. ekteskapet), Dietrich Wittemake (3. okt. 1652-Preetz 1740, «88 år gl.»), giftet seg 2. gang med en datter av Joachim Scheel: se Scheel (utdypende artikkel) under «?NN Scheel, datter av JOACHIM Scheel» - og se også Hausmann (utdypende artikkel), da Joachim SCHEELS svigerdatter var en yngre søster av Margaret Wittemake (1647-24. mai 1665), som hadde vært «forlovet med etatsråd og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg, Nicolaus Brügmann» (se dansk Wikipedia «Nicolaus Brügmann»; og se Schmidt:1986 i nærværende litteraturliste her nedenfor, nemlig under «Slægten Wittemake» på s. 223 [= nettside 88 «av 173»]); og REICHE arbeidet så i Meldorf og overtok i 1663 etter Jacob STEINMANNS død dennes stilling som amtsforvalter i Steinburg! Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» [~ 1629 Johann Cothmann [1588-1661 Güstrow] under «•••#NB», hvor nemlig denne aktuelle PRENGER/KORFEY/STEINMANN/FRICCIUS-genealogi finnes!! Og se da også FRICCIUS-etterkommere - altså SCHILDEN/PECHLIN EDLER v. LÖWENBACH/SCHEEL-genealogi etc. - i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 2. og 3. NB! - Særlig interessant er nemlig OGSÅ dette, at Cecilia BURCHARDTS ektemann, Jacob Steinmann (30. aug 1599 Rostock-4. aug. 1658 Hamburg) (som ved henne ble svigerfar til Georg Reiche og Johann Wittemake, og hvis sønnedatter Appolonia Steinmann ble gift med Friederich Korfey [1628-96] [også gift med Anna Prenger, datter av Heinrich PRENGER fra Westfalen, som slo seg ned i Rostock], hvis datter, Christine Maria Catharina Korfey [1696-1733], ble gift med Christian Heinrich Friccius [5. mai 1663 Hbg.- 25. feb. 1736 sst.], regjeringsråd og kansler), hadde vært gift 1. gang med NN Simonsdatter Pauli, datter av Simon PAULI d.Ä. (18. okt. 1534 Schwerin-17. juli 1591 Rostock) (~ 1. gang med Regina Schmidt [1543-63]) og 2. hustru Catharina (Katharina) Prenger og altså en SØSTER av bl.a. Heinrich Pauli (på dansk: Paulli) (1565-13. aug. 1610 i Nykøbing), medisiner, rektor ved univ. i Rosrock, som ble gift i 1595 med Katharine Papke (1580-1650), datter av Nicolaus PAPKE (1545-før 1599) og Gesa Schlorf (1551-1618) og mor til Simon Paulli den Yngre (6. des. 1603 Rostock-13. april 1689 Kbh.), 1639 professor for ANATOMI, kirurgi og botanikk ved univ. i. Kbh., livlege hos kongene Christian IV og Frederik III! Ifølge den stort sett interessante, men vedrørende visse aner ikke helt klargjørende «Ahnentafel von Wulfdietrich Max Adolf v. RESTORFF», var (fortsettes)! Ifølge Möhlmann1975, altså Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (Verlag Degener 1975), var Simon Paul(l)i d.Ä. (18. okt. 1534 SCHWERIN-17. juli 1591 Rostock), gift 2. gang i 1564 med Catharina (Katharina) Prenger, datter av Henrik PRENGER - og Gertrud Lewardia (vel = Gertrud Lerche gt. Lewark), som OGSÅ var mor til Bernhard Prenger (1537-begr. 1580) og til Gertrud Prenger i Rostock, som ble gift i 1568 med Nathan Chytraeus (1543-98 Bremen), sønn av Matthäus Kochhafe gt. Chytraeus (1495 Brackenheim-1539 Menzingen [Krachigau]) og altså en bror av David Cyträus (1530-1600), teologisk professor (~ 2. gang med Margarete Pegel, datter av Conrad PEGEL), som 1. gang ble gift i 1553 med Margarete Smedes (Schmidt) (1531-8. april 1571), som var en datter av Lorenz SCHMIDT (SMEDES) (født i Wismar; + i Rostock 16. nov. 1555), magister og 1548 «Wandschneider», 1551 rådsherre i Rostock, og Margarete Bercholt (+ 1565/69), datter av Michael BERCHOLT, rådsherre i Rostock. Denne Margarete BERCHOLT var også mor til Regina Schmidt (Smedes) (1543-63), som i 1561 ble ovennevnte, den i Schwerin fødte Simon PAULIS 1. hustru! I sitt 2. ekteskap med Catharina PRENGER ble så Simon PAULI far til Simon Pauli, hertugelig sekretær, som i ekteskap med Margarete Hagemeister ble far til bl.a. Catharine Paul(l)i (1602-33), som ble gift 1. gang med Michael Braun, fyrstelig mecklenburgsk geheimeråd, og 2. gang med Albert Hein (+ 1. des. 1658), dr. jur., prof. i Rostock, sønn av Albert HEIN, også professor, og Catharina Horstmann og farbror til Albrecht Christopher von Heinen (3. mars 1651 på herregården Schwiesel i Mecklenburg-Vorpommern-12. mai 1712 i Trondheim), som i 1686 ble gift med Margrethe Brügmann (1672-etter 1732), datter av Nicolaus BRÜGMANN og Gesilla Hausmann og mor til Ul. Friedrich v. Heinen (1695-1761), som ble gift med Catharine v. Brüggemann (1709-90), hvis HELSØSTER, Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-60), ble gift i 1735 på Ulriksholm slott med Adam Gottlob v. Moltke 1750 lensgreve til Bregentved (1710-92): se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen, m.h.t. disse personer. U. F. v. HEINENS yngre søster, Ulrikka Elisabeth v. Heinen (1699-1750), ble gift ned Heinrich Bernhard Schaffalitzky de Muckadell (8. mai 1601 Strasbourg [Strassburg], Alsace-21. april 1751 Næstved købstad, Hammer, Præstø), stamfar for den danske slekt, som kom i «Christian 5.s tid til Danmark som page hos en af de württembergske fyrster, som da stod i dansk tjeneste. 1700 blev han fændrik ved Livregiment Dragoner, året efter løjtnant og 1702 kaptajn ved de til hjælpekorpset i Italien og Ungarn hørende dragoner»: se dansk Wikipedia «Heinrich Bernhard Schaffalitzky de Muckadell»! (Fortsettes!) - Ovennevnte Catharina Papke (Papck) (+ 1650) (~ 1598 med Heinrich Pauli [1565 Rostock-13. aug. 1610 i Nykøbing F.], prof. med. ved univ. i Rostock, stiftsfysikus, 1604 livlege hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott), hadde en bror, Nicolaus Papke (1570-1629), som ble dronningen av Danmarks råd; og han var gift med Marg. Tanke, hvis SØSTER, Agnete (Agnes) Tanke (+ 1653), ble gift 4. gang i 1626 med Christopher v. der Lippe (1585 Rostock-1652 Haderslev), som med sin 1. hustru (~ 1610), Margaretha Hermann (+ 1625) - ikke «Hermanns» - ble far til Agnete v. der Lippe, som litteraturen - og stadig visse nettsider - anser som Georg Rudolf Müller til Øllingesøgaard på Lollands farmor, og dette på tross av Finn Holbeks korrigerende opplysninger (med henvisninger til rettelser i DAA), som også nærværende nettsideskribent har stilt seg kritisk til, ikke minst på bakgrunn av denne genealogs ofte forekommende uetterrettelighet. Men kanskje han - eller DAA - har rett allikevel? Se NB 4!

JØRGENSEN:1969•••#NB 1: Ovennevnte Hans von BOEFEKE til Førslevgaard (+ 1707) (hvis søster, Marie v. Boefeke ~ Hans Heinrich v. Stöcken, ble amtmann på Bornholm i 1684 og samme år etatsråd, og i ekteskap med Anna Maria Biermann von Ehrenschild (1667-1723) ble han far til Charlotte Amalie von Boefeke (1693-1741 Lellinge) (se «Lellingegaard»!), som nemlig ble gift med Caspar Martin Schøller (1681-1756), sønn av Caspar SCHØLLER (1644-1719) til Lellingegård, justitiarius ved høyesterett, og Johanne Thune (1652-1736), som - som enke - solgte Lellingegård til Anna Sophie Reventlow. Bemerk her særlig den genealogiske sammenheng som disse 3 lenker - Schøller, Hans Mortensen Wesling og Falsen - viser til! Her må det m.h.t. WESLING-artikkelen dog vises til versjonen av 28. des. 2022 kl. 04:54 (jfr. historikken og se ELDRE VERSJON), hvor det ennå opplyses i stamtavlen under sønnen av 1. ekteskap med Gjertrud Rehnes (Rentz), «e.» Nikolai (Nicolai) Wesling, at han «var i København i 1715. Ifølge ovennevnte artikkel ‘Svar: Wesling’ i Personalhistorisk Tidsskrift s. 164-66, var Nicolai Wesling (begr. 1. des. 1698 i København [Nic.]) medlem av Københavns Købmands & Kræmmerkompagni den 29. jan. 1664 og ‘assistentshusforvalter [sic - men se dansk Wikipedia «Det Kongelige Assistenshus» 1688 (KD VII, 215)’. Gift i 1682 etter bevilling av 2. juni med Maren» Schøller (begr. 1. juni 1699 [Nic]), datter av Iver Eilersen Schøller, lektor i Roskilde, og Elline Randulf, som ble gift 2. gang i 1661 med Eschild Lauritzen Dalhus, som døde i 1688 som lektor i Roskilde! Kilden til disse opplysninger er altså: Hans Werner: «Svar: Wesling», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 79. Aargang (14. Række 1. Bind), Kbh. 1959, s. 164-67 (Dalhus-genealogi s. 164f): se SLÆGTSBIBLIOTEK!

JØRGENSEN:1969•••#NB 2: Hans van MEULENGRACHT var gift 1. gang (~ 1654) med Birthe Horster (+ 1655) og 2. gang (~ 1668) med Ane Margrethe Bartholin (+ 1710), datter av prof., dr. med. Albert BARTHOLIN og Karen Haagensen! Av flere barn kan hér nevnes Anna van Meulengracht (1656-1723), som ble gift 1. gang i 1687 med Heinrich Schupp (1634-1690), dir. for Det Ostind. Komp., og 2. gang i 1691 med generalprokurør, geheimeråd, dr. jur. Niels Benzon (1645-1708)! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! Victor Hermansen og Povl Engelstoft beretter i Køge Bys Historie av 1932 på s. 167, at det dessuten ble fjernet møkk før kongebesøket på et annet sted i byen: «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin Tid; da Kongen i 1650 ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters dør.» Denne Cort RICHTERS hustru, Anne Pedersdatter, hadde vært gift 1. gang med Hans Bartskær/Kræmmer, hvis datter, Lisbeth Hansdatter (1603-75), ble gift 1. gang med Oluf Richter (+ 1630) og 2. gang med Hans Buck, om hvem liksten # 41 (se lenken ovenfor) har denne inskripsjon: «Her under denne Steen ligger begrafven erlig oc velact Mand Hans Buck, barnefød til Rostock, som hafver efter sin loflige Tiltagelse betiendt Raadmandtz og Borgermesters Bestilling her udi Kjøge 26 Aar. Er hensovet udi Herren den 29 Ianuarii Anno 1649 udi hans Alders 78 Aar.» Og Anne PEDERSDATTERS foreldre var borgermester i Køge Peder Pedersen (1517-95) og dennes 1. hustru Bodil Sigersdatter (+ 1560). 2. gang ble borgermester PEDERSEN gift med Alhed Poulsdatter Fechtel (+ 1601), hvis sønn, Rasmus Pedersen (1571-1630), ble gift med Barbara Hansdatter Friis! På s. 316 opplyses det også i en note 3) om Hans BUCH: «Han blev 1623 Raadmand og var derefter 4 Gange Borgmester, nemlig fra Fastelavn 1629–31, 34–36, 39–41 og sidste Gang fra 1643 til Fastelavn 1644, i hvilken Tid han dog efter Kongelig Majestæts Befaling, som Slotsherren Niels Vind personlig udførte ved sin Nærværelse paa Kjøge Raadhus, maatte vige sit Sæde som øverste Borgmester, formedelst Skjænderi med Borgmester Hans Christensen.» Og denne borgermester CHRISTENSENS datter, Sara Hansdatter, var gift med Jens Hansen Riiber: se liksten # 42: «Her vnder ligger begrafven, agtbar og nu salig Mand Jens Hansen Riiber, fordum Raad- og Handelsmand i Kiøge, barnefød i Slesvig Anno 1622 [note 1: ‘Læsningen af dette Aarstal er ikke ganske sikker, da Stenen er meget afsludt. — Han aflagde Ed som Raadmand 5/4•1649; ejede endel Gods i Hevringholm i Jylland, blev begravet 28/4 i Kirken.’], den 13 September, og hensof i Herren den 22 April Anno 1657, med sin kiere Hustrue erlig, dydig og gudfrygtig Qvinde Sara Hansdatter [note 2: ‘Hun var en datter af Borgmester Hans Christensen, se Nr. 22. De ere viede 1ste Søndag efter Hell. 3 Kongersdag 1647 i Kjøge Kirke. — De vare sikkert af de mest formuende Borgerfolk paa de Tider»… / Blandt dem, der skyldte Penge til Boet, var der mange adelige Personer. Nogen skyldte, foruden Capital, tillige Renter for flere Aar. Der nævnes saaledes: Frands Lykke til Overgaard 7, 440 Dl., Fru Edel Rosenkrantz, sl. Knud Ulfeldts, 5, 175 Dl., Peder Reedtz til Tygestrup 4,635 Dl., Christen Skeel til Fusingø og Vallø 3,859 Dl., Hans Lindenov til Ivernes 1,089 Dl. [!], Lave Beck til Førslevgaard 876 Dl. 2 & [dvs. shilling - i mangel av det korrekte småmynttegnet; og se forøvrig HOLBEK [!], Frands Brockenhus til Sebberkloster 862 Dl. 2 &, Fru Sophie Rantzau 244 Dl. {osv.}, Vincentz Bille til Valdbygaard 637 Dl. {osv.}, Rønnow Bille til Sandbygaard 517 Dl. 2 &. Dessuden med mindre Summer: Peder Grubbe, Niels Parsberg til Eskildstrup, Stygge Høeg [!] og Mathies Budde, Fruerne Karen Krabbe til Vemmetofte, Birgitte Bille paa Lidemarkgaard, Anne Beck paa Herlufsstrup, Idde Steen Becks til Taagerød [dvs. Ide Lindenov ~ rentemester Steen Beck (+ 1648) til Førslev, Vibygård og Tågerød på Sjælland samt Vandås i Skåne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Ida Hansdatter Lindenov til Vraa og Hejselt (etter 1605-74)», datter av Hr. Hans Johansen «Den Rige» LINDENOV (mor: Marg. ROSENKRANTZ) og 2. hustru Lisbeth Sophie v. Rantzau av Rantzausholm; og se DBL «Steen Beck»!], Jomfru Sibella Giøe paa Thurebygaard og Jomfruen i Lidemark. Endvidere en Del Præster og andre. / Enken Sara Hansdatter blev gift 2. G. 2. S. i Advent 1660 med Handelsmand Johan Kohl (ogsaa kaldet Kaal), der døde 1676, begr. 7/3. Hun døde i Kjøbenhavn, vist 16/6•1693, og blev begr. 22/6 i Kjøge Kirke.» Og hennes datter, Abigael Ribbers, ble gift 1. gang med Hans Mortensen til Togerød (= Taagerød, altså Tågerød på Sjælland: se her ovenfor under omtalen av Ide Lindenov ~ Steen Beck til Tågerød osv. - og se her nedenfor snart) og 2. gang med Andreas Kellinghusen, handelsmann og «Sucker-Conditeur» i København! Se lenken her ovenfor til «Gravskrifter og Inskriptioner i Kjøge Kirke», hvor det på s. 318 finnes en stamtavle over Jens Hansen Riiber og Sara Hansdatters barn! Og da Sara HANSDATTER giftet seg 2. gang med kjøp- og handelsmann Johan Kohl (Kaal), og med ham fikk en datter, Anne Kohl (Kool) (1661) (~ 2. gang den 19. mai 1699 med Jens Madsen i Bosede = Jens Madsen HVIID: se NB 3 her nedenfor), som ble gift 1. gang i 1679 med Emmike Andersen Nedergaard (Emmicus Andreæ Nedergordius) (ca. 1634-), sogneprest til Køge og prost til Ramsøe herred:! Og som det fremgår av Bobé:1925, stamtavlen «Kellinghusen» på s. 433f, var Andreas Kellinghausen (Kellinghusen) (1635-1719) også medlem av de 32’s råd (1684), 1700 en av de 4 slottsdeputerte og 1711 pestkommissær. Han hadde vært gift 1. gang ca. 1666 med NN WESTPHALEN (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), enke etter sølvtjener («Silberdiener») Peder Hiort og datter av Andreas SÖBÖTKER, dir. for Salthandelskompagniet etc., og Anna Poggenberg, før han 3. gang ble gift i Køge den 30 juni 1696 med Abigael Riber! Denne Sophie Amalie SÖBÖTKERS søster, Margrethe Söbötker, ble gift i 1674/75 (ant. forlovet i 74, men gift i 75) med vinhandler, senere bl.a. dir. for Ostindiske Komp. Abraham Lehn (1643-1709): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925 (Margrete SÖBÖTKERS stedatter, Karen Lehn [1673-1726], ble i 1691 gift med Christian Schupp [1666-1727], rådmann i Kbh.: se samme sted under Bischoff:1996 [!] det 4. NB); og selv ble hun mor til bl.a. Daniel Kellinghusen (1688-1750), som gjennom sin hustru, Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter (~ 1791) Henning SCHEEL «auf Tidselholt», ble eier av Tidselholt! Se GENi-nettsiden «Abigael Riber»! Her kan også tilføyes, at Abraham LEHN i sitt 3. ekteskap med Cathrine Elisabeth Kreyer ble far til A) Johan Lehn til Hvidkilde og Lindskov (kalt Lehnskov) (1705-60), som ble gift i 1749 med Edel Margrethe Brockenhuus v. Løwenhielm (1708-67), enke etter Jørgen Ernst v. Hobe til Nielstrup (1666-1749); og til B) Abraham Lehn til Højbygaard etc. (1701-57), som ble oppdratt i svogeren Christian Schupps hus, og som i 1727 ble gift med Sophie Amalie Edinger, datter av Wilhelm EDINGER (1659-1733), vinhandler, dir. Ostindiske Comp. - og Gjord Andersens «bankmann» og kausjonist» etc., og Else Marg. Wigand Michelbecker (1668-1720) (se nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 6. NB!), hvis bror, Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1701 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde) (!), som ble gift 2. gang med polsk oberst NN Wiljott! Det er også interessant, at Gamle Lellingegaard óg Taagerød ble solgt i 1721 til Anna Sophie Reventlow, allerede Frederik IV’s hustru til venstre hånd, men snart også til høyre hånd og altså dronning av Danmark: se DANSKE HERREGAARDE «Gammel Lellingegaard»se! Se også DBL «Hartvig Høcken»! Og endelig det 3. NB:

JØRGENSEN:1969•••#NB 3: Som det fremgår av V. Hostrup Schultz: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd • Genealogiske Efterretninger» av 1906, s. 17, var ovennevnte «Jens Madsen i Bosede» identisk med Jens Madsen Hvid, viseborgermester i Helsingør og rådnann sst. 17. april-30 mai 1718 (skifte 24. jan. 1719), som 1. gang ble gift med Anna Clausdatter (1625-22. mai 1691); ~ 2. gang med Margrethe Hartman (1665-5. feb. 1695), hvis sønn fikk navnet Peiter Jensen Hartmann (+ 1698)! Og 3. gang ble denne viseborgermester HVIID gift den 19. mai 1699 med Anna Kohls «f. i Kjøge 4/9•1661, † 23/6•1613»: se også HOLBEK! Og Anna KOHLS sønn, Matthias Jensen Hviid, prost til Holmens kirke, herredsfogd i Bårse herred, senere amtsforvalter (!) i Frederiksborg, ble far til to sønner, nemlig A) Andreas Christian Hviid (mor: Karen Fjeldsted), ble gift i 1782 med Maria Sophia Munk (mor: Johanne Lyngby), som ble gift i 1792 med Frederik Plum, biskop i Odense!. Og B) Poul Mathias Hviid (1748 Kbh.-1830 Kolding), som ble gift 1. gang med Charlotte Ulrica Eleonora Friboe!) og 2. gang i 1797 med Anne Kirstine Bruun (1770-1848). Hans 1. hustru var en datter av Christian WILDENRATH FRIBOE (1732 Annebjerggård, Højby sogn, Ods herred, Holbæk amt-1806 Randers) (og Anna Brasch [11. des. 1745 Køge-1820 Næstved], datter av Abraham PEDERSEN BRASCH og Charlotte Elisabeth Bartholdy), som var en sønn av Hans FRIBOE (1675 Fladstrand [Frederikshavn], Hjørring amt, Nordjylland-1747 sst.), kaptein i Fynske Nationale Infanterireg., og (~ 1730) Anna Dorothea Wildenrath (1712 Annebjerggaard Gods-84 Vig præstegård, Ods herred) (mor: Vibeke Margrethe Weldingh, som ble gift 2. gang i 1748 med Frederik Vilhelm von Schindel (1690-1755) (mor: Anna Helene von Horn!), generalmajor og enkemann etter Anne Ulfeldt (+ 1744) samt bror av kong Frederik IVs elskerinne Charlotte Helene grevinne von Schindel (1690-1752)! Se dansk Wikipedia «Charlotte Helene von Schindel» - og se også - gjerne med særlig oppmerksomhet - litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! (Som det vil bli vist på annet sted, kan det gjennom Vibeke Marg. WELDING også knyttes forbindelse både til SPEND- og til SCHELE i Kiel-genealogi!)

JØRGENSEN:1969•••#NB 4: Se gjerne først avslutningen på hovedteksten her ovenfor, og legg så merke til visse eiere av Øllingesøgaard - også de siste før Erik VIND: «Fra Henning von Dahldorffs svigersøn Jacob Gewecke overgik Øllingesøgaard i 1686 til kong Christian V (1646-1699). Øllingesøgaard blev derved krongods, og i denne periode blev gårdens jordtilliggende udvidet betragteligt. Kong Christian V solgte dog allerede gården videre i 1689. Køberen var den formuende Margrethe Giedde», hvis mor var Dorthe Knudsdatter Urne, hvis mor, Margrethe Eilertsdatter Grubbe, var en søster av Sivert Grubbe, som i ekteskap med Else Laxmand ble far til Else Grubbe ~ Jochum Beck, hvis søster Anne Beck ~ 1633 Christian v. Bülow til Engelstad og Smistrup: jfr. BÜLOW/GIORD ANDERSEN-genealogi (men se bort ifra den «halvriktige», villedende TRANE-genealogien til Finn Holbek)!! - Georg Rudolph Müller (Møller) til Øllingesøgaard på Lolland, som i 1715 ble gift med Edel Urne Mund (1675-1730) 1704 til Øllingesøgaard , som 1. gang hadde vært gift med Erik Vind 1698-1704 til Øllingesøgaard (ca. 1672-1704) og 2. gang med sin fogd Erik Larsen Storgaard 1704-14 til Øllingesøgaard (+ 1714), landsdommer på Lolland, hvis SANNSYNLIGE SØNN, Erik Wind (Vind) Storgaard, løytnant, ble gift den 20. desember 1737 med Benedicta Dorothea Henningsdatter Scheel av Tidselholt (1617-): hvilken sannsynlighet er bygget på kronologiske, geografiske og - særlig! - navnemessige forhold! Og denne Edel URNE MUNDS 3. ektemann, Georg Rudolf Müller (Møller) (+ 1733), har man - inntil visse rettelser i DAA dukket opp - i lange tider ansett for å ha vært en sønn av Christian Rudolph Hansen Müller (1651 Kbh.-1712) (mor: Agnete v. der Lippe!), 1674 tysk hoffprest i Kbh., 1685 prost, og ved det danske Ridderakademi før han i 1793 ble Kingos ettermann som biskop i Odense: se WIBERG-net «Kbh. Hofp.», og Cecilie Margrethe Clüver (+ 1714), enke etter Johan Birkenbusch og datter av borgermester i Krempe, Marcus CLÜVER! Nå står det i hvert fall fast, at Marcus Müller (Møller) (7. feb. 1681 Neuenbrook-1731 Bergen), hoffprest, så biskop i Bergen (se WIBERG-net «Kbh. Chrborg», var hans uomtvistelige sønn, og denne ex.-hoffprest på Christiansborg slott i Kbh. og «forviste» Bergensbisp ble 1. gang gift i 1710 i Bergen med Anna Dorothea Menchen (Mencken) (1670-1723 Bergen), enke etter (~ 1700 i Stuhr) Johan Anton Silchenstedt (Silkenstedt) (1655 Stuhr-1707 sst.); og ~ 2. gang den 24. mai 1730 i Bergen med Anne Christine Nyegaard (7. feb. 1711 Ribe-7. april 1743 i Bergen), datter av Peder NIELSEN NYEGAARD og «Gjetrud» (ikke Gjertrud?) Elisabet Jersin (1689-1716). (Fortsettes. Med HOLBEKS egentlig interessante versjon.)

• °°°Kiefer, Karl: «256stellige Ahnentafel der Freiin CAROLINE CHARLOTTE VON SCHELE (Haupt-Tafel)», i: Frankfurter Blätter für Familiengeschichte, Jahrgang 3, April 1910, Heft 4, S. 58 (= nettside «11 av 21»). Fortsettes i de følgende hefter: se GENEALOGY NET «Frankfurter Blätter für Familiengeschichte» Jahrgang 3! Se HELE aktuelle årgang 3 (1910) hér - på DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF!! Denne friherreinne Caroline Charlotte v. SCHELE ble født i oktober 1773 som datter av friherre Ludwig Clamor v. SCHELE til Schelenburg (13. des. 1741-11. juni 1825) og (~ 18. mars 1768 i Osnabrück) Freiin Clara v. Münster (7. april 1747 Surenburg-13. des. 1799 Schelenburg), datter av Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTER (21. aug. 1721 Surenburg-13. des. 1773 Surenburg) (~ 2. gang med Freiin Eleonora von Grothaus zu Ledenburg) og 1. hustru (~ 25. mai 1745 i Osnabrück) Dorothea Freiin von Hammerstein-Gesmold (29. juni 1730 Osnabrück-12. feb. 1758 sst.), datter av Wilhelm von HAMMERSTEIN (9. nov. 1683-15. aug. 1739) (se FABPEDIGREE.COM) og (~ sept. 1729) Clara Maria v. Oer (1695-16. mai 1758), en datter av Hermann Philipp v. OER (1644 Brucke-1703 Hameln) (se tysk Wikipedia «Hermann Philipp von Oer») og Anna Margarete v. Lüningk (1653-1723): se tysk Wikipedia «Lüninck (Adelsgeschlecht)»! Og Wilhelm v. HAMMERSTEINS foreldre var Christof Ludolf v. Hammerstein (2. mai 1646 Altbruchhausen-21. aug. 1678 Gesmold) og (~ 25. mars 1681 i Lahr) Joh. Sofia Schenck v. Winterstedt (22. nov. 1662 Hannover-21. mai 1708 Gesmold)! Videre var Georg Hermann Freiherr v. MÜNSTER foreldre Johann Heinrich v. Münster (12. juni 1694 Surenburg-7. nov. 1735 Osterwitwert) og (~ 14. april 1718 på Surenburg) Mechtild Doris (Dorothea) v. Ledebur (10. des. 1699-1. sept. 1728 Surenburg), datter av Hermann v. LEDEBUR (+ 17. aug. 1709) og (~ 1692) Henriette Maria v. Ittersum (+ 1. sept. 1728): se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Bruch:1930/65, det 2. NB! Og Joh. Heinr. v. MÜNSTERS foreldre var Gg. Hch. v. Münster (+ 22. sept. 1706 Surenburg) og (~ 14. juni 1692 på Rechteren) Magdal. Sofie v. Raesfeld! Og tilbake til friherre Ludwig Clamor v. SCHELE, så var hans foreldre Freiherr Ludwig August v. Schele til Schelenburg (21. feb. 1693-18. juni 1767) og (~ 1737) Freiin Agnes Louise v. Schele-Schelenburg (7. feb. 1710-23. feb. 1777), datter av Rabo-Wilhelm v. Schele-Schelenburg (18. okt. 1670-18. aug. 1720) og (~ 1697) Amalie von Schwartzen (16. des. 1677-11. juni 1724), datter av Claus Simon von SCHWARTZEN BRUNENBROCK og Anna v. RABEN av huset Stucke og Steinfeld: se tysk Wikipedia «Raben (Adelsgeschlecht)»!! Og Rabo-Wilhelm v. SCHELES foreldre var Joh. Balthasar Sweder v. Schele (1610-1672) og Clara Dorothea v. Haus av huset Einbeckhausen (1637-98). Endelig var Freiherr Ludwig August v. SCHELES foreldre Daniel v. Schele-Kuhof (24. feb. 1651-29. mars 1721) og (~ 1685) Clara Sofia Anna v. SCHELE-SCHELENBURG (25. aug. 1668-20. des. 1751), som OGSÅ var en datter av Joh. Balthasar Sweder v. Schele og Clara Dor. v. Haus!! Og Daniel v. SCHELE-KUHOFS foreldre var Christof v. Schele-Kuhof (1620-66) og (~ 1650) Maria v. Haren av huset Hopen (1632-93)!! Se videre eiere av Schelenburg i FAHNE, evt. under «Fahne» i litteraturlisten i tysk Wikipedia «Schele»! Se dessuten Bruch:1930, altså Rudolf vom Bruch: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück.» under «Schelenburg», sidene 134–146, særlig s. 142! Og se tysk Wikipedia «Arnold von Schele» (en artikkel, som inntil 13. nov. 2024 har eksistert UTEN lenke til faren Georg v. SCHELE med opplysninger om alle dennes 3 hustruer). Han ble gift den 2. okt. 1825 i Dresden med Sylvie Clotilde Agnes Marie v. Reibnitz (8. mars 1853-), datter av Emil Friedrich Ludwig Wilhelm v. REIBNITZ (15. april 1895-16. des. 1768), æresridder av Johannitter-ordenen og president for den kgl. prøyssiske generalkommisjon for reguleringen av de godsherlige og bondske forhold i provinsen Sachsen, og (~ 14. juli 1843) Clara Charlotte Elisabeth Marie Luise Philippine Wilhelmine Henriette von Reden av Hastenbeck (7. juni 1825-), datter av Ferdinand August Ludwig Carl von REDEN til Hastenbeck (-30. mars 1852), kgl. hannoveransk major «a. D.», og Clara Charlotte Caroline Luise Julie Freiin v. Schele! Nå fremgår der videre av WIKIPEDIA-biografien «Arnold von Schele», at hans foreldre «waren der Major a.D. und Landrat Ludwig Ernst Unico Georg von Schele (* 4. Juni 1796; † 1. Dezember 1870) [se tysk Wikipedia «Georg von Schele»] und dessen dritter Ehefrau Mathilde von Landesberg (* 19. Februar 1822), Tochter des hannoverschen Generalleutnants Ludwig von Landesberg.» Men etter at vom Bruch har omtalt - på s. 142 - «Georg Viktor v. Schele ist der bekannte Staats- und Kabinettsminister des Königs Ernst August von Hannover [se tysk Wikipedia «Ernst August I. (Hannover)» ]. … Er ist der Begründer der 1840 erlassenen hannoverschen Verfassung. Der König verlieh ihm in Anerkennung seiner Verdienste das Großkreuz des Guelfenordens mit Brillianten. Seit dem Jahre 1795 war er vermählt mit Charlotte v. Ledebur zu Arenshorst, der Erbin der Nehemschen Güter Laer, Drantum, Bruchmühlen usw. Er starb am 5. September 1844.» - Så fortsetter altså omtalen av dennes sønn, som ble gift 3. gang med «Mathilde v. Landesberg»! (Fortsettes!)

KIEFER:1910•••#NB1: I DIGITAL.UB.UNI-DÜSSELDORF-nettutgaven på s. «36 av 281» begynner en artikkel «Die Familie Fingerlin von Ulm» av «Stadtpfarrer • R i e b e r, Ulm»: se her ovenfor under V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEl, det 2. NB! (Se i denne forbindelse også tysk Wikipedia «Friedrich Metzler (Bankier, 1749)».) (Fortsettes!)

KIEFER:1910•••#NB2: Den i hovedteksten omtalte Georg Hermann Heinrich Freiherr von MÜNSTER (21. aug. 1721 Surenburg-13. des. 1773 Surenburg) var en SØSTERSØNN av SCHELE-ætlingen (se NB 3!) Heinrich Adolph v. Ledebur (mor: Henrica Maria van Ittersum!; og hvis farfars farmor var Gertrud Schele av Schelenburg [mor: Anna van Welvelde], hvis brordatter, Elis. v. Schele [mor: Adelheid Ripperda], ble gift med Ernst v. Klencke), som i ekteskap med Magdalena Dorothea Maria v. Nagel ble far til Henrietta Dorothea Johanna v. Ledebur (1717-55), som ble gift med Johann Friedrich v. dem Bussche (1709-52), hvis sønn, Christian August Clamor v. dem Bussche, Freiherr v. dem Busche-Streithorst (1736 Hünnefeld-91), ble gift med Christiane Caroline v. Ende (1739-80), hvis sønn, sendemannen (Gesandt) Clamor Dietrich Ernst Gerhard v. dem Bussche Freiherr v. dem Bussche-Hünnefeld (1767 Osnabrück-1822 Hannover) til Hünnefeld mm., ble gift 1. gang med Wilhelmine Friederike Elise von Dallwig-Schauenburg (se WIKI.GENEALOGY «Dalwigk»), hvis datter, Caroline Amalie Ludovika Marianne Charlotte friherreinne von dem Bussche-Hünnefeld (10. mai 1805 på Steinhausen ved Halle-30. juni 1828 i Osnabrück i barselsseng), ble gift den 15. juni 1827 i Osnabrück med generalmajor Erhard greve WEDELS sønn med Christine von Götz, nemlig greve Carl Anton Wilhelm Wedel (6. juni 1790 i Magdeburg-19. nov. 1853 i Hannover), som deltok i slagene ved Waterloo og Versaille, men i 1816 atter (!) ble jurastuderende i Göttingen, og 4. des. 1819 justisråd ved den hannoveranske overrett. 1837 ble han landdrost i Osnabrück og i 1840 dir. for Det Kgl. Justiskancelli, 1847-48 (april) kultusminister, men fratrådte som følge av Februarrevolusjonen i Paris. Han var også sanler av og utgiver av kilder til belysning av slekten Wedels historie ifølge DAA 1997-99, s. 654. 2. gang ble han gift den 30. juli 1830 i Frankfurt am Main med den 1. hustrus tvillingsøster Wilhelmine Caroline Theodore Sofie Juliane friherreinne von dem Busche-Hünnefeld (10. mai 1805 på Steinhausen-21. juni 1892 i Weimar, begr. i Hannover). Hun var statsdame hos Enkedronning Marie av Hannover. I 1. ekteskap ble det født en sønn og i 2. 3 sønner, hvorav den yngste sønnen, greve Ernst August Wedel (1838 Osnabrück-1913 Weimar), sachsisk kammerherre og hoffstallmester, prøyssisk overskjenk og overkøgemester, ble gift den 28. juli 1880 i Aachen med Johanne Léonie von Wagner (1857 Aachen-1932 Berlin), datter av fabrikant og geheimeråd Emil v. WAGNER og Louise Heuser og mor til 5 barn, hvorav det yngste, greve Alfred Robert Clemens Wedel (opprinnelig av huset Jarlsberg) (1895 Berlin-1973 Köln), ble gift 1. gang i 1927 i Burgdorf med Maria Elisabeth Victoria (Doda) friherreinne von Dobeneck (1909 München-2. mai 1943 i London), skilt den 3. jan. 1933; gift 2. gang i 1936 i Berlin med Alice Bronsch (1910 Berlin-), portrettmaler, skilt i mai 1948; og gift 3. gang den 4. okt. 1950 i Frankfurt am Main med Caroline prinsesse Reuss (1923 Leipzig-): se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Jacob Georg Scheel (Akureyri på Usland 1813-78 Frederiksberg)»! (Fortsettes!) Se tysk Wikipedia «Gottfried von Cramm»! Denne mellomkrigstidens berømte tennisspiller ble 1. gang gift i 1930 med baronesse Elisabet - «Lisa» - von Dobeneck (1912–1975), barnebarn av den jødiske bankier i Köln Louis Hagen, men ble skilt i 1937. Og Victoria (Doda) og Elisabet (Lisa) v. Dobeneck var SØSTRE! Se dessuten tysk Wikipedia «Barbara Hutton» 14. nov. 1912 i New York City-11. mai 1979 i Los Angeles) Hun ble i sin samtid ansett som verdens rikeste kvinne, men døde i elendighet etter å ha vært gift syv ganger, nemlig 1) med prins Alexis Mdivani 1933-35; 2) med greve Kurt von Haugwitz-Hardenberg-Reventlow 1935-41 (som IKKE står oppført i Danmarks Adels Aarbog av 1888, stamtavlen «Haugwitz-Hardenberg-Reventlow», s. 177, hvor nemlig faren, greve Georg Erdmann Curt Ferdinand HAUGWITZ-HARDENBERG-REVENTLOW, «f. 8 Aug. 1848, Ritmester og Eskadronschef ved det vestpreussiske Kyrasser-Reg. Nr 5» - står oppført UTEN HUSTRU, som altså var Gabriele Franziska Therese Schneider [31. jan. 1865 i Wien-25. mars 1939 Voslau], datter av Ludwig SCHNEIDER og Franziska Schamberger), hvis farmor, prinsesse Lucie av Carolath-Beuthen, grevinne til Schönaich (1822-1903), «Herrin» til lensgrevskapet Hardenberg-Reventlow på Lollands SØSTER, prinsesse Adelheid av Carolath-Beuthen osv. (1823-41), ble gift i 1840 med sin fetter Ludwig prins av Schönaich-Carolath (1811-62) (hvis farbror Friedrich av Carolath-Beuthen [1790-1859] 1835 fyrste til Saabor og Mellendorf [se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Rathjen:1994, det 2. NB {!!}; og se tysk Wikipedia «Schönaich-Carolath» under overskriften «Stammliste»] ~ 1817 prinsesse Karoline Reuss-Schleiz-Köstritz [1796-1828]), som ble gift 2. gang i 1843 med Wanda grevinne v. Henckel-Donnersmarck (1826-1907) (mor: Julie Gräfin von Bohlen): se atter Scheel (utdypende artikkel), stamtavlen på nettopp nevnte sted (!!); 3) med skuespilleren Cary Grant 1942-45; 4) med fyrst Igor Trubetzkoi 1947-51; 5) med Portfirio Rubirosa 1953-54; 6) med tennisspilleren Gottfried von CRAMM 1955-60; og endelig 7) med prins Pierre Raymond Doan Vinh na Champasakti 1964-66! (Fortsettes!) Se tysk Wikipedia «Theobald von Bethmann Hollweg», «Reichskanzler» fra 1909 til 1917 - ja, se derfor også MUTIUS-genealogi her ovenfor under «V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL», det 2. NB!

KIEFER:1910•••#NB3: Se tysk Wikipedia «Karl August von Hardenberg», dvs. Karl August (1776 danske lensgreve) von Hardenberg-Reventlow (1750-1822), 1814 prøyssisk fyrste von Hardenberg «in NEUHARDENBERG (d.i.die ehem.Johanniterkomturei Lietzen, das Amt Quilitz usw.)» - ifølge NEUE FOLGE IV «Tafel 94b. Die Vererbung der Lehengrafschaft Hardenberg-Reventlov (Laaland)» -, prøyssisk «Staatskanzler» (se dansk Wikipedia «Grevskabet Hardenberg Reventlow»). Han var også høygradsfrimurer. Som det noe ufullstendig berettes om i den tyske Wikipedia-biografien: «Er war zunächst Mitglied des Studentenordens Ordre de l’Esperance und wurde am 23. Mai 1768 in die Göttinger Freimaurerloge Augusta zu den drei Flammen aufgenommen.» Men så tilføyes det senere i samme artikkel: «Karl August von Hardenberg war Mitglied im Bund der Freimaurer. Seine Mutterloge war die Freimaurerloge Zum weißen Pferd in Hannover. Er bekleidete dort in den Jahren 1778–1781 das Amt des Logenmeisters. Die Große Loge von Preußen genannt Royal York zur Freundschaft stiftete ihm zu Ehren ein Porträt. Bei der feierlichen Enthüllung des Gemäldes war Gebhard Leberecht von Blücher anwesend.» (1878-81 var han «Hauskomtur» i Hannover «sowie Meister vom Stuhl der dortigen Loge ‘Zum Weissen Pferde’» og 1805 «Protector der Loge ‘Alexander zu den Drei Sternen’ in Ansbach… vor seiner Illuminaten Mitgliedenschaft [1782] höchstwahrscheinlich bei den Gold- und Rosenkreuzern». For dette håndskrevne notat på NF-stamtavle-kopien til nærværende artikkelforfatter er kilden dessverre blitt glemt påført, men denne kilde vil nok - forhåpentligvis snart - bli gjenfunnet. I frimurernes EGEN liste over illuminater [se FREIMAURER-WIKI «Mitglieder des Illuminatenordens»] er han dog IKKE nevnt, men man vet jo aldri om dét disse skjulte frimurerbrødre sier om medlemskap, er sant eller ei, særlig ikke når det dreier seg om en viktig politiker av HAUGWITZ’ format, ja, av så stor betydning - i mange land! - som denne aktive statsmann/frimurer óg politiker.) Med sin hustru (~ 1774) Christine Friederike (Frederikke) grevinne von Reventlow (1759-93), «Erbin des Vaters» - og nemlig datter av Christian Detlev greve von REVENTLOW (1735-59 (se dansk Wikipedia «Christian Ditlev Reventlow (1735-1759)», ble han far til to barn. Men først: Hans mor var prinsesse Vilhelmine Augusta av Slesvig-Holsten-Nordberg-Plön (mor: Dorothea Christina v. Aichelberg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen. Og hans farbror, Christian Ditlev (Detlev) lensgreve Reventlow (1710-75), ble i ekteskap med Friederike Johanna Freiin v. Bothmer (se tysk Wikipedia «Bothmer (Adelsgeschlecht)») far til ingen andre, enn Conrad Georg lensgreve Reventlow (1719-1815), sjøoffiser, som i 1783 ble gift med Friderica Sophie Rømeling (1759-1815), som jo var en datter av admiral H. H. RÖMELING og Edele Dorothea Scheel, som var en søster av bl.a. gen.ltn. H. H. v. Scheel! Og i Christian Detlev v. REVENTLOWS ekteskap av 1758 med Ida Lucie v. Scheel-Plessen Mogensdatter (hun ble etter mannens tidlige død gift i 1763 med Wulf Heinrich v. Thienen) ble han far til en sønn og en datter, hvorav A) sønnen, Christian Heinrich Graf von Hardenberg-Reventlow i Neuhardenberg, herre til lensgrevskapet Hardenberg-Reventlow på «Laaland» (~ 2. gang med Emma Louise Frederikke Georgine grevinne [comtesse] Hardenberg-Reventlow [1786-1853]), ble gift 1. gang i 1795 med Jeannette Freiin v. Reitzenstein (14. nov. 1777 i Bayruth, Bayern-25. des. 1819 på godset KRENKERUP) (datter av ?? Hun nevnes IKKE i Danmarks Adels Aarbog:1943 «von Reitzenstein», nettside «618 av 880»ff og heller ikke i den artikkel av L. Bobé «von Reitzenstein» i Personalhistorisk Tidsskrift 2. række, VI, som det dér vises til), hvis datter, Ida Gräfin v. Hardenberg-Reventlow, ERBIN DER LEHENSGRAFSCHAFT HARDENBERG-REVENTLOW (1798-1867), ble gift i 1815 med Harald greve v. Holck (+ 1839); og ~ 2. gang med Christian Ludwig v. Gersdorff (1841 dansk lens)GREVE VON GERSDORFF-HARDENBERG-REVENTLOW (+ 1847); og endelig ~ 3. gang med grev Almaforte! Og B) Lucie Gräfin von Hardenberg-Reventlow (1776-1854) (se tysk Wikipedia «Lucie von Hardenberg», hvor det plutselig KLOKKEKLART fremgår (FETE, røde typer ved artikkelforfatteren): «Die Eltern ließen sich 1788 scheiden. Anfangs lebte Lucie bei einer ihrer Tanten, 1790 zog sie zu ihrem Vater, der in Ansbach und Bayreuth als Minister tätig war» - nemlig!! [se foreløpig DEUTSCHE BIOGRAPHIE og tysk Wikipedia «Sigismund von Reitzenstein» {mor: Arnoldine Sofie Caroline v. Kammermeister født i 1734 og død i 1794}, men ovennevnte genealogiske problem - «datter av?» - synes hermed å kunne nærme seg en løsning…]), som ble gift 1. gang i 1796 med Theodor Graf und Herr von Pappenheim (+ 1853), skilt 1817; og ~ 2. gang i 1817 med Hermann 1822 prøyssisk fyrste von Pückler-Muskau i Muskau og Branitz (1785-1871), hvis søster, Clementine Gräfin v. Pückler (1790-1847), ble gift i 1810 med Hans Karl Graf v. Kospoth (+ 1837) og hvis yngre søster, Blanka Gräfin v. Pückler (1782-1834), ble gift i 1810 med Wilhelm prins von Schönaich-Carolath (+ 1820)! Og Hermann fyrst PÜCKLER solgte MUSKAU og hans hustrus datter av 1. ekteskap, Adelheid Gräfin zu Pappenheim (1797-1849), ble altså gift i 1817 med Heinrich Fst. v. Carolath-Beuthen (+ 1864)!! - Den sterke tilknytning til visse tyske adelsslekter fremgår av ekteskapet (fortsettes): se tysk Wikipedia «Christian Heinrich (Brandenburg-Kulmbach)» mellom dennes datter Sophie Magdalene (1700–1770) og (⚭ 1721) «König Christian VI. von Dänemark und Norwegen (1699–1746)»!

KIEFER:1910•••#NB4: I foregående NB ble benyttet bl.a. artikkelen av L. Bobé «von Reitzenstein» i Personalhistorisk Tidsskrift 2. række, VI, og dér omtales på s. 21 under «VI» / Georg Peter v. Reitzenstein, f. 31. Juli 1648 i Talitz, død 1694, ægtede 2. Jan. 1672 (i Hartmannsgrün) Florentine Dorothea Trütschler, datter af Georg Abraham Trütschler v. Falkenstein til Hartmannsgrün (+ 1675). Søn: / Carl Gottlieb v. Reitzenstein, f. 20. Aug. 1684 i Irfersgrün i Voigtland, begyndte i en aler af 18 Aar sin Krigstjeneste i den spanske Arvefølgekrig, fik 22. Nov. 1709 Bestalling som Artillericapitain ved det Frederikshaldske Art. Comp. [hér note 1)], og udmærkede sig i denne Post under Carl XII’s Angreb paa Frederiksteen 1716 og 1718.» Han ble «Generallieut. af Inf. 31. Marts 1756, Commandant i Fridericia 12. Mai 1756. Død i Fredericia 25. Juni 1756» osv. og ~ 1. gang med NN og 2. gang (s. 22) med Benedicte Marie Christiane v. Vieregg (1724-50), datter av generalmajor Julius Johan v. VIEREGG (+ 15. april 1756) og Lucretia Charlotte v. Plessen (+ 16. juli 1756). Og særlig interessant er da ovennevnte note 1): «Hans Morbroder Generallieut. Johan Ernst v. Tritzschler (om hvem se Personalhist. Tidsskr. 2. R. III, S. 33 ff.) foreslaar under 1. Nov. 1709 Carl Gottlieb v. R. ‘als einen tüchtigen Offizier, der 7 Jahr in Braband gewesen, alle die attaquen und Belagerungen als Prem: Lieut. von der Artillerie beygewohnet’, til Capitain (Ref. Sager).» Se Hans Ernst von Tritzschler! Se også norsk Wikipedia «Hans Ernst von Tritzschler»! Se dessuten litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Tschudi:1977, hovedteksten!! Og se REITZENSTEIN-genealogi i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster1936, det 1. NB, hvor omtale av bl.a. Erdmuthe (Erdmutha) Sophia v. Reitzenstein (27. sept. 1688-1715 av linjen Regnitzlosau, som den 30. mai 1707 ble gift med Heinrich Conrad v. Drechsel til Weinschlitz (+ 1742) (~ 1618 Marg. Antonie v. Walkenrod), hvis sønn, Christoph Ernst v. Drechsel til Weinschlitz ~ 1737 Frederikke Louise riksgrevinne v. Sponeck, hvis sønn, Georg Vilhelm v. Drechsel (1739-98), oberst, ble gift med Frederikke Elisabeth Motzfeldt (1758 Trondenæs ved Trondheim-1824) (~ 1779 David Chrystie [1729 Moss-96 Jeløy]): se Th. Hauch-Fausbøll: «Haandbog over den ikke naturaliserede adel» (Kbh. 1933) s. 41f! Men i lys av litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Skeel:1871, det 3. NB! Og gjerne også i lys av hele eller deler av - i nærværende litteraturliste her nedenfor - Reitzenstein-Reuth:1891!

• °°°Kirchhoff, Jens: «Die Familie Otte aus Eckernförde». Publisert på nettet 19.11.2019. Se genealogi «Moltke», selve stamtavlen, på A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813)», generalløytnant. Stamfar til grevene v. Moltke til Nør i ekteskap med (~ 1762 på Farenstedgård) Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden)! Se også Sceel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827)», tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre (~ i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel [1760-1837], datter av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers! Fru SCHEELS søster, Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel [6. feb. 1752 Uetersen-16. des. 1798 Augustenborg], ble gift med lege og frimurer Carl Ferdinand Suadicani [1753 Preetz-1824 Slesvig], som ble gift 2. gang med Christine Marg. Johanne Petri [1784 Slesvig-1819 sst]). Se også Freimaurer-Wiki om denne sannsynlige stamfar for det nåværende oldenburgske kongehus! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 7. NB! om søstrene WIEBELS aner tilbake til slektene Leyser, Cranach og Volckmar! (Fortsettes!)

• °°°Kroman, Erik: «Hertug Christian af Sønderborg — Ærø», i: Knud Prange m.fl.: «Festskrift til Johan Hvidtfeldt» (1978), s. 291-302, hvorav s. 301f, „LITTERATUR OG ARKIVALSKE KILDER“, neppe har vært kjent av forfatteren av visse forvirrende opplysninger på nettet (GENi) ved danske Günther Kipp av 11. des. 2017 og 11. des. 2014. Her - i 2014 - hevdes «Sophie Hedvig [Christiansdatter] Griebel» å være født i COBURG i 1625 og død sst. i 1634! Og i 2017 er det moren som behandles genealogisk, endog med en referanse/lenke til en stamtavle over hertug Hans den yngres etterkommere på en blanding av engelsk og dansk, hvor det fremgår, at Sophie Hedvig «was born in ABT 1625. She died in EFT [altså «efter»!] 1634», og altså ikke et ord om at hun DØDE i 1634, enn si i Coburg! Dessuten viser Günther Kipp i sitt GENi-innlegg av 11/12-14 til 3 «Matching family tree profiles for Sophie Hedvig Griebel», bl.a. til «Sophie Hedvig Weinstorff [!] (born Griebel) in MyHeritage family trees (Erdland Web Site)». Men når Kipp selv viser til «Sophie Hedvig Weinstoff» som en MATCH, er det vanskelig å forstå annet, enn at han skriver mot bedre vitende når han påstår, at samme fru Weinstorff døde ca. 9 år gammel i Coburg. - For her istedenfor å sitere en anerkjent seriøs forfatter, skriver derimot Erik Kromann på s. 300f: «Cathrine Gribels giftet sig efter Hertugens Død med Kammertjeneren Peter Christensen Pilegaard, hvorefter Parret bosatte sig i Ærøskøbing. Allerede 9. Marts 1634 solgte hun sit Hus, som hun havde overtaget efter Hertugens Død, til Ærøskøbings nye Herre Hertug Philip for 1000 Rdlr., et Beløb, der var 10 Gange saa stort som Husenes almindelige Værdi, hvad der viser, at det ikke var noget helt almindeligt Borgerhus. Huset ble Hovedbygning i den nye Herregaard Købinghof, som Hertug Philip oprettede 1638 som Øens femte Herregaard ved Nedlæggelse af en Række Gaarde i Stokkeby, og som han det følgende Aar skænkede til sin Hustru Sophie Hedvig. / Kort efter Salget af Huset i Ærøskøbing [i mars 1634] sluttede Cathrine Gribels 7. Maj en Overenskomst med hendes og Hertug Christians Datter, Sophie Hedvig [!], hvorved denne [som altså ikke døde dette år i Coburg] fikk 1500 Rigsdaler. Af Renterne skulde Moderen føde og klæde Datteren, saa længe denne blev hos hende. Dessuten skulde Datteren have Halvdelen af Indtægten af Øen Dejrø...Hertug Philip indtraadte som Formynder for Barnet i henhold til et Løfte, han havde givet Hertug Christian. Brevet er underskrevet baade af Hertug Philip og Cathrine Gribels med begges Segl. / Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. ... 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff. / Peter Pilegaard (d. c. 1674) kom til at indtage en privilegeret Stilling i Ærøskøbing...En Datter Cathrine Pedersdatter blev 1674 gift med Skolemesteren Hans Knutzen [eller Knudsen Hay, rektor ved Ærøskøbing Latinskole 4. jan. 1675]. I Brudegave fik hun af Faderen et Hus i Ærøskøbing samt 100 M. lybsk m.m.» Kroman skriver også, s. 297: «Hertug Christian forblev ugift, men trøstede sig med sin Husholderske og Konkubine Cathrine Gribels, Datter af en Borger i Lütkenburg Hans Gribels. Hun var hans trofaste Plejerske i hans ældre Aar. Han havde med hende en Datter Sophie Hedvig, opkaldt efter Hertuginde Sophie Hedvig, gift med Hertug Christians Broder Philip af Glücksborg, som Hertug Christian stod særlig nær.»

• °°°Larsen Alfred: «Familien Jantzen fra Drenderupgård», 2. udg. v. Alfred Larsen, 1960: se nærværende litteraturliste her ovenfor under Jantzen:1911!

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede», bind II BILAG OG REGISTRE, Tavle XX Jens Mogensen Rosenvinge (1572-1625), rdm., s. 98-101. Se samme litteraturhenvisning - med lenke og KOMMENTARER - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!

• °°°Lassen, Wilhelm: «Stamtavle over Familien Stoltenberg. Efter Kirkebogsuddrag og Skifteprotokoller og Familieoplysninger m.m.» (Cha. 1888)!

• °°°Lindberg-Nielsen, Carl: «Nogle uægte Efterkommere af Hertug Frederik Carl af Pløn», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 50de Aargang (9. Række 2. Bind 2.-3. Hæfte (1929), s. 85ff (etterfulgt av E. Juel Hansen: «Slægten Krag fra Mesinge» på s. 101ff)!

• °°°Lund, Cand. juris E.F.S., Inspektør og Sekretær ved det Nationalhistoriske Museum paa Frederiksborg Slot under medvirkning af C. Chr. Andersen, Konservator ved Den Kgl. Malerisamling: «Danske malede Portræter • En beskrivende Katalog», II. Bind «ROSENBORG» (Kbh. 1897)! Et portrett av Ulrik Christian Gyldenløve til Ulriksholm finnes på s. 220; og på etterfølgende side står skrevet: «Ulrik Christian - ‘Kampens Løve, Hector gjenfødt i Nord’, som han benævnes af sin Samtid - kommanderede under Beleiringen de aktive Tropper og ledede de berømte Udfald.» Og s. 222: «Foruden Sønnen Ulrik Chr. havde Chr. med Vibeke Kruse ogsaa en Datter, Elisabeth Sophie, der blev gift med Claus Ahlefeldt. Fru Vibeke omtales hyppigt i Chr. IV.s egenhændige Breve, men om hendes Herkomst vides intet. Hun var oprindelig i Kirstine Munks Tjeneste, men afskedigedes af denne tilligemed det øvrige kvindelige Personale, vistnok for at de ikke skulde røbe Fru Kirstine Munks Forhold til ‘Rhingreven’ (Dansk biogr. Lexikon IX, S. 569). Fru Kirstines Moder, Ellen Marsvin, der var bekymret for Følgerne af Datterens Utroskab, tog den unge Pige i Huset og sørgede med snild Beregning for at kunne ‘skyde Wiibecke kruse skylden paa halssen, hinder at uerre arsag y worris och fru kyrsten inted tyente lenger sammen’ - som Kongen udtaler sig i et Brev desangaaende.» Osv.

• °°°Maibøll, Christian: «Gartner Karsten Jacobsen i Sønderborg og nogle af hans Efterkommere • Et bidrag til en sønderjydsk Handelsslægts Historie», i: Personalhistorisk Tidsskrift 68. Aargang (12. Række 2. Bind) 1947, s. 66ff Her kommer KGL. HUSVOGT PETER DANIELSENS GENEALOGI: Han var nemlig en sønn av kgl. tingskriver Daniel CHRISTENSEN og Ellina Goyk (Sønderborg sogn-4. april 1724 samme sted), som ble gift 2. gang med David Boy (Sønderborg 17. nov. 1672-1727), «Rathsverwalther, enkemann etter Anna Jacobsdatter Jebsen (1707 Egen sogn, Als Sønder herred-96), hvis datter, Helena Boy (1726-54), ble gift den 26. jan. 1747 med Thomas Karberg (1720 Sønderborg sogn-96 sst.), enkemann etter (~ 1740) Anne Marie Knudsen (-720-41) (mor: Auguste Dorothea Louise Bing) og ~ 3. gang i 1755 med Anna Marie Petersen (1735-68), datter av Peter PETERSEN og Marie Gorrisen og 4. gang i 1768 med Margrethe Dorothea Schmidt (1740-1815). Men denne husvogt Peter DANIELSEN (1689-1735) var gift med Ingeborg Thomsen (1690-), hvis datter Ellina (Lina) Danielsen (døpt 6/12 1712-1/2 1744), ble gift 4/9 1731 i Sønderborg med Erik Pontoppidan (1698 Århus-1764 Kbh.): se nedenfor snart! For her kan med fordel gjengis NB 1 fra Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, til «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick», nemlig «Nille LANGE» (videre gjengivelse ikke satt mellom anførselstegn:) hadde også en yngre sønn, Nicolai «Weinecken» (ca. 1660 Danmark-), som ble gift med Hedevig Bylow (Bülow), søster av Abel Catharine og Else Sofie Bülow og mor til Cathrine Weinecken (1688 Kbh.-1737 sst.), som ble gift med Jens Reiersen (1670 Kbh.-1732) (om enn den nå og da upålitelige Finn Holbek finner en noe annen genealogi mere sannsynlig), justisråd, bokholder ved Sjøetatens generalkrigs-kommissariat, hvis sønn, Peter Reiersen (1613-73), tollinsp., ble gift med Anna Elisabeth Lunde (1618-79), hvis SØSTER, Christine Lunde (1722 Roskilde-Kbh. 91), ble gift den 4. sept. 1743 med Andreas Jensen Reiersen (1716-85), 1769 sogneprest til Ringsted, 1774 herredsprost og 1778 slottsprest ved Frederiksborg og sogneprest til Hillerød og Herlev (se WIBERG-net «Frederiksborg Slot, (Hillerød) og fra 1655 Herlev»), en YNGRE BROR av Peter Reiersen og far til Niels Lunde Reiersen (1748-81), admiralitetssekretær og kancelliråd i Kbh., som ble gift med Johanne Elisabeth Reiersen (1752-1811), datter av nettopp Peter REIERSEN og Anna Elisabeth Lunde! og altså en SØSTER av Hedevig Elisabeth Louise Kirstine Reiersen (1750-1816), som ble gift med Christian Frederik Pontoppidan (1739-1816), kontreadmiral, sønn av senere biskop i Bergen (1745) Erik Ludvigsen Pontoppidan (mor: Else Sophie Spend!) og 2. hustru Helene Danielsen, husfogd-datter av Sønderborg: se litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper) under Maibøll:1947) og hvis datter Elisabeth Reiersen ble gift med Cornelius Schumacher, hvis datter, Maria Sophia Schumacher, ble gift i 1763 med Johan Peter Wleugel, sønn av oberst Peter Johan WLEUGEL og Agnete Schumacher og altså en bror av Sophia Elisabeth Wleugel (1744 Trondheim-98 Kbh.), som ble gift den 10. aug. 1774 i Søllerød med Herman Treschow (1739 Vaage-97 Kbh.), prof. theol. ved Kbh. Univ. 1773, 1774 sogneprest ved Garnisons K., hvis mor var Anna Schjelderup Arentz (mor: Susanne Schreuder!) og hvis bror var den i 1812 adlede Michael Treschow, som ble gift i 1778 i Kbh. med Christina Elisabeth Wasserfall: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60! (Fortsettes!) VIKTIG: Husfogden Peter DANIELSENS svigerfar, Thomas Thomsen (Kramer) (1642 Sønderborg-1708) var 2 ganger gift, nemlig 1. gang med Margrethe Herrn (1648 Sønderborg-1684 sst.) og 2. gang med Anna Maria Jebsen (1664 Sønderborg-ca. august 1740), som altså hún var mor til Ingeborg Danielsen født THOMSEN som en datter av Alexander JEBSEN (1525 Sdb.-79 sst.) (mor: Catharina v. der Wettering) og Ingeborg (Ingeberg) Lange (ca. 1633 Flensborg-1705/1711), datter av Reinhold LANGE (1589 Flb.-25. nov. 1660 sst.) (mor: Brigitta Finck!) og Anna Vette, hvis mor var Maria Lorch!! Dessuten er det interessant, at fru Pontoppidans SØSTER, Ingeborg Danielsen (30. sept. 1709 Sønderborg-17. jan. 1792 Schleswig), ble gift med August Esmarch (1694 Flb.-1765 Ulsnis), hvis farmor var Dorothea Reimers (!!) og hvis mor var Anna Magdalena Axen (1662 Tönning-1743 Flb.), datter av August AXEN og Augusta Giese, datter av Joachim GIESE og Salome Moldenit og altså en søster av bl.a. Frederik Giese til Giesegård, som ble gift med Margrethe Elisabeth Schönbach, hvis SØSTER, Regina Schönbach (1644-69) (mor: Susanne Elisabeth Lange [1621 Groningen-73 Kiel]), ble gift i Kiel i 1664 med Gottfried Wandling (Wandelin) (1636 Haderslev-67 Vejle) (mor: Catharina Schrøder [Schröder]): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1962, det 2. NB! Og endelig: hvis 1. hustru var Anne Margrethe Lorentzen (1705-31)! (Fortsettes!) Se selve artikkelen her ovenfor under overskriften: III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG:, det 3. avsnittet (fortsettes).

• °°°Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59.

• °°°Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 49-88. S. 52: «Fru MARIA BALTZARINN, død paa Majbølgaard den 9. februar 1670, begravet i Sønderborg kirke den 23. februar, født i Sønderborg den 2. februar 1620, døbt samme dag, datter af hr. Jens Jørgensen, kammertjener og hofskræder hos hertug Hans den yngre, og hustru Dorothea Nickels, gift paa Nykøbing slot den 24. oktober 1642 med hr. JOACHIM ERNST BALTZARN, daværende kongelig amtsskriver paa Kronborg slot, senere forpagter af Taasinge og Majbølgaard. Manden er sikkert en søn af byfoged Ernst Baltzer. (Ligprædiken af Johs. Boldich, trykt i Slesvig 1670.)» •••#NB: Denne Marie JØRGENSEN var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla, og hun hadde lært «Perlestikkeri, Guld- og Sølvvæveri hos Matthias Moths Datter i Flensborg»: se nedenfor under Smith:1954(Ærø)! S. 88: «NOTER OG HENVISNINGER / … - Nr. 5. Joh. Boldich: Leichpredigt bey der Leichbegägnis der Frawen Maria Baltzarinnen des Herrn Joachim Ernst Baltzarn Hertzvielgeliebten Haus Ehre. Schleswig 1670.» - S. 83: # «153. THUER, ANTONI GÜNTHER, viet den 11. oktober 1663 til Magdalene Sibille, datter af Joachim Ernst Baltzer og Maria paa Majbølgaard. Hr. HANS CHRISTIAN THUR (broder til førstnævnte), døpt den 15. april 1634, søn af fyrstelig sekretær Georgius Th. og Lucia Scürmans, viet den 21. mai 1671 til hr. Peter Brandts datter Sibilla Elisabeth, død 74 aar gammel den 15. maj 1729, begravet den 24. maj. 1698 nævnes salig Thuren hus i byens andet kvarter med have, en lille stald, to stolestader og en grav i kirken.»

• °°°Marstrand, Vilhelm: «Schumacher» (Schumacher/Griffenfeld osv.), i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 74, 1953 (-54), 13. Række, 2. Bind, 3.-4. Hefte.

• °°°Mohnike, Gottl. Christ. Friedr.: «Bartholomäi Sastrowen Herkommen, Geburt und Lauff seines gantzen Lebens, auch was sich in dem Denckwerdiges zugetragen, so er mehrentheils selbst gesehen und gegenwärtig mit angehöret hat, v o n • i h m • s e l b s t • b e s c h r i b e n. / A u s • d e r • H a n d s c h r i f t • herausgegeben und erläutert», Erster Theil (Greifswald 1823)! Se DEWIKI LEXIKON «Bartholomäus Sastrow»!

• °°°Myckland, Haakon Falck: «Bygdebok for Frogn • Gårdshistorien» (Frogn 1967): se særlig s. s. 369!

• °°°Mørk, Ragnar og Unni: «Svaneapoteket • Oslo 1628-1978» (Oslo 1987)! Se særlig om «Den første innehaver Baltzar Brabant» på s. 10ff, hvor det bl.a. kommer frem, at apoteker B. Brabant var født i Greifswald i 1589 og - etter det kgl. privilegium av 1628 til å drive apotek i Cha. - dro tilbake til sine svigerforeldres hjemby KOLDING i 1634! Se også Unni Mørk født Reksten, en artikkel, hvor det finnes flere referanser/lenker til aktuell litteratur.

• °°°Nielsen, Dr. O., Arkivar ved Kjøbenhavns Raadstuearkiv: «Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse», Volum 5 (Kbh. 1889), s. 444 om Bendix Meese og s. 445 om hans fetter, Klaus Sohn, «idet deres mødre var Søskende. Hans Fader var Hofbager Hans Sohn, hans Moder Anna Mule.» S. 444: «20. B e n d i x • M e e s e • (1680–88) (Navnet skrives ogsaa Meseng og Mesing), Søn af Ulrik Meese og Margrere Mule, var vistnok fra Mellem- eller Sydslesvig, men af dansk Talesprog, og var Fætter til Abel Kathrine, der oprettede den efter hende opnævnte Stiftelse. 20. Juli 1669 beskikkedes han til Stiftsskriver i Sælands Stift og efterfulgte 1672 Abel Kathrines Mand Hans Hansen som Proviantskriver i Kjøbenhavn. Han blev Raadmand 20. Dec. 1680 og 1684 en af Direktørerne for Børnehuset. Han døde 3. Juni 1688 og blev begravet i Holmens Kirke. … Hans Sønnedatter var gift med Eratsraad Georg Grund.» Og S. 445f: K l a v s • S o h n • (1681–88), Bendix Meeses Fætter, idet deres Mødre var Søskende. Hans Fader var Hofbager Hans Sohn, hans Moder Anna Mule. Klavs Sohn havde formodentlig tidlig Stilling ved Hoffet og blev tilsidst Hofkøkkenskriver. I Avg. 1679 bevilgede Kongen ham, der da kaldes ‘forrige Hofkøkkenskriver, nu Indvaaner i Kjøbenhavn’, at nyde de samme Friheder og Benaadninger som kgl. Betjente og at handle en gros uforment, saa længe han Udgav Told, Accise, Kousumtion [sic] og anden Rettighed. Det gik imidlertid ikke altid heldigt med hans Handel, ti 1686 blev der for en Udlænding gjort Udlæg hos ham i Brændevin og andre Varer og s. Aar fik han af Kongen Bevilling til at have Bryggeri i en Gaard paa Købmagergade, nuv. Nr. 50, paa Grund af den store Skade, han havde lidt til Søs. 3. Okt. 1681 blev han Raadmand, men afskedigedes 13. Avg. 1688 paa Grund af Svaghed, idet han dog fik Tilladelse til at beholde Løn, Gang og Sæde; han døde dog snart efter, ti 24. Sept. 1688 blev han begravet i S. Nikolaj Kirke. Af første Ægteskab havde han flere Børn, [s. 446:] deriblandt en Søn Hans, i anledning af hvis Mødrenearv der 1672 beskikkedes Peder Pedersen Lerche og Amtsforvalter Hans Hansen (Abel Kathrines Mand) til Kommissærer, men denne Søn blev begravet 1684. Anden Gang giftede han sig med Raadmand Klavs Ravns Enke Katrine Riese1) [note 1: «Hendes Brødre var Hans Povlsen og Kommissær Riese»!!], der døde 31. Juli 1712 og er begravet i Trinitatis Kirke, med hvem han havde Sønnerne Klavs Sohn, døde i Tydskland 1701 eller 1702, Engelbrecht Sohn, faldt som Ritmester 1710, og Kathrine († 1709) gift med Kaptejn i Flaaden Eggert Kristian Knuth († 1710). Sohns Enke synes at have bet [vel:boet] paa den Gaard i Borup i Værløse Sogn, som i sin Tid var bevilget hendes første Mand. Klavs Sohns Broder Johan Sohn gjorde efter Abel Kathrines Død Fordring paa Filsted Ladegaard ved Aalborg og kom i langvarig Proces med Hovedarvingen Nic. Brüggemann, der 1678 gav han Skøde paa Gaarden, der 1688 fik Navnet Sohngaardsholm efter ham. Han døde 1690, 51 Aar gammel, formodentlig ugift, ti den Anna Mule, der er begravet sammen med ham i Nørre Tranders Kirke, maa være hans Moder (hun var nemlig født 1604). Klavs Sohns Børn var hsns nærmeste Arvinger, men da deres Moder havde faaet Tilladelse til at sidde i uskiftet Bo og ikke vilde udsætte dem for at komme i Forlegenhed ved at gaa ind i Boet, overdrog han 1692 med sin Svoger og Lavværge Hans Nansens Samtykke til Renteskriver Hans Sørensen Bentzen [= Hans Sørensen Benzon til Juellund, Sohngaardsholm og Buderupholm {1657-1715}: se Danmarks Adels Aarbog:1938 «Benzon», s. 3!] den fulde Arv og Gæld for 500 Rdl., idet Gaarden var pantsat til Johan Adolf Clerque. Klavs Sohns Søster var formodentlig den Kathrine Sohn, der var Dronningens Kammerpige og 1671 af Kongen fik 1000 Rdl. til sit Bryllup.»

• °°°Olden-Jørgensen, Sebastian: «Kun navnet er tilbage • En biografi om Peter Griffenfeld» (Gads Forlag, Kbh. 1999). (Denne litteraturhenv. er hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men er noe utvidet hér.) På s. 20 skriver forfatteren om Peter Schumacher adlet Griffenfelds svigerfar Peter Motzfeldt fra Lüneburg: «Hans mange døtres ægteskaber tegner omridset af en særdeles velsitueret forretningsmand. Eva blev gift med borgmester og købmand Herman Schrøder i Roskilde og blev mor til Gerhard Schrøder, der af sin fætter Peter Schumacher senere blev høvet til en ansvarsfuld post i Danske Kancelli. De øvrige svigersønner fordeler sig bredt i det københavnske patriciat uden dog at nå de allerøverste lag: Drude fik købmand Wilhelm Fuiren, Mektilde fik købmand Nikolai Kloumand, Elisabet fik rådmand Herman Turesen [!] og Magdalene fik professor Ole Worm. Maria falder lidt uden for billedet, for hun blev gift med faderens tyske bogholder Joachim Schumacher.» Se (nettsiden besøkt den 29. des. 2022) HOLBEK. Og bemerk, at Finn Holbek nettside MANGLER rådmannen Herman TURESENS hustru Elisabet Motzfeldt! Skjønt hennes mann, rådmannen i Kbh., var en bror av den berømte stadsoberst i Kbh. Frederik T(h)uresen! Han kjøpte 1663 Bremersvold hovedgård, som senere ble overtatt av brorsønnen (!) Didrik Christensen Feldthuus! Som det nemlig fremgår av A. H. Nielsen: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid, samlede af Etatsråd, Rector E. Taube, supplerede og fortsatte fra 1847 af A. H. Nielsen» (Aalborg 1879-80), stamtavle på s. 93, haddde Fr. og Herman THURESEN to brødre, A) Lambert Thuresen, som var «vanvittig», og som var oppkalt etter sin morfar, borgermester Hans LAMBERTSENS far, og B) Christen Thuresen, som ble gift i 1632 med Sidsel Hansdatter (+ 1646), datter av rådmann Hans FELTHUUS (+ 1648) og Karen Jørgensdatter (+ 1650) og mor til Didrik Felthuus (døpt den 18. okt. 1641), «Ejer af Bremersvold 1675 efter Farbroderen»! Han var - ifølge «Rettelser og Tillæg» s. 4 - gift med Abel Eriksdatter, hvis datter (!), Anne Marg. Felthaus (døpt Ålborg Budolfi kirke 6/4•1673), ble gift i 1695 med Andreas Bornich (+ 1717), major, som var enkemann to ganger etter å ha vært gift 1. gang med Johanne Marie Fischer og 2. gang med Jytte Krag (mor: Dorte Rosenkrantz), halvsøster av kommandanten Mogens Krag (~ den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow/Massau [1690-1747]) og av Dorothea Krag (~ 2° Christian Gyldenløve) og av Arent Krag: se Krag på Jylland (slekt)! På s. 27 skriver Olden-Jørgensen: «Året før, den 10. november 1646, var der doktorpromotion ved det teologiske fakultet…Fornemme gæster plejede at overvære den høytidelige handling, der indrammedes af korsang, og hvor det var skik at lade et fremmeligt barn på latin fremføre det spørgsmål, der skulle disputeres over. Ved denne lejlighed blev Peter Schumacher udvalgt til det ærefulde hverv. At det skede vidner ikke kun om hans evner, men tillige om slægtsforbindelserne til universitetet: hans onkel, lægen og oldgranskeren Ole Worm, og biskop Jesper Brochmand, hvis kone han var i familie med gennem sin onkel Herman Turesen.» Altså hadde Jesper Brochmand (fra Køge!) bltt gift med Sille Tønnesdatter Balchenburg) den 24. juni 1611 i København. Også m.h.t. henne er Finn Holbek svært så tilbakeholdende med opplysninger! Men som GENi-nettsiden (og de dertil knyttede sider) viser, er det med denne genealogisk sett interessante dame en nær slektsforbindelse både til gammel norsk adel og til Middelfar/VIBE-kretsen (!) etc., og dessuten - og som ovenfor nevnt - hadde den «vanvittige» av brødrene TURESEN, Lambert, blitt oppkalt etter sin mors farfar Lambert Didrichsen (ca. 1480-ca. 1551) av okse- og hestehandlerslekt i Aalborg! Og dennes sønn, Hans Lambertsen (ca. 1510-88), hadde blitt rådmann og 1579-88 borgermester i Aalborg, hvis datter, Ingeborg Hansdatter, i 1603 ble gift med nettopp Thure Frederiksen, sønn av borgermester Frederik Christensen (+ 1616) (~ 2° i 1603 med Marg. Jørgensdatter [begr. 21. jan. 1644]) og 1. hustru Anna (An[n]e) Nielsdatter Munk av Hjørne i Halland! Hun var altså en datter av Niels JENSEN MUNCH (og Marine Steffensen!), som var en sønn av Jens Munch og Bente Steensdatter Laxmand: se NB 1 her nedenfor! Og med Ingeborg HANSDATTER ble så denne Thure FREDERIKSEN far til de 4 brødre THURESEN! Og Ingeborg HANSDATTERS søster, Ane Hansdatter, ble altså i ekteskap med Tønnes Balchenburg svigermor til biskop Jesper Brochmand (Brochmann) (1585 Køge-1652 Kbh.)! Og en annen søster Sille Hansdatter ble gift med Christen (NN?) Buck! Og nevnes kan også, at Thure FREDERIKSEN hadde en søster, Bente Frederiksdatter, som ble gift med Herman v. Ginchel, hvis sønn, Christen v. Ginchel (1598-1673)), 1630 rådmann og 1643 borgermester i Aalborg (~ 1° Øllegard THESTRUP!), ble gift i 1626 med Sidsel Jørgensdatter (+ 1679), hvis datter Magd. v. Ginchel ble gift 1. gang i 1661 med Christopher de Hemmer (1634 Aalborg-84), hvis mor var Karen Lauritsdatter Suhr, og 2. gang i 1685 med den 3 ganger gifte og adlede Thøger Lassen (Lasson) til Rødslet: se foregående lenke samt dansk Wikipedia «Rødslet»! Og spesielt viktig: En bror av Sille BALCHENBURG (~ biskop BROCHMAND) var Lambert Antonii Tønnesen Balchenburg (1586-1650), som ble gift med Anna Christensdatter Lund (1594 Aalborg-1675 Sunndal, Møre og Romsdal), datter av Christen LUND (ca. 1550 i Danmark-) og Gjertrud Hansdatter Leth (1556-ca. 1630 Odense), ENKE etter Jens Rasmussen Medelfar (1545 Middelfar-1618 sst), hvis sønn, den 3 ganger gifte Mads Jensen Middelfart (Lund) (1579 Middelfar, Fyn-1637 Lund), ble gift med Mette Michelsdatter Vibe (1600 Kbh.-62 sst.), hvis sønn, visekansleren i Norge Michael Wibe (1627 Lund-90 Kbh.), ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.)! Óg: Anna CHRISTENSDATTER LUND (~ 2° Auden Eriksen Aspa [ca. 1611-ca 54]), ble i sitt 1. ekteskap med Lambert ANTONII TØNNESEN BALCHENBORG far til bl.a. Cecillie Lambertsdatter Balchenborg, som ble gift 1. gang med Peder Jacobsen Worm (1608-68) og 2. gang med biskop og salmedikter Thomas Kingo (1634-1703). Med fare for visse gjentagelser, men for best mulig å kunne få frem en komplisert sammenheng, kan det nettopp på dette sted gjengis et visst parti fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Olesen:1978: «- se Olesen:1978, s. 63: «Magdalene Scheels ægtefelle hed Hans Rasmussen; tidspunktet for ægteskabets indgåelse er ikke fundet, men et fingerpeg er det måske, at hendes kusine Cathrine Magdalene (Marcus Scheels datter) i 1684 blev kammerpige hos Sophie Amalie Reventlow [født Hahn, storkanslerens 2. hustru], - der kan være tale om et ‘vagtskifte’ inden for familien! / Hans Rasmussen var ud af det kendte kancelli-dynasti Rasmussen. Hans far var kancelliforvalter Rasmus Rasmussen (d. 1707), der har indlagt sig uvisnelig fortjeneste ved at bringe orden i Danske Kancellis arkivsager; en bror var Severin Rasmussen (ca. 1655-1727) [se TUXEN «Ridefoged Lorenz Tuxens efterslægt»], der under Christian V havde en kometaktig karriere inden for statsadministrationen, men blev afskediget 1707 og måtte gå i mangeårig landflyktighed på grund af bestikkelsesaffærer og andre graverende uregelmæssigheder. En søster, Christine Rasmusdatter (d. 1711), var 2 gange gift med kancelliembedsmænd, Henrik Lund (d. 1685) og Gerhardt Neve (d. 1700).» (!) Allerede straks dukker på denne nettside slektskretsen FISCHER/BORNECH/KRAG (av Jylland) opp, nemlig ved Gerhardt NEVE , sekretær i Tyske Kancelli, og hustru Christiane (Christine) Rasmusdatters sønn, Christian Gerharden Næve (Neve) (27. juni 1693 Kbh.-1771), sogneprest på Rømø, som ble gift med Sophie Albertsdatter Rhold (1692 Nysted på Lolland-) (mor: Karen Olufsdatter Lerche (!), som fikk flere barn, bl.a. datteren Christine Benedicte Neve (Næve) (1730 Vorde, Nørlund herred, Viborg amt-1788 Ballum, Tønder amt) (~ 2° med Peder Thomsen, sogneprest på Rømø), som ble gift 1. gang med Laurits Christopher Fischer (1717-64), birkedommer i Ballum i Ribe stift, sønn av Clemens Lauritzen Fischer til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (se s. «10 av 37» nettsider i «Slægten Fischer fra Silkeborg» og Johanne Andreasdatter Bornich (1692 Sporup-1753), datter av Andreas BORNICH og Jytte Mogensdatter Krag av Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! Og ovennevnte Kirsten/Christiane/Christine RASMUSDATTERS 1. ektemann, Henrich eller Henrik Lundt (+ 1685), var GRIFFENFELDS sekretær! Og deres datter, Cath. Magd. Lundt (begr. 30. juli 1715 i Odense), ble i 1699 gift med Jørgen Karstens (Carstens) (1660-1717), 1685 sogneprest til Brenderup og Ore samt prost i Vends herred, som snart kom på kant med kirkepatronen Erik Banner til Oregård og i 1688 fikk ordre til å bytte kall med sognepresten til Hårslev kirke - og hvis 1. hustru var Thomas Kingos stedatter (~ 1686) Mette Worm! ! Han var en sønn av renteskriver Jørgen Karstens (1595-1676) og Anna Hansdatter Lyng fra Ystad. Men det som IKKE fremgår av nylig brukte ZINOW.NO-nettside, er at Mette WORMS 1. ektemann, Jesper Lauritsen Smidt (Schmidt), allerede hadde vært gift en 1. gang - nemlig med Dorothea Andersdatter, enken etter Mathias Andersen Hviid (1606-60), omkr. 1632 sogneprest til Brenderup og Ore (!), hvis DATTER, Ingeborg Madsdatter (Hvid), ble gift i 1656 med Jacob Erichsen Ahrensbach (1627-75), sogneprest til Asperup, som tidligst 1673 ble gift 2. gang med Dorothea Andersdatter Bolter (neppe «Boller», da hennes far het BOLTER!) også kalt Thrane (ca. 1650-90), som på sin side ble gift 2. gang i 1680 med Simon Rasmussen (+ 1684), rådmann, tidligere ridefogd på Hvidkilde, og 3. gang ca. 1685 med Henning Scheel til Tidselholt (1654-1717), forpakter av Bjørnemose og Klingstrup, som i 1701 ble gift 2. gang med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), som 2. gang ble gift i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750), hvis mor var Sophie Amalie Søbøtker!» Se denne av ekteskap tettpakkede genealogi fremstilt lettere tilgjengelig i den håndskrevne oversikt «ROSENBERG I» under det 5. NB i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» samt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Helm:1987, hvor det dessuten finnes en referanse/lenke til den genealogiske oversikt «Reimers» 10 B, som fanger inn MYE av den her omtalte genealogi!! Og i forbindelse med visekansler Wibe ~ Reimers) - se særlig VIBE/REIMERS/SCHEEL-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten!

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 1: Ovennevnte Thure FREDERIKSEN (faren til de 4 brødre THURESEN) var altså en sønn av borgermester Frederik Christensen (+ 1616) og 1. hustru Anna (An[n]e) Nielsdatter Munk av Hjørne i Halland! Og denne Anna eller Anne Munch var videre en datter av Niels JENSEN MUNCH (og Marine Steffensen, som var en sønn av Jens Munch og Bente Steensdatter Laxmand! Og Bente LAXMANDS mor var Bente Poulsdatter Ribbing, som var en søster av Jens Poulsen Ribbing av Boserup (før 1435 Boserup i Danmark-1510 sst.), som i ekteskap med Signe Jeppesdatter Lang (Lange) (etter ca. 1440 Skåne-) (mor: Karine Pedersdatter Giedde!) ble far til bl.a. Karen Jensdatter Ribbing (ca. 1455 Skåne i DANMARK-), som ble gift med Henrich Måneskjöld av Rise (1430-): se Finn Holbeks nettside, som bygger på Danmarks Adels Aarbogs foreldete genealogi - og GENi-nettsiden «Karen Måneskiöld»! Deres sønn, Jens Måneskjöld til Riise (Risøe) (1470-ca. 1499 Milde ved Bergen i Norge, begr. Bergen kirkegård), ble gift med Kirsten Ingeborg Orre (etter ca. 1470 Orresholm i Sverige-etter ca. 1501 Milde, Bergen) (mor: Giörvel Jacobsdatter Griis), hvis sønn, Knud (Jude) Jensen Måneskiöld (Moonshield) (ca. 1500-etter 1567 Enslöv, Halland), landsdommer i Halland, proviantmester, ble gift med Anne Pedersdatter Romel (1505 Halland-etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän, Norge/Danmark) (mor: Kirsten Björnsdotter Krumme, hvis datter Sigrid Knudsdatter Månesk(i)öld ble gift med lagmannen Peder Herlogson Kalips, hvis datter Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641 Oslo) (~ 2° med hoffpredikant og Oslobisp Anders Bentsson Dall [ca. 1550 Danmark-18. april 1607], hvis formann i bispeembetet var Jens Nilssøn, som 1. gang hadde vært gift med bispedatteren Magdalena Frantsdatter Berg: se NBL «Jens Nilssøn»; og se norsk Wikipedia «Anders Bendssøn Dall»!) ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-1593 Oslo), hvis datter, Eline Svendsdatter (Sveinsdatter) (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes på Romerike), ble gift med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes på Romerike), rektor ved katedralskolen i Oslo og sogneprest til Nes 1611-47: se norsk Wikipedia «Thrane»! Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (ca. 1440 [tidligere angivelse, men skal visst være:] 1443 Engelsholm—2. juli 1485)», 1465 ridder og riksråd, som ble gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting, hvis dattersønn var Jens Munch (ca. 1475 Skouløse, V. Goinge [Gynge], Kristianstad, Sverige-ca. 1531), eier av Skovløse samt lensmann på Lykaa slott 1508-10 (se DIVA-PORTAL). Han ble gift med ovennevnte Bente Steensdatter Laxmand, hvis mor var Bente Poulsdatter Ribbing!

