Det Norske Studentersamfund

Studentersamfundets Hus, Chateau Neuf.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Blå plakett på Universitetsgata 26, Studentersamfundets hus fra 1860 til 1918.

Foto: Chris Nyborg (2013).

«U11», Studentersamfundets hus i Uranienborgveien 11.

Foto: Narve Skarpmoen

Det Norske Studentersamfund (DNS) ble grunnlagt ved det nyopprettede Kongelige Frederiks Universitet i Christiania 2 okt. 1813, og ble fra første stund en viktig politisk og kulturell organisasjon. Blant annet var DNS ledende i kampen om å få feire grunnlovsdagen i 1820-åra og i Stumpefeiden mellom Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Gjennom samfunnets lange historie har det vært en viktig arena for politiske og litterære foredrag, og det har blitt omtalt som Norges frieste talerstol.

DNS har vært under skiftende politisk ledelse gjennom åra. Et av de første ledervalg hvor betydningen av det å kontrollere, eller i hvert fall dominere, Studentersamfundet var da Bjørnstjerne Bjørnson ble valgt i 1869. Dette utløste hissige litterære og politiske debatter gjennom 1870- og 1880-åra, fram til det kom en mer konservativ ledelse i 1890-åra. Da ble Studentersamfundet faktisk så konservativt at det to ganger ble flertall mot støtte til det rene, norske flagget.

I 1920-åra var det kamp mellom Mot Dag og de konservative, og førstnevnte hadde en lang periode kontroll over Studentersamfundet. I 1933 gikk Den konservative studentforening og studentlaga til Fedrelandslaget og Nasjonal Samling sammen for å kaste motdagistene. Etter krigen var det noen roligere år. En ny strid om kontroll kom i 1960-åra, da ml-bevegelsen kom inn og satte sitt preg på organisasjonen til inn i 1980-åra. Etter at ml-bevegelsen ebba ut har den politiske aktiviteten i DNS vært langt mindre.

Lokaler

I årene 1816 til 1821 hadde DNS lokaler i Thomsegården i Tollbugata 4.

I 1860 fikk DNS lokaler i Universitetsgata 26, som ble reist for foreninga. Der hadde de tilhold til 1918 og solgte da gården til Halfdan Nobel Roede som etablerte Mayol der.

DNS kjøpte etter hvert Uranienborgveien 11a, kjent som «U11», der det kom nye kontorer og en restaurant.

I perioden 1952 til 1971 hadde DNS sine møter i Dovrehallen.

Studentersamfundets Hus, bedre kjent som Chateau Neuf, ble innvia i 1971. Navnet er en aldri så liten forfining av det opprinnelige navneforslag, «Chateou Nøff» til ære for maskoten Hans Majestet Grisen. Studentersamfundets orden er også knytta til maskoten, og heter Den gyldne gris. Grisen har vært maskot siden 1859.

Publikasjoner

Det har kommet ut en rekke publikasjoner fra DNS, blant annet Nor, Minerva, Akademisk revy, Vor Verden, Mot dag og Omnibus.

Formenn

Lederen i DNS har tittelen «Formand» - denne skrivemåten er beholdt. Formand, viceformand og økonomiansvarlig velges for ett år. Fram til 1882 ble de valgt kvartalsvis, rett nok med gjenvalg for de fleste slik at de ble sittende lenger enn tre måneder. I 1822 ble det valgt ny formand fire ganger, en for hvert kvartal.

Første kvinnelige leder var Anne-Kirsten Kind, som ble valgt i 1950.

En lang rekke personer som har markert seg ellers i samfunnet har vært formand i Studentersamfundet. I oversikten er bare året de ble valgt første gang oppgitt; som hovedregel satt de til neste formand ble valgt. Personer som ble gjenvalgt etter en pause er ført opp flere ganger.

En del av personene har fått påført yrkesbetegnelser; dette gjelder deres senere karriere etter tida som formand i DNS.

