Forside:Kulturminner: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal underside|Om portalen|bilde=Borgund stavkirke01.JPG|tittel=Om portalen}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Kulturminner|kategorisering=Kulturminner}}
{{Portal liste|Liste over kulturminner}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Kulturminner}}
{{Portal tickerboks|count=5|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
{{Portal side|Museer|Festninger}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|Kulturminner]]
[[Kategori:Kulturminner| ]]

Nåværende revisjon fra 12. mai 2015 kl. 08:28

Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland.
Foto: Ukjent fotograf.
Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.

Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.

Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.

26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau».   Les mer …

Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer …

Kjøllefjord kystlags logo.
Kjøllefjord kystlag, Lebesby i Finnmark, ble stiftet i 1993, og har helt siden da jobbet med å sette i stand Foldalbruket i Kjøllefjord. Hele anlegget og styringen av dette er nå (når?) overført til Stiftelsen Foldal. Laget teller 38 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Monumentet over sovjetiske soldater som døde under tysk fangenskap på Trondenes 1941-1945. Her under blomsternedleggelsen 17. mai 2008.
Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya - Adolfkanonbatteriet. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.I alt var det ca. 100 000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13 000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen.   Les mer …

Bergenhus festnings hovedport. Foto: Kristian Hunskaar.

Bergenhus festning ligger nordvest for Bryggen i Bergen og er en av de eldste og best bevarte festningene i landet. Den ble etablert med utgangspunkt i den gamle kongsgården på Holmen, og de to eldste bygningene er Håkonshallen fra ca. 1260 og Magnus Lagabøtes kastell fra cirka 1270, som på 1560-tallet ble bygd inn i Rosenkrantztårnet.

Fra slutten av 1000-tallet og fram til 1531 var festningsområdet et kirkelig sentrum i Bergen. Der lå Kristkirken på Holmen, som den gang var domkirke, bispegården, et dominikanerkloster og det kongelige kapellet. Kong Frederik I sørget for å få de kirkelige bygningene revet i 1531, slik at de militære anleggene skulle få bedre skuddfelt.   Les mer …

Minneplakett for andre slag i Moss i 1716, der Budde leda de norske styrkene.
Foto: Chris Nyborg
(2006)

Vincents Budde (født i Halden 31. desember 1660, død 13. april 1729) var en dansk norsk offiser. Ved sin død var han generalmajor

I løpet av sin militære karriere deltok Budde i en lang rekke felttog både i norsk og utenlandsk tjeneste. Budde tjenestegjorde som som kommandant på Fredrikstad festning 1716-17 og var fra 1717 til 1729 kommanderende general nordenfjells. I kraft av denne stillingen ledet han i 1718 forsvaret av Trøndelag under den svenske invasjonen under det andre Norgesfelttoget i 1718.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler