Gate- og veinavn i Lillestrøm
De første gate- og veinavna i Lillestrøm ble offisielle i 1888. Fram til Lillestrøm ble bygningskommune i 1878, satte innbyggerne navn på tråkkene og gangstiene som knyttet sammen bolighusene, sagbrukene og jernbanen. Bygningskommunen satte løpende nummer på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Torvmosen videre oppover fra 500. Dette var en vrien ordning, og en av de første sakene Lillestrøm bygningskommune begynte å jobbe med, var derfor anlegg av veier og gater. I 1879 ble det stukket ut fire traséer som fikk navna Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Senere ble det foretatt flere navnedåper.
Før gatene fikk navn, ble stiene, tråkkene og de ulike stedene på Måsan og Sørumsnesene (Nesa) navngitt på en spesiell måte. Dette fortelles om i Kjente ”økenavn” på gater og steder i Lillestrøm i 1880-90-årene og ”Storveien” og ”Gutua på Næsa” (Lillestrøm).
Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt vei over Måsan fra Fetveien til Lillestrøm stasjon. Dermed ble Lillestrøm knyttet til Nedre Romerike med vei. Veien ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk i 1888 navnet Storgata. Fram til denne tid gikk folk langs jernbanelinja når de skulle ta seg fram i området, og det kunne skape problemer for togtrafikken. Ellers fulgte folk gang- og krøtterstier, og om vinteren brukte de isen eller «veien» som oppstod i snøen som følge av tømmerslepene. Den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gikk på isen og snøen på vinterstid. En annen tilknytning til Fetveien var Sørumsgata som også hadde sitt utgangspunkt i jernbanestasjonen. Forbindelsen til Strømmen og Rælingen ble knyttet med Lillestrøm bru i 1881.
Den første offisielle navnedåpen ble foretatt i 1888 da 19 gater fikk navn. Bygningskommunens reguleringskommisjon gav i 1898 navn til ni nye gater og veier, og i 1905 fikk nye 21 sine navn.
Blant de eldste navna på stedet er Sørumsnesene og Kjellermyra. Sørumsnesene, senere kalt Nesa, stikker ut mellom Leira og Nitelvas utløp i nordre delen av Øyern som heter Svelle. Nord- og vestover fra Sørumsnesene lå de fuktige torvmyrene Kjellermyra og Kjellervolla. Disse stedene fikk senere navna Torvmosen eller Måsan og Volla, og var beiteområder for Kjeller gård. Nesa tilhørte Sørum gård. Andre navn som kom senere, var Furuskogen og Vigernes. Langs Nitelva ble det både under gårdene Kjeller og Sørum lagt husmannsplasser. Navnet Lillestrøm ble til da jernbanestasjonen som lå på gården Lille Strøm i Rælingen kommune ble flyttet over Nitelva i 1862. Navnet fulgte med, og stedet fikk navnet Lillestrøm.
Utvikling av gate- og veinettet fram til 1927
Gate- og veinett i Lillestrøm i 1886.
Utvikling av gate- og veinettet i Lillestrøm mellom 1886 og 1903.
Utvikling av gate- og veinettet i Lillestrøm mellom 1903 og 1927.
Gater og veier i Lillestrøm 1927-1950.
Betegnelsene vei og gate
Gate- og veinavna i Lillestrøm har ikke den nære lokale tilknytningen som navna i Strømmen. Dessuten er det vanligere å benytte vei som sisteledd i navna i Strømmen, mens gate benyttes mest i Lillestrøm. Av de 108 navna som har vei og gate som sisteledd i Lillestrøm, er gate benyttet 90 ganger, mens 18 har vei som sisteledd. I 111 navn i Strømmen har 90 sisteleddet vei, mens 11 har gate.
Gate- og veinavna i Skedsmo kommune finner en her:Gate- og veinavn i Skedsmo kommune.
