Forside:Sverige

Om Sverige
Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 16581660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...

 
Smakebitar
Unionsoppløsningen 7. juni 1905 i Stortinget.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 209 Unionsjubileet 2005 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Unionsjubileet 2005. Utsendarar var Ane Ohrvik, Dokumentasjon 2005 og Diakonhjemmets Høgskole i Oslo (DIAFORSK).   Les mer …

Axel Herman Byström i 1913.
Axel Herman Byström (18581933), mest kjent som A.H. Byström, var ein offiser og kartograf frå Blekinge. I Noreg har han først og fremst spela ei rolle som medforfattar av Nyt norsk skole-atlas (Beyer, ca. 1900) saman med overlærar Jakob Norby frå Bergen. Axel Herman Byström vart fødd den 25. mai 1858 i Karlskrona i Blekinge län som son av överstelöjtnant og musikar Johan Tomas Byström (18101870). I 1879 vart han underløytnant i Värmlands fältjägarkår, og i 1902 vart han kaptein ved Vaxholms grenadjärregiment. Han vart major ved Generalstaben i 1904, öfverstelöjtnant (oberstløytnant) der i 1908 og öfverste (oberst) i arméen i 1914. I perioden 18841903 var han kartredaktør ved Generalstabens litografiska anstalt, og i perioden 19041915 var han befälhafvare ved Generalstabens topografiska fältarbeten.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 2. desember 1935: Annonse for Cora Sandels novellesamling Mange takk, doktor.
Cora Sandel, psevdonym for Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius (født 20. desember 1880 i Kristiania, død 3. april 1974 i Uppsala) var forfatter og maler, og en periode også korrespondent for Morgenbladet.   Les mer …

Fotograf: Frederik Klem

Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843 i Arendal[1] [2], død 2. mars 1916) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv.

I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania.I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 18771916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.   Les mer …

Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet.
Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling
Karl Philip Pedersen (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet (Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre.   Les mer …

De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene.
Foto: Gunnhild Lauknes 2015
Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.   Les mer …
 
Kategoriar for Sverige
 
Andre artiklar
 
  1. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257027070
  2. SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1838-1854, s. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208020897