• 1814 Peter Munch Wang.
• 1815 Hans Riddervold, biskop, stortingspresident og statsråd.
• 1815 Conrad Nicolai Schwach, jurist, forfatter og oversetter.
• 1822 Christian Nicolai Keyser, sokneprest.
• 1822 Jens Lyster Frølich
• 1822 Andreas Christian Bull
• 1822 Christian Nicolai Keyser, sokneprest.
• 1823 Carl Arntzen, stiftsoverrettsjustitiarius.
• 1823 Georg Frederik von Krogh, publisist.
• 1824 Hans Holmboe, overlærer og stortingsrepresentant.
• 1827 Ulrik Anton Motzfeldt, høyesterettsassessor og professor.
• 1828 Carl Andreas Fougstad, stortingsrepresentant og politimester.
• 1829 Frederik Stang, statsminister.
• 1829 Ludvig Kristensen Daa, stortingsrepresentant og historiker.
• 1832 Christian Birch-Reichenwald, stortingsrepresentant og amtmann.
• 1835 Sylvester Sivertson, dikter og redaktør.
• 1838 Ole Jacob Broch, matematiker og fysiker.
• 1840 Marcus Jacob Monrad, teolog og professor i filosofi.
• 1844 Hartvig Nissen, rektor.
• 1850 Ole Richter, statsminister.
• 1851 Julius August Sommerfeldt Schmidt
• 1851 Lauriyz Thrap
• 1851 Gjert Tørrisen Gjertsen
• 1852 Hans Christian Harboe Grønn
• 1852 Edvard Omsen Heiberg
• 1853 Ferdinand Nicolai Roll, statsråd, høyesterettsdommer
• 1854 Halfdan Lehmann, statsråd.
• 1860 Emil Stang, statsminister.
• 1866 Carl Berner, stortingspresident og statsråd.
• 1870 Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter.
• 1872 Otto Albert Blehr, statsminister.
• 1883 Frederik Henrik Steffens.
• 1884 Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne, professor i rettsvitenskap.
• 1884 George Francis Hagerup, statsminister.
• 1885 Lorentz Dietrichson, kunsthistoriker og forfatter.
• 1886 Yngvar Nielsen, historiker og professor i geografi.
• 1890 Viggo Ullmann, pedagog, stortingsrepresentant og amtmann.
• 1890 Erik Vullum, skribent og redaktør.
• 1891 Frits Thaulow, kunstmaler.
• 1892 Ludvig Meyer, høyesterettsadvokat.
• 1893 Thorvald Lammers, jurist, komponist, operasanger
• 1894 Ludvig Lumholtz,
• 1895 Hjalmar Falk, professor i filologi.
• 1900 Halvor Thorstein Romdal Diesen.
• 1901 Karl Christen Johanssen.
• 1901 Gustav Adolf Lammers Heiberg.
• 1902 Oskar Gustav Jæger, spaltist, politiker og økonom.
• 1903 Arthur Skjelderup, høyesterettsadvokat og genealog.
• 1904 Karl Christen Johanssen.
• 1904 Thomas Segelcke Thrap.
• 1905 Michael Hansson.
• 1906 Fredrik Barbe Wallem, museumsdirektør.
• 1907 Sigurd Fougner, høyesterettsadvokat.
• 1907 Adam Hiorth.
• 1908 Carl Joachim Hambro, stortingspresident og redaktør.
• 1909 Bjarne Thorleif Didriksen.
• 1910 Peter Hersleb Birkeland.
• 1910 Annæus Schjødt, høyesterettsadvokat.
• 1911 Valdemar Gjems.
• 1911 Carl Joachim Hambro, stortingspresident og redaktør.
• 1912 Johan Fredrik Paasche, professor i litteratur.
• 1912 Leif Sundt Rode, jurist.
• 1913 Fredrik Christian Wildhagen, skole- og kringkastingsmann.
• 1913 Fredrik Barbe Wallem, lærer og programleder.
• 1914 Jacob Stenersen Worm-Müller, professor i historie.
• 1914 Eyvind Getz, høyesterettsadvokat.
• 1915 Einar Ruud.
• 1915 Wilhelm Christian Keilhau.
• 1916 Fredrik Lange-Nielsen, aktuar.
• 1916 Henning Bremer Bødtker.
• 1917 Otto Lous Mohr, lege og universitetsrektor.
• 1917 Erling Winsnes, sosialøkonom.
• 1918 Christian Erlandsen.
• 1918 Einar Aasmund Olavson.
• 1919 Kristian Schjelderup, biskop.
• 1919 Hans Bull Brodtkorb Mohr.
• 1920 Paul Gjesdahl, journalist, kritiker og forfatter.
• 1920 Thomas Sinding
• 1921 Klaus Gustav Hansen, professor i farmakologi.
• 1921 Eyvind Mæhle.
• 1922 Arne Ording, historiker.
• 1923 Arnulf Øverland, dikter.
• 1923 Kaare Fostervoll, pedagog og kringkastingssjef.
• 1924 Trond Hegna, stortingsrepresentant.
• 1924 Jakob Andreas Rivertz.
• 1925 Anders Platou Wyller, litteraturforsker.
• 1925 Erling Winsnes, sosialøkonom.
• 1926 Viggo Hansteen, jurist.
• 1926 Axel Christian Zetlitz Strømme.
• 1927 Arne Ording, historiker.
• 1928 Ranik Halle, journalist og redaktør.
• 1928 Svein Reinholdt Moestue.
• 1929 Harald Ulrik Sverdrup-Thygeson.
• 1929 Odd Kjeldsberg Stub.
• 1930 Øystein Orre Eskeland.
• 1930 Halvor Gjerding Diesen.
• 1931 Karl Evang, lege og embetsmann.
• 1931 Johan Herman Vogt, samfunnsøkonom.
• 1932 Jørgen Fredrik Ording, lærer.
• 1932 Klaus Sunnanå, fiskeridirektør.
• 1933 Carl Viggo Manthey Lange, lege og stortingsrepresentant.
• 1934 Kristian Gleditsch, direktør.
• 1934 Hans Vogt, språkforsker.
• 1935 Brynjulf Bull, høyesterettsadvokat og politiker.
• 1936 Trond Hegna, stortingsrepresentant.
• 1937 Kristian Gleditsch, direktør.
• 1938 Dagfinn Juul.
• 1938 Halvard Lange, statsråd.
• 1939 Halvard Lange Bojer.
• 1939 Ivar Holm.
• 1940 Reidar Friis Bull.
• 1940 John Sanness, historiker.
• 1945 Gudmund Harlem, lege og statsråd.
• 1946 Adolf Sandbo.
• 1946 Helge Rognlien, statsråd.
• 1947 Svenn Stray, advokat og statsråd.
• 1947 Magne Skodvin, historiker.
• 1948 Michael Sars
• 1948 Thomas Christian Wyller, professor i statsvitenskap.
• 1949 Einar Thorsrud.
• 1949 Christian Fredrik Borchgrevink, lege og professor i allmenmedisin.
• 1950 Anne-Kirsten Kind.
• 1950 Simen Skjønsberg, forfatter og redaktør.
• 1951 Nils-Ivar Baalsrud.
• 1951 Bernt Henrik Lund, diplomat.
• 1952 Johannes Aanderaa, forlagssjef og ekspedisjonssjef.
• 1952 Ole Johan Wiig.
• 1953 Astrid Elisabeth Nypan.
• 1953 Jan P. Syse, statsminister.
• 1954 Yngvar Ustvedt, litteraturforsker og programsekretær.
• 1954 Torkel Opsahl, jurist.
• 1955 Sverre Hartmann, jurist.
• 1955 Hans Prydz, biokjemiker.
• 1956 Tor Erling Staff, høyesterettsadvokat.
• 1956 Brita Brantzæg.
• 1957 Bjørn Bjørnseth.
• 1957 Leiv Fetveit.
• 1958 Trygve Ramberg, journalist og redaktør.
• 1958 Magne Lerheim, statssekretær.
• 1959 Karl Nandrup Dahl, jurist.
• 1959 Berge Furre, teolog og historiker.
• 1960 Lars Roar Langslet, statsråd.
• 1960 Ebbe Gerhard Reichelt, teolog.
• 1961 Arne Haugestad, høyesterettsadvokat.
• 1961 Asbjørn Eide, jurist.
• 1962 Tore Lindbekk, professor i sosiologi.
• 1962 Francis Sejersted, professor i historie.
• 1963 Hans Fredrik Dahl, professor i historie.
• 1963 Ingjald Ørbeck Sørheim, jurist.
• 1964 Jan Helge Jansen, prest og stortingsrepresentant.
• 1964 Tore Husebø.
• 1965 Freddy Reddy, psykiater og aktivist.
• 1965 Helge Hveem, statsviter.
• 1966 Nils Petter Gleditsch, sosiolog og statsviter.
• 1966 Einar Førde, statsråd og kringkastingssjef.
• 1967 Daniel Heradstveit, professor i statsvitenskap.
• 1967 Anders C. Sjaastad, statsråd.
• 1968 Georg Apenes, jurist og direktør.
• 1968 Tore Linné Eriksen, historiker og professor i utviklingsstudier.
• 1969 Halvor Stenstadvold, næringslivsleder.
• 1969 Lars Alldén, sosiolog og forlagsmann.
• 1970 Carl-Erik Schulz, professor i sosialøkonomi.
• 1970 Sigmund Grønmo, professor i sosiologi og universitetsrektor.
• 1971 Helga Forfang.
• 1971 Per Gunnar Gabrielsen, historiker og journalist.
• 1972 Eivind Stø, forskningsleder.
• 1972 Jørund Ubøe Soma.
• 1973 Asbjørn Solevåg.
• 1973 Jørgen Gunnerud, forfatter og lektor.
• 1974 Astrid Schlytter.
• 1974 Narve Trædal, kontorsjef og aktivist.
• 1975 Leif Gusland.
• 1975 Tuva Gry Øyan, journalist.
• 1976 Geir Imset, journalist og forfatter.
• 1976 Tarald Rohde, forsker.
• 1977 Jørn Magdahl, historiker.
• 1977 Jan Hattestad.
• 1978 Idar Kirkeby-Garstad.
• 1978 Geir Ulvestad.
• 1979 Kristin Høyland.
• 1979 Jostein Greibrokk.
• 1980 Evelyn Dyb, journalist og forsker.
• 1983 Morten Søby, forsker.
• 1983 Ingebjørg Gram.
• 1984 Kjetil Grøntoft.
• 1985 Grete Nausdahl.
• 1985 Tone Gellein.
• 1986 Thomas Grung Michelet.
• 1986 Steinar Hoel Korsmo.
• 1987 John Christian Elden, advokat.
• 1988 Tormod Carlsen.
• 1990 Erik Lund.
• 1990 Niels Kristian Axelsen.
• 1991 Terje Tune.
• 1991 Eivind Heløe.
• 1992 Elisabeth Botterli Andersen.
• 1993 Terje Hegge.
• 1993 Erik Sørensen.
• 1994 Aksel L. Michelet.
• 1995 Daniel Butenschøn.
• 1996 Beate Svenningsen.
• 1996 Christian Herzog.
• 1997 Øyvind Stortuen Gjefle.
• 1998 Kyrre Alvær.
• 1999 Stefan Jansen.
• 1999 Lars Tronsmo.
• 2001 Siri Sølie.
• 2002 Therese Bøhn.
• 2003 Johannes Elgvin.
• 2004 Yngvill Ofstad.
• 2004 Espen Røsbak.
• 2005 Øistein Ø. Svelle.
• 2006 Torbjørn Valum.
• 2007 Fredrik Kvåle Dørum.
• 2008 Sigurd Christoffer Lund.
• 2009 Thomas Axelsen.
• 2010 Kristin Fladmoe Wolmer.
• 2011 Karl Kristian Rådahl Kirchhoff.
• 2012 Siriann Bekeng.
• 2013 Silje Andersen.
• 2014 Martin Tveten.
• 2015 Andreas Slørdahl.
• 2016:1 Markus Knutsen
• 2016:2 Trygve Bernhardt Moen Haaland
• 2017:1-2 Trygve Bernhardt Moen Haaland
• 2018:1–2 Kristine-Petrine Olthuis
• 2019:1–2 Kristine-Petrine Olthuis
• 2020:1a Kristine-Petrine Olthuis
• 2020:1b Adrian Helle
• 2020:2 Ragnhild Bjørkum Vassbotn
• 2021:1 Ragnhild Bjørkum Vassbotn
• 2021:2 Christina Eide
• 2022:1 Christina Eide
• 2022:2 Olav Rørstad
• 2023:1 Olav Rørstad

Litteratur

• Det Norske Studentersamfund i Store norske leksikon.
• Liste over Formænd, Viteboka, besøkt 25. april 2024