| Gate/vei | Navn etter | Vedtatt | Merknader | Bilde | |
|---|---|---|---|---|---|
| A. C. Svarstads gate | Kunstmaleren Anders Castus Svarstad (1869-1943) | Svarstad kom i malerlære i Lillestrøm i 1885, og avla svenneprøven her i 1889-1890 | |||
| Adolph Tidemands gate | Kunstmaleren Adolph Tidemand (1814-1876) | 
| |||
| Alex. Kiellands gate | Forfatteren Alexander Kielland (1849-1906) | Navnet ble forkortet fordi bygningskommunen mente det ville være for langt både for skilt og uttale | |||
| Amund Hellands gate | Oppkalt etter geologen Amund Theodor Helland (1846-1918) | Helland skrev det 20 binds store verket Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet i perioden mellom 1885 og 1921 | |||
| Apotekerveien | Lillestrøm apotek hadde sine lokaler her | Veien fikk først dette navnet i 1888, men denne lille veistubben mellom Kirkegata og Voldgata ble i 1899 omdøpt til Apotekergangen. Her lå Lillestrøms første apotek som ble opprettet i 1882 | |||
| Arne Garborgs gate | Forfatteren Arne Garborg (1851-1924) | ||||
| Asakveien | Gården Asak i Leirsund | ||||
| Badeveien | Veien som fører fra Elvegata til Nebbursvollen friluftsbad | ||||
| Baglergata | Opprørsflokken baglerne | Baglerne kjempet mot kong Sverre omkring 1200. De styrte deler av landet | |||
| Birkebeinergata | Opprørsflokken birkebeinerne | Birkebeinerne kom til makten sammen med kong Sverre Sigurdsson i 1177 | |||
| Bjerkealléen | Den tidligere bjørkeskogen i området | ||||
| Bjørnsons gate. | Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) | Bare etternavnet er benyttet fordi forfatteren var velkjent i sin samtid | 
| ||
| Blåveisstien | Blomsten blåveis | ||||
| Borgenveien | Gården Borgen i Fet kommune | ||||
| Brandvoldgata | Sannsynligvis er det Brandval i Solør på Hedmark som er oppkalt | Den første dampdrevne saga i Lillestrøm het Brandvalsaga (Brandvoldsaga på folkemunne), og eierne kom fra Brandval. Offisielt gatenavn i 1888 | 
| ||
| Brogata | Gata som fører fram til Lillestrøm bru | Offisielt gatenavn i 1888 | |||
| Brøtergata | Gården Brøter | Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Buegata | Ukjent opprinnelse | En rett, kort gate på Volla mellom Grensegata og K. M. Nordangers gate | |||
| Camilla Collets gate | Forfatteren Camilla Collett (1813-1895) | ||||
| Dampsagveien | Veien som førte fram til Lillestrøm Dampsag og Høvleri fra jernbanestasjonen | ||||
| Dampsagtomta | Plenområdet mellom Rådhuset og Nitelva. Der lå Lillestrøm Dampsag & Høvleri | I 2011 ligger blant annet Lurkahuset, et uthus, Dampmaskinbygningen, Lillestrøm Arbeidersamfunn og dampsagas bestyrerbolig der | |||
| Depotgata | Sannsynligvis har det ligget et depot (lager) her | Offisielt fikk gata navnet i 1905 | |||
| Eidsvoldsgangen | Eidsvoll kommune | Offisielt gatenavn i 1899 | |||
| Eidsvoldsgata | Eidsvoll kommune | Offisielt navngitt i 1888 | |||
| Einars gate | Lendmannen og trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve (982 - ca. 1050) | Offisielt navngitt i 1905. | |||
| Eiriks gate | Eirik Blodøks (885-954) som var konge i Norge fra 930-935 | ||||
| Ekelundsgata | Myrområdet som het Ekelundssletta I myra er det funnet store eikestammer. Derav har gata fått navnet | Her lå arbeiderboligene til Egeberg Brug. Offisielt gatenavn i 1899 | |||
| Ekelundsstien | Navngitt da det ble bygd boliger her omkring 1980. Se forklaringen under Ekelundsgata | ||||
| Elvegata | Gata går langs Nitelva og har fått navn etter elva | Offisielt gatenavn i 1888 | |||
| Engebret Wessels gate | Disponenten på Lillestrøm Torvstrøfabrik, Engebret Wessel (f. 1854) | 
| |||
| Fabrikkgata | Den første fabrikken som lå der, Lillestrøm Væveri | Veveriet brant under storbrannen i 1906. Offisielt gatenavn i 1888 | |||
| Feiringgata | Kommunen Feiring, som nå er en del av Eidsvoll kommune | ||||
| Feragens gate | Læreren Andreas Martinius Feragen (1818-1912) | Feragen skrev flere lærebøker i regning og var medutgiver av tidsskriftet Den norske folkeskole | |||
| Fetveien | Veien som går på sørsida av Lillestrøm til Fet | ||||
| Fletsteins gate | Gården Fletstein i Skedsmo kommune | ||||
| Floraveien | Floraen på stedet | ||||
| Fridtjof Nansens gate | Polar- og naturforskeren Fridtjof Nansen (1861-1918) | ||||
| Gjerdrumsgata | Gjerdrum kommune | ||||
| Grensegata | Her gikk tidligere grensa mellom området Volla og sentrum i Lillestrøm | ||||
| Gustav A. Devolds gate | Eieren av Lillestrøm Væveri, Gustav Adolf Devold | ||||
| Halvdans gate | Småkongen Halvdan Svarte | Halvdan Svarte var småkonge på Ringerike og far til Harald Hårfagre. Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Hans Holens vei | Lokalpolitikeren Hans Holen | ||||
| Haralds gate | Kong Harald Hårfagre (ca. 850-ca 931/932) | Offisielt gataenavn i 1905 | |||
| Havnegata | Navnet kommer av havnehage som var et inngjerdet beiteområde for hester | Offisielt gatenavn i 1888 | |||
| Henrik Sørensens gate | Kunstmaleren Henrik Sørensen (1882-1962) | Sørensen ble født på Nesa, og hadde sine barne- og ungdomsår her | |||
| Henrik Wergelands gate | Forfatteren Henrik Wergeland (1808-1845) | ||||
| Hurdalsgata | Hurdal kommune | ||||
| Haakons gate | Kong Håkon IV Håkonsson (1204-1263) | Offisielt fikk gata navnet i 1905 | |||
| Inges gate | Kong Inge Bårdsson (1185-1217) | Offisielt gatenavn fra 1905 | |||
| I. Opsahls gate | Skolestyrer I. Opsahl ved Sørum skole | ||||
| Isakveien | Området omkring heter Isakken, og gjennom området renner Isakbekken | ||||
| Jernbanegata | Gata som fører fram til jernbanestasjonen | Offisielt gatenavn i 1888 | |||
| Johan Sverdrups gate | Stortingsmann, stortingspresident og statsminister Johan Sverdrup (1816-1894) | ||||
| Jonas Lies gate | Forfatteren Jonas Lie (1833-1908) | ||||
| Jølsengata | Gården Jølsen i Fet kommune | ||||
| Kanalveien | Veien som gikk mellom Lillestrøm stasjon og Dampskipskanalen | ||||
| Kirkegata | Gata fikk navnet i 1888 ved at Lillestrøms første kirke, Lillestrøm bedehus, lå her | ||||
| Kjellergata | Kjeller gård | Offisielt navn i 1888 | |||
| Kjerulfs gate | Komponisten Halvdan Kjerulf (1815-1868) | ||||
| K. M. Nordangers vei | Knut Monsen Nordanger (1883-1965) | Monsen var lærer og ordfører i Lillestrøm kommune | |||
| Konsul Haneborgs vei | Eieren av Haneborg Dampsag & Høvleri, Anders Olai Haneborg (1836-1920)| | ||||
| Kåres gate | Sannsynligvis oppkalt etter hersen Horda-Kåre (ca. 870 - ca. 920) | Horda-Kåre var en mektig herse i Hordaland i begynnelsen av Harald Hårfagres regjeringstid. Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Landstads gate | Presten og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) | ||||
| Leiv Eirikssons gate | Leif Eiriksson (ca. 973-ca. 1020) som oppdaget Vinland ca år 1000 | Gata het Skolegata fram til kommunesammenslåingen i 1962. For å unngå forveksling med samme gatenavn i Strømmen ble den omdøpt | |||
| Lundsalleen | Husmannsplassen Lund | Plassen lå under Sørum gård | |||
| Magnus gate | Kong Magnus Lagabøte (1238-1280) | Offisielt gatenavn fra 1905 | |||
| Markveien | Gate som førte ut til marka nord og vest for Lillestrøm | Offisielt veinavn i 1888 | |||
| Messeveien | Veien som fører inn til Messehallene (Norges varemesse) fra Svelleveien | ||||
| Mjølnergata | Den norrøne guden Tors hammer: Mjølner | ||||
| Nannestadgata | Navn etter Nannestad kommune | ||||
| Nesgata | Etter bydelen Nesa | Gata lå i en av Lillestrøms bydel som ble kalt Nesa, en kortversjon og flertallsform av Sørumsnesene. Offisielt gatenavn fra 1888. Innbyggerne kalte gata Storveien fram til den fikk offisielt navn | |||
| Nils Kristensens gate | Læreren Nils Kristensen (1833-1906) | Kristensen jobbet ved Lillestrøm Brugsskole fra 1875 til 1906. Fra 1899 var han bestyrer | |||
| Nittebergveien | Gården Nitteberg | ||||
| Nittedalsgata | Nittedal kommune | Offisielt gatenavn fra 1899 | |||
| Nordahl Bruns gate | Forfatteren Johan Nordahl Brun (1745-1816) | ||||
| Nordahl Griegs gate | Forfatteren Nordahl Grieg (1902-1943) | ||||
| Odalsgata | Odalen på Hedmark. | Mange sagbruksarbeidere og grunnleggerne av Brandvalsaga kom fra Odalen | 
| ||
| Ole Bulls gate | Komponisten og fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810-1880) | ||||
| Ole Vigs gate | Grundtvigianeren Ole Vig (1824-1857) | Vig er kjent for sine sanger, opplysningsskrifter og bladet Folkevennen | |||
| P. A. Munchs gate | Historikeren Peter Andreas Munch (1810-1863) | Munchs hovedverk er åttebindsverket Det norske Folks Historie | |||
| Parkalleen | Planlagt som en bred gate med trær på begge sider, men det ble anlagt tomter som gikk tettere inn til gata. Den lever derfor ikke opp til navnet sitt | ||||
| Pedersløkka | Navn på et jorde som ble stykket ut til parseller der lillestrømlingene kunne dyrke poteter og grønnsaker under andre verdenskrig | ||||
| Prost Ingiers gate | Frederik Ingier (1805-1882) | Ingier var prost på Nedre Romerike. Han var en ivrig grundtvigianer | |||
| Roald Amundsens gate | Polarforskeren Roald Amundsen (1872-1928) | ||||
| Rolf Wickstrøms gate | Motstandsmannen Rolf Wickstrøm (1912-1941) | Wickstrøm var fagforeningsmann og metallarbeider i Oslo. Sammen med Viggo Hansteen var han den første motstandsmannen som ble henrettet av tyskerne under andre verdenskrig | |||
| Romeriksgata | Romerike | ||||
| Ryesgate | Ukjent hvilken Rye dette er | Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Selboes gate | Gårdbruker Lars Peter Selboe (1787-1856) | Selboe var Skedsmos første ordfører fra 1837 til 1839. Han var stortingsrepresentant i flere perioder mellom 1833 og 1851. Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Sigurds gate | Kong Sigurd Jorsalfare (1190-1230) | Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Sjøgata | Gata fører fram til stedet der Nitelva munner ut i Øyeren | ||||
| Skedsmogata | Etter eldste bebodde del av Skedsmo kommune | Offisielt fikk gata navnet i 1888 | 
| ||
| Skolegata | Gata ble omdøpt til Leiv Eiriksons gate ved kommunesammenslåingen i 1962 for å unngå forveksling med gata med samme navn i Strømmen | Skolegata ble offisielt navn i 1905 | |||
| Snorres gate | Islendingen og forfatteren Snorre Sturlasson (1178/1179-1241) | Snorre skrev blant annet historieverket Heimskringla på 1220-tallet | |||
| Sognaveien | Elvebukta Sogna i Nitelva | ||||
| Solheimsgata | Solheim pensjonat lå her | Offisielt gatenavn i 1899 | |||
| Sophie Radichs vei | Sophie Radich (1845-19125) | Radich var lærerinne ved Lillestrøm Brugsskole fra 1875 til 1918 | |||
| Stillverksveien | Stillverk var et anlegg for å sikre skifteveier, isolering av jernbanesporene og sentralveksler/sporsperrer | ||||
| St. Olavs gate | Kong Olav den hellige | Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| St. Sunnivas gate | Helgenen St. Sunniva | Sunniva som var fra Irland, levde i siste halvdel av 900-tallet. Hun ble drept på øya Selje i Sogn og Fjordane | |||
| St. Sunnivas plass | Helgenen St. Sunniva. Se ovenfor! | ||||
| Storgata | Den første store gata i Lillestrøm der hovedbebyggelsen etablerte seg fra omkring 1880 | Storgata het først Måsaveien fordi den gikk over Måsan. Offisielt gatenavn i 1888 | 
| ||
| Stortorget | Navngitt av folket. Det største torget av to torg | Ikke i bruk som torg, men parkeringsplass | