 Sandra Droucker. Maleri av Aleksandr Sokolov (1829–1913). Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944 på Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret.
Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse. Les mer …
Morokulien er et uoffisielt navn på området ved den norsk-svenske grensen, mellom Eidskog kommune i Norge ( Innlandet) og Eda kommun i Sverige ( Värmland). Selv om det er uoffisielt, er navnet Morokulien likevel nokså innarbeidet. Det kom til etter et norsk-svensk radioprogram sendt herfra i 1959, ledet av Lennart Hyland og Randi Kolstad. Navnet er sammensatt av moro og kul på henholdsvis norsk og svensk. Senere ble det sendt norsk-svenske tv-programmer fra grenseområdet. Les mer …
 Foto: Olav Momrak-Haugan (2011). Fire russarar var fangar på gamle Gimle skule i Fyresdal på slutten av krigen 1940-1945, døydde her og vart gravlagde på Moland nye kyrkjegard.
Til Fyresdal kom tyskarane med over hundre russiske fangar våren 1944. Gimle skule og området rundt blei okkupert. I skulehuset blei fangane innlosjerte medan dei tyske vaktene heldt til i den nærliggande distriktslækjarbustaden Gardar. Eit nærliggande losje-hus vart teke til lagerbygning. Rundt skulehuset vart det satt opp høge dobbelte piggtrådgjerde.
Den fyrste tida fekk ein lov til å gå ned til gjerdet rundt Gimle og framom leiren. Dei russiske fangane var uvanleg flinke songarar og om sundagen då dei ikkje arbeidde i skogen samla dei seg ute og laga eit meisterleg songkor. Bygdefolket samla seg her og lydde til den fine songen. Men etter ei tid synest visst tyskarane at folk vart for nærgåande og det vart satt opp ein bom eit stykke unna, men ein kunne likevel høyre songen deira.
Fangane arbeidde i skogen med tømmerhogst og dersom ikkje vegen var for lang til arbeidsområdet marsjera dei til og frå. Då la ofte bygdefolk ut matpakker til dei i vegkanten, noko fangane såg etter med ørneaugo. Enkelte av dei tyske vaktene greip inn, men andre oversåg dette. Ein del av tyskarane gjekk rundt i heimane og tala med folk og dei tok då med seg matpakker til fangane i byte med ymse saker russarane hadde laga. Det kunne vere stråarbeid, trearbeid, graverte dåser, messingringar og anna. Bygdefolket synest det var gildt at det fantes medmenneske blant fienden. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer … | 
.jpg)
