Fengsel
Et fengsel er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt).
Middelalderen
Middelalderens fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av korporlig avstraffelse (herunder dødsstraff), forvisning eller bøter. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert arrestlokaler andre steder som på fogdegårdene.
I Hirdskråen fra Magnus Lagabøtes tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.
Tidlig moderne tid
Fra 1500-tallet begynte man å bruke fengsel som straffemetode. Det var da vanligst med straffarbeid, og fengslene eller slaveriene ble lagt til festninger. Straffen blir derfor like gjerne omtalt som «festningsstraff».
Til varetekt utviklet det seg en sedvane med at den lokale lensmannen hadde arrestlokale. Dette lå gjerne på lensmannsgården.
Tukthus
Tukthusene kom fra 1600-tallet av i Danmark, og i første halvdel av 1700-tallet i Norge. De var opprinnelig tenkt mer som forbedringsanstalter enn som fengsler. Men i løpet av 1700-tallet fikk tiggere og løsgjengere selskap av straffedømte som ble satt til å sone i fengslene. Både menn og kvinner kunne bli dømt til tukthus. Kvinner som ikke ble dømt til døden hadde dette som fremste alternativ, mens menn også kunne dømmes til slaveri. I reformperioden i første halvdel av 1800-tallet ble tukthusene avskaffet. De fire stiftsbyene Christiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand fikk i løpet av 1700-tallet tukthus.
Reform på 1800-tallet
Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården.
Philadephia-systemet
Nye tanker om hvordan soning skulle gjennomføres lå til grunn da Eastern Penitentiary i Philadelphia ble bygget og ferdigstilt i 1829. Dette ga navn til betegnelsen Philadelphia-systemet som hadde som utgangspunkt at innsatte skulle være isolert fra de andre medfanger, og bare ha lavmælt kontakt med fengselets ansatte. Slik skulle de reformeres gjennom sin samvittighet og ikke gjennom trusler og straff. De innsatte tilbrakte all tid i cellen (foruten noe tid i isolerte områder i luftegården) hvor de også arbeidet. Systemet fikk ikke så stor utbredelse i USA, men mer i Europa. Det første var Pentonville i London fra 1842, som ble modellfengselet for mange andre, også for Botsfengselet i Christiania.
Auburn-systemet
I USA fant et annet system utbredelse, Auburn-systemet, grunnlagt på arbeid i fellesskap, men under taushet, og enecelle om natten. Det hadde navn etter fengselet i Auburn i staten New York, åpnet i 1821. Det berømte Sing Sing-fengselet, også i staten New York, ble bygd i 1825 etter samme system. Auburn-systemet tillot en fabrikkmessig arbeidsdrift, mens Philadelphia-systemet baserte seg på cellearbeid. Akershus landsfengsel hadde flere av disse prinsippene, særlig den påbygde tredje etasjen på Kronprinsens kruttårn fra 1853.
Straffelovskommisjonen av 1837
Som en følge av kritikken som var rettet mot soningsforholdene og organiseringen av soningen, oppnevnte regjeringen i 1837 en kommisjon som fikk som mandat:
- undersøke om det var formålstjenlig å legge straffeanstaltene for de hardest belastede fangene utenfor festningene, samtidig som det ble tatt hensyn til de fremskritt som var gjort i enkelte europeiske land med hensyn til forbedring av fangepleien.
- fremme forslag med tegninger som forklarte hvordan nye fengsler burde innrettes når det gjaldt fangenes behandling og domslengde, vaktholdet, ledelse og økonomi.
I kommisjonen satt:
- Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857), tidligere kommandant på Akershus festning og på dette tidspunktet kommanderende general for den norske hæren.
- Fredrik Holst (1791–1871), stadsfysikus i Oslo side 1818 og professor i medisin side 1824.
- Christian Glad (1794–1866), plassmajor på Akershus festning, og senere kommandant.
- Erik Røring Møinichen (1797–1875), jurist og embetsmann
- Christian Henrik Grosch (1801–1865), arkitekt, og som produserte tegningene som fulgte instillingen.
Reformer
Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffelovskommisjonens innstilling som ble levert 13. juli 1841 som påpekte den daværende situasjon uholdbar på mange områder. Kommisjonen drøftet de to systemene, og kom til å ville foretrekke Philadelphia-systemet og innstillingen munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. Botsfengselet i Oslo (ferdig 1851) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre.
De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen herreder, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter Heinrich Ernst Schirmers design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. Hamar og Eidsberg.
Fengselslovene av 1903 og 1958
Fengselsloven av 1903 videreførte prinsippet om enerom, og innførte et klassesystem. Fanger som viste god oppførsel kunne flyttes oppover i system og dermed få flere goder. Prøveløslatelse ble innført i denne loven. Selve fengselsbygningene forandret seg ikke i nevneverdig grad. Etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til kretsfengsler, mens de mindre ble hjelpefengsler.
En ny fengselslov av 1958 reflekterer en erkjennelse av de negative virkningene av isolasjon. Den tar sikte på å begrense slike skader. Enerommene ble opprettholdt, men nå ikke bare for å holde fangene unna hverandre.
I denne perioden hadde man flere forskjellige fengselsklasser:
- Landsfengsel: Større fengsler for innsatte med dom på mer enn seks måneders utbetinget fengsel
- Kretsfengsel: Mindre fengsler for innsatte med korte dommer eller i varetekt
- Hjelpefengsel: Som kretsfengsel, men særlig brukt til varetekt
- Arbeidskoloni: Åpent fengsel for korte dommer, særlig promilledommer
Fram til 1970 hadde man også tvangsarbeidshus, hvorav det største og mest kjente er Opstad tvangsarbeidsleir. Der ble løsgjengere og drankere plassert etter vedtak fra sosialmyndighetene, men institusjonene hadde hele tiden preg av å fungere som fengsler. Ved nedleggelsen ble disse også gjort om til fengsler med nokså enkle grep; Opstad er nå Åna fengsel.
Straffegjennomføringsloven
Dagens fengselslov, straffegjennomføringsloven, ble vedtatt i 2001. Med den ble fengselsklassene avskaffet, og erstattet av betegnelsene høyt og lavt sikkerhetsnivå, ofte kjent henholdsvis som lukket og åpent fengsel. Fengselsvesenet ble samtidig slått sammen med Friomsorgen, og skiftet navn til Kriminalomsorgen.
Gjennom loven av 2001 ble Kriminalomsorgen omorganisert fra fengselsdistrikter til regioner. I den forbindelse ble all anstalter omgjort fra hhv. lands-, krets- eller hjelpefengsler til å bare kalles fengsel.
Fengselstyper
Fengslene deles inn i forskjellige typer, der det mest sentrale er sikkerhetsnivået. Dagens fengselstyper er:
- Høyt sikkerhetsnivå: Tidligere kjent som lukka soning. God sikring mot rømming, innsatte er innlåst på celler store deler av døgnet. I noen få fenglser er det også avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå.
- Lavt sikkerhetsnivå: Tidligere kjent som åpen soning. Minimal sikring mot rømming, innsatte har stor frihet innafor gjerdene og ulåste dører til sine rom. For soning av korte dommer eller mot slutten av soningstid.
- Overgangsbolig: Svært lavt sikkerhetsnivå, innsatte er ute i jobb eller studier på dagtid. For soning av siste del (tilbakeføring til samfunnet).
Mange fengsler kombinerer flere nivåer, slik at det finnes en avdeling med høyt sikkerhetsnivå og en med lavt, og eventuelt en overgangsbolig i tilknytning til fengselet.
Noen fengsler er også forvaringsanstalter, tidligere kjent som sikringsanstalter. Det finnes der egne avdelinger for domfelte uten tidsbestemt straff.
Fengslene
Den følgende oversikten over fengsler begrenser seg til de som ble bygd etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra 1841. Tilsvarende oversikter er tenkt oppretta i artiklene om slaveriene og tukthusene. I tillegg var det mange lensmanns- og rådhusarrester, men det vil bli for oversiktlig å forsøke å inkludere disse i lista.
Den eldre inndelinga i krets-, hjelpe- og landsfengsler er ikke tatt med i oversikten. Dagens inndeling i høyt og lavt sikkerhetsnivå samt overgangsboliger er angitt; for noen fengsler kan dette ha endra seg over tid, så det er tilstanden per 2018 som beskrives. Regionstilhørighet er markert ut fra dagens regioner i Kriminalomsorgen, også for nedlagte fengsler.
Lista er under arbeid, og har mangler. Nedlagte fengsler er oppført i kursiv.
Fengsel | Kommune | Region | Åpna | Nedlagt | Plasser | Nivå | Kjønn | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Akershus landsfengsel | Oslo | Øst | 1854 | 1950 | Høyt | Menn | Omgjort fra festningsslaveri til Akershus straffanstalt 1854; landsfengsel 1900–1950. | ||
Arendal fengsel | Aust-Agder, Arendal | Sørvest | 1862 | 2021 | 32 | Høyt | Menn | Lagt ut til salgs | |
Arendal fengsel, Evje avdeling | Aust-Agder, Evje og Hornnes | Sørvest | 20 | Lavt | Menn | ||||
Arendal fengsel, Håvet avdeling | Aust-Agder, Arendal | Sørvest | 2019 | 13 | Lavt | Menn | |||
Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling | Telemark, Fyresdal | Sørvest[1] | 28 | Lavt | Menn | ||||
Arupsgate overgangsbolig | Oslo | Øst | 20 | Overgang | Menn | ||||
Bastøy fengsel | Vestfold, Horten | Sør | 1984 | 105 | Lavt | Menn | |||
Bergen fengsel | Hordaland, Bergen | Vest | 1990 | 258 | Høyt | Menn | Erstatta Bergen kretsfengsel. | ||
Bergen kretsfengsel | Hordaland, Bergen | Vest | 1867 | 1990 | 57 | Høyt | Menn | Erstatta av Bergen fengsel. | |
Bergen fengsel, Osterøy avdeling | Hordaland, Vaksdal | Vest | 1982 | 2019 | 31 | Lavt | Blanda | Vedtatt lagt ned sommeren 2019 da Statens leiekontrakt går ut, og øya skal selges.[2] | |
Bjørgvin fengsel | Hordaland, Bergen | Vest | 90 | Lavt | Menn | ||||
Bjørgvin fengsel, Ungdomseininga | Hordaland, Bergen | Vest | 4 | Høyt | Menn | Spesialfengsel for innsatte mellom 15 og 18 år. | |||
Bodø fengsel | Nordland, Bodø | Nord | 1940 | 56 | Høyt | Menn | |||
Bodø fengsel, Fauske avdeling | Nordland, Bodø | Nord | 2008 | 18 | Lavt | Blanda | |||
Bodø fengsel, Bodø overgangsbolig | Nordland, Bodø | Nord | 12 | Overgang | Blanda | ||||
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt | Oslo | Øst | 1923 | 45 | Høyt | Kvinner | Åpna som ungdomsanstalt 1939. Politisk fengsel under andre verdenskrig. Åpna som kvinnefengsel 1946. | ||
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, avdeling B2 | Oslo | Øst | 19 | Lavt | Kvinner | ||||
Drammen fengsel | Buskerud, Drammen | Sør | 1962 | 2023 | 54 | Høyt | Menn | Takfengsel, 6. og 7. etasje. Tidligere også kvinner. Lagt ned april 2023, bygning selges | |
Drammen overgangsbolig | Buskerud, Drammen | Sør | 12 | Overgang | Menn | ||||
Fredrikstad fengsel | Østfold, Fredrikstad | Øst | 1864 | 2009 | Høyt | Menn | Innsatte overført til Halden fengsel | ||
Halden fengsel | Østfold, Halden | Øst | 2010 | 250 | Høyt | Menn | |||
Halden overgangsbolig | Østfold, Halden | Øst | 2010 | 24 | Overgang | Menn | |||
Hassel fengsel | Buskerud, Øvre Eiker | Sør | 2019 | 26 | Lavt | Menn | |||
Haugesund fengsel | Rogaland, Haugesund | Sørvest | 18 | Høyt | Menn | ||||
Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling | Hedmark, Nord-Odal | Øst | 2006 | 2019 | 70 | Lavt | Menn | ||
Hedmark fengsel, Hamar avdeling | Hedmark, Hamar | Øst | 1864 | 31 | Høyt | Menn | |||
Hedmark fengsel, Ilseng avdeling | Hedmark, Stange | Øst | 86 | Lavt | Menn | Novenber 1945 til september 1948 fengsel for landssvikdømte | |||
Hokksund fengsel | Buskerud, Nedre Eiker | Sør | 1864 | ? | Høyt | Menn | |||
Hustad fengsel | Møre og Romsdal, Fræna | Vest | 2005 | 60 | Høyt og lavt | Menn | |||
Hønefoss hjelpefengsel | Buskerud, Ringerike | Sør | 1864 | 1995 | 9 | Høyt | Menn | ||
Ila fengsel og forvaringsanstalt | Akershus, Bærum | Øst | 1940 | 120 | Høyt | Menn | Bygd som kvinnefengsel. Del av Grini fangeleir under andre verdenskrig, så landssvikfengsel Ilebu 1945–1950. | ||
Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling | Østfold, Eidsberg | Øst | 1864 | 102 | Høyt | Menn | Utvida fra 17 plasser i 2000-åra. | ||
Indre Østfold fengsel, Trøgstad avdeling | Østfold, Trøgstad | Øst | 1992 | 90 | Lavt | Menn | Leir for Arbeidstjenesten under andre verdenskrig. | ||
Kabelvåg hjelpefengsel | Nordland, Vågan | Nord | 1866 | 1986 | Høyt | Menn | Åpna som arresthus 1856, omgjort til fengsel i 1866. | ||
Kongsvinger fengsel | Hedmark, Kongsvinger | Øst | 1864 | 137 | Høyt og lavt | Blanda | 1864-fengselet har 20 kvinneplasser. De nyere avdelingene er siden 2012 spesialfengsel for utvisningsdømte menn. | ||
Kristiansand fengsel | Vest-Agder, Kristiansand | Sørvest | 1977 | 44 | Høyt | Blanda | Erstatta Kristiansand kretsfengsel. | ||
Kristiansand kretsfengsel | Vest-Agder, Kristiansand | Sørvest | 1864 | 1977 | Høyt | Menn | Erstatta av Kristiansand fengsel. | ||
Leirvik fengsel | Hordaland, Stord | Vest | 1864 | 1963 | Høyt | Menn | Bygningen er kommunalt verna. Per 2018 restauranten Fengselet. | ||
Lyderhorn overgangsbolig | Hordaland, Bergen | Vest | 18 | Overgang | Blanda | ||||
Molde fengsel | Møre og Romsdal, Molde | Vest | 2005 | Høyt | Menn | Per 2018 bymuseum og kontorer i bygningen. | |||
Mosjøen fengsel | Nordland, Vefsn | Nord | 15 | Høyt | Menn | ||||
Moss fengsel | Østfold, Moss | Øst | 2009 | Høyt | Menn | Nedlagt i forbindelse med åpninga av Halden fengsel. | |||
Nesbyen fengsel | Buskerud, Nes | Sør | 1864 | ? | Høyt | Menn | |||
Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling | Vestfold, Holmestrand | Sør | 1973 | 2019 | 109 | Lavt | Menn | Lagt ut til salgs i 2021 | |
Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling | Vestfold, Horten | Sør | 16 | Høyt | Menn | ||||
Oslo fengsel | Oslo | Øst | 1851 | 243 | Høyt | Menn | Tidligere omkring 400 plasser; Botsfengselet (avd. A) ble nedlagt i 2017 slik at bare Bayer'n med 243 plasser er i drift. | ||
Oslo kretsfengsel | Oslo | 1866 | 1978 | Høyt | Menn | ||||
Ravneberget fengsel | Østfold, Sarpsborg | Øst | 2006 | 45 | Lavt | Kvinner | |||
Ringerike fengsel | Buskerud, Ringerike | Sør | 1997 | 160 | Høyt | Menn | |||
Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling | Vestfold, Tønsberg | Sør | 48 | Lavt | Menn | Åpna som Berg interneringsleir i 1941. Etter krigen Sem tvangsarbeidsleir for landssvikdømte; da den ble nedlagt ble fengselet etablert. | |||
Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling | Vestfold, Larvik | Sør | 16 | Høyt | Menn | ||||
Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling | Vestfold, Sandefjord | Sør | 1860-åra | 2019 | 13 | Lavt | Kvinner | ||
Sandaker overgangsbolig | Oslo | Øst | 16 | Overgang | Blanda | ||||
Sandeid fengsel | Rogaland, Vindafjord | Sørvest | 88 | Lavt | Blanda | ||||
Sarpsborg fengsel | Østfold, Sarpsborg | Øst | 25 | Høyt | Menn | ||||
Sem fengsel | Vestfold, Tønsberg | Sør | 1843 | 62 | Høyt | Menn | |||
Solholmen overgangsbolig | Vest-Agder, Kristansand | Sørvest | 15 | Overgang | Blanda | ||||
Stavanger fengsel | Rogaland, Stavanger | Sørvest | 68 | Høyt | Blanda | ||||
Stavanger fengsel, Auklend overgangsbolig | Rogaland, Stavanger | Sørvest | 13 | Overgang | Blanda | ||||
Telemark fengsel, Kragerø avdeling | Telemark, Kragerø | Sør | 1890 | 18 | Høyt | Kvinner | Første fengsel åpnet i 1864, men brant i 1888. Kvinnefengsel fra 2016. | ||
Telemark fengsel, Skien avdeling | Telemark, Skien | Sør | 82 | Høyt | Menn, blanda til 2012 | Kvennefengsel fra 2023 | |||
Tromsø fengsel | Troms, Tromsø | Nord | 59 | Høyt og lavt | Menn | ||||
Trondheim fengsel | Trøndelag, Trondheim | Nord | 144 | Høyt | Menn | ||||
Trondheim fengsel, Kongensgate avdeling | Trøndelag, Trondheim | Nord | 10 | Lavt | Blanda | Frigangsavdeling. | |||
Trondheim fengsel, Leira avdeling | Trøndelag, Trondheim | Nord | 28 | Lavt | Blanda | ||||
Ullersmo fengsel | Akershus, Ullensaker | Øst | 286 | Høyt | Menn | ||||
Ullersmo fengsel, Kroksrud avdeling | Akershus, Ullensaker | Øst | 60 | Lavt | Menn | Frigangsavdeling. | |||
Ungdomsenhet Øst (Eidsvoll) | Akershus, Eidsvoll | Øst | 4 | Høyt | Menn | Spesialfengsel for innsatte mellom 15 og 18 år. | |||
Vadsø fengsel | Finnmark, Vadsø | Nord | 40 | Høyt og lavt | Menn | ||||
Vardø fengsel | Finnmark, Vardø | Nord | ? | Høyt | Menn | ||||
Verdal fengsel | Trøndelag, Verdal | Nord | 60 | Lavt | Menn | ||||
Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling | Oppland, Gjøvik | Øst | 1862 | 24 | Høyt | Menn | |||
Vestoppland fengsel, Valdres avdeling | Oppland, Vestre Slidre | Øst | 25 | Lavt | Menn | ||||
Vik fengsel | Sogn og Fjordane, Vik | Vest | 39 | Høyt og lavt | Menn | ||||
Vollan kretsfengsel | Trøndelag, Trondheim | Nord | 1971 | Høyt | Menn | Bygningen er revet. | |||
Ålesund fengsel | Møre og Romsdal, Ålesund | Vest | 1864 | 27 | Høyt | Menn | Brant i 1904, gjenåpna 1907. | ||
Åna fengsel | Rogaland, Hå | Sørvest | 1915 | 140 | Høyt | Menn | Opprinnelig Opstad tvangsarbeidshus, fra 1970 Åna kretsfengsel. | ||
Åna fengsel, Rødgata avdeling | Rogaland, Hå | Sørvest | 2006 | 24 | Lavt | Menn |
Noter
- ↑ Telemark tilhører Region Sør, men Arendal fengsel ligger i Region Sørvest.
- ↑ Unikt øyfengsel blir lagt ned: – Eit stort tap, NRK, 22. januar 2018
Kilder
- Fengsel i Norsk historisk leksikon
- Tukthus i Norsk historisk leksikon
- Kriminalomsorgens historie på Kriminalomsorgens hjemmeside