Gamle Mossevei (samlebegrep): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(include, f1)
 
(36 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gamle Mossevei Wilse.jpg|Parti av veien langs [[Gjersjøen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1932}}
<onlyinclude>{{thumb|Gamle Mossevei Wilse.jpg|Parti av veien langs [[Gjersjøen]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1932}}


'''[[Gamle Mossevei]]''' var en del av hovedveien sørover fra [[Christiania]] som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny trase for [[E 18]] i 1971. Den delen som ligger innen [[Oslo kommune]] fra [[Oslo gate]] heter fortsatt [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til [[Ljansbrukveien]]. Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom Follo-kommunene Oppegård, Ås, Frogn og Vestby.  
'''[[ Gamle Mossevei (samlebegrep)|Gamle Mossevei]]''' var en del av hovedveien sørover fra [[Christiania]] som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for [[E6]] og [[E 18]] i 1970. Den delen som ligger innen [[Oslo kommune]] fra [[Oslo gate]] heter fortsatt [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til [[Ljansbrukveien]].  


Veien var fra 1928 en del av [[Riksvei 1]], som gikk fra Oslo til [[Riksgrensen]] ved [[Svinesund]] tidl. fylkesvei 130, idag 1386. Gamle Mossevei er idag den delen av den tidligere hovedveien som går sørover fra kommunegrensen til [[Ringnes skysstasjon|Ringnes]] ved sørenden av [[Gjersjøen]] i [[Ås kommune]], hvor den fortsetter som Hjulet fram til nordre avkjøring til [[E18]] og [[E6]] like nord for [[Vinterbro]]. Derfra har delstrekningene følgende navn:
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av [[Riksvei 1]], som gikk fra Oslo til [[Riksgrensen]] ved [[Svinesund]]. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970.</onlyinclude>


*[[Høyungsletta (vei i Ås)|Høyungsletta]] sørover til søndre avkjøring til E18 og E6; ved nordenden av [[Nordbytunnelen (Ås)|Nordbytunnelen]].  
Veien skifter navn 11 ganger mellom Oslo og Moss. De forskjellige navnene underveis er:
 
*[[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] fra [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til [[Herregårdskrysset]]. Navnet benyttes også på parsellen av E18 mellom Herregårdskrysset og kommunegrensen mot Nordre Follo.
*[[Ljansbrukveien]] fra Herregårdskrysset sørover forbi [[Stubljan]], [[Hvervenbukta]] og [[Ingier bru]] til kommunegrensen mot Nordre Follo.
*[[Gamle Mossevei (Nordre Follo)|Gamle Mossevei]] (lokalveien i Nordre Follo) fra kommunegrensen mot Oslo til kommunegrensen mot Ås.
*[[Hjulet (vei i Ås kommune)|Hjulet]] sørover til nordre avkjøring til E18 og E6.
*[[Høyungsletta (vei i Ås kommune)|Høyungsletta]] forbi fornøyelsesparken Tusenfryd til søndre avkjøring til E18 og E6; ved nordenden av [[Nordbytunnelen (Ås)|Nordbytunnelen]].  
*[[Nessetveien (Ås og Frogn)|Nessetveien]] videre sørvest/sørover til forbi [[Vinterbrosenteret]] og avkjøringen til [[Nesodden kommune|Nesodden]], til toplanskrysset rett sør for Nordbytunnelen. Underveis passerer veien grensen til [[Frogn kommune]].
*[[Nessetveien (Ås og Frogn)|Nessetveien]] videre sørvest/sørover til forbi [[Vinterbrosenteret]] og avkjøringen til [[Nesodden kommune|Nesodden]], til toplanskrysset rett sør for Nordbytunnelen. Underveis passerer veien grensen til [[Frogn kommune]].
*Årungveien videre sørover til kommunegrensen til Ås på [[Årungen (innsjø i Frogn og Ås)|Årungens]] vestside.
*[[Årungveien]] videre sørover til kommunegrensen til Ås på [[Årungen (innsjø i Frogn og Ås)|Årungens]] vestside.
*[[Osloveien (Ås)|Osloveien]] videre sørover til Drøbakveien øst for [[Korsegården (Ås)|Korsegården]].
*[[Osloveien (Ås)|Osloveien]] videre sørover til Drøbakveien øst for [[Korsegården (Ås)|Korsegården]].
*[[Gamle Mossevei (Ås)|Gamle Mossevei]] videre sørover til [[Vestbyveien (Vestby)|Vestbyveien]]. Underveis passerer veien grensen mot [[Vestby kommune]].
*[[Gamle Mossevei (Ås)|Gamle Mossevei]] (lokalveien i Ås) videre sørover til den endrer navn til [[Åsveien (Vestby)|Åsveien]] på grensen mot [[Vestby kommune]].
*Vestbyveien videre sørover til [[Osloveien (Vestby)|Osloveien]] sør for [[Vestby (tettsted)|Vestby sentrum]].
*[[Åsveien (Vestby)|Åsveien]] videre sørover til den endrer navn til [[Vestbyveien (Vestby)|Vestbyveien]] ca. 400 meter øst for toplanskrysset Vestby Nord på E6.
*Osloveien videre sørover til kommunegrensen mot [[Moss kommune|Moss]].
*[[Vestbyveien (Vestby)|Vestbyveien]] videre sørover til [[Osloveien (Vestby og Moss)|Osloveien]] sør for [[Vestby (tettsted)|Vestby sentrum]].
*[[Osloveien (Vestby og Moss)|Osloveien]] videre sørover til den går over i veien [[Verket (Moss)|Verket]] i [[Moss kommune|Moss]].


{{thumb|Tangen Ås kommune.png|Veien krysset bildet på midten forbi [[Tangen (Ås)|Tangen kafe]], området til [[Ringnes skysstasjon|Ringnes]] i høyre bildekant.|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Museene i Akershus]]|1955}}
{{thumb|Tangen Ås kommune.png|Veien krysset bildet på midten forbi [[Tangen (Ås)|Tangen kafe]], området til [[Ringnes skysstasjon|Ringnes]] i høyre bildekant.|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Museene i Akershus]]|1955}}
Linje 22: Linje 29:
Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. Veien ble [[Vei- og_gatedekker#Stadsingeniøren_i_storstaden|makadamisert]] hvor bruk av knust stein sørget for et slitesterkt og godt drenert underlag.
Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. Veien ble [[Vei- og_gatedekker#Stadsingeniøren_i_storstaden|makadamisert]] hvor bruk av knust stein sørget for et slitesterkt og godt drenert underlag.


Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strakningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for [[Statens Vegvesen]].
Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strekningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for [[Statens Vegvesen]].
 
Hjulet, Høyungsletta og Nessetveien har samme standard som strekningen fra Herregårdskrysset til sørenden av Gjersjøen. Parsellene langs Årungen og mellom Korsegården og Vestby er derimot smalere og stedvis utstyrt med møteplasser. Dette illustrerer godt hvordan riksveistandarden i Norge har utviklet seg gjennom tidene.


== Bygningsmiljøer langs veien ==
== Bygningsmiljøer langs veien ==
Linje 30: Linje 39:
Foruten noen noen få bensinstasjoner og kiosker, var det en håndfull større serveringssteder og overnattingssteder langs hele strekningen mellom kommunegrensen mot Oslo i nord og grensen til Moss i sør. Av de opprinnelige er det bare Villa Sandvigen som fortsatt har den opprinnelige driften, men det er også tatt initiativ til å bringe Tyrigrava tilbake til fordums storhet.  
Foruten noen noen få bensinstasjoner og kiosker, var det en håndfull større serveringssteder og overnattingssteder langs hele strekningen mellom kommunegrensen mot Oslo i nord og grensen til Moss i sør. Av de opprinnelige er det bare Villa Sandvigen som fortsatt har den opprinnelige driften, men det er også tatt initiativ til å bringe Tyrigrava tilbake til fordums storhet.  


Det er i tillegg interessante bygningsmiljøer ved Nesset og Korsegården, mens veien kun få steder - som like sør for Korsegården - går gjennom småhusområder.
Det er i tillegg interessante bygningsmiljøer ved Nesset og Korsegården, mens veien kun få steder går gjennom småhusområder og villastrøk. Langs traseen gjennom tettstedene [[Vestby (tettsted)|Vestby]] og [[Kambo]] er det et stort innslag av næringsbygg.




Linje 36: Linje 45:
Tyrigrava postkort.png|[[Tyrigrava]], med Gjersjøen i bakgrunnen.{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]1958}}
Tyrigrava postkort.png|[[Tyrigrava]], med Gjersjøen i bakgrunnen.{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]1958}}
GamleMosseveiTyrigrava-190414.jpg|Tyrigrava slik stedet framsto i 2019. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2019)}}
GamleMosseveiTyrigrava-190414.jpg|Tyrigrava slik stedet framsto i 2019. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2019)}}
LHR-160810-09liten.jpg|[[Villa Sandvigen]] er fortatt i full drift som restaurant og utfartssted.{{byline|Leif-Harald Ruud (2016)}}
GamleMosseveiVillaSandvigen-190414.jpg|[[Villa Sandvigen]] er fortatt i drift som restaurant og selskapslokaler.{{byline|Leif-Harald Ruud (2019)}}
Dal AFM.W149546.jpg|[[Dal (Nordre Follo gnr. 246/1)|Dal gård]] ligger vest for Gjersjøen. {{byline|Widerøesamlingen (1965)}}
0217-0270015 Kurud.jpg|[[Kurud (Nordre Follo gnr. 245/1)|Kurud gård]] ligger også vest for Gjersjøen; ca. to kilometer sør for Dal. I dag er store deler av jordveien omgjort til golfbane. {{byline|Akershusmuseene (1968)}}  
Tangen skysstasjon Gjersjøen.png|[[Tangen (Ås)|Tangen skysstasjon]] med deler av [[Ringnes skysstasjon]] til venstre. Gjennomkjøringen midt på bygget ble senere bygget igjen. Brant i 1989, i dag rasteplass.{{byline|[[Oppegård historielag]]}}
Tangen skysstasjon Gjersjøen.png|[[Tangen (Ås)|Tangen skysstasjon]] med deler av [[Ringnes skysstasjon]] til venstre. Gjennomkjøringen midt på bygget ble senere bygget igjen. Brant i 1989, i dag rasteplass.{{byline|[[Oppegård historielag]]}}
Ringnes Skysstasjon Ås kommune.jpg|[[Ringnes skysstasjon]] med hjulet, reklame for [[Viking Gummivarefabrikk]] fra 1932.{{byline|[[Oppegård historielag]]|ca 1960}}
Ringnes Skysstasjon Ås kommune.jpg|[[Ringnes skysstasjon]] med hjulet, reklame for [[Viking Gummivarefabrikk]] fra 1932.{{byline|[[Oppegård historielag]]|ca 1960}}
GamleMosseveiNesset-200201.jpg|Gamle Mossevei ved Nesset. {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}}
GamleMosseveiNesset-200201.jpg|Gamle Mossevei ved Nesset. {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}}
GamleMossveiArungen-200914.jpg|Fosterud gård på vestsiden av Årungen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}}
GamleMossveiArungen-200914.jpg|[[Fosterud (Ås gnr. 23/1)|Fosterud gård]] på vestsiden av Årungen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2020)}}
GamleMosseveiBorsum-140914.jpg|Boligområde langs Gamle Mossevei sør for Korsegården. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}}
GamleMosseveiBorsum-140914.jpg|Boligområde langs Gamle Mossevei sør for Korsegården. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}}
StokkenAas-141026.jpg|Parti fra Gamle Mossevei like nord for grensen til Vestby kommune. [[Støkken, østre (Ås gnr. 32/1)|Østre Støkken gård]] i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}}
KleiverVestby-220221.jpg|[[Kleiver (Vestby gnr. 7/1)|Kleiver gård]] i Vestby har adresse Vestbyveien 50. {{byline|Leif-Harald Ruud (2022)}}
</gallery>
</gallery>






== Kilder ==
== Kilder, litteratur og eksterne lenker ==
* Elisabeth Knutsen: [https://viken.no/tjenester/kulturminner/opplev-kulturarven/les-om-kulturminner/gamle-mossevei.18346.aspx Gamle Mossevei], [[Viken fylke|Viken fylkeskommune]], 3. januar 2020
* [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf ''Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970''], [[Oppegård historielags kalender]], 1996
* Artikler i ''[[Follominne]]'' om ferdsel på Gamle Mossevei:
* Artikler i ''[[Follominne]]'' om ferdsel på Gamle Mossevei:
**1971: Jarmann, Nils: ''Mosseveien i hestenes tid''. S. 20-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110681016_001}}
**1971: Jarmann, Nils: ''Mosseveien i hestenes tid''. S. 20-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110681016_001}}
Linje 55: Linje 66:
**1991: [[Hans Christen Mamen|Mamen, H. Chr.]]: ''Villa Sandvigen - veikro ved Gjersjøen''. S. 9-11. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042981007_001}}.
**1991: [[Hans Christen Mamen|Mamen, H. Chr.]]: ''Villa Sandvigen - veikro ved Gjersjøen''. S. 9-11. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042981007_001}}.
**2015: Bævre, Anne Birgit: ''Bønder i byveien''. S. 91-103. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016102681044_001}}
**2015: Bævre, Anne Birgit: ''Bønder i byveien''. S. 91-103. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016102681044_001}}
*Sekne, Ivar: ''Natur under angrep : historien om kyststripa Kongshavn-Hvervenbukta''. Utg. Søndre Aker historielag. 2021. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021121748164}}.
*Wiik, Tore H. og Per Johansen: ''Riksvei 1 - tapt og funnet''. Utg. Flisby'n forlag. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018101007351}}.
*Wiik, Tore H.: ''Veiene som ble til E6 : Østfold, Akershus, Oslo''. Utg. Bok sirkus. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070248543}}.
* Knutsen, Elisabeth: [https://viken.no/tjenester/kulturminner/opplev-kulturarven/les-om-kulturminner/gamle-mossevei.18346.aspx Gamle Mossevei], [[Viken fylke|Viken fylkeskommune]], 3. januar 2020
* [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf ''Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970''], [[Oppegård historielags kalender]], 1996
* {{kulturminne|176805}}
* {{kulturminne|176805}}
{{Artikkelkoord|59.8207|N|10.7729|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.8207|N|10.7729|Ø}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
Linje 62: Linje 77:
[[Kategori:Veger fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Veger fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Etableringer i 1860]]
[[Kategori:Etableringer i 1860]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
Linje 68: Linje 85:
[[Kategori:Frogn kommune]]
[[Kategori:Frogn kommune]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
{{bm}}{{f-merkingsforslag}}
[[Kategori:Moss kommune]]
{{bm}}{{f1}}

Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 09:49

Parti av veien langs Gjersjøen.

Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.

Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970.

Veien skifter navn 11 ganger mellom Oslo og Moss. De forskjellige navnene underveis er:

Veien krysset bildet på midten forbi Tangen kafe, området til Ringnes i høyre bildekant.

Ingeniøroffiseren Christian Vilhelm Bergh, senere landets første veidirektør, la i 1847 fram en plan om en ny hovedvei rundt Ekebergåsen langs Bunnefjorden mot Moss, til erstatning for Den Fredrikshaldske kongevei fra rundt 1660, som var tung og krevende for den tids hestetransport.

Veianlegget

Tidligere skulle veiene, særlig kongeveiene, bygges utfra rettest mulige linjer, noe som kunne skape store utfordringer i norsk terreng. Denne veien ble som den første i landet bygget etter det nye chausseprinsippet, hvor veien ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget.

Chausseprinsippet kan sees flere steder hvor veien er bygget opp med tørrmurer og enkelte steder hvor terrenget er bratt er det høye skjæringer i veiens overkant. I en rundt 60 meter lang parsell som er bevart fra den opprinnelige veien står det stabbesteiner i veiens ytterkant. Veien ble makadamisert hvor bruk av knust stein sørget for et slitesterkt og godt drenert underlag.

Veien langs vestsiden av Gjersjøen følger stort sett den samme traseen i dag som da den ble anlagt i 1859, men enkelte svinger er rettet ut. Det ble også i 1930-åra utført betydelige utbedringer på veien, slik at det er lite av de originale elementene igjen. Den er idag en tofelts- og asfaltert vei i rundt åtte meters kjørebredde, men flere steder finnes den gamle brosteinsleggingen under asfalten. Hele den seks kilometer lange strekningen er statlig listeført som vernet, som objekt 258 i landsverneplan for Statens Vegvesen.

Hjulet, Høyungsletta og Nessetveien har samme standard som strekningen fra Herregårdskrysset til sørenden av Gjersjøen. Parsellene langs Årungen og mellom Korsegården og Vestby er derimot smalere og stedvis utstyrt med møteplasser. Dette illustrerer godt hvordan riksveistandarden i Norge har utviklet seg gjennom tidene.

Bygningsmiljøer langs veien

Gamle Mossevei går gjennom et område med variert bebyggelse; blant annet flere gårdsbruk. Da veien var ferdig, ble det dessuten et stort behov for å betjene de mange reisende. Ringnes skysstasjon som ble anlagt i sørenden av Gjersjøen ca. 20 kilometer fra hovedstaden, ble med sin sentrale beliggenhet landets største i sitt slag.

Foruten noen noen få bensinstasjoner og kiosker, var det en håndfull større serveringssteder og overnattingssteder langs hele strekningen mellom kommunegrensen mot Oslo i nord og grensen til Moss i sør. Av de opprinnelige er det bare Villa Sandvigen som fortsatt har den opprinnelige driften, men det er også tatt initiativ til å bringe Tyrigrava tilbake til fordums storhet.

Det er i tillegg interessante bygningsmiljøer ved Nesset og Korsegården, mens veien kun få steder går gjennom småhusområder og villastrøk. Langs traseen gjennom tettstedene Vestby og Kambo er det et stort innslag av næringsbygg.



Kilder, litteratur og eksterne lenker

Koordinater: 59.8207° N 10.7729° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gamle_Mossevei_(samlebegrep)&oldid=1933299»