 Enok Berg - fra heftet om Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag (født i Åmot 11. april 1856, død i Lånke 6. mars 1895) var en avholdsmann som arbeidet på jernbaneanlegg. 19 år gammel, i 1875 ble han gift med den seks år eldre Mari Eriksdatter Myttingshaugen fra Ringebu.Det er usikkert når og hvorfor disse har «utvandret» fra Åmot til Stjørdal. Men vi veit at Enok ble med på bygginga av Meråkerbanen, som per definisjon starter på Hell og går gjennom Meråker over Riksgrensen til Storlien.I 1876 fikk paret kjøpt et stykke udyra jord i Lånke, som de med alle krefter rydda og fikk bygd på. Dette var på den tida at det gikk en åndelig vekkelse gjennom bygda, som blant flere ble ledet av avholdsveteranen Ole Kallem. Det ble i sær Kallems virke som kom til å prege Enok Bergs seinere livssyn. Les mer …
 Foto: Bjørn Erik Pedersen er et område innerst i Oslofjorden. Havnedistriktet er avgrenset mot sørvest av en rett linje fra Oslos grense mot Bærum der Lysakerelva renner ut i fjorden til sørspissen av Store Skjørholmen. Derfra trekkes en linje rett til Oslos grense mot Oppegård ved Gjersjøelvas utløp. Mot nord og øst er havnen avgrenset av fastland, med unntak av Akerselva der den går opp til sørsiden av krysset Bispegata - Nylandsveien.
Dybden ved kai er opp til omkring elleve meter, og det er totalt 9922 meter kai. På grunn av terskelen i Drøbaksundet har det ikke vært mulig å få skip som stikker dypere enn tolv meter inn til Oslo, og derfor har den nokså grunne havna vært tjenlig til formålet. Arealet er på 1 255 000 m². Det er liten tidevannsforskjell, bare omkring 0,3 m, og det er ingen merkbar strøm. På grunn av den store trafikken, og en del holmer og skjær, er det påbudt med lostjeneste. Kaiene er fordelt på to områder, Vesthavna og Sydhavna. Les mer …
 SS «Anna Rogde» av Harstad - Verdens eldste seilende skonnert. Foto: Gunnar Reppen 2009. av Harstad er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868. Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het «Anna af Bergen», i 1872. Skuta fikk navnet «Anna Rogde» da Isak giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad. I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart både langs Norskekysten og til utlandet. Den hurtigseilende skonnerten fraktet lettbedervelige laster som te, frukt og fisk fra Arkangelsk i nordøst til Portugal i sør. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 6. januar 1931: Omtale av Doxrud i forbindelse med «Tricolor»s forlis. - mellomnavnet også skrevet Christian - (født 30. mars 1851 i Hammerfest, død 5. januar 1931 utenfor Ceylon) var apoteker. Han var sønn av Hans Olai Doxrud (1822-64) og Sørine Kristine, f. Kjeldahl (1828-1902), og var gift med Eugenie Louvise Jensine, født Thoresen (1860-1939). De var foreldre til blant andre marinekaptein Christian Doxrud (1881-1935), som var førstestyrmann og kaptein på polarskuta Fram på skipets hjemfart fra Sør-Amerika etter Sydpolekspedisjonen. Eugenie og Ole Kristian Doxrud ble skilt en gang før 1900.I 1903 fikk Doxrud bevilling til å drive Rodeløkkens apotek. I 1909 opprettet han Frogner apotek, som han fremdeles eide ved sin død, selv om andre drev virksomheten. Les mer …
 Postrutetraseer gjennom Groruddalen med bilde av Bergenske Kongevei.(fotograf: ukjent) inngår som en av 7 løyper som prosjektgruppen Samkult bruker til å belyse avhengigheten mellom samferdsel, kultur og teknologi i årene 1647 – 1814. Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, som etablerte ruten i 1647, da posttransportbehovet utpekte et stamveinett som skulle bidra til at Norge ble et lydrike under Danmark. De som ønsker flere opplysninger om hvordan samkultgruppen er etablert og hvordan prosjektarbeidet er inndelt og organisert til å belyse utviklingen helt fram til vår tid finner dette i Samkult generelt. Der er det også samlet en del stoff om institusjonelle og organisatoriske forhold knyttet til teknologiske problemstillinger, veihold, veilovgivning og annen samferdsel i unionstiden. Hvorfor Bergen ble ansett som viktig målpunkt med egen postrute og idag kan vise frem mange eksempler på kulturminner skapt gjennom samferdsel behandles i siste kapittel i denne løypebeskrivelsen for Christiania – Bergen. For postransportens vedkommende starter beskrivelsen på et tidspunkt da posttransporten på lange innenlandsruter i barmarkstiden bare kunne utføres av postførere til fots eller ridende på hest eller med båt på vann og fjordarmer. Det var mange spesielt vanskelige strekninger på Bergensruten der også værforhold og nedbør skapte store utfordringer for de som ble pålagt å utføre posttransporten. Les mer … | 
.jpg)
