Forside:Arkivvesen

Om Arkivvesen Motiv frå eit arkiv. Arkiv er institusjonar eller avdelingar innafor ei verksemd som tek vare på dokument frå verksemda. Ordet nyttast óg om sjølve samlinga av dokument, og om lokala der dei vert lagra. For historieforskinga er arkivet staden som ikkje gløymer, der vårt kollektive minne er lagra. I eit moderne arkiv tyder ikkje lenger dokument «gulna ark», men «alle fysiske spor av verksemda». Arkiva kan såleis innehalde alt frå handskrivne notat til digitale databasar. Eit arkiv kan vere aktivt, til dømes eit kommunalt arkiv der ein kan gå inn og hente fram vedtak frå seinare tid. Det kan óg vere historisk, med dokument frå ei verksemd som hører fortida til eller dokumentar som ikkje lenger er aktuelle for eigaren. Mange arkiv kombinerer dei to funksjonane, til dømes byarkiva som både har ein aktiv og ein historisk avdeling. Arkiv kan óg vere private, knytta til ein einskild person. Arkiva har ein dobbeltrolle. På den eine sida skal dei ta vare på dokument for framtida, og det gjer ein best ved å gje så få som mogleg direkte tilgang. På den andre sida skal dei legge til rette for at dei som treng å bruke dokumenta får tilgang til dei. Ein kan tenke på det som å både vere museum, med gjenstandane i monter eller magasin og på same tid bibliotek med lesesal der brukarane sjølv kan gå gjennom dokumenta. Ny teknologi har gjort denne floka mindre utfordrande. Mange arkiv har nå digitalisert deler av samlingane, og gjer dei tilgjengelege på nett. Brukarane får då tilgang til nøyaktige avfotograferingar, medan sjølve dokumenta kan oppbevarast trygt. Eit skilje mellom arkiv og bibliotek er at arkivdokumenta som regel ikkje er publisert. Dei er ofte unike, anten i streng forstand fordi det berre finst eit eksemplar, eller fordi det handlar om ein original. Dette sett óg strengare krav til skydd for dokumenta. Den nasjonale arkivtenesta i Noreg er organisert som Arkivverket. Det består av Riksarkivet, dei åtte statsarkiva og Samisk arkiv. Verksemda er heimla i arkivlova av 1992 (i kraft frå 1999), som mellom anna krev avlevering av arkiv frå offentlege institusjonar. Arkivverket står bak Digitalarkivet, som mellom anna har lagt ut avfotograferingar av dei fleste kyrkjebøkene.   Les mer ...   Smakebitar Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer … Dokument som hører til arkivet MiM Familie- og firmaarkiv (forkortes MiM FFA) er et privatarkiv som ble etablert den 1. januar 2015. Siden den 22. mai 2018 eies det av Statsarkivet i Trondheim. Arkivet er en samling delvis intakte personarkiver og firmaarkiver, og omfatter i tillegg individuelle dokumenter samt et mindre antall artefakter. Arkivet rommer vel 250 originaldokumenter fra 1863 til 2000, og omtaler tusentalls personer, firmaer, maskiner og videre. Arkivet har geografisk størst vekt på Helgeland-regionen. Det har stor lokalhistorisk relevans for Alstahaug-distriktet, og er også viktig for Vefsn-distriktet med Mosjøen by. For øvrig har arkivet innslag av dokumenter som angår Lofoten, Vesterålen, Trondheim by, Oslo by og Gjøvik by. Arkivet har tematisk størst vekt på bilisme, herunder bilrelatert næringsliv.   Les mer … Samisk arkiv / Sámi arkiiva (nordsamisk) er en del av Arkivverket. Arkivet holder til i Diehtosiida i Kautokeino, og har ansvar for offentlige og private arkiv med betydning for samisk historie, kultur og samfunn. Her finner man blant annet arkivene fra Sametinget, Samisk høyskole, Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Kautokeino kommune. Arkivet er samlokalisert med Samisk høyskoles bibliotek. Bakgrunnen for opprettelsen av arkivet var at man hadde sett et behov for en egen arkivinstitusjon som spesiell kompetanse innen samisk språk og kultur. Prosjektet Samiske arkiver ble oppretta i 1988, og i 1995 ble arkivet oppretta som en stiftelse. Det ble i 2005 underlagt Riksantikvaren, og siden 2007 har arkivet vært en del av Arkivverket.   Les mer … Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo Foto: Hans-Petter Fjeld Arkivverket er en statlig etat som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt Kulturdepartementet og består av Riksarkivet, åtte regionale statsarkiv og Samisk arkiv. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv, som skal etableres på Tynset som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av riksarkivaren. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven.   Les mer … Folkets hus på Hamar. Her fikk arkivet lokaler i 1984. Foto: Trond Nygård (2012) Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) er ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet har tilhold i Folkets hus på Hamar.De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken.   Les mer … Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, Vestre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Stian Herlofsen Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør, og også interesserte seg også for lokalhistorie. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på ikonografi og virket som direktør for Oslo Bymuseum i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en bygdebok om Elverum. Foreldrene hans var amtsingeniør Samuel Grønn (1838–98) og Jacobine Finne (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med Margrethe Borchgrevink (1873–1963), som var datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem Sofie Borchgrevink (1846-1911).   Les mer …		Kategoriar for Arkivvesen Arkivvesen Arkivarer Arkivinstitusjoner Arkivsamlinger   Andre artiklar Anders Todal Axel V. Ullmann Knut Fredrik Bødtker (1895–1968) Haagen Krog Steffens Arnet Olafsen Gunvald K. Bøe Frid-Jorunn Stabell Ingrid Haugen (1918–1983) Agder Folkemusikkarkiv Bergen Byarkiv Hordaland fylkesarkiv Misjons- og diakoniarkivet, VID Hadeland folkemuseum Filmarkivet Lokalhistorisk arkiv i Tysnes Fjernsynsarkivet Kassasjon av tollregnskapene 1871 - 1948 Privatarkiv frå Telemark Norges dokumentarv Misjonsarkivet Fotosamlingen ved Norsk Industriarbeidermuseum Privatarkiv frå Bø Museum (Telemark) Privatarkiv frå Berg-Kragerø Museum Olav Klevers lokalhistoriske samling Lesja bygdebokarkiv Stortingsarkivet KUBEN Generalprokurøren og kommisjonen til regulering av protokollvesenet Mikrofilm Fylkesarkivet i Vestland