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 2: Bente POULSDATTER RIBBINGS bror, Jens Poulsen Ribbing av Boserup (før 1435 Boserup i Danmark-1510 sst.) ble altså gift med Signe Jeppesdatter Lang(e), hvis datter Karen ~ Måneskiöld - og hvis datter Sidsel Jensdatter Ribbing til Boserup ble gift med Lage Jørgensen Urne til Boserup (ca. 1488 Boserup, Luggude härad, Skåne-9. okt. 1530 Roskilde)! Han var en sønn av den mange ganger gifte Store Jørgen LAGESEN URNE til Brolykke og Margrethe Eriksdatter Bille! Og hans sønner var A) Claus Lagesen Urne til Bälteberga (ca. 1496 Ottarp, Malmöhus län-4. juli 1561 sst.), riksråd på Kbh. slott 28. juni 1556, som ble gift 1. gang med Margareta Jacobsdatter Trolle (22. sept. 1511 Herlev-1511 Ottarp) og 2. gang med Anna Sivertsdatter Grubbe (1530 Lystrup, Præstø-), kammerjomfru hos dronning Dorothea! Og B) Jørgen Lagesen Urne til Boserup (+ 2. juli 1560, begr. Rusekatslösa kirke, Luggude), som ble gift med Magdalene Thygesdatter Brahe (ca. 1523 Skarhult, Malmöhus-14. okt. 1571)! Og Claus LAGESEN URNES hustru Anne (Anna) Grubbes søster, Agathe Sivertsdatter Grubbe (1533 Lystrup-1623), var gift med Lave Jochumsen Beck (1530 Førslevgaard-1607) (mor: Anne Jacobsdatter Ravensberg), som var enkemann etter riksrådsdatteren Kirstine Huitfeldt (1544 Bergenhus-63 Danmark), hvis sønn, Jacob Lavesen Beck (1563 Præstø-1625), admiral, ble gift med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg, Malmöhus-1637 Vapnö, Halland), som også var gift med Axel Henriksen Urup til Vapnö og Matthias II von der Recke til Neuenburg! Og med sin 2. hustru, Agathe GRUBBE (mor: Mette Pallesdatter Ulfeldt), ble Lave BECK far til Sivert Lavesen Beck til Førslev, TAAGERØD (!) og Vibygaard (1566 Roskilde-1623 Kbh.), RENTEMESTER 1596-1622, som ble gift med Lisbeth Steensdatter Bille til Herlufstrup (1576-1656 Tågerød [Taagerød], Lidemark sogn, Præstø amt), som også var gift med Hans Barnekow! (Jfr. dog et par tankevekkende brylluper i Køge omkring månedsskiftet juni/juli 1650 skildret i forbindelse med gammel kontra ny tidsregning i litterarurlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945 og omtale dér av Hans Barnekow til Vidsköfle og Birkholm [1601-30], som ble gift i Malmö i 1624 med Lisbet CLAUSDATTER Bille [1608-28] [presisering av relasjonen mellom disse to forskjellige ekteparene - særlig identiteten til Lisbet Steensdatter Billes ektemann Hans BARNEKOW - kommer! Jfr. inntil videre ROSKILDEHISTORIE «Barnekow»! Og ihvertfall var Lisbet CLAUSDATTER BILLE [1608-28] en datter av Claus Steensen Bille [ca. 1574-1647] [og Ingeborg Nielsdatter Parsberg], som var en bror av Lisbeth Steensdatter Bille til Herlufstrup!) Og da admiralsdatteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 1664) ble gift med Christian v. Bülow av Wedendorf til Engelstad og Smistrup, skal det på dette sted ikke stoppes opp ved den følgende håpløst foreldete og feilaktige BÜLOW/TRANE-genealogi hos Finn Holbek, da denne allikevel berøres tilstrekkelig kritisk i de følgende henvisninger: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB! og under Hvass:1864! og under Larsen:1965, det 12. NB! (og gjerne også under Simon:2021). A. Barnekow skriver i «Anteckningar om Släkten Barnekow» (1908), s. 77: «Gammel-Kjögegaard omnämnes 1356, då Waldemar Atterdag till Thure Klementson genom ‘mageskifte’, öfverlämnade ‘1 öre jord’ i Gamle-Kjöge, som han fått af drotsete Niels. På 1400-talet ägdes gården af släkten Krumpen. I slutet af 1500-talet ägdes den af jungfru Lisbeth Bille, dotter af Jens Bille til Billesholm och fru Karen Rönnow. Efter Lisbeth öfvergick gården till hennes syster jungfru Birgitte Bille, och etter hennes död till riksrådet Christen Skeel, till Wallö, gift med fru Birte Rud. Efter Skeels död 1659 blef hans dotter, jungfru Brita Skeel, ägarinne till gården. Hon var född 1638 och gifte sig 1660 med Christian Barnekow, till Vidsköfle.» (Fortsettes!)

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 3: Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)»! Der opplyses det bl.a., at «Wibecke Christiane Hiort (1694-) var gift med Niels Pedersen Brinck 1740 til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt (1692-1755) (bror av presten til Søndersø Elias Brinck [se prest # 7 på WIBERG-net «Søndersø»], som ble gift med Elisabeth Margrethe Lihme, enke etter Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722 Fjeldsted], 1695 prest i Fjeldsted og Harrestrup, som 1. gang hadde blitt gift i 1696 med Cathrine Henrichsdatter Werchmeister [se hit til dette nærværende NB 3 - og se GENi-nettsiden «Cathrine Henriksdatter Werchmeister»], og som var en sønn av Poul JØRGENSEN ROSENVINGE [mor: Karen Rickertsdatter Seeblad!] og 2. hustru Karen Knudsdatter Blanchenborg, rådmannsdatter av Odense og ~ 2° Peder Jensen Winther, hvis mor var Mette RASMUSDATTER Thestrup): se - i utgangspunktet - GENi-nettsiden Niels Pedersen Brinch til Tiselholt (!), amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor. (Se mere om Ti[d]selholt i artikkelen Hans Mortensen Wesling - men da i en ELDRE VERSJON innledningsvis (jfr. HISTORIKKEN) hvor det relevante kildemateriale fra H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» av 1945 STADIG FINNES i teksten - eller se rett og slett nærværende litteraturliste under Ramsing:1945 her nedenfor, hvor hele den opprinnelige Ramsing-tekst er blitt gjengitt uberørt! - Og denne Cathrine WERCHMEISTER var en datter av Carsten Werchmeister (og Dorothea Knudsdatter Blanchenborg), hvis mor var Karen von Ginchel, datter av Herman van GINCHEL og ovennevnte Bente Munk, de 4 brødre THURESENS faster! Merkes kan også, at denne Bente «Munk» dessuten var gift med en Baltzar Rauch fra «Schønbech» i Tyskland! Antagelig menes det fra SCHÖNBECK i Mecklenburg-Vorpommern?. Eller mere utførlig i tysk Wikipedia Schönbeck! (Jfr. Baltzer v. Rauch a. Paaren und Elisabeth v. der Gröben 1572 på s. 16 hér [den «ettersøkte» Germanus v. Rauch finnes på s. 15: men se altså Baltzer v. Rauch på s. 16!]; men se også Baltzer v. Rauch a. Paaren 1610!) Og på følgende nettside presiseres det, at Bente Frederiksdatter ble gift 2. gang senest i 1614 med denne Baltzar (eller Baltzer!) Rauch (+ før 1631), hvis navn også ble skrevet «Ruck», og som 1626 var formynder for stedatteren Maren Hermansdatters sønn Frederik: se KRAGH.BIZ!

• °°°Olrik, H.G.: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», særtrykk av Aarsskrift fra Sorø Akademis Skole • Sorø • Folkebladets Bogtrykkeri 1927-1930. S. 18-29 (kursivert skrift er her markert med blokkbokstaver, men de 7 (siste) FORSTANDERE nummerert fra 9-15 er satt med blokkbokstaver i originalteksten også ): «9. FALK HENRIKSEN GJØE [Gøye], / født 8.1. 1602 paa Skjørringe, død 17. 9. 1653 i Odense, begravet i Sorø Kirke; Søn af Henrik Eskilsøn Gjøe til Skjørringe og Tureby paa Sjælland (1562-1611) og Birgitte Axelsdatter Brahe (1576-1619). / Blev efter Faderens Død opdraget hos Holger Rosenkrantz paa Rosenholm og rejste i en ung Alder til Udlandet, hvor han bl. a. studerede ved Universiteterne i Giessen, Strassburg og Leyden (hvor han boede hos Historikeren Johannes Meursius); ...var bl. a. med i slaget ved Luther am Barenberg. 1632 Kornet ved Henning Walkendorffs fynske Kompagni; arvede 1635 en Part i Gl. Kjøgegaard (Ramsø Herred), som han efterhaanden samlede men 1641 solgte til Christen Skeel. Blev ved sit Ægteskab Ejer af Hvidkilde og Nakkebølle i Fyen... [...1649 «Hofmester for Sorø Akademi»...]. / Gift 5. 10. 1628 i Odense med Karen Markvardsdatter Bille til Hvidkilde og Nakkebølle, født 30. 4. 1598 paa Hvidkilde, død 20. 5. 1670 paa Engelsholm; Datter af Markvard Jenssøn Bille til Hvidkilde (1568-1631) og Susanne Eilersdatter Brockenhuus til Nakkebølle (1575-1606). ... / 10. JØRGEN HOLGERSEN ROSENKRANTZ, / født 11. 7. 1607 paa Rosenholm, død 8. 1. 1675 i Sorø og begravet i Sorø Kirke; Søn af Rigsraad Holger Jørgensen Rosenkrantz («den lærde») til Rosenholm (1574-1642) [se Rosenkrantz (utdypende artikkel)] og [foregående hovmesters svigerinne] Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1640) [se norsk Wikipedia Sophie Axelsdatter Brahe!]. / ... Efter at have indgaaet Ægteskab [i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgaard, datter av statholder i Norge J. J. til K. og Ide Hansdatter Lange til Vosborg] trak han sig tilbage til sin Hustrus Ejendom Kjeldgaard (Viborg Nørre Herred), men overtog fra Maj 1648 Stillingen som Rentemester og forlenedes 14. 8. 1651 med de norske Len Halsnø Kloster og Hardanger og 20. 6. s. A. med Utstein Kloster [se Utstein kloster!]. [...1653 ble han hovmester...] Hans private økonomiske Forhold, der ingensinde synes at have været gode, forringedes...[måtte selge sine eiendommer] ... / ... / 11. NIELS HANSEN OVERBERG / født 3. 12. 1613 i Kjøge, død 15. 5. 1684 i Sorø og begravet i Kirken der; formentlig [her følger en lang og interessant note: «Hr. Direktør H. H. SCHOU har venligst gjort mig opmærksom paa denne meget nærliggende Mulighed. Hans Overberg synes ellers bestandig at have levet paa Nykjøbing Slot, men Personer af hans Navn har levet i Kjøge» - osv.!] Søn af Rentemester og Sekretær hos Enkedronning Sophie paa Nykjøbing Slot Hans (Johannes) Overberg (Oberberg, Ofverberg), død 29. 3. 1632 og 5. 4. s. A. begravet i Nykjøbing Kirke. / Er vistnok den Student Nicolaus Johannis Calundanus, som 23. 1. 1643 immatrikuleredes ved Universitetet i Padua [!] som Nicolaus Overberg Calunda-Danus og 1646 ved Universitetet i Basel. Om hans Livsførelse i de følgende Aar er det hidtil ikke lykkedes at skaffe Oplysninger; muligt har han endnu i flere Aar opholdt sig i Udlandet og haft Bestilling der, idet han paa sin Gravsten i Sorø Kirke betegnes som ‘vir natalium nobilititate clarissimus doctrinæ celeberrimus nec non longa et diuturna ad exteros profectione famisissimus’. FIK 11. 10. 1665 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE; først det følgende Aar synes han at have tiltraadt Embedet; ... / Gift i Februar eller Marts 1667 (Vielsesbrev af 26. 2.) m. Karen Pedersdatter Keitum, født 27. 2. 1636, død 18. 11. 1696 og begravet i Sorø Kirke 2. 12. s. A..; Datter af Raadmand i Kjøbenhavn Peder Mortensen Keitum (o. 1581-1653) og Karen Andersdatter (død 8. 11. 1666). / Om Niels Overbergs og Hustrus Gravsten i Sorø Kirke (i Midtgangen, foran Kordøren) se LØFFLERs ovenanf. Skrift S. 18, NO. 32. Den kvindelige ‘Slægtning’, der 1713 anbragte Stenen, var Karen Pedersdatter Keitums Søstersøns Hustru, Sophia Nansen (1676-1729), en Datter af Præsident i Kjøbenhavn Etatsraad Hans Nansen [se GENi-nettsiden «Hans Nansen», i Ægteskab med Borgmester i Kjøbenhavn Sigfred Friis Dverig (død 1710) og derefter med Præsident i Kjøbenhavn Johann Schrader (død 1736), se om disse: O. NIELSEN: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse III, 1, S. 240, IV, S. 430-31 og V, S. 425. / 12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645). / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim Scheel i 1663/64, som hadde vært slottsgartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, og snart ble vollmester i København: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund, Peder Pedersen Brønsdorph [i oversikten «Rosenberg» I angitt som født ca. 1622 i Brøns i Slesvig og død i 1701, men det kan presiseres, at 1675-1701 skrives han til Kongstedlund; og den 8. juni 1662 ble han gift med Kirsten Andersdatter Dueborg, som var hans 1. hustru, og hvis sønn, Anders Pedersen Brønsdorff, som ble født 1664 på Todbøll hovedgård, Kallerup sogn, Hundborg herred, Thisted amt, og døde i 1733, kjøpte i 1710 Estvadgaard. Han ble gift med Kirsten Ejlersdatter Holm fra Eskær hovedgård. Og om hans mors vielse av 1662 opplyses det på en tankevekkende måte, ja, i et «Notat» om Kirsten Andersdatter Dueborg heter det: «** Kan ikke genfindes i St. Nikolaj KB, Kolding **» {se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» under note/ref. «AxelScheel.net/Collection/38543», om enn det er skjedd forandringer i forbindelse med denne nå ubrukelige ref./lenke: se heller nedenfor under «REFERANSER», en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius)}] ... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER, / født 27. 7. 1661 paa Nedre Foss ved Christiania, død 25. 3. 1712 i Sorø, begravet i Søndersø Kirke i Fyen; Søn af norsk Møntmester [! jfr. artiklene Irgens (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling] Frederik Grüner (død 1674) og Margrethe Frederiksdatter Boysen til Nedre Foss (o. 1629-o. 1719). / Blev privat undervist i Christiania og 28. 4. 1680 dimitteret til Kjøbenhavns Universitet (immatrikuleret 12. 7. s. A.); boede i Kjøbenhavn en tid hos Ole Borch og vendte - efter 17. 5. 1681 at have opnaaet Baccalaur-Graden - 3. 5. 1682 tilbage til Norge. 19. 5. 1683 fulgte han med en Slægtning, dansk Envoyé Chr. Stockfleth, til Stockholm, hvor han blev og indgik Ægteskab. 30. 11. 1688 ansat som kgl. dansk Sekretær og Kommissair ved det danske Gesandtskab i Stockholm; fik 23. 12. 1693 Vaabenbrev og 24. 10. 1696 Titel af Kancelliraad. Udnævntes 7. 7. 1699 til Amtmand over Sorø Amt med Ventebrev paa at blive Forstander for Sorø Skole og fra 4. 5. 1700 tillige til Amtmand over Ringsted Amt; fik 7. 12. s. A. Titel af Justitsraad. 6. 10. 1703 BESKIKKET TIL FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og ... / Gift 1° o. 1686 m. Ebba Christina Friherreinde Kurck, født o. 1666, død o. 1689; Datter af Rigsraad Gustaf Friherre Kurck til Lämpelä [se svensk Wikipedia «Gustaf Kurck» ], Generalguvernør over Dronning Christinas Domæner (1624-1689) og Elsa Beata (Ebba) Friherreinde Banér (1634-1682). 2° 1691 m. Helena Gustafva Svinhufvud af Qvalstad...3° 23. 7. 1705 i Stockholm m. Eva af Ranck.., / 14. JACOB FRANTZ v. d. OSTEN, / født 8. 1. 1664 paa Woldenburg i Bagpommern, død 8. 11. 1739 paa Frederiksberg Slot og begravet i Kjøge Kirke 24. s. M.; Søn af Otto Christopher v. der Osten til Wisbu...og Eva Erdmuthe v. Zitzgewitz. / 1685 Page ved det danske Hof; ...fungerede fra 1706 som Hofkøgemester. BLEV 20. 4. 1712 FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og destineret Amtmand; ... / ... / 15. WILHELM AUGUST v. d. OSTEN [se Wilhelm August von der Osten], / født 7. 1. 1697 i Kjøbenhavn, død 15. 1. 1764 i Helsingør, begravet 28. s. M. fra St. Mare Kirke; Søn af Hofmarschal, senere Regeringspræsident i Fyrstendømmet Minden Peter Christoph v. der Osten (1659-1730) og Louise Benedicte v. Reichau [!] (1670-1755). / … Kammerjunker hos Dronning Anna Sophie 16. 6. 1721. Stiftbefalingsmand over Bergens Stift og Amtmand over Søndre Bergenhus Amt 31. 8. 1728; Afsked 1732. Amtmand over Sorø Amt 6. 7. 1735; tillige BESKIKKET TIL DIREKTØR FOR SORØ KLOSTER 13. 8. 1735. ... at Kongen selv vilde antage sig Sorø Skole, saaledes at Forstanderen fremtidig skulde referere direkte til ham, og det følgende Aar afvikledes Skolen. / W. A. v. d. Osten [se også dansk Wikipedia - med flere lenker - «Wilhelm August von der Osten»] udnævntes 16. 7. 1738 til Direktør for Øresundstolden. / Gift 1° o. 1730 m. Charlotte Amalie Lützow [1696-1743]...; 2° i Maj 1745 i Aabenraa m. Frederikke Anna Sophie v. Massau [!!], født 1724, død 9. 8. 1750; Datter af Amtmand over Aabenraa og Løgumkloster Amter, Geheimeraad Christian Albrecht v. Massau til Lasbech (o. 1690-1752) og Marsilia von Grabow, Kammerfrøken hos Dronning Anna Sophie» - og jfr. Dorothea og Arent KRAGS helbror, Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt, som ble gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746), Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752), altså ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. Grabow (1699-) osv., omtalt i Krag på Jylland (slekt)! Se dessuten Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; og jfr. i dén forbindelse lokalhistoriewiki.no-artikkelen Schøller, hvor flere av de involverte i «dåpen i Trondheim» i 1701 av Dorothea Heidevig KRAG kan finnes, ja, se - for en rask oppsummering av denne usannsynlige eller snarere, dessverre, KONSTRUERTE DÅP i Trondheim - også artikkelen Arent Krag)! Men se da, for å kunne gjennomskue sammenhengen, i tillegg «Revisjonen fra 15. juni 2018 kl. 12:39»! At artikkelen slik den fremstår nå, er av mindre historisk verdi enn før, fremgår allerede (også) av, at SCHLEPPEGRELLS 2. ekteskap er blitt fjernet som saken/artikkelen uvedkommende/uinteressant: «Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757» med Otto Heinrich von Schleppegrell (1729-1808), generalmajor - som i annet ekteskap av 1782 med Cathrine Abigael Zimmer (1759-1836) ble far til den senere så berømte general Frederik Adolf eller Fridrich Adolph von Schleppegrell (1782-1850)!

• °°° Plath, Helmut: «Namen und Herkunft der Grafen von Roden und die Frühgeschichte der Stadt Hannover.» I: Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte, Bd. 34 (1962), s. 1–32! Se også tysk Wikipedia «Grafen von Roden»! Se desuten GENi-nettsiden «Graf Konrad I von Ripen» - hvis sønnedatter var grevinnen Salome von Wunstorf!!

• °°°Ramsing H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945). Se «III: Snarens Kvarter»! Se «IV: Vester Kvarter»! Denne interessante, følgende kilde for slekten Wesslings genealogi er blitt fjernet fra artikkelen Hans Mortensen Wesling, men gjengis istedenfor her (jfr. hovedteksten ovenfor med henvisning hit), hvor følgende også er av interesse, nemlig særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (og også hele dette Ramsing-sitat er gjengitt hér med fete typer): «Matr. Nr. 42. Til 29. Juni 1566 var det Kronens Bod, som paa denne Dag blev overdraget Hans Jacobsen, Slotsfoged paa Københavns Slot, til arvelig Ejendom, men paa Grund af Utroskab blev han henrettet udenfor Byen og Kronens Part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [Pax], kgl. Staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax {«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet} til Torup {se HOLBEK}, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626. - Den Erich Vasspyd som snart vil bli omtalt: se HOLBEK.] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes Kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus [!]. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. [Jfr. nærværende litteraturliste under Carøe:1912 her ovenfor: «Der går så omtrent 100 år, inden Resen atter kan fortælle om en stadsmedicus i København og om den første da kun disse ord: [S. 198:] ‘Stadsmedici, så vidt jeg har kundet finde, var disse: / Doktor Scheel, som siden sig herfra på andre steder har begivet.’ / Der er kun meget lidt, der vides om • J o a k i m • S c h e e l; han var født i Rostock og bleven dr. med. der 23. Marts 1625; han er rimeligvis kommen til København 1635, da han blev immatrikuleret 11. Juli; men han har vistnok været det i Dec. 1636, da Christian IV gav ordre til, at der skulde leveres dr. Scheel nogle af de syge børn i børnehuset, at han derpå gør sin prøve; …»] Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober 1654 sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde Hans Wessling Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Se GENi-nettside «Gothard Braëm»! Og Anna Kirstine Trochmann hadde bragt sin nye ektemann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans SCHEEL og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt ANTAGELIG = den i denne referansen nevnte Margrethe Helene Brandt {o. 1685-1728}, datter av Johan Conrad BRANDT {o. 1650 Kbh.-1727}, munnkokk hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686, kgl. kjøkkeninsp. 1711-23 {~ 2. gang den 31. mars 1697 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy!} og 1. hustru {~ 27. okt. 1682 i Kbh.} Marie Magdalene Pedersdatter {o. 1660-88}: se nettsiden «Makten Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Dalgård:2005 og Friis-Petersen:1932, det 3. NB!]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Se Hans Mortensen Wesling og se litteraturlisten her ovenfor under Jørgensen:1969! Se også norsk Wikipedia «Jens Toller Rosenheim»! Og s. 127: Morten Munch «skødede den [Matr. Nr. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmand, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling Advokat, som var Ejer i 1728.» (Adv. Morten Wesling [1658-] ~ 1712 Alhed Ingeborg Eisenberg [ca. 1680-1753]!) Se forøvrig denne RAMSING-tekst gjengitt på den kanskje mest klargjørende måte - både hva gjelder tegnsetting og henvisninger - i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Smith:1931-33!

• °°°Ramsing, H. U.: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962), «Matr. nr. 108», side 54:! Se sitat fra dette viktige sted, som beviser at inspektøren ved Børnehuset var et medlem av slekten Irgens i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)!

• °°°Rasmussen, Jørgen Nybo: «Kræmmernes oldermand Jørgen Mathiesen († 1656) og hans børn» , i: Personalhistorisk Tidsskrift, 90. årgang • 15. række • 4. binds andet halvbind (1970), 1. DEL, s. 121ff; og 2. DEL, i: PT 1972:2, s. 215ff. Og fra denne 2. del, s. 256, kan siteres: «P o u l • K r i s c h’ søster E l i s a b e t h (Lisbeth) må også inddrages i overvejelserne. Som sagt havde hun først været gift med den J o h a n • V i l h e l m • E d i n g e r († 1667), der havde været J o h a n • M a t h i e s e n s formynder og blev 1669 anden gang gift med den vinhandler J o h a n • F u n c k [!!], der samme år blev formynder for H e n r i k • M a t h i e s e n s anden datter M e c h t e l e [se s. 222]. Netop 1685 blev E l i s a b e t h • K r i s c h ved J o h a n • F u n c k s død enke for anden gang. Man kunde så tænke sig den sammenhæng, at J ø r g e n • og • V e n d e l e • har været mindre glade for deres tilværelse i Norge, og derfor er søgt tilbage til dem beslægtede og venligt sindede familier i København.» (På s. 222 opplyses, at der av Københavns Overformynderis hovedbog «ses, at skiftet gjennomførtes 1. juli 1669, og der udpegedes følgende formyndere: … for M e c h t e l e • 8 år vinhandler J o h a n • F u n c k.») Han var en sønn av Evert FUNCK (FUNCH) og NN: selitteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, hovedteksten: «I denne delvis gåtefulle genealogi finnes flere spennende muligheter, og man bør vel i det minste stille seg det spørsmål: om Evert FUNCH og Marg. NN kan ha vært foreldre også til den Elis. Evertsdatter, som ble født den 24. juni 1637 i Güstrow og døde i 1718 som enke etter Hans Hansen Rosencreutz (ca. 1644-1708), Giord Andersens helt spesielt gode venn: se Giord Andersen (1651–1720). Og nettopp Wilhelm Edinger (1659-1733), hvis mor, Elisabeth Kriech (+ 1704), giftet seg 2. gang i 1669 med vinhandleren Johan Funck (Funch; sønn av Evert!), kausjonerte (!) i 1707 for Giord (Gjord) Andersen, som da var under tiltale og ikke fikk utbetalt et større statlig tilgodehavende! Forøvrig ble Wilhelm Edinger gift i 1686 med Else Margrethe Michelbecker (1668 Kbh.-1720 sst.) - som var en datter av kgl. kjellermester Gysbert WIGAND MICHELBECKER (1636-92) og Anna Ludewigs (1647-1724) og altså en søster av Heinrich Wigand Michelbecker 1710 til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), 1692 imm. ved Ridderakademiet i Kbh., som ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1796); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckerförde) (~ 2° polsk oberst Wiljott), hvis eldste sønn Tobias Wigand Michelbecker (1710-58), flåtekaptein, ble gift i 1739 med Elisabeth Maria Platou (1719-65) - osv.!» Ja, se dér - også om Dorothea Krag, hvis mangeårige husholderske på Gisselfeld, Ide Syvs ektemann, sto i et familiemessig, slett ikke så fjernt forhold til ingen andre, enn Kirstine (Evertsdatter) Funch (omkr. 1640-o. 1694), som ble gift 1. gang med bundtmaker Peter Röpstorf og 2. gang - nemlig - med Rudolf Boldewin, som i et 1. ekteskap med NN ble far til Simon Boldewin (1660-1702) ~ 1693 med nettopp Ide PEDERSDATTER SYV (1666-1754) 1702-20 på Gisselfeld!! Se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Schmidt:1986, det 7 NB!

• °°°Reitzel-Nielsen, Erik: «Danske Domme 1375-1662. De private domssamlinger.» (Kbh. 1978). Se norsk Wikipedia «Erik Reitzel-Nielsen». S. 55: # «5 Kejser Sigismunds voldgiftskendelse 28. juni 1424 (Buda) / Den tysk-romerske kejser Sigismund dømmer som voldgiftsdommer, at hele Sønderjylland tilhører kong Erik VII af Pommern og Danmarks rige med direkte og brugelig herredømmes ret (jure directe et utilis dominii), og at de holstenske grever Henrik IV, Adolf (Alf) og Gerhard VII ikke har nogen ret til hertugdømmet Sønderjylland som len (ratione feudi).»

• °°°Reitzel-Nielsen, E.: «Irmingers optegnelser om Frederik VII», i: Personalhistorisk Tidsskrift 91. årg., 15. rekke, 5. binds første halvbind (1971), s. 1-31! Se DBL «Carl L. C. Irminger», kong Frederik VII’s adjutant. Se også Svend Thorsen: «De danske ministerier 1848-1901. Et hundrede politisk-historiske biografier» (1967)! (Fortsettes!) Og se Jan Neiiendam: «Viceadmiral, kammerherre Carl Irmingers optegnelser om 1863 og 1864», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 1945. III-IV, s. 171-187! - •••# NB: Carl Ludvig Christian IRMINGERS hustru, Henriette Georgine Viborg (1814 Christanshavn-62), var en datter av den 3 ganger gifte Erik NISSEN VIBORG (1759 Bedsted-1822 Kbh.), prof., dyrlege, meddir. i Botanisk Have i Kbh., etatsråd, og Anna Charlotte Amalie Nielsen (1778 Hillerød-1852 Holmens sogn, Sokkelund herred, Københavns amt), som var en datter av Nicolaj NIELSEN (1737 Augustenborg-98 Hillerød) (mor: Susanne Swindt), hertugelig overjeger på Augustenborg, senere stutmester på Frederiksborg slott, og Frederikke Henriette Wagrien (Wagrain) (1747 Bosau-1811), som var en datter av ingen andre, enn Friedrich Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg—Plön (1706 Sønderborg-61 på slottet Traventhal) (mor: Dorthea Christine v. Aichelberg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen) og dennes elskerinne Sophie Agnes Olearius (ca. 1722-ca. 1770 Plön), vaskejomfru på Plön slott, skjønt hertugens hustru jo var Christine Ermegaard født comtesse v. Reventlow (1711-79 Plön). Vaskejomfruen ble også mor til Sophie Amalie Wagrien (ca. 1753-1830), som ble gift med Johan Rudolph Astbahr (1761 Damp-1822), advokat i Eckernförde, så forholdet til hertugen var ikke kortvarig! Ja, Sophie Agnes OLEARIUS fikk også datteren Charlotte Frederikke Wagrien (1752 Plön-1836 Slagelse), som ble gift med NN Betz, hoffprest i grevskapet Erbach ved Frankfurt am Main (med mange etterkommere i Danmark) og med Lucas Kaae Smidt (1758 Halden-98 Vemmelev, Slagelse), sogneprest i Kvislemark, Fyrendal, så prest i Vemmelev og Hemmershøi: se prest # 14 på WIBERG-net «Vemmelev»!

• °°°Reitzenstein-Reuth, Hermann Freiherr von: «Geschichte der Familie von Reitzenstein» (München 1891), Erster Theil! Se FAMVONDERGRUEN; og se tysk Wikipdia «Reizenstein (Adelsgeschlect)». Se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Kiefer:1910, det 4. NB!

• °°°Richthofen, Emil, Karl Heinrich von: «Geschichte der Familie Praetorius von Richthofen» (Baensch 1884). Denne nettutgave ble først oppdaget den 20. nov. 2024, hvorfor viktige opplysninger herfra vil bli/er innsrbeidet i de 8 Bruker Scheel-artiklene f.o.m. denne dato. Se særlig s. 98-103 (= fra nettside «116 av 691» til nettside 121); s. 98: «Die handschriftlichen Aufzeichnungen und die Stammbäume der Familie führten ihn bisher irrthümlicherweise nur als einmal berheirathet, mit seiner zweiten und letzten Gemahlin, auf. In Uebereinstimmung mit den Angaben auf dem Epitaphium, wird in Sinapius schlesischer Chronik II. THL., Leipzig 1728, Folgendes unter der Ueberschrift: ‘die Praetorii von Richthofen’ ereähnt: ‘Diese zählen sonderlich drei hochestimirte Gebrüdere I Samuel auf Hartmannsdorf und Hertwigswaldau und andere Güter mehr, ein gelehrter und wohl peregriirter Cavalier, starb 1721, dessen Gemahlin / 1. eine von Reder, von der eine Tochter, die jung gestorben, / 2. eine von Reichwaldt, von der ein Sohn und drei Töchter. . [sic]’ / Die erste Ehe muß vor dem 14. August 1697 geschlossen und nach dem 11. Juli 1698 durch den Tod der Ehefrau gelöst [s 99:] sein, da an diesen beiden Daten ‚Frau von Richthofen, Frau auf Hertwigswalde‘ im Kirchenbuch zu Gränowitz als Taufpathin verzeichnet ist. Der Vorname der zweiten Gemahlin war Maria Magdalena, mit welchem sie auch in dem Testamente ihres Gemahls aufgeführt wird. Sie war 1677 geboren, mithin über 20 Jahr jünger als dieser. Von den vier Kindern waren geboren: / 1708 den 18. August • J o h a n n a • Eleonore, / 1710 den 16. Juni • H e n r i e t t e • Charlotte, / 1711 den 5. September • S o p h i e • Hedwig und / 1713 den 25. Mai ein Sohn, nach seinem Vater • S a m u e l • genannt.» S. 100: «Seine zweite Gemahlin, wie erwähnt Maria Magdalena geb. von Reichwald, schritt im November 1722, also bald nach den Tode ihres Gemahls zu einer zweiten Ehe mit dem Baron Gottlob Ehrenreich von Gersdorff auf Gafron und Drenkau (geb. zu Weichau 1696, in zweiter Ehe verm. mit Joh. Charl. von Arnold auf Lässigen 1746) und starb am 8. Februar 1729 am Abend der Hochzeit ihrer jüngsten Tochter erster Ehe Sophie, welche sich an Hans Sigismund • v o n • R o t e n b u r g • auf Beuthnitz (geb. 7/5. 1705, † 16/12. 1779) vermählte, dessen Vater Landrath zu Crossen war und bald darauf vom Könige Friedrich II in den erblichen Grafenstand erhoben wurde. Ihre zweite Tochter erster Ehe Henriette hatte sich nach der unter citirten Quelle bereits am 12. Februar 1724 an Georg Otto • v o n • S t o s c h • auf Lesewitz (geb. 1697, † 1752) verheirathet, und die älteste Tochter Johanna schon vorher (17/1. 1723) zu Hartmannsdorf mit dem Churfürstl. Sächsischen Obersten der Cav. • C a r l • E r n s t • v o n • G e r s d o r f f • auf Nieder-Rengersdorf, Kreusche, Ebersdorf, Kodersdorf, Meffersdorf und Wiegandsthal (geb. 15. December 1689, zu Görlitz, † 21. Juni 1745) nach dessen Tode sie am 6. Februar 1751 zu einer zweiten Ehe mit • C a r l • A u g u s t • v o n • G e r s d o r f f (geb. 5. März 1705, † zu Dresden 1787) [se tysk Wikipedia «Carl August von Gersdorff»] Churfürstl. Sächs. Cabinets-Minister und General der Infanterie schritt. Sie starb zu Rengersdorf oder Meffersdorf den 26. November 1769.» (Fortsettes!) S. 102: «Dieser Christoph Praetorius von Richthofen auf Raußke, Ruppersdorf und Metschkau hatte sich mit Johanne Eleonore geb. Reichwaldin von Kämpten, der Gemahlin seines ältesten Bruders Samuel, Maria Magdalena Schwester, vermählt, welche den 6. Juni [s. 103:] 1728 verstarb und ebenfalls ein Testament hinterließ. In diesem vermacht sie ihrer Schwester ein Andenken, deren Wiedervermählung mit dem baron v. Gersdorff das Testament bestätigt. / Durch den vollen Eintritt in den Nachlaß dieses seines Bruders Christoph wurde Johann seinem älteren Bruder Samuel resp. dessen Dohn gleichen Vornamens an Vermögen und Güterbesitz wesentlich überlegen. / Er hatte sich bereitz am 23. Juni 1695 mit Anna Eleonore von Reibnitz aus dem Hause Dötzdorf, geb. Am 9. Februar 1672, vermählt. / Aus dieser Ehe entsprossen vier Söhne:» (Fortsettes!) Dessuten s. 428: «III. Richelsdorfer Linie. / Der Stifter dieser Linie, • J o h a n n • Christoph war, wie S. 103 erwähnt, der den Vater überlebende zweite Sohn des 1739 zu Heinersdorf verstorbenen Johann Prätorius von Richthofen und, da er zu Rauske am 30. Juni 1702 geboren war, beim Tode seines Vaters somit bereits 37 Jahre alt. // … Seine Gemahlin war, … , Sophie Eleonore, verwittwet gewesene von Reichwald, geborene von Schütz, die, 1697 geboren, also fünf Jahr älter als ihr Gemahl war. Die Trau-Register der Kirche zu Heinsdorf, auf dessen Schlosse auch diese Hochzeit am 30. Juli 1727, wie alle übrigen Familienfeierlichkeiten, um jene Zeit, wie wir bereits gesehen hanen, stattgehabt hatte, bezeichnen sie als zweite hinterlassene Tochter des Ritters und Lehnsherrn auf Hochkirch, Gottlieb von Schütz. Ihr erster Gemahl war Conrad Gottlieb von Reichwald und Kämpfen auf Königstein und Mittel-Steinsdorf, später auf Hochkirch.» Se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»; se dessuten DIGITAL.UNI-DÜSSELDORF «Reichwald von Kämpfen» med mere utførlig beskrivelse av STAMFARENS ETTERSLEKT, enn i Wikipedia-artikkelen om Johann REICHWALD v. KÄMPFEN (også etter tilføyelser dér/redigering av 20. nov. 2024)!!

• °°°Ringdal, Nils Johan: «Moss bys historie» II-III. Se innledningsvis MOSS BYLEKSIKON om de 3 (!) bindene av denne BYHISTORIE; - altså følger RINGDALS BIND 2 (1982); og RINGDALS BIND 3 «Moss bys historie 1889-1990» (1994)! Det 1. bindet (av 1984) omfatter tiden frem til ca. 1700 og er skrevet av historikeren Leif T. Andressen - altså BIND 1 (1984).

• °°°Rumpius, Gerhard Arnold: «Des Heil. Röm. Reichs uhralte hochlöbliche Graffschafft Tekelenburg» (1672/Nytrykk 1988). «Historischer Beschreibung. • Der Andere Theil • Historischer Beschreibung der uhralten Hochlöblichen Graffschafft Tekelenburg • Darin die Genealogia, Stamm-Register und uhralte Geschlecht der Herren Grafen von Tekelenburg verfasset ist.» S. 84ff - hvor omtale av GENEALOGI «Ekbertiner»: «Die Ekbertiner (auch Cobbonen genannt)»!

• °°°Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011)

• °°°Schmidt, overlege Anders Hansen: «Anetavler for fire nordslesvigske ægtepar (født 1798-1819) med personal- og slægtshistoriske oplysninger» (Aabenraa 1986). BIND A: «6. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt. Bd. A.» (Aabenraa 1986)! I dette bind A finnes 3 genealogier 1) «Degneslægten Kaysen fra Hostrup» (s. 1); 2) «Familien Iversen - Andersen - Matthiesen i Asset, Bøgvad og Lysholm» (s. 50); og ikke minst interessant 3) «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård» (s. 95): se NB 3! «ANETAVLE IV. [se også LIBCAT] BD. A. INDHOLD: Degneslægten Kaysen fra Hostrup. s. 1. / Familien Iversen- Andersen- Mathiesen i Asset, Bøgvad og Lysholm. s. 50. / Herredsfogdslægten på Hajstrupgård. s. 95.» (I dette første bindet A finnes innledningsvis en innholdsfortegnelse for ALLE de 7 bindene A-G!) ••• BIND C: «8. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» (Aabenraa 1986), BD. C. INDHOLD. / Flensborg - Rudbøl - Tønder - slægten. s. 292. / Ebbe Smedes efterslægt. s. 336. / Farverfamilien i Sønderborg. s. 353. / Anders Offersen i Aabenraa. s. 398. / Familien Kruse fra Husum. s. 400. ••• BIND H: A. H. SCHMIDT: «11.a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt»! En meget bra gjennomgang av genealogi og kildeangivelser av fam. Lorentzen i Sdb. (s. 634), westfaleren Johann Hümken i Sdb. (s. 707), fam. Matzen i Sdb. (s. 714), borgermester Marquard Holst i Flb. og hans slekt (s. 729), borgermester Claus Wulff i Kiel og hans slekt (s. 759) og Strandiger-familien i Flb. (s. 764). Se SCHELE i KIEL-genealogi og denne oppføring «11.a. IV» i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! (Og altså i «11. a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt • Bd. F»: Se omtale av dr. Joakim [Joachim] Scheel [Schele] her ovenfor i litteraturlisten under Carøe:1912!) Men det skal innrømmes: Det er ikke alltid like lett å holde orden på alle disse nettutgivelsene! Det finnes fx. på nettet følgende nettutgivelse: A. Schmidt: «12.V «Erik Hansen i Ullerup og hans slægt», hvor s. 67 (= nettside «83 av 92») med BEENFELDT/GARP/WITTEMAKE/BENNICH/MOTH-genealogi, er kommet til stor nytte i litteraturlistene til Irgens (utdypende artikkel) under Bülau:1858 og - kanskje særlig (fordi denne referanse 12.V også er blitt BRUKT på dette sted) - Krag på Jylland (slekt) under v.derRecke:2024(1961), det 2. NB! Men denne nettutgivelse inneholder mye mere, hvilket fremgår av innholdsfortegnelsen: «ANETAVLE V. ERICH HANSENS SLÆGT. / Slægten fra Fiskbækskov. s. 1. / Slægten fra Adsbøl. s. 28. / Slægten fra Dollerupskov i Angel. s. 34. / Claus Paulsen i Dollerupskov. s. 43. / Rasmus Lassen i Nørballe. s. 45. / Slægten i Bønstrup. s. 46. / Rinkenæs-slægten. s. 50. / Slægten i Underlev. s. 69. / Slægten på Trappen. s. 72.»!! - DESSUTEN «16. A. • Forskjellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg • Bind I» - med slektene Ambders (s. 1), Mom Andersens descendens (s. 42), Jebsen i Sønderborg (s. 61), Brandt sst. (s. 96), MEN DESSVERRE SLUTTER DETTE BINDET PÅ S. 151 med denne henvisning: «s. 151 - 154 udgår. / I. THOMAS JEPSEN (IV - nr. 2654) se: / IV. Bd. E. - s. 638. «Borgmester Thomas Jepsen i Flenborg og hans slægt.» «Thomas Jepsen i Flb. (S. 151), Familien Holste - senere kaldet Valentin(er) i Flb. (s. 155), Ubbing (s. 173), Rudbeck i Flb. (s. 178), Den adelige familie Juel i Flb. (s. 186), Meincke i Flb. (s. 204), von Lutten (s. 210) og «Slægten Wittemake» (s. 221)!! MEN HELDIGVIS FORTSETTER GENEALOGIENE I Bind II:!! Med ytterligere slekter ETTER «Wittemake» (stadig på s. 221), nemlig: Slægten Klöcker (s. 224), «Slægtskab mellem forskellige familier i 1500-tallets Flensborg» (s. 226), «Stadtarchiv Flensburg» (s. 233), «Slægten på Astrupgård» (s. 236) og «Slægterne Prætorius-Ewald-Ægidii og deres tilknytning til herredsfogedslægten på Hajstrupgård» (s. 252)! - Dessuten nevnes medlemmer av slekten FAUST på sidene 167, 175-177, 215, 231 og 274! Se også UBBING/v. OESEDE/FAUST/v. der WETTERING/KROCK/VOIGT-genealogi i Michael Kohlhaas: «Ahnenreihe der Dorothea Elisabeth Green» av 19. okt. 2010 - «letzte Änderung: 10.07.2018» - på s.12f!) Og: BEMERK SÆRLIG: at «Slægten Wittemake» av gode grunner finnes gjennomgått i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) - under nettopp Schmidt:1986! Men for ikke å komplisere dette for mye, så er FØLGENDE LENKE TIL STOR NYTTE: her finnes ALLE (?) bindene med overlege SCHMIDTS fremragende genealogiske forskning:, - og presentert på en ekte uavhengig (!) og leservennlig måte, ja, fremlagt av en GENERØS FORSKER, som FORMIDLER FRITT SIN KUNNSKAP OG DELER DENNE med andre i det offentlige, hvor dessverre mange - med Danmarks Adels Aarbog i spissen - TIER!! (Her forutsettes det - som noe SELVFØLGELIG - at redaktørene av denne årbok både hár og lenge har hatt god kjennskap til OLAUS H. MOLLERS GENEALOGIER!.) - Endelig kan nevnes, at legen og genealogen Anders Hansen Schmidt (1913-1999) stiftet et LEGAT. Óg at TO av bindene - med viktig WITTEMAKE/KROCK- genealogi (i selve overgangen - altså slektsmessig forbindelse - til JANSEN/JANTZEN/ROSBACH/SCHEEL-genealogi) - omtales under «KILDER» i norsk Wikipedia «Heinrich Jansen», kunstmaler, hvis søster Salome Jansen ~ borgermester i Haderslev Gottfried(t) Schumacher: se det 1. (og 6.) NB:

SCHMIDT:1986•••#NB 1: I BIND H står å lese under «Familien Lorentzen i Sønderborg» på s. 684 A (= nettside 5 «av 160»): «Claus Lorenzen. H[a]n blev født i Svenstrup d. 5. sept. 1636 og døde i Steping d. 20. sept. 1691. Student fra Odense. Student i Greifswald, i Rostock 1656. Conrector i Sønderborg 1659. Sognepræst i Stepping-Frørup fra 1659 til 1691. Provst fra 1660 til 1665. / Gift 1. gang med Anna Caspergaard, datter af sognepræst i Vonsbæk [hvis søster Catharina Clausdatter Caspergaard {1636-1722} ~ Christopher Schrøder {+ 1700}, hvis datter, Elisabeth Magdalene Christophersdatter Schrøder {1669-1727}, ble gift i 1695 med Peder Jensen Bering {+ 1740}, prest i Hjarup 1692-1732!] Claus J. Caspergaard og Sophia. / Gift 2. gang d. 14. okt. 1687 med Ingeborg, datter af tingskriver Nis Petersen og Thale. Hun blev gift 2. gang med Wilhelm Heinrich Schumacher og døde i 1749, begr. d. 7. aug.» Denne Claus LORENTZENS foreldre var Carsten Lorenzen, sogneprest i Svenstrup fra 1625-37, «da han blev afsat p.gr.a. et voldelig opgør med hertug Frederik på Nørborg» (nappet ham i skjegget), men ble dog senere sekretær for biskop Mikkelsen i Odense og fik et par år etter kall ved St. Hans kirke i Odense, hvor også den yngste broren ble prest: se nedenfor snart (!!), og 1. hustru (~ 1625) Karen (Catharina(, datter av Jacob Iversen, sogneprest i Svenstrup samt enke etter forgjengeren i embedet, Mads Eriksen (Matzen). Men BEMERK SÆRLIG, at hans 2. hustru (og mor til 5 av hans 7 barn) var (~ 3. nov. 1633) Anna Sabina BRANDT (1617-1. mai 1678), datter av Nicolai (Claus) NICOLAISEN BRANDT (13. okt. 1586 Sønderborg-7. nov. 1648), 1612 sogneprest i Egen (Igen) og Margrethe Nicolaisdatter Conradsen (Conradi)! Hvis sønn, Johannes Nicolaisen Brandt (1615-79), etterfulgte sin far i embedet i 1649 etter å ha vært student i Rostock i 1632, i Kbh. i 35, Kønigsberg 36, Helmstedt 39, Leyden 41, Padua 44 samt UTENLANDS 1642-45 med den unge Axel Henningsen Walkendorff. Han ble gift i 1651 med Dorothea Sophie Ottosdatter Bruun (+ 14. aug. 1625), hvis far hadde vært fyrstelig informator i Sønderborg, og som også selv ble etterfulgt av sin sønn, Johannes Bugislaus Johansen Brandt, som ble gift 1. gang i 1684 med Anna Maria Hansdatter Paulsen (1666-1734), datter av kgl. husfogd i Tønder, «Diggreve, siden Pensionarius p. Gammelgd.» (Wiberg), og Anna Maria STEUERMANN: se stamtavlen her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG - særlig •••#NB 3, som innledes med disse ord: «Brigitte (Birgitte) JEBSENS datter Anne Marie (Maria) Steuermann var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn» - osv.!! Men ha da in mente, at de snart omtalte 4 søstre ROSBACH (hvis mor var Cathrine Magd. Marcusdatter Scheel), hvorav 3 var gift med 3 brødre Jantzen, hadde en SØSTER, Anna Elisabeth Jantzen (1694-1710), som ble gift i 1709 med Hans Bachmann til Estrup og Sønderskov (1674-1745), som 1737 hadde fått hoffjegermesters rang, og som 2. gang ble gift med Christine Margrethe Clausen (1686-1746) (mor: Maria Marg[a]retha v. Langenberg [omkr. 1645-1715]: se mere om henne her nedenfor på slutten av dette NB), ENKE etter amtmann i Nordborg amt Peter Paulsen! - Og ovennevnte Wilhelm Heinrich Schumacher (Haderslev 1669-Stepping 1724), prost i Tyrstrup 1697, og 2. hustru (~ 1692) Ingeborg Nisdatter Petersen (1664-1749) (Claus LORENZENS enke), fikk en sønn, Claus Schumacher (1693-1738), som ble kalt til sogneprest ved Nikolaj kirke i Kbh. i 1738, og en yngre sønn, Gottfried Schumacher (Stepping 1695-Vejstrup 1745), herredsfogd i Vejstrup, som ble gift i 1727 med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), datter av herredsfogd i Tyrstrup herred Christian ROSBACH (1672-1727) og Cathrine Magdalene Scheel (1669-1725), hvis datter Ingeborg Cath. Schumacher ~ 1752 med Hans Christian Jantzen (o. 1720-78), prem.ltn., forpakter på Strarup ved Haderslev, sønn av Christian JANTZEN (1693-1753, forpakter av den kgl. gård Strarup, og (~ 1717) Sophie Amalie Rosbach, en søster av nettopp nevnte Frederikke Christiane ROSBACH (~ Schumacher)! Og endatil var det slik, at denne Chr. JANTZEN hadde flere brødre, hvorav to av disse var gift med ytterligere to søstre Rosbach! Ja, 4 døtre av Cathrine Magdalene Scheel er her involvert! For den 3. søsteren, Maria Cath. Rosbach (1700-31), ble gift i 1719 med Adam Jantzen (1696-1741), sogneprest i Olderup ved Husum (se JANTZEN s. 7), og søster nr. 4, Anna Susanne Rosbach (1701-53), ble gift i 1725 med Abraham Jantzen (1696-1759), rådmann i Nyborg; og alle disse 3 brødre JANTZEN - gift med hver sin søster Rosbach (se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Reimer:2010!) - var sønner av Hans Arnold JANTZEN (o. 1650-1718), kgl. overførster og viltmester i Koldinghus- og Haderslev amter samt i Fyn og på Als, som fikk kgl. bevilget fritt «udi Livstid» Drenderupgård, og (~ 1681) Elsabe Rogge (+ 1710)! Men som det videre fremgår av BIND H, hadde ovennevnte Claus LORENZEN (1636-91), selv sogneprest i Stepping og Frørup og sønn av den kgl. avsatte sogneprest samme sted, lett voldelig som han hadde vært mot hertugen, én søster - NN Lorenzen (s. 684:) «gift 1. søndag efter trinitatis 1661 med Nis Foged i Nørborg» - og hele seks brødre, hvorav den yngste (s. 685:), Peder Lorenzen («Carstemsen») (vel bare en slurvefeil for CARSTENSEN) (+ i Odense den 10. april 1688), ble sogneprest ved St. Hans kirke i Odense den 15. april 1681: se WIBERG-net «Odense St. Hans», hvor ansettelsene sees korrigert eller snarere UTDYPET dithen, at P. Carstensen først - i 1670 - ble residerende kapellan hos sin far, som var «Sognecap.», og etterfulgt som sådan 15/4 1681 av Michael Marcussen Reimer (~ Anna Catharina Bergholtz); og så ble han, som Schmidt med rette hevder, sogneprest til St. Hans kirke den 15/4 1681 (og i 1682 ble han magister)!! Han var gift 1. gang med Sophie Lauritsdatter RIISBRIGH av Steppinge-F. (+ 1681) og 2. gang den 22. aug. 1683 med Anna Sophie Jensdatter Rosenberg, datter av Jens ROSENBERG, borgermester i Odense, og Pernille Ottosdatter LANGEMACH (som ikke var en datter av borgermester Jens «Rosenborg» og Pernille Ottosdatter «Lange», som overlege Schmidt på ubegripelig vis skriver på s. 259 (om det da ikke her: bare dreier seg om to kjappe lesefeil?), og som han ikke fikk barn med, men som ble gift 2. gang med hans etterfølger i embedet: magister Mads Jacobsen HVIID av Asperup-R.: se de genealogiske oversikter «ROSENBERG I» (denne eldre oversikt, hvor Balthasar Casper WESSLINGS hustru, Cunigunda Thoming, feilaktig står oppført som «Kunigunde v. Erffa», men ellers skulle være korrekt) og «Reimers» B 10 samt her nedenfor under «REFERANSER» óg her ovenfor under Olrik:1926-30!! (Fortsettes!) Se litteraturlisten her ovenfor under Christensen:1970! Og endelig kan her nevnes, at ovennevnte Maria Margretha v. LANGENBERG var en datter av Hermann von LANGENBERG (1603-28. juli 1673 Tønder) (mor: Christina Margareta Quad [ca. 1585-ca. 1654], datter av baron Johann QUAD [ca. 1535-1609] [se tysk Wikipedia Quadt og Eva Fiscborn), rådmann og kjøpmann i Tønder, og Agathe de Bähr (de Behr) (ca. 1615 Tønder-18. april 1675 sst.), datter av Bernhard de BÄHR (Berend de Behr) (nov. 1582 Tønder-15. mars 1661 sst.), som også var rådmann og kjøpmann (og Botel [Botilde] Lorenzdatter [ca. 1595 Tønder-13. april 1661 Tønder sogn]: mere om henne nedenfor), som var en sønn av Lutke (Ludolph) de Bähr (1550 Tønder-1610 sst.), urtekremmer, rådmann i Tønder 1600 og advokat, og Marina Hinrichs Nissen (ca. 1550 Bylderup, Aabenraa-1610 Tønder), visstnok datter av Heinrich (Hinrich) NISSEN til Vollerup (ca. 1518 Hajstrupgård, Bylderup sogn-1562 Tønder), borgermester i Tønder, og Marine (Marina) (Nicolaisen?) (ca. 1520 Tønder-ca. 1560) sst.» - ifølge den anonyme GENi-nettside-skribenten «Private User»! Skjønt den flittige gransker av kilder, overlegen Anders Hansen Schmidt, nøyer seg med å kalle henne bare for Marine og heller ikke kjenner til noe om hennes DATTER Marina Hinrichs Nissen, som ble gift med Lutke (Ludolph) de Bähr! Hvilket naturligvis ikke betyr, at GENi-nettside-skribenten har tatt feil; tvertimot kan han/hun bygge på nyere forskningsresultater, som overlegen ikke kjente til i 1986! Men hér er dette nevnt som en mulig berettiget innsigelse - inntil videre. For hvorfor nevner ikke samme «Private User», at Heinric NISSEN til Vollerup og Marine NN hadde en sønn, Nicolaus Hinrichs? Han er gjennom tidene én av de oftest omtalte medlemmene av denne såkalte NISSEN-slekten, eller bedre - som overlegen kaller den: «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård»: Fordi han, etter å ha vært immatrikulert i Wittenberg i 1577, senere ble rådmann og «Sülfmeister» i Lüneburg» samt gift med Ursula TÖBING dér; og fordi deres sønn, David Hinrichs (1598-1648), ble gift med Anna Maria v. Lüneburg, som var en legitimert/anerkjent datter av hertug August I. av BRAUNSCHWEIG-LÜNEBURG og Ilse Schmiedegen. Se nå - av flere grunner - den norske WIKIPEDIA-artikkel «Heinrich Jansen». Som det dér går frem under «KILDER», er det TO forskjellige steder, hvor Hansen Schmidt skriver om aktuelle genealogi, og nettopp under disse «KILDER» finnes lenker til disse stedene, herved også raskt tilgjengelige for leseren. Og derigjennom gjøres det også uomtvistelig klart, at nettop borgermesteren i Tønder, Heinrich NISSEN til Vollerup, hadde en BROR, herredsfogden Hans Nissen, som i ekteskap med atter en Marine, denne gang Marine Petersdatter, som førte et våpen med 3 trekløvere i skjoldet, og hvis sønner var 1) Nis Hansen (1. nov. 1558 Hajstrupgård-8. feb. 1616 sst.), som overtok Hajstrupgård og Vrågård etter faren og var herredsfogd i Slogs herred fra 1591 til sin død; og 2) Hinrich Hansen (født på Hajstrupgård), som ble gift den 30. aug. 1584 med Anna (Anneke), datter av rådmann Valentin Paulsen og Elsabe Winberg, og som 2. gang ble gift den 24. juli 1597 med Matthias Krock (ca. 1520-14. jan. 1564), sønn av Thomas KROCK (+ 1611 i Flensborg) og Magdalene Clausdatter Frese (Freese), «der første gang havde været gift med Peter Nissen fra Hajstrupgård»! Men denne genealogi nyanseres i litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under DanmarksAdelsAarbog:1930, det 4. NB, som ble skrevet (bortsett da ifra den «ferske» tilføyelse/henvisning av 9. okt. 2024 til nærværende NB) FØR nettsideskribentens kjennskap til SCHMIDTS forfatterskap (basert på bl.a. GETHER)!! For denne ANNEKE VALENTINER(S) hadde også selv vært gift en 1. gang, nemlig den 30. august 1584 med Hinrich Hansen født på HAJSTRUPGAARD (+ 14. jan. 1595), og med ham fikk den senere fru KROCK datteren Anna (Hinrichsdatter Hansen kalt) «Hajstrupinn» (+ 1657 Flensborg) (~ 2. gang i 1634 med Peter Dannehl [+ 1659 Flb.], 1519 kalt Lorenz Übbings «tjener», 28. feb. 1648 rådmann), som 1. gang hadde vært gift med Andreas Jansen (+ 16. juli 1632 i Flb.), hvis 3 barn var nettopp 1) ovennevnte kunstmaler Heinrich Jansen (14. april 1625 Flb.-); 2) Johan Jansen, deputert borger i Flb., som ble gift i 1655 med Cathrine Möllmann (+ 1659) og 2. gang den 30. juni 1662 med Margrethe Faber, datter av amtsskriver i Rendsburg Johannes FABER; og 3) Salome Jansen, som ble gift med Gottfried Schumacher, borgermester i Haderslev: se borg(er)mester # 35 på HADERSLEVWIKI samt SCHUMACHER/ROSBACH/JANTZEN/BACHMANN-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Reimer:2010! Se dessuten utdypende KROCK-genealogi (etc.!) her nedenfor i det 6. NB! - Men straks: som det nemlig frengår av det nevnte 4. NB i duellartikkelen, så var Elsabe Winberg (Wynbarg, Winbarg) (+ 1600) en datter av Wilhelm WYRNBACH - eller snarere Willem WINBARCH (1468-1531), borgermester i Flensburg: for St. Nikolai 1521-31, og Christina Fink (1502-50); og hennes ektemann, Valentin Paulsen (Holst) (+ 30. nov. 1593), rådmann i Flensburg 1564-93, hadde flere barn enn Anneke (~ 1. gang med Hinrich Hansen fra Haystrupgaard og 2. gang med Matthias Krock), nemlig bl.a. Wilhelm Valentin (1558-30. mars 1607), skipsreder i Flb., som ble gift med Elsabe (Elsche) Paysen, datter av Paul PAYSEN og «Anna», som tydeligvis overlege SCHMIDT IKKE kjenner noe nærmere til! Men hun var født v. Tzeven: som datter av Jürgen v. TZEVEN (1505 Hamburg-65 sst.) og (~ 1520 i Hamburg) Ilsabe v. Mehren (1595-50), hvis datter, Gertrud v. Zeven, ble gift med den kjente statsmann og skribent Adam Tratziger: se tysk Wikipedia «Adam Tratziger»; og se gjerne også Dansk biografisk leksikon (DBL) «Adam Tratziger»! Se dessuten om TRATZIGERS morfar, den rettslærde dr. Johann Letscher i Nürnberg i dette arveoppgjør i ARCHIVPORTAL! Og se Letscher-våpen i SIEBMACHERS «Wappen der Nürnberger ehrbaren Familie - se «Patriziat (Nürnberg)» - Letscher».

SCHMIDT:1986•••#NB 2: I hovedtekstens BIND C: «8. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» (Aabenraa 1986), BD. C. nevnes «INDHOLD. / Flensborg - Rudbøl - Tønder - slægten. s. 292. / Ebbe Smedes efterslægt. s. 336. / Farverfamilien i Sønderborg. s. 353. / Anders Offersen i Aabenraa. s. 398. / Familien Kruse fra Husum. s. 400.» Og fra sistnevnte artikkel om familien Kruse kan spesielt siteres fra s. 413: «I 1667 blev Rotger Kruse gift første gang med ELEONORA BRANDT (se GENi-nettsiden «Eleonore Brandt» (IV - 83). Hun var datter af sognepræst i Nørborg (Tontoft) Anders Christensen Brand (IV - 166) og dennes anden hustru, Magdalene (Dominicidatter) Lorentzen (IV - 166). I øvrigt se afsnittet «Anders Christensen Brand i Nørborg og hans slægt». Dvs. «16.a. Forskellige Familier i Tønder, Søndeborg og Flensborg», Bd. I , nærmere bestemt på s. 96. Men tilbake til Rotger (Rotcher, Rötger) Kruse, som var en sønn av Ratke KRUSE og Anna von der Wettering: Han «giftede sig anden gang i 1689 med Margrethe Brandt» (Guderup 1656-), datter av sogneprest i Egen (Igen) (se WIBERG-net «Igen») Johannes NICOLAISEN BRANDT og Dorothea Sophia Bruun, datter av Otto BRUUN, fyrstelig informator i Sønderborg. Og denne Johs. BRANDT ble sogneprest i Igen i august 1649 etter å ha vært «utenlands 42-45 med den unge Axel Walkendorff»! Og Rötger KRUSES mor, Anna von der WETTERING, flyttet fra Flensborg (s. 412:) «til Sønderborg, hvor et par af hendes søstre boede. Hun nævnes sidste gang i confitentregisteret for Nicolaikirken i Flensborg i påsken 1642. Hun er frmtl. rejst til Sønderborg i tilsluning til krigen 1643 - 1645 (Torstensonkrigen). Hun nævnes første gang i Sønderborg d. 29. sept. 1650, da hun holdt barnet, da Johannes Steuermann lader sønnen Johan døbe. / Anna døde i Sønderborg i 1672 og begravedes tirsdagen efter dom. septuaginta.» (Ifølge samme kildebruk døde hun i 1677 ifølge denne GENi-nettside «Anna von der Wettering» ved «Private User May 7, 2021» besøkt den 16. juni 2024! (Fortsettes!) Se Cecilie Nygårds GENi-nettside «Frederikke Henriette Wagrien» av 27. april 2022 med gode kildehenvisninger!! (Fortsettes.) Se atter den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! (Fortsettes.)

SCHMIDT:1986•••#NB 3: Som nevnt i hovedteksten er «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård» fremstilt i «Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt», bd. A, og av mange interessante opplysninger i dette bind kan særlig nevnes den informasjon, som kommer frem i følgende sitat fra s. 132f: «8. C a t h r i n e • N i s s e n. / Cathrine blev d. 10 juni gift med Niels Lauridsen (Lorentzen) Oldemorstoft, fmtl. søn ad Lorentz Hinricksen på Oldemorstoft oste [?] del. (Se «Oldemorstoft-slægten», bd. 7, s. 208 A). /… / D. 13. april 1636 udgik der misive til lensmanden Henning Walkendorfi Odense om en anmeldelse mod Niels Lauridsen Oldermorstoft, som i nogen tid havde været skriver på Kvistrup på Tåsinge. 1643 nævnes Niels Lorentzen på Tåsinge hos lensmanden på Odensegård Henning Walkendorff, hvis gård Tiselholt han forpagtede [!!] , de blev 1649 uenige om fortolkningen af kontrakten. 1649 omtales han som foged på Nielstrup. [S. 133:] Han nævnes som borger i Svendborg i 1652, som rådmand i 1656 og endelig som borgmester i 1659.» Når så - på samme side - talen kommer inn på borgermesterens datter Anna Cathrine Nielsdatter til Nielstrup, er det bemerkelsesverdig, at Schmidt IKKE nevner hennes 2. ektemann Jørgen Ernst v. Hobe, og vel så bemerkelsesverdig, at Finn Holbek IKKE nevner et ord om Anna Cathrine Nielsdatter til Nielstrups herkomst!! (Fortsettes!) Se videre ESMARCH/REIMERS-genealogi i litterarurlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Scheel:2018, det 1. NB! Ja, se også ESMARCH/REIMERS-genealogi i denne den følgende oppføring fra litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel), som i sin helhet kan tilføyes hér (og derfor er satt mellom et par røde anførselstegn): «°°°Moller, Olaus Heinrich: «Genealogische Tabelle und Nachrichten von der Wittemackschen, Klöckerschen, Vettischen, Timmschen und andern alten Flensburgischen Familien», 1774. Se tysk Wikipedia «Olaus Heinrich Moller»! Se også Slektshistoriewiki om samme Flensburg-genealog! Han var sønn av rektor og litteraturhistoriker Johannes MOLLER (1661–1725) (se DBL s. 21) og Anna Stricker (1680–1770), og han ble gift i København (Petri) den 18. juni 1745 med Anna Catharina Esmarch (København 27. januar 1726-Flensburg 27. juli 1794), som var en datter af justisråd, sekretær i tyske kanselli Johan Marquard ESMARCH (1689–1733) (mor: Dorothea Heinrichsdatter Reimers!!) og Anna Cathrine Maybusch (1695–1737)! »

SCHMIDT:1986•••#NB 4: Men den i NB 3 omtalte Anna Cathrine MAYBUSCH ble også mor til en datter, Marie Dorothea Esmarch (1728 Kbh.-ca. januar 1751), som ble gift med Björn Bertelsen Björnsen (ca. 1698 Kbh.-9. jan. 1759 sst.), høyesterettsassessor i Kbh., hvis sønn, Bertel Bjørnsen (1749 Kbh.-1820 Helsingør), etatsråd og borgermester, ble gift med Petrea Cathrine Reiersen (1755 Kbh.-1833 Helsingør), sønn av Friedrich REIERSEN (og Bolette Christine Wium [1732-64]), som var en sønn av Jens Reiersen, krigsråd og bokholder, og Catharine «Weinecken» (1688 Kbh.-1737 sst.), hvis mor var Hedevig Bylow (Bülow): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick», det 1. NB! (Men se også nærværende litteraturliste her ovenfor under Maibøll:1947!) Og interessant er det videre, at Björn BERTELSEN BJÖRNSENS halvsøster, Marie Lisbeth Bjørnsen (ca. 1700-mars 1726 Kbh.) (mor: Anne Dorothea M ø l l e r [+ ca. mai 1740 i Kbh.), ble gift i 1721 med Nicolaus Hinrich Wittmack (Wittemak) (1695-mars 1731 Kbh., begr. i «salig Remmert Wildens Begravelse» i Petri kirke i Kbh.), 1720 tysk prest til Garnisons kirke i Kbh. og 1725 tysk hoffprest i Kbh. (se WIBERG-net «Kbh. Hofp.» under tysk hoffprest # 13), som var en sønn av forvalter/administrator av godset Elmschen-Hagen Eiler (neppe «Hagen» Eiler Wittmack, som han kalles på WIBERG-net! Og «Elmschen-Hagen» må vel være identisk med Elmschenhagen i Kiel [klikk på pluss-tegnet på det nederste av de to kartene og navnet blir synlig]) WITTMACK (WITTEMAK) og Abigael Clausdatter Gude (se s. 97 i Magda Gude: «Slekten Gude» (1935); og se de aktuelle GUDE’R i STAMMFOLGE «Gude in Rendsburg», s.21f) og gift 2. gang i 1727 med Anna Maria Rehling (27/1 1711 Kbh.-4/10 1763 sst.), som ble gift 2. gang i 1750 med Henrik (Henrich) Clausen Gude (4. juni 1702 Rendsburg-21. mai 1782 sst.), generalløytnant, hvit ridder, hvis søster, Beate Hedevig Gude (1695-1783 Cha.), ble gift med Frants Christian Pedersen Hesselberg (ca. 1680 i Norge-1736 Rendsburg), major (også ~ Anna Godsen!), hvis sønn, Hans Jacob Henning Hesselberg (1734 Rendsburg-1809 Bergen), ble gift med Magdalene Smith (1757 Bragernes-1815), datter av Gabriel SMITH til Smithestrøm og Petronella Margretha Høegh (20. des. 1731 Cha.-23. juli 1778 Bragernes): se Axel Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Aall» (nettsidens siste artikkel) under Juel:1934 (om Drammensfamilien Smith), det 1. NB! Forøvrig opplyser den dyktige slektsforsker Magda Gude om Abigail Gude, at hun som enke ble gift 2. gang «i Rendsburg (St. M. k.) 9/8 1701 med August Nicolaus Ehmbsen (bror av Joachim Ehmbsen, se VIII t. [se denne oppføring presisert i NB 5]), født …, død s. st. …, kjøbmann s. st., avla borgereden 9/3 1702, senator — søn av Asmus Ehmbsen [av slekten «Ehmbsen aus Gelting»; jfr. Hans-Peter Wengel: «Claus von Ahlefeldt, a.d.H. Gelting von 1614-1674» på nettsiden ALT-BRAMSTEDT] , forvalter på det høiadelige gods Gelting —. I dette egteskab har hun sønnen Nicolaus Ehmbsen, kaptein i søetaten.» - Og bror og søster GUDES foreldre var Claus v. Gude (1654 Rendsburg-1702 sst.) (mor:Abel thor Schmede!) og 2. hustru Maria Margarethe Petersen (+ april 1751); - og denne Claus v. GUDES søster, borgermesterdatteren av Rendsburg Catharina Clausdatter Gude (1659 Rendsburg-1712), ble gift med Heinrich Conrad v. Bauditz (1661 Hamburg-1714 Stade), som var en sønn av Heinrich Günther v. Baudissin til Cronsburg og Rixdorf ved Kiel (1636 Kiel-1673 på slottet Gottorf) (han var «Amtmann von Gottorp und herzoglicher Hofmarschal», men neppe SELV en greve [«Graf»], som han kalles på GENi-nettsiden: se tysk Wikipedia «Heinrich Günther von Baudissin») og Nonny grevinne Cunningham (+ 1661 i barselsseng, begr. i «Dom zu Schleswig)! Og denne Heinrich Günther v. BAUDISSIN var en sønn av Wolf (egentlig Wulff) Heinrich v. Baudissin (1579-1646), general, feltmarskalk under 30-årskrigen (~ 1. gang i 1625 med Anna Sophia v. Kißleben [+ 4. okt. 1629], datter av Bernhard v. KIẞLEBEN (KISSLEBEN), drost til Övelgönne, og Maria von Thal) og 2. hustru (~ 1633) Sophia (Sophie) Gertsdatter v. Rantzau av Breitenburg (1620 Haderslev-97), som 2. gang ble gift i 1648 med Cai v. Ahlefeldt til MELBEK og Bülck mm. (1591-1670), generalkrigskommissær, amtmann over Haderslev mv., enkemann etter (~ 1619) Margaretha v. Rantzau til Saxtorp og Eskilsmark (1604-1647 Kiel), hvis sønnesønn, Cai Burchard lensgreve Ahlefeldt af Eskildsmark (1671-1718), ble gift ca. 1700 med Charlotte Amalie v. Holstein (1681-1752), hvis FASTER, Margrethe Catharine v. Holstein (1627-82), ble gift med Christian v. Krassow til Pansewitz osv. (~ 1. gang i 1643 ned Elisabeth v. Berglasen): se v. SCHEELE i POMMERN-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 17. NB! Og ikke minst interessant er det, at ovennevnte Anna Sophia v. KIẞLEBENS sønn var Gustav Adolf v. Baudissin (1626-95) (fete, røde typer ved artikkelskribenten): «1653 war er im Gefolge des dänischen Offiziers Ulrich Friedrich Gyldenløwe an einem Feldzug in den Spanischen Niederlanden beteiligt. Er stieg auf und wurde am 25 April 1660 von Feldmarschall Eberstein zum Oberstleutnant, laut anderer Quellen zum Oberst, ernannt.» 1662 ble han generalvaktmester og samme år ble nettopp hán av den senere danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeld sendt til Brügge for å fengsle den danske storforræder Corfitz Ulfeld!

SCHMIDT:1986•••#NB 5: DEN i NB 4 omtalte oppføring «VIII. t.» i Gude:1935 dreier seg om Claus v. Gude (Claus’ sønn) (1654 Rensburg-1702 sst.) på s. 101. Han var «døpt i Rendsburg (St. M. k.) 15/7 1654, død s. st. 1/9 1702 (begr. 10/9), avla borgereden 7/3 1682, ‘Deputierter Bürger’ 1699, medlem av Vogelsch. Gilde, tømmer- og vedhandler, brygger og kjøbmann s. st., bodde i Hukstrasse», og han ble gift 1. gang den 30. nov. 1681 med Margarethe Gude (1659-89) og 2. gang den 3. mai 1692 med Maria Margaretha Petersen (begr. 21/4 1751), som ble gift 2. gang i Rendsburg den 27. nov. 1703 med Joachim Ehmbsen (Ehmsen), brygger, borgermester sst., sønn av Asmus Ehmbsen, «forvalter på det høiadelige gods Gelting, cfr. også VII r. 4. Hun var en datter av salig Claus Petersen brygger i Meldorf, og hustru Margarethe Hennings»! Se s. 49 i Hans og Paul Hennings: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» (Lübeck 1899) ! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, hovedteksten, hvorfra innledningen kan siteres (sitatet er satt mellom røde anførselstegn): «Volkart, Karlheinz: «Honoratiorenfamilien aus Ost-Holstein», i: Norddeutsche Familienkunde, Band 8, 19. Jahrg., Heft 3, Juli-Sept. 1970, s. 343f «I. Die Bahr aus Eutin»; s. 344f «II. Die Wittrock aus Heiligenhafen», hvorav Johann Wittrock, «Bürger und Kirchenjurat zu Heiligenhafen» ([1638]-78 Heiligenhafen) ~ 1663 Elsche Karck, datter av Albert KARCK, rådsherre i Heiligenhafen, og enke etter Claus Reimers, «Bürger zu Heiligenhafen, in Kriegsdiensten verschollen» samt mor til Claus Wittrock (1666 Heiligenhafen-1746 sst.), borgermester i Heiligenhafen, som i ekteskap med Anna Margrethe Stockfisch (1674 Heiligenhafen-1728) ble far til Hans Wittrock (1696-1742), som ble gift i 1723 med Anna Magd. Burchardi, hvis sønn, Nic. Heinr. Wittrock, ble gift i 1767 i Bramstedt (!) med Marg. Elsabe SCHEEL (se Hans og Paul Hennings: «Beiträge zur Geschichte der Familie Hennings (1500-1900)» [Lübeck 1899]), s. 36f, hvor det nettopp opplyses om N. H. WITTROCK ~ M. E. SCHEEL!! - men merk dette notat av 1. juli 2024: se HELLER - eller med fordel - de visse mere utførlige opplysninger i litteraturlisten her ovenfor [altså: til artikkelen Krag på Jylland (slekt)] under oppføringen Hennings:1905, altså i den II. utgave og ikke den I. av 1899, som er blitt brukt hér, og dér på s. 49 - eller mere presist: WITTROCK-genealogi f.o.m. s. 49 [= nettside 54 «av 123»] osv.!! Hun var en datter av Paul SCHEEL (1706 Itzehoe-91 sst.), regjeringsadv. i Itzehoe (mor: Anna Christina Rosen [+ 1727 Itzehoe]) og Margrethe Elsabe Ehlers (1721 Itzehoe-1749 sst.), datter av Claus EHLERS (begr. 11. nov. 1753 i Itzehoe), kjøpmann i Itzehoe, og Margaretha Christina Meyers: se nærværende litteraturliste her ovenfor [i Krag-litteraturlisten, hvor ikke bare ref., men også hovedtekst og et NB] under Hennings:1917!» Eller for å si det raskere og enklere, ja, fullstendig avklarende m.h.t. det vesentlige i sammenhengen her, så var ovennevnte Margarethe HENNINGS en søster av den på s. 34 oppførte «III. Marten Hennings» (mars 1636 Meldorf-13. aug. 1706 sst.): se Hennings:1917, dvs. Paul Hennings/H. Hjorth-Nielsen: «AHNETAVLE for FIRE SØSKENDE HENNINGS» (Kbh. 1917) på nettside 5, hvor denne Marten HENNINGS sees helt på venstre side av ANETAVLEN (sammen med sin 2. hustru Heincke Woolt [1661 Meldorf-1712 sst.])! (Helt til høyre på anetavlen finnes justisråd Peter Reiersen (mor: Catharina Wienecken) og (~ 1739 i Kbh.) Anna Elisabeth Lunde (mor: Margrethe Lauritsdatter Weile)! (Fortsettes!)

SCHMIDT:1986•••#NB 6: Også m.h.t. dette NB er det nyttig å ha for hånden denne norske WIKIPEDIA-artikkel «Heinrich Jansen». (Fortsettes med bl.a. NISSEN/KROCK-genealogi - og Schumacher/Griffenfeld ditto.) Altså, «en datter af Joachim Scheel» (s. 223) fikk barn med sin ektemann, enkemannen Dietrich Wittemake (13. sept. 1652-2740), som 1. gang hadde blitt gift i barnløst ekteskap (~ 18. aug. 1676) med advokatsdatteren av Hamburg, Anna Catharina Hardkopf (se stamtavlen i Scheel (utdypende artikkel)). Han var en sønn av Johann WITTEMAKE (mor: Margarettha Schnipke) og dennes 1. hustru, Elsabe (Telse) Bruhn, og altså en helbror av Margareta Wittemake (11. aug. 1647-24. mai 1665), som var forlovet med Nicolai v. Brüggemann, men døde før bryllupet: se Hausmann utdypende artikkel)! Og denne Marg. SCHNIPKE hadde også blitt mor til (s. 274:) Margrethe (Mette) Wittemake (+ 1660) (altså en søster av nevnte Johann Wittemake, som forøvrig - etter Elsabe BRUHNS død - ble gift en 2. gang den 18. april 1667 med Margareta Steinmann), som ble gift med Hinrich Krock, sønn av MATTHIAS KROCK og (~ 24. juli 1597) Anna (Anneke) Valentins, datter av rådmann Valentin PAULSEN og Elsabe Winberg og enke etter (~ 30. aug. 1584 Hinrich Hansen (født på Hajstrupgård og død den 14. jan. 1695) samt mor til (genealogi i utvalg:) 1) Elsabe (Elsche) Krock, som i sept. 1681 i Bredsted ble gift med Friedrich Crüchel (+ 17. mai 1657), «informator for prins Frederik fra 1651 og senere inspektør på sin hjemø Nordstrand»; 2) Valentin Krock, kjøpmann og brygger i Slesvig og Flensborg, som ble gift den 15. des. 1686 med Wolborg Peters; og 3) Margarethe (Margarite) Krock (+ 1671 Flb., begr. 27. april St. Nic.), som ble gift 3 ganger, nemlig 1. gang den 3. okt. 1659 med Hans Nissen (30. jan. 1630 Oldemorstoft, Bov sogn-11. mai 1660 Flb.), herredsfogd i Vis herred, sønn av Lorentz NISSEN på Oldemorstoft og Anna Nisdatter fra Hajstrupgaard! Så ble hun gift 2. gang i 1660 med Peter Egge (Itzehoe-Flb. 1667), advokat i Flb. (se ane # 539 «Anna Erichsdatter Clementsen», hvis datter 8) Anna Nissen ~ 1626 Lorentz Nissen, hvis sønn [s. 34:] b) Hans Nissen ~ 1659 Margarerha Krock [~ 2. gang «1662 Peter Egge (d. 1667), Dr. jur. utr., Advokat i Flensborg» i Carl Langholz: «AHNETAVLE for Hans Heinrich Jessen og Helene Clausen f. Jessen» (1952) - Hans NISSENS storebror, Nicolaus Nissen [1627-84], ble i ekteskap [~ 1661] med Magdalene Boysen [mor: Margrethe Bülche Thomsen] far til Herman Lorentz Nissen [1663-1717], som «optoges 1710 i den danske Adelsstand (Danmarks Adels Aarbog 1927).»); og 3. gang ble hun, Marg. KROCK, gift med Johann Wilhelm Scheffer (Schäffer) (+ 1714 i Flb.), med. licentiat og kgl. livmedicus og justisråd. Men særdeles interessant i lys av Dietrich WITTEMAKES ekteskap med en datter av Joachim Scheel er det nå, at ovennevnte Wolborg PETERS bl.a. ble mor til HOFFMALEREN og kgl. kanselliråd Hinrick Krock (21. juli 1671-18. nov. 1738), som 3. gang ble gift den 26. april 1724 med Armgott Sophie Koefoed (16. juni 1693-14. sept. 1773 Kbh.), datter av Absalon Hansen Koefoed (1648-99), amtsforvalter i Haderslev, og Anna Maria Michelbecker (22. feb. 1671 Kbh.-19. mars 1732 Haderslev), datter av Gysbert Wigand MICHELBECKER (17. jan. 1636 i Marburg-25. april 1692), kgl. kjellermester, og (~ 24. aug. 1663) Anne Ludewigs (1674-1724) (mor: Elis. Martens). Denne i 1693 fødte Armgott Sophie KOEFOEDS eldre bror var Conrad Wigand Koefoed (1691-1760), som ble gift den 22. nov. 1730 med Alheit (Alhed, Adelheid) Sophia Edinger (Kbh. 1696 [døpt i St. Petri k. 21 juli]-Rendsborg 3. aug. 1756), datter av Wilhelm EDINGER (Kbh. 1659-1733 sst), som ifølge Fabritus alltid vil «staa som et af de betydeligste navne i Københavns Handels Historie», direktør for ostindisk Kompagni, og som bl.a. var Giord Andersens vekselmegler i København (!!), og (~ 15. des. 1686 i Kbh.) Else Margaretha Michelbecher (21. nov. 1668 Kbh.-13. sept. 1720 sst.), hvis søster var nettopp Anna Maria Michelbecker (22. feb. 1661 Kbh.-19. mars 1732 Haderslev) (~ 2. gang i 1712 med Franz vom Hagen), som ble gift med amtsforvalter KOFOED i Haderslev; og hvis bror var Heinrich Wigand Michelbecher 1710 til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720) (se nærværende litteraturliste her ovenfor under Jørgensen:1969, det 2. NB - VIKTIG!), som ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1704 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-7. april 1751 Eckernförde), hvis bror, Christian Rosbach, 1696 herredsfogd i Tyrstrup herred, ble gift i 1696 med Cath. Magd. Scheel: se både Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, og i litteraturlisten til … under (kommer)! Dessuten hadde Valentin KROCK med sin hustru Wolborg PETERS en datter, Margareta Dorothea Krock (5. nov. 1674-22. mars 1740), som den 5. mai 1698 ble gift med Cai (Cay) Burchard Zwerg(ius) (2. april 1673 Friederichsberg-4. eller 5. des. 1739), stud. i Kiel 1692, diakon i Sørup 1698, slottsprest på Kronborg 1711 og endelig tysk prest ved St. Marie i Helsingør 1733-39: se WIBERG-net «Helsingør Marie»; og se Michael Kohlhaas og Jens Kirchhoff: «Zwerg(ius) aus Strasburg in der Uckermark», s. 19/22 under «IV. 10. Cay Burchard»! (Fortsettes!) Se DALLDORF-genealogi i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 1. NB: «VI. Die Gevecke aus Burg auf Fehmarn»! (Fortsettes.) Se den ofte brukte referanse til den genealogiske oversikt «Reimers» B 10, hvis store betydning kanskje kommer ALLER BEST FREM: i lys av nettopp gjennomgåtte sammenheng!

SCHMIDT:1986•••#NB 7: Else Margrethe MICHELBECHERS ektemann (~ 1686), Wilhelm Edinger (1659 Kbh.-1733 sst.), Giord Andersens vekselmegler i Kbh., var en sønn av Johan EDINGER (ca. 1630 Kbh.-sst. 1667), nevnt 1659 som vinhandler, og Elisabeth Kriech (som ble gift 2. gang i 1669 med Johan Funck, vinhandler i Kbh.) (se nærværende litteraturliste her ovenfor under Rasmussen:1970/72), hvis HALVBROR (i Albert Fabritius’ EDINGER-artikkel av 1930 er disse to halvbrødre feilaktig blitt slått sammen til én person; - og i TILLEGG FORFUSKER Finn Holbek denne i Personalhistorisk Tidsskrift korrigerte genealogi fullstendig: ved å utelate Birgitte Dichmanns 2. ekteskap med nettopp Johan Wilhelm Edinger), Johan Wilhelm Edinger (+ i Kbh. i 1677), ble gift ca. 1649-50 med Birgitte Dichmann, enke etter borgermester i Kbh. Reinholt Hansen og gift 3. gang med Franz Eberhard v. Speckhan! Se mere om borgermesterdatteren Birgitte Efvertsdatter Dichmand (Deichmann) (etter 1605-68) (mor: borgermesterdatter av Malmø Maren Jacobsdatter Fectil) i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under «Anna Petronella Scheel (16XX-19. sept. 1698 Rønne» (~ presten til Källstorp, ENKEMANNEN Hans Dominici). Hun ble gift 1. gang i 1633/34 med Reinholt Hansen (1581-1646), borgermester i Kbh., hvis 1. hustru, Kirstine Madsdatter (+ 1629) var blitt mor til Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40) (forlovet med tollerdatteren av Helsingør Bente Davidsdatter Lucht [Luft], hvis søster Karen Lucht ~ 1° med borgermester i Cha. Niels Toller den eldre (Haderslev 1592-Cha. 1642) og 2° i 1655 med general Georg Reichwein (1593-1667)) og ~ 2. gang ca. 1649/50 med Johan Wilhelm Edinger (+ 22. feb. 1651 i Haag): Se nærværende litteraturliste til Löwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 6. NB (!!); og se s. 158f i Ove Juel-Christensen: «Supplement til ‘Slægten Edinger’» i PT, som reiste 1640 som hovmester med den senere oberst Hans Friis til Clausholm på en treårig reise til Tyskland, Holland, ENGLAND, Frankrike og de spanske Nederlandene og traff i London Corfitz Ulfeldt osv., 20. mars 1650 resident i Nederlandene; og ~ 3. gang den 28. jan. 1660 med Frantz Eberhardt Speckhan (2. april 1628 i Køningsberg-26. des. 1697 i Ribe), adelspatent 1670, major i Livgarden, 1661 ceremonimester, senere overhoffmarskalk og stiftsbefalingsmann i Ribe! - nemlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) både under Juel-Christensen:1956 og under Larsen:1965, selve hovedteksten! Se også om hans svigersønn v. Klingenberg på Højris i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anders Sandberg til Kvelstrup og Bøgested (1620 Lundenæs-1677 som sin slekts siste mann ‘her i landet’, Danmark)»! Se endelig her ovenfor i nærværende litteraturliste under Fabritius:1930 om slekten Edinger.

SCHMIDT:1986•••#NB 8: Den i NB 6 omtalte Johann WITTEMAKE (1608 [1618?]-86) (~ 1. gang med Elsabe Bruhn og 2. gang i 1667 med Margareta Steinmann) var altså en eldre bror av Anna Wittemake (1585 Flb.-), som ble gift 1. gang med Johann Poulsen Garp(e) (1570-), hvis sønn, Poul Johansen Garp (1610 Itzehoe -71), husfogd i Flensborg, ble gift med Agathe Nisdatter (ca. 1610 Bylderup Bov-), datter av Nis HANSEN til Hajstrupgård og Anna Erichsdatter Clements; og som ble gift 2. gang med Diedrich Klöcker (før 1605 Flb.-etter 1658), som også var gift med Agathe Cälden og med Elisabeth Betzer (1604 Magdeburg-23. nov. 1675), datter av Andreas BETZEL (montro = boktrykkeren Andreas Betzel?) og 1. gang gift med Christoffer Thodænus (+ 1646), Archidiakon i Rendsborg, og som i 1665 ble gift med Hinrich Jacobsen, som i 1642 hadde blitt gift 1. gang med Dorothea Jebsen: se denne, for å si det mildt, megetsigende nettside «Hans Jebsen», hvor det bl.a. fremgår, at Dorothea JEBSENS eldre søster, Birgitta Jebsen (1621-68), ble gift med Johann Steuermann (1603-52), førstesekretær hos hertug Ernst Bugislav, amtsskriver, 1640 rådmann og 1649 amtsforvalter, hvis sønn, Heinrich Steuermann (1638-), ble gift med Lische Thur: se her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG, avslutningsvis, bl.a. det 3. NB! - Og denne Diedrich KLÖCKER var kjøpmann og POSTMESTER i Flensborg, en sønn av borgermester Johannes Klöcker i Flensborg og (~ 1588) Margarethe Eickholtz (Eckholt) (1570-des. 1649), datter av rådmann i Vechta Bernhard Eickholtz (Eckholdt) og Anna Nack, som var en søster av borgermester i Flb. Dietrich Nack og OGSÅ mor til Dietrich Eckholdt, som ble gift med Anna Vette, hvis datter, Anna Eckholt fra Flb., ble gift med Claus Rasch (+ 15. nov. 1636), eier av frigården Hatlund, herredsfogd i Ny herred fra 1622 (~ 1. gang med Christiene Marquardsen, sin manns kusine), som nemlig var en sønn av Peter RASCH (mor: Anna van Egmond van Merenstein) (~ 2. gang Ingeborg Bendik!) og 1. hustru, herredsfogdfatteren NN (Margrethe) Clausdatter Marquardsen! Og det er vel egentlig lite tvilsomt, at Anna ECKHOLTS søster må ha vært Margrethe Eckholt, som ble gift med Adam Faust, hvis sønn, DIETRICH Faust (Fust), ble gift med Hille Übbing. (Se mere om denne familie FAUST i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, hovedteksten og det 1. NB [også tillegget om Anna Faust [datter av Rudolph FAUST, kgl. dansk «Landrentmeister und Gerichtsnotar»] ~ Marcus Kohlblatt, hvis bror, Joachim Kohlblatt {11. juni 1597 Kiel-19. april 1675 sst.}, fikk overdratt Spøttrup den 4. nov. 1669 av Mogens Krag til Kaas]!) I hvert fall skriver Schmidt under overskriften «Übbing» på s. 175 (se FORTSETTELSEN av «16. A. • Forskjellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg • Bind I», NEMLIG: Bind II:) om Dietrich FAUST (FUST) (1. nov. 1594 Flb.-sst. 17. okt. 1665): «Han var købmand i Flensborg og faktor for de sønderborgske og lyksborgske hertuger. Han blev deputeret borger i 1630 og forstander for klosteret i 1642. / Han var først i tjeneste hos sin slægtning [!!], borgmester Dietrich Nacke, senere i kompaniskap (‘Maschopey’) med borgmester Johan Klöcker i 18 år. Han tog borgerskap i Flensborg d. 7. sept. 1616.» På s. 176 nevnes så de mange barna og ektefeller; og den nest eldste datteren fikk navnet ANNA Faust (23. des. 1620-)! Men hér skal dog nevnes, at det 5 barnet, Lorentz Faust (9. mars 1626-Flb. «5. maj eller den 16. aug. 1697»), 23. jan. 1672 borgermester i Flb., ble gift den 8. okt. 1652 i Flb./St. Marie med Lucia Beyer (1634-85), datter av borgermester i Flb. Otto BEYER og Agathe Petersen; og at det 7. barnet, Cathrine Faust (28. juni 1629 Helsingør—Flb. 19. nov. 1708), ble gift den 12. nov. 1644 med borgermester i Flb. Otto Beyer (1602 Flb.-53 sst.), sønn av borgermester i Flb. Carsten BEYER og Lucia Selmer! Og denne Otto BEYERS 1. hustru var nettopp ovennevnte Agathe Petersen (Husum 12. juni 1610-Flb. 19. mai 1646 [«eller begravedes d. 23. maj 1646?»]), som han var blitt gift med den 24. juli 163X, en datter av rådmann i Husum Simon PETERSEN og Anna Thomsen. «Se afsnittet ‘Mom Andersen i Tønder og hans slægt’ i ‘Johanne Margrethe Kaysen og hendes slægt’, side 624).» (Fortsettes!) Og av både historisk og genealogisk interesse er det videre, at ovennevnte Johan MICHAELSSON RASCH (1538 Westerholm, Schleswig-Holstein-5. mai 1621 i Heide) var 3 ganger gift, nemlig også en 1. gang med Anna Egmont (+ etter 1570), antagelig datter av den henrettede Lamoral von EGMOND (18. nov. 1522-5. juni 1568 Bruxelles), greve av Lamoral (se engelsk Wikipedia «Lamoral, Count of Egmont» og (tydeligvis i et utenomekteskapelig forhold) Cathrine Steinberg (han var kun gift én gang, nemlig i Speyer den 8. mai 1544 med Sabina Pfalzgräfin [1528-78 Antwerpen], datter av PFALZGRAF Johann II in SPONHEIM und SIMMERN [se tysk Wikipedia «Johann II. (Pfalz-Simmern)»] og Beatrix markgrevinne av Baden [1492-1535]); og ~ 3. gang med ingen andre, enn Margaretha Clausdatter Cornapp (1569-1624): i det minste JEVNFØR derfor med NICOLAUS (= Claus!) Cornapelius (Kornap, Carnarius, Cornapæus, Cornap) (1557 Kiel-25. april 1628 Woldenhorn), magister, rektor, 1597 prest i Woldenhorn, som i sitt ekteskap med Anna Reese (1572 Kiel-1606 Ahrensburg) ble far til Anna Kornap, som ble gift med Johann Langemak! Da nemlig Nicolaus CORNAPELUS (KORNAP) var en sønn av Matthaeus Kornap (Cornap), borger i Kiel (og Margaretha NN), sønn av NN, foreligger jo denne MULIGHET, at Nicolaus ble oppkalt etter sin FARFAR Claus - og at Matthaeus var en bror av Margaretha Clausdatter Cornapp (1569-1624)!

SCHMIDT:1986•••#NB 9: Se tysk Wikipedia «Egmond (Adelsgeschlecht)». I friherrene v. SCHELES genealogier finnes en «(cf. pag. 33.))» «Tab. V. Stammtafel des Hauses Egmond. (Cf. Ubbo Emmius, Chron. Fredegarii cap. 104. Sigb. Gemblac. Chronog. ad an. 699. Beda und anderer Autoren.)» (Se side 86/94 (av 94 sider) i COLLECTIE POHLSANDER.) Her nevnes «Johannes Meresteinius, Dyn. 18. † 1370. / Gem. Guida de Amstelia.» Hvis eldste sønn, «A r n o l d, J o h a n n s • Sohn, 19ter Dynast. † 1409. / Gem. Jola filia comitis Lemmegemmii.» Og hvis yngste sønn, «O t t o • v o n • E g m o n d, Johanns Sohn, Ballifus Keenmerlandiae. / Gemahlinnen: 1) Wilhelma Wateringia. / 2) Henrica de Rodenburg, Weldami Domina. / 3) Mabelia Acculen. / Die • z w e i t e • Gemahlin hatte 24 Kinder, von welchen unter anderen die Egmonde zu Kenneburg abstammen; von ihr ist auch die Tochter, welche den Otto von Welvelde heyrathete.» Nemlig Judith von Egmond ~ Otto v. Welvelde, hvis sønn, Johann v. Welvelde ~ Caecilie v. Rutenberg, hvis sønn, Gerhard v. Welvelde ~ Sophie v. Mulert, hvis sønn, Johann v. Welvelde ~ Wilhelma v. Rutenberg, hvis datter var «A n n a • v. W e l v e l d e. / E r b t o c h t e r • z u • W e l v e l d e. Gem. • S w e d e r • v. • S c h e l e / z u r • S c h e l e n b u r g», hvis sønner var Caspar v. Schele, «ältere Schelenburger Linie bis 1774», og Christoph v. Schele, Welvelder Linie, jetzt Schelenburger Linie seit 1774.» (Se tysk Wikipedia «Schele»!) Nå er det bare ett stort PROBLEM/UOVERENSSTEMMELSE med denne genealogi, at hverken Wikipedia-artikkelen eller Neue Folge nevner ovennevnte «Otto von Egmond» som en YNGRE BROR av Arnold! Men inntil videre - eller i hvert fall: Dynasten Arnold var i ekteskap med Jolia filia comitis Lemmegemmii far til Johann v. Egmond (se engelsk Wikipedia «John II, Lord of Egmond»), «Dyn. 20. † 1451. Gem. Marie Arculen.» Hvis sønner var A) Arnold Herzog von Geldern (se tysk Wikipedia «Arnold von Egmond»). Denne Arnold von EGMOND (1410-73) giftet seg den 26. januar 1430 i Kleve med Katharina av Kleve (1417–1479), med hvem han fikk 7 barn, hvorav 6 ble voksne og det eldste, Maria av Geldern (1432–1463), ble gift i 1449 med Jakob II. av Skottland (1430–1460): se engelsk Wikipedia «James II of Scotland»! Og B) «W i l h e l m u s • D y n. • 22. / per resignationem fratris. / Gem. Walpurga Gräfin von Meurs.» Hvis sønn var Johann, «e r s t e r • G r a f • v. • E g m o n d; des Güldenen Vließes Ritter» (se tysk Wikipedia «Johann III. von Egmond»), hvis sønnesønn var den halshuggede «L a m o r a t u s • G r a f • E g m o n d • 3, P r i n z • v o n • G a u r. • E n t h a u p t e t • d u r c h • H e r z o g • v o n • A l b a; hinterließ mehrere Kinder.» KANSKJE ligger forklaringen på nevnte uoverensstemmelse i dette, at friherre og slektshistorieforfatter v. SCHELE har forholdt seg til foreldet litteratur - i denne tavle V (stort sett forholder nemlig begge forfattere v. Schele seg til URKUNDER og altså godt kildebelegg!) - og at følgende FORVEKSLING har gjort seg gjeldende: For i aktuelle Schele-tavle V nevnes som brødre av Arnold (+ 1409) også GERHARD, Johannes og Guilhelmus [= Wilhelm], og på FABPEDIGREE.COM anføres den barnerike Henrica de Rodenburg (Rodenburgh) - som gift med «Gerrit» v. Egmond! Men i NEUE FOLGE «Tafel 32 Die HERREN von EGMOND II, 1462-1538 Grafen von Büren und Leerdam» hevdes «Gerrit Rr, 1393 holl Rat, 1394 Amtm v Den Haag 1370/1404» (mor: Guyotte v. Ijsselstein [+ etter 1370], arvedatter av Arnold v. Amstel herre til Ijsselstein og Marie bâtarde d’Avesnes) å ha vært gift med («um 1380») «Wilhelmina, FRAU v Wateringen 1388 T v Albrecht»!! (I følgende oversikt over WELVELDE-aner etc. i FABPEDIGREE er altså Otto v. Welvelde ~ Jutte NN = Judith v. Egmont ifølge ovennevnte tavle V!) Og ifølge NEUE FOLGE IV «Tafel 1. Die Herren von Götterswick, 1421 Grafen von Bentheim, 1432 Herren von Steinfurt, 1452 Herren von Wevelinghoven, 1557 Grafen von Tecklenburg (bis 1729) und Herren von Rheda, 1602 Grafen von Limburg, Herren von Alpen, Helpenstein und Linnep, Erbvögte von Köln» var Otto van WELVEDES foreldre Johann (Jan) v. Welvede, 1353/87, og Agnes v. Götterwick, 1367, sannsynligvis en datter av Everwin IV v. GÖTTERSWICK, ridder, 1365 klevisk amtmann til Wesel, Dinslaken og Schermbeck, 1334 (+ 1378 før 29. aug.), og (~ før 7. mars 1347) grevinne Hedwig av Bentheim, datter av grev Johann II! Denne Everein IV’s farfar var Arnold II herre til Götterswick, sønn av Ewervin II og derfor høyst sannsynlig en bror av Jutta v. Gutterswyck, datter av «Eberwein», som ble gift med Hinricus de Edsielenthorpe, 1281 ridder, arveborgermester i Bremervörde, hvis mor var Elise baronesse v. Bederkese og hvis farmor var Armgard grevinne v. Stotel! (Se tysk Wikipedia «Grafen von Stotel»!) Og selv ble han far til Hermann v. Issendorff (se tysk Wikipedia «Issendorff (Adelsgeschlecht)», som i ekteskap med Marg. v. Stein (datter av Bernhard v. STEIN) ble far til Henrik v. Issendorf, som ble gift med Jutta v. der Lieth (se tysk Wikipedia «Lieth (Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Hermann v. Issendorff, ble gift med Adelh. v. Lüneberg, hvis sønn, Nicolaus v. Issendorff, arveskjenk og borgmann i Vörde, ble gift i 1450 med Hedvig v. Schleppegrell (se SCHLEPPEGRELL-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen; og se tysk Wikipedia «Schlepegrell (Adelsgeschlecht)»), hvis sønn, Hermann v. Issendorff, arveherre til Poggenmühlen og borgmann i Vörde, ble gift med Adelheid v. Wersabe (se tysk Wikipedia «Wersebe»), datter av Christoffer v. WERSABE til Karsebrock og Hedwig Marschalck og mor til Christoffer v. Issendorf, som ble gift 1. gang med Anna Clemensdatter v. der Wisch: se den videre etterslekt i Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen - nærmere bestemt: under Mogens Krag til KAAS (1625–1676)!!

SCHMIDT:1986•••#NB 10: Se John Ooms nettside «Heren Egmont van Merenstein/Stamboom» under # 17; men se også under # 19 på nettsiden RobGomes.nl «Egmond van Merenstein»! Og se «Verbond der Edelen (1565-1567)» under Otto van Egmont, heer van Kenenburg (1515-1586)» (ja, klikk på lenken dér!), som var en sønn av Adriaan Ottosz van Egmond (1489-1523) (og Henrica Heerman van Oegstgeest [ca. 1490-7. des. 1537], sønn av OTTO van Egmond (ca. 1450-ca. 1510), heer van Kenenburg (og Catharina van Raaphorst [1450-1513]), sønn av Albrecht van EGMOND van MERESTEIN og Haze de Bloot, vrouwe van Kenenburg! I denne mangetallige SLEKTSGREN av de EGMONDS er uten tvil nettopp fornavnet «Otto» høyst BRUKELIG. - Men tilbake til Anna Egmont van Meerenstein, så var hun en datter av Jan van EGMOND VAN MEERENSTEIN (1506-46), herre til Heemskerk og Rippickerweert i 1539, statholder i Artois (og Amalie van Grumbach [ca. 1515 Friesland-8. okt. 1605 Harlingen, Friesland], som også var gift med Raes van Vernou), som var en sønn av Albrecht (Albert) V van Egmont van Meerestein (1470 IJsselstein, Utrecht-ca. 1539) og NN Herbertsdr van Foreest (ca. 1474 Wijk aan Zee, Beverwijk, Noord-Holland-ca. 1539), som var en datter av Herpert (Harper) Willemsz van FOREEST (ca. 1445-1501 Den Haag, Zuid-Holland) og Maria Wolfersdr van Cats (1445-ca. 1501), hvis mor var Margaretha Florisdr van der Buttinge, vrouwe van Sabbinge (1425-)! Denne Maria van CATS’ bror, Anthonis van Cats, var gift med Cornelia Bolle van Zanden, vrouwe van’s Gravenpolder (+ ca. 1503), datter av Willem BOLLE van ZAANDEN (+ før 1478), «Rentmeester Zeeland Beoostenschelde» og Cornelia Willemsdr van Oostende. Og ovennevnte Albrecht V v. EGMOND van MEERENSTEINS foreldre var Heer Albrecht IV van Egmond van Meerenstein (1435 Beverwijk, Noord-Holland-1. aug. 1507) og Henrica van Spangen (1440 Delfshagen, Rotterdan-des. 1502, begr. i IJsselstein), datter av Engelbert van SPANGEN (ca. 1400-ca. 1451) (sønn av Dirk van IJsselstein!) og Stephana (Stevina) van Alckemade (ca. 1410-), hvis mor var Elisabeth van Cronenburg (1370-1432)! Og Albrecht IV’s foreldre var Heer Albrecht III van Egmond van Meerenstein (1385-1468) (mor: Agnes van Beesde [1360-etter 1409]) og Stephania van Boeckhorst (1399 Voorhout, Teylingen-etter 1435), datter av Floris van BOECKHORST. Stephania van BOECHORST var også mor til Jan van Egmond van Merestein (ca. 1420-ca. 1447), som ble gift med Elisabeth van den Woude («den Yngre») (uten kjente barn), og Jacob van Egmond van Merenstein (+ før 22. okt. 1599); og de 3 brødres foreldre var Jan Aelbrecht Jansz van Egmond van Meerestein (1355-april 1401), som ble slått til ridder den 30. sept. 1397, og Bertha van Amstel van IJsselstein (Bearthe uter Wijk) (1335-ca. 1370), datter av Otto van Ijsselstein (van Amstel van IJsselstein) (ca. 1285 IJsselstein, Utrecht-1. mars 1353) (mor: Bertha van Arkel van Heukelom) og Baerte (Bertha) Petrs Grauwert. Men denne Jan Aelbrecht JANSZ van EGMOND van MEERESTEIN hadde også vært gift 1. gang med Genephie van Rodenburgh (ca. 1325-ca. 1351), datter (!) av Hendrik van Wassenaar van Santhorst (van Zandhorst) (ca. 1280 Leiderdorp i Syd Holland-etter ca. 12. mai 1330) (mor: Elisabeth van Santhorst) og Clementia van Santhorst van Wassenaer (van Zandhorst) (ca. 1301 Wassenaar-)!! Jfr. FABPEDIGREE «Genephie van Rodenburg»; - og jfr. dessuten FABPEDIGREE «Henrica van Rodenburgh»! (Disse to bærere av navnet «van RODENBURG[H]» er de éneste forekommende på FABPEDIGREE.) Desto merkeligere derfor, at v. Schele på sin tavle V skriver om 0tto von Egmonds 2. hustru, Henrica de Rodenburg, Weldami Domina: Die • z w e i t e • Gemahlin hatte 24 Kinder, von welchen unter anderen die Egmonde zu Kenneburg abstammen; von ihr ist auch die Tochter, welche den Otto von Welvelde heyrathete.» I NEUE FOLGE «Tafel 30 Die HERREN von Egmond I» står slektens stamfar, Walter I von Egmond (Ekmund) «gt kwade Wouter urk. 3.XI 1200 †13.IX 1208» (~ «Mabilia 1201») oppført med 3 sønner, hvorav det heter om den yngste eller sist oppførte sønnen: Gerhard v EGMOND Rr, 1208 †(24.11 1217) / NACHKOMMEN die Herren v. Egmond zu Merenstein und Kenenburgh erloschen 1721»!! Og OGSÅ VIKTIG: Aktuelle SCHELE-tavle V bekreftes på nettsiden GENEALOGIONLINE! Og bemerk dessuten, at hverken slektene von Welveld eller von Rutenberg står oppført i «Liste deutscher Adelsgeschlechter», hvilket er svært overraskende sett i lys av, at Otto von Rutenberg zu Grimbergen (1459-) (mor: NN «v. Vianen» - dvs. Vianden?) i ekteskap med NN van Twickel ble far til Wilhelmina von den RUTHENBORGH (Rutenberg) zu Grimbergen (1474-), som ble gift med Johann III von Welveld (Weleveld, Welvelde) (farmor: Ceacilia [Caecilie] von Rutenberg!), hvis datterdatter, Judith (!) von Schele av Schelenburg og Welveld, ble gift med Lambert v. Langen zu Surenburg, hvis datter, Anna v. Langen zu Surenburg, ble gift med Johann v. Gemen (se tysk Wikipedia «Gemen (Adelsgeschlecht)»), sønn av Goswin IV Pröbsting «de Jongere» v. GEMEN (1410-87) (og Katharina Aeswin!), sønn av Goswin PRÖBSTING «de Oudere» von GEMEN og Gertrud NN! (På nettet finnes desverre diverse lite troverdige GENi-nettsider med annen genealogi ved anonyme «private» brukere, som OGSÅ er i strid med Neue Folge, fx. VIII «Tafel 84. Die Herren von Gemen», hvor det forøvrig fremgår, at Goswin d.Ä. von GEMENS søster, Elisabeth [Lisa] v. Gemen [+ 4. feb. 1445], nevnt 1384, ble gift med Konrad (Cordt) Ketteler zu Assen [1372-1446], evt. - ifølge NF VIII «Tafel 91. Die Ketteler, 1576-1643 in Lage»,+ 1447, nevnt 1387, sønn av Rötger II KETTELER [~ 2. gang med Elseke v. Plettenberg] og 1. hustru [~ 1378] Frederun v. Altena, enke etter Heinrich Greven: se mye av denne genealogi omtalt i tysk Wikipedia «Ketteler (Adelsgeschlecht)» ) Rudolf v. Bruch skriver i «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück» av 1930 på s. 145 (i kapittelet «Schelenburg», som begynner på s. 134): «Über der Eingangstür im Hof sind die Namen der Vollender des Baues: ‘Sweder Schele, Anna van Welvelde’ eingemeißelt, etwas höher ein Wappenschild nebst der Inschrift: ‚de Schelen‘. Ferner befinden sich die Wappen der Mutter des Erbauers, Gertrud v. Knehem, und die Eltern seiner Gemahlin, Welvelde und Ruthenberg, angebracht. Der unbekannte Baumeister [har man senere funnet ut var: Jörg Unkair] hat sein Meisterschild nicht vergessen. / Das baugeschichtlich Wertvolle an der Schelenburg ist, daß sie das älteste Renaissancebauwerk Nordwestdeutschlands darstellt. Mit dem Bau des Schlosses zu Stadthagen, das bisher als ältestes Baudenkmal dieser Art galt, wurde erst 1532 begonnen, in demselben Jahre, in dem die Schelenburg vollendet ward. Eigentümlicherweise ist die Schelenburg in der Literatur fast unbekannt geblieben; erst Kurt Gerstenberg würdigt im Jahre 1911 ihre Bedeutung im Burgwart. Ebenso befremdlich ist es, daß die Bauweise der Schelenburg in ihrem Mutterlande, dem Fürstentum Osnabrück, keinerlei Nachahmung erfahren hat.»

SCHMIDT:1986•••#NB 11: Den i foregående NB omtalte Lambert v. LANGEN til SURENBURG hadde med sin hustru Judith v. Schele av Schelenburg og Welveld ikke bare datteren Anna v. Langen ~ Johann v. Gemen, men også sønnen Ludwig v. Langen til Surenburg (~ 2. gang med Heilwig v. Raesfeld av huset Romberg: se tysk Wikipedia «Raesfeld (Adelsgeschlecht)»), som ble gift 1. gang med Johanna Catharina van Coeverden av huset Rauen (Rhaan) (ca. 1545-), datter av Goosen van Coeverden Heer van Rhaan og Johanna van Ittersum og altså en søster av Reinera van Coeverden zu Rhann (Rhaan) (+ 2. des. 1613), som ble gift den 27. okt. 1601 i Den Ham med Sweder Schele (2. sept. 1569-), sønn av Christoffer (Christoph) SCHELE (+ 20. mai 1606, 77 år gammel) og Judith Ripperda (+ 14. april 1608 i Osnabrück 74 år gammel) og gift 2. gang den 23. juni 1615 med Anna Brawe zu Campe. Se «Die Chronik des Sweder von Schele» under de aktuelle datoer; se også tysk Wikipedia «Schele» - denne gang under «Literatur»! (Fortsettes!) Og i forbindelse med Reinera v. Schele født van Coeverdens datter, Agnes Reiniera v. Schele (1610-82), som i ekteskap med Johan van Lintelo ble mor til Reinira Anna Gertruida van Lintelo (1637/38-26. mai 1700), som ble gift med Oswald van Keppel (1630-85 Warnsveld, Zutphen, herre til Voorst, hvis sønn var Arnold Joost van Keppel, 1st Earl of Albermarle (1670 Zutphen-1718 Haag), som ble gift med Geertruid Johanna Quirina van der Duyn, hvis far, Adam van der DUYN (2. feb. 1639 Rijswijk-18. des. 1639 Mechelen, Antwerpen), heer van ‘s-Gravenmoer, bl.a. var «opperjagermeester van prins Willem III, koning van Engeland» - se mere om disse siste ekteskapene og om etterslekten i England - om slekten v. Keppel dér - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. og 9. NB!

• °°°Schmidt-Brentano, Antonio: «Die kaiserlichen Generale 1618-1655. Ein biographisches Lexikon» (Wien 2022)! Av innholdet (generaler markert med rødt: se også litteraturlisten her nedenfor under Stutler:2014): S. 10-17: Johann Graf von Aldringen; s. 35-37: Ludwig von der Asseburg («Hasenburg» o.ä.); s. 134-137: Ernst Albrecht Graf von Eberstein; s. 139-143: Adrian Graf von Enkevort (Enckevoirth o.ä.) (fortsettes)!

• °°°Schurmann, : «Valckendorferne paa Klingstrup, deres Donationer og Stiftelser. Med bidrag til Gaardens Historie 1530–1880.» I: «Samlinger til Fyens Historie og Topographie», Niende Bind (Odense 1884), S. 119: «Men Fruens Søster, Frøken C h a r l o t t e • M a r i a • v o n • H a l e m [+ på Klingstrup 2. august 1773 og bisatt i Skaarup Kirke den 17. aug., hvis SØSTER var enke etter ob.ltn. Henning Christopher Valckendorf] har, saavidt det kan sees, stadig opholdt sig hos hende den hele Tid bl. A. jevnlig været Gudmoder for Børn af Godsets Beboere, hvad Fruen selv sjeldent indlod sig paa, end ikke da Lieutenant Storgaards søn 2/5 1751 blev døpt med hendes afdøde Ægtefælles fulde Navn.» Hans fulle navn var Henning Christopher Walchendorph Storgaard, som altså ble døpt den 2. mai 1751 i Skaarup kirke som sønn av Erik Vind (!) Storgaard, løytnant i Fynske Nationalregiment, og Bente Dorthee (Benedicta Dorothea) Scheel (døpt 14. juli 1717-), datter av Henning SCHEEL til Tidselholt og Anna Kirstine Trochmann: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen!! Fru Anna Margrethe Walckendorf født Halem var en datter av amtmann i Rastede og Jade, overinspektør i Varel og Kniphausen Gerhard Hinrich v. HALEM og 2. hustru Elisabeth Augusta von Heespen, hvis farbror, Akexander Tielemann von Heespen til Terløsegård (1677 Oldenburg-1738 Schleswig var gift med Friedericke Poulsdatter von Klingenberg av Højris slott etc. (1669-1755) ! Denne dåpen skjedde jo etter Pontoppidans usle note av 1745 om at gen.ltn. Scheel hadde gjort sin karriere «fra neden», hvilken i de dager ondsinnede bemerkning gjorde generalløytnantens eldste sønn G. H. v. Scheel (~ v. Lutzow) midlertig vanvittig, og kanskje bør fru Walckendorffs vegring mot å stå fadder i de dager for en Scheel - ikke minst på Skaarupgaard! - sees i lys av SCHURMANNS TILLEGGSOPPLYSNINGER om en viss fyrste av Sønderborg på s. 388: «Til S. 127. Skjødet paa Klingstrup Gaard og Tilliggende fra de omtalte tydske Arvinger tii E t a t s r a a d • K o e f o e d • er af 23/6 1792. Kjøbesummen var 19000 Louisd. / Den senere [!] afhendelse af Klingstrup og Vejstrupgaard fra Koefoed til H e r t u g • F r e d e r i k • C h r i s t i a n • a f • A u g u s t e n b o r g — hvilken Handel ikke er funden noteret i de ved Herredet værende Skjøde- og Panteprotokoller — er sket ved Skjøde 21/6 1799. Men forskjellige Omstændigheder synes at tyde paa, at denne Omsætning nærmest har været en Proforma-Handel, sigtende til at hjælpe Koefoed over betydelige og meget faretruende financielle Vanskeligheder. Med denne Formodning stemmer det ogsaa, at Ejendommen saa snart (27/10 1801) kom tilbage fra Hertugen til Koefoed.» Denne eiendomsoverdragelse har vært berørt på annet sted (se [kommer]), men KRONOLOGIEN ser ut til å gjøre den mindre interessant å legge vekt på som noe betydningsfullt i forhold til Pontoppidans fotnote… (fortsettes). Se det ofte omtalte ekteskap av - tilsynelatende - 3. juli 1650 i Skt. Nikolaj kirke 1650 i Køge, Ramsø, Roskilde, mellom Anne Tønnesdatter Friis av Hesselager til Hesselager og Axel Walkendorff til Tidselholt (1616-1675 Tidselholt), om hvem Finn Holbek anfører i et notat: «° NB. angives født 1616 selvom forældrene først bliver gift 1618. ° til Tidselholt, 1641 Student i Leyden, 1655 ved Hyldingen i Odense død 1675, begr. i Vejstrup Kirke, hvorefter hans Børns Formynder, Jørgen Henning Walkendorff i 1690 afhændede Tidselholt.» Til Henning Scheel, burde vel Finn Holbek ha funnet «plass» til å nevne i sitt mere eller mindre oppklarende notat! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945, dvs. Hans H. Fussing: «Adel og Menighed. Kirkebøgernes vidnesbyrd om den danske adel omkring midten av 1600-tallet», hvor det OGSÅ henvises til samme litteraturliste under Larsen:1965, det 18. NB, om temaet GAMMEL og NY TID!

• °°°Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954)! Denne boken er nærværende artikkels HOVEDKILDE!

• °°°Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371. (Til forskjell fra den forrige oppføring - som også gjelder en utgivelse av 1954 - kalt Smith:1954(Ærø).) S. 351: «I 1634 udnævnes Nis Asmussen fra Sønderborg til Amtsskriver og Birkefoged paa Søbygaard. Han var en Svoger til Amtsforvalter Hans Jebsen i Sønderborg, som sikkert har foranlediget hans Udnævnelse. Da Nis Asmussen i Oktober r635 sejlede tilbage fra Sønderborg til Ærø forliste Skibet under Stormen; Nis Asmussen selv sjette og 3 Stude druknede. [Note 6] / Hans Efterfølger var Jakob Johannsen, [note 7] som ligeledes var fra Sønderborg. Han viste sig at være en uredelig Forvalter af det betroede Gods. Efter foretagen Undersøgelse kender Hertug Joachim Ernst ham d. 31. Maj 1637 skyldig i en Række Forseelser og idømmer ham en Bøde paa 200 Rdl., som dog bliver eftergivet. Han skal betale den forvoldte Skade overfor Hertugen, Tyendet og andre. Hertugen faar 2 Par Stude som Erstatning. / Han efterfølges af Jürgen Kohlhase, som er Amtsskriver paa Søbygaard fra 1637, indtil han dør d. 7. Marts 1658, 62 Aar gl. Han var to Gange gift. En Ligsten i Bregninge Kirke oplyser, at hans Hustru er død d. 16. Marts 1651 i hendes Alders 34. Aar. Han overleves af sin anden Hustru Christine Helm, til hvem han blev viet i Sønderborg d. 15. Maj 1652. Hun var en Datter af fyrstlig Hofvinskænk Erik Jensen Helm og Anna Asmusdatter. Hun døbtes i Sønderborg d. 26. Marts 1627. Efter Mandens Død flyttede hun tilbage til Sønderborg, hvor hun i 1685 opretter et Testamente. [Note 8] Tidspunktet for hendes Død kendes ikke. / Kohlhases Efterfølger bliver Friedrich Wulff. [Note 9] Han har øjensynlig drevet Studehandel i stor Stil.» S. 352: «Wulff er vistnok død i 1670, thi fra 1671 er Erik Scharnhorst Amtsskriver paa Søbygaard. … / Hertug Bernhard bortforpagter Søbygaard Amt til Joakim Ernst Balthasar, fyrstl. Slesv. Holst. Raad- og Overinspektør i Sønderborg, fra Sct. Hans 1675 til Sct. Hans 1678 for 3000 Rdl. aarlig. [Note 11] Han er født i Sønderborg før 1618. Hans Fader var Byfoged Ernst Baltzersen. Fra Majdag 1641-1645 var han Amtsskriver paa Kronborg. [Note 12] I 1670 er han Forpagter af Taasinge og af Majbølgaard. / D. 24. Okt. 1642 bliver han i Slotskirken i Nykøbing Falster viet til Marie Jørgensen, som var Kammerpige hos Prinsesse Magdalena Sibylla. Hun var født i Sønderborg og blev døbt d. 2. Febr. 1620, hendes Forældre var Hofskrædder Jens Jørgensen og Dorothea Nickels. Hun lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvvæveri hos Matthias Moths Datter i Flensborg. I sit Ægteskab havde hun 11 Børn, hvoraf 7 levede, da hun døde paa Majbølgaard d. 9· Febr. 1670; hun blev begravet i Sønderborg Kirke d. 23. Febr. Af Børnene var den ældste Datter Magdalena Sibylla, som fødtes paa Kronborg og er døbt i Marie Kirken d. 27. Aug. 1643, gift med Hofraad Thur i Nordborg. Den næstældste Eva Marie var gift med Amtsskriver Peter Envald, og Anna Dorothea var gift med Cunrad. [Note 13]» S. 357f under «IV. Graasten»): «I 1642 er Jonas Weinstorff Amtsskriver som indehaver Embedet til 1653. [!!] [Note 38: - men først note 36: ‘Glückborgsk Arkiv. Akter vedr. Graasten, Ltr. O, No. 27.’ Så den 38. note: ‘do. Ltr. O. No. 19.’] Jeg gætter paa, at han har været Funktionær ved Hoffet i Glücksborg. Han bliver en velstaaende Mand. Han skænker Kirken i Ærøskøbing 100 Mark. Trænderup Kirke har laant 263 Mark i Anledning af Byggearbejder. Hoffet i [s. 358:] Glücksborg har ogsaa laant Penge af ham, som endnu i 1667 afdrages til hans Børn. [Note 39]» Av disse 3 sitater kan visse konklusjoner trekkes: Ovennevnte Jürgen KOHLHASES 2. hustru (~ 15. mai 1652 i Sønderborg), Christine Helm, var altså en datter av vinskjenken Erik Jensen Helm (Weinschenk) (1595-) og (~ 4. juni 1626 i Sønderborg) Anna Asmusdatter, som hadde vært gift 1. gang (~ 25. nov. 1621 i Sønderborg)) med Statius Baxman (eller snarere BOCKMANN! Se nemlig FORUM) (Fortsettes.) Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Helm:1987!

• °°°Smith, J: «Slægten Claudius» (Sætrykk av PT 1943)!

• °°°Stutler, James Oliver: «Lords of War: Maximillian I of Bavaria and the Institutions of Lordship in the Catholic League Army, 1619-1626» (2014). S. 176f: «In recognition for his ability to recruit and support troops Sprintzenstein next sought Maximillians’s [se SNL «Maximilian I.»; se også tysk Wikipedia «Maximilian I. (Bayern)»] permission to muster a second regiment, this time cavalry. Several cavalry captains had presented themselves to him in Breslau, he said, including the Silesian Hans von Gelhorn, and the Austrian Matthias Grüber, renowned Catholic warriors both. [Se tysk Wikipedia «Gellhorn (Adelsgeschlecht)», hvor det i siste avsnitt under overskriften «Geschichte» nettop nevnes en Hans von GELLHORN, som ant. = denne Hans v. G.!: se dessuten nærværende litteraturliste her ovenfor under Carøe:1912, både det 1. og 2. NB!] Each held his own first company present and ready for service, and could invite enough fellow captains along with them to comprise a full regiment. Sprinzenstein [se tysk Wikipedia «Sprinzenstein (Adelsgeschlecht)» ; se også Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich/WIKISOURCE «Sprinzenstein, Johann (Hans) Ernst Freiherr»] believed he could muster close to 1,000 men should the duke commission him. [S. 177:] / Later that March Maximillian declined Sprinzenstein‘s request, to the colonel‘s disappointment, on grounds that he could no longer afford to recruit more cavalry. He instead asked Sprinzenstein to send Gellhorn and Grüber to Prague to stand by for further posts once they became available. Maximillian had largely denied requests from Pechmann [!!], Aldringen [se tysk Wikipedia «Johann von Aldringen»] and Sprinzenstein throughout the winter, even when it cost them their commands, as it had Aldringen.»

• °°°Thorne, Christian August: «Enkelte Optegnelser af Familien Thornes Slægtregister» (Moss i Juli 1881). S. 4: «Fra mine Børneaar kan jeg erindre, at gamle Bedstemoder fortalte mig, son forhen berettet, at Christopher Thorne — var eb meget anseet og formuende Mand, at han var mindre end vakker og havde en forfærdelig stor Næse, hviri dee var 2de Fordybninger, saaledes at han paa en Maade havde — 3 Næser.» S. 6: Om min Moders Familie nedsættes følgende: / Som forhen meldt flyttede min Morfader Schwencke fra Flensburg til Drammen og hans Hustru var født Gad, og havde følgende Børn: / 1. Johan Gotfried Schwencke, der blev en formuende Mand, og boede paa Gaarden Sommerfryd ved Drammen, hvor han anlagde det første Brændevinsbrænderi her i Landet, havde 2 Møller og stort Jordbrug. — Han var gift med Rebekka Israelsen og havde 4 Sønner. 2. Barbara, gift med Kjøbmand Peter Lorentzen en Flensburger. Og fire døtre til - på s. 7 (~ «Toldskriver Bang» [= Thomas B. {ca. 1766-12. nov. 1802, 36 år gannel}; ~ «min Moder»; ~ «Doktor Staib»; og ~ «Ritmester Knudsen, senere Overtoldbetjent»)! Ovennevnte Rebekka (Rebecka) ISRAELSENS søster, Magd. Larsdatter Israelsen (datter av Lars ISRAELSEN og dennes kusine Alhed eller Alette Krefting Thorne, datter av Christopher Olsen [Nes-]Thorne og [~ 1733] Magd. Sørensdatter Hofgaard), ble gift med Thomas Tyrholm (~ 2. gang A. S. Rohde) og ble med ham mor til Magnus Israel Tyrholm (se norsk Wikipedia «Kongens gate 15 (Moss)»), som ble gift med Cath. Christine Scheel, en datter av amtmann i Stavanger Frederik Otto Scheel (1748–1803) (se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, og (~ 1786 Dorthe Falck Dedekam og altså en søster av Fr. Wilhelm Scheel, som ble gift med sin søsterdatter Magd. Elis Tyrholm! Magnus Israel TYRHOLM hadde også en datter, Ottilia Fr.ikke Tyrholm, som ble gift med malermester Hans Olsen (1722-73).

• °°°Thorne, Chr. Aug., Elektroingeniør og major: «SLEKTEN THORNE • fra Eiker - Drammen - Moss og Son» (Oslo 1949). Se her ovenfor i litteraturlisten under Arnesen:1885, = adjunkt Martin Arnesens eldre genealogi: «Stamtavle over Slægten T h o r n e (Kristiania 1885), som altså finnes lett tilgjengelig på nettet. Og se med fordel hovedteksten dér.

REFERANSER:

Den følgende referanse «AxelScheel.net/Collection/38543» (se litteraturlisten her ovenfor under Olrik:1927-30) viser til et nettsted, som er blitt deaktivert av One.com, som nemlig oppdaterte hele sin plattform, hvilket også innebar en sanering, dessverre, av One Photo-GALLERIET! Dette har naturligvis skjedd utenfor forfatteren av aktuelle nettsides kontroll. Men forfatteren av den håndskrevne, genealogiske oversikten, Axel Scheel, vil sannsynligvis i løpet av 2024 ha fått lagt ut på nettet en helt ny nettside/PDF med alle oversiktene, hvor alle de forsvunne genealogiske oversikter fra den sanerte nettside One.photo, vil være blitt erstattet av nye - eller oppdaterte (og korrigerte) - oversikter (som vil bli lagt ut på nettet, hvor den deaktiverte lenken hadde sin plass!) - Eller bedre, nemlig HER OG NÅ: Den «gamle» oversikten, «Rosenberg I» (identisk med innholdet på den deaktiverte lenken - før denne ble ødelagt), kan «gjenfinnes» i sin opprinnelige tilstand (for å si det noe upresist) under det 5. NB i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Eller så kan jo selve oversikten sees straks hér: altså «Rosenberg» I, hvor det, dessverre, på denne eldre, ukorrigerte oversikt stadig står feilaktig skrevet, at professor i Leipzig, Balthasar Casper Wessling, var gift med Kunigunde «v. Erffa» istedenfor - riktig: - med Cunigunda Thoming (1568 Leipzig-), datter av Jacob Hoppe genannt Thomingius (1524 SCHWERIN-1576 Leipzig), «Jurist (Juris utriusque Doctor), Rathsherr und Proconsul der Stadt Leipzig, zugleich Beisitzer des Schöppenstuhles, dann Ordinarius d.Juristen-Fakultät in Leipzig», og Maria Finck (Funck) (1535 Schneeberg-1609 Leipzig)! Se forøvrig en svært interessant utdypning av denne slektskrets i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 2. NB! På denne oversikt «Rosenberg» I står jo også oppført Johanne Frederikke von (!) Badenhaupt (ca. 1688 Middelfart-1741 Hobro), som ble gift i 1703 med Jacob Lauridsen Hiort (1655-1722), sogneprest til Guldbjerg-Sandager, senere til Dalum, som hadde vært gift 1. gang (~ i 1685) med Pernille Jensdatter Rosenberg og 2. gang med Mette Hansdatter Bang. Som et supplement til denne genealogi kan det også vises til DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Johannes von (Reichsadel 1653) Rist (1607 Ottensen bei Hamburg-1667 Wedel/Elbe)». Han ble nemlig gift 2. gang i 1664 med Anna Badenhoop (Badenhaupt) (+ 1680), enke etter Philipp Hagedorn! Og hun var en datter av rentemester i Rotenburg, som ifølge s. 5 i Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas’ «Stammfolge von Melchior Rist aus Nördlingen», også var amtmann til Wolpen (1603), før han altså ble fyrstelig erkebiskoppelig bremisk rentemester, og (~ 1603) Anna Schön, datter av Bernhard SCHÖN, «‘Signifer’ der Burg Jever»! Endelig kan det også vises til Nermo.org, hvor det fremgår: at Johann Badenhaupt og (~ 1665) Lisbeth Andersdatter Dueborg faktisk hadde en yngste datter ved navn Johanne Frederikke, men altså ikke født så sent som i 1689, men da hennes dødsår står oppført som ukjent, kan hun jo ha dødd tidlig - og fru Hiort kan muligens ha vært en «attpåklatt», som fikk sin avdøde søsters navn? Ja, nå anføres det jo på «Nermo.org», at fødselen er temmelig usikker: «BIRTH: ABT 1669, Norge? (kolding, DK?)»; men dødsfallet synes sikkert: DEATH: 1641, Hobro, DJ / BURIAL: 39 Sep 1741, Hobro, DK»! Så her gjelder det tydeligvis SAMME PERSON - som ble gift i 1703 med Jacob Lauritsen Hiort (1655-1711), sognepresten, i dennes 3. ekteskap, og sannsynligvis var hun altså født så sent som ca. 1689 - i Middelfart!! Han hadde altså først vært sogneprest til Guldbjerg-Sandager (se WIBERG-net «Guldbjerg» og så til Dalum: se WIBERG-net «Dalum»!! Og hans 2. hustrus mor var Pernille Ottosdatter Langemach og denne hans 1. hustru, som han hadde blitt gift med i 1685, var altså Pernille Jensdatter Rosenberg (Nybg. 1651-Guldbjerg 85); og hans 2. hustru (~ 1693) var Mette Hansdatter Bang, hvis far var Hans CLAUSEN BANG og ikke (fortsettes)! Og hans 3. hustru, Johanne Frederikke v. Badenhaupt, var hans NESTSØSKENBARN («næstsøskendebarn»!) Deres sønn var bl.a. Christopher Diderik Jacobsen Hjort (8. des. 1704-1762), sognekapellan i Stubbekjøbing og Maglebrænde (se WIBERG-net), som ble gift den 8. sept. 1747 med Else Lafrentz (1719-56), datter av Vilhelm LAFRENTZ, borgermester i Nestved, og Ellen Mule! Og selv var JACOB HJORT en sønn av Laurits MADSEN TRØSTRUP (1615-Odense 31. juli 1664, begr. i Meelby k.), 7. juni 1643 sogneprest til Eilby og Meelby, Skovby herred, Odense amt (se WIBERG-net «Eilby» - og legg også merke til dér: HVID-genealogi), og Maren Clausdatter (1639-97), datter av rådmann i Odense Claus FREDERIKSEN og Birthe Ditlevsdatter, datter av Ditlev FOLCHERSEN, badskjær i Odense, og Karen Hansdatter. Det ser ut til … at Laurits MADSEN Trøstrup må være dén person, som medførte at Jacob LAURITSEN HJORT var et nestsøskenbarn av Johanne Frederikke v. Badenhaupt? Hennes mor var jo Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) (~ 1665 Johan Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, fungerende amtmann 1665-67 over Koldinghus amt, stiftsskriver i Bergen), som var en datter av Anders Madsen (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottsskriver på Kalø slott og på Koldinghus (og [~ 1643] Dorthe Hansdatter From [ca. 1620-76 Kolding]), hvis bror, Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense, ble gift med gullsmeddatteren Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh., Sokkelund herred-29. juli 81 Odense), hvis datter,, Pernille Jensdatter Rosenberg (1652-91), var Jacob HJORTS 1. hustru!! Så var i hvert fall TO AV HANS HUSTRUER NESTSØSKENBARN - (eller «tremenninger»; fortsettes)! Se BREJL «Hobro», # «104 Johanne Frederikke Badenhaupt i Hobro der døde 30. 9. 1741, fol. 237» (~ 2. gang i 1713 med Jens Rasmussen [+ 1725], toller i Grenaa) om hennes 3. ektemann (~ 1726 i Grenaa), enkemannen Frederik Gerhardt Voss, by- og herredsskriver samt postmester i Hobro! Og ovennevnte Dorthe Hansdatter From: se s. 21 i MOLLER «Dat Slechtbok», hvor Anna Langenbeck nevnes som gift med Johann II Peper, hvis datter, Sillie Peper (omkr. 1550 Hbg.-2. aug. 1581 Haderslev) ~ 1574 med Georg Schröder (o. 1550 Flensburg-1607 sst.), hvis datter Sillie Schröder ble gift omkr. 1592 i Haderslev med Hans Simonsen From (fet, rød skrift ved lokalhistoriewiki.no-skribenten:), «Hofbesitzer in Haugaard, Ksp. Hoptrup, Gramharde und langjähriger Kammerdiener bei König Friedrich II, Dänemark.»! Hér kunne man ha forventet å finne aktuelle Dorthe HANSDATTER FROM (ca. 1620-76 Kolding), som den kongelige kammertjeners datter, men nei, på GENi-nettsiden finnes hun ikke, og som den sist brukte referanse viser, var hun en datter av en ellers ganske - eller nesten - ukjent Hans JACOBSEN FROM (og ikke av Hans SIMONSEN FROM). Vel! Uansett foreldrene identitet, så ble aktuelle Dorthe Hansdatter From gift i 1643 med Anders Madsen (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottsskriveren, hvis datterdatter var Johanne Frederikke Badenhaupt. Dét er det avgjørende i denne drøftelse av hvordan HJORTS 1. hustru født BADENHAUPT var hans nestsøskenbarn. På WIBERG-net vises det bl.a. atter tii Brejl, denne gang til (kommer), og til KIRKEBOKEN, hvor det visstnok er blitt notert den 3. hustrus navn, «Johanne Frederikke Badenhaupt» på den 4.- og 3.-siste linjen på venstre side, skjønt det ikke av lokalhistoriewiki-no-skribenten kan tydes noen skriftlig bemerkning om «næstsøskendebarn» i samme kirkebok (vil bli undersøkt nærmere). Heller ikke på HJORTS EPITAFIUM i Dalum kirke på nettside «75 av 104» i «DANMARKS KIRKER» står det noe som helst om «næstsøskendebarn». Ei heller i DANMARKS KIRKER »Sanderum kirke/Odense herred»! (Fortsettes!) Men til slutt atter noen ord om Dorothea Hansdatter From, altså datter av Hans SIMONSEN FROM (~ 1. gang Cecilie Jørgensdatter Schröder [Schrøder]) og 2. hustru Johanne Bertelsdatter Struck (ca. 1595 Porsgård, Ribe-ca. 1626 Hovgaard): se nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden», NB 10 D! Hun ble nemlig gift med Jens Eriksen Ravn (Raben/Raven) (1606 Vilstrup, Haderslev-76 Bjerndrupgaard, Stepping, Haderslev), hvis sønn, Hans Georg Jensen (Rosenfeldt) Ravn (Rafn) (ca. 1650-), ble gift med Bodil Iversdatter Nielsen (1652 Nysted-1720), enke etter Hans Rasmussen Rosenfeldt (ca. des. 1643 Nakskov-) (som var 3 ganger gift) og datter av Iver NIELSEN (1615 Stevelt, Haderslev-Nysted 66), rådmann i Nysted, slottsskriver, amtsskriver på Ålholm, og Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør), som ble gift 2. gang med Isebrand(t) von Holten (ca. okt. 1627 Helsingør-84 sst.), som var 5 ganger gift! Og søsteren Sophie Iversdatter Bathe (1656 Aalholm-89 Kbh.) ble gift med Johann Gottfried Gottfriedsen Becker den eldre (1639 Husum-1711 Kbh.), hoffapoteker i Kbh., som var 3 ganger gift; og søsteren Cecilie Iversdatter (1657-1721) ble gift med Christopher Heerfordt: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933; og se her ovenfor under «DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL» innledningsvis! MEN DET ALLER VIKTIGSTE I DENNE OPPFØRING «REFERANSER» ER NOK DETTE: at Dorthe HANSDATTER FROMS dattersønn, Anders Pedersen BRØNSDORFF (1664 Todbøll hovedgård-1733), i 1710 ble EIER AV ESTVADGÅRD: se litteraturlisten til nettopp Joachim Ernst Scheel duellanten, som på ulykkelig vis kom til å drepe Frantz Rantzau av ESTVADGAARD i Mantua i 1702 under Danmarks Adels Aarbog:1930 (dvs. «Rantzau»)!! Og se SAMME STED referansen til F. E. Hundrup: «Laurits Foss’s Descendenter» (1871), både innledningsvis og på s. 12, hvor nemlig Charlotte Frederikke WAGRIENS sønn, Johan Michael Christian Betz (1776 Frankfurt am Main-1846 Antvorskov, Slagelse), 1814 sogneprest i Sneibjerg og Tjørring i Ribe stift, senere til Grevinge, 1825 entlediget (se prest # 12 på WIBERG-net «Grevinge»), står oppført - nemlig som gift i 1810 med Mette Marie FOSS (1790 Nøbølle-1865 Slangerup)! MEN DENNE HÉR BRUKTE STAMTAVLE GJELDER IKKE FORSTANDEREN PÅ SORØ! Som det nemlig fremgår av nærværende litteraturliste her ovenfor under Olrik 1927-1930, altså H. G. Olrik: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», så var aktuelle FORSTANDER: «12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645). / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim Scheel i 1663/64, som hadde vært slottsgartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, og snart ble vollmester i København: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund, Peder Pedersen Brønsdorph [i oversikten «Rosenberg» I angitt som født ca. 1622 i Brøns i Slesvig og død i 1701, men det kan presiseres, at 1675-1701 skrives han til Kongstedlund; og den 8. juni 1662 ble han gift med Kirsten Andersdatter Dueborg, som var hans 1. hustru, og hvis sønn, Anders Pedersen Brønsdorff, som ble født 1664 på Todbøll hovedgård, Kallerup sogn, Hundborg herred, Thisted amt, og døde i 1733, i 1710 kjøpte Estvadgaard. Han ble gift med Kirsten Ejlersdatter Holm fra Eskær hovedgård. (Se også HERREGAARDE «Eskær».) Og om hans mors vielse av 1662 opplyses det på en tankevekkende måte, ja, i et «Notat» om Kirsten Andersdatter Dueborg heter det: «** Kan ikke genfindes i St. Nikolaj KB, Kolding **» {se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» under note/ref. «AxelScheel.net/Collection/38543», om enn det er skjedd forandringer i forbindelse med denne nå ubrukelige ref./lenke: se heller nedenfor under «REFERANSER», en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius)}] ... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER» osv.! Bemerk i den genealogiske oversikten Albertus zum Felde (se DEUTSCHE BIOGHRAPHIE «Felde, Albert») - og se norsk Wikipedia «Johann Lorenz von Mosheim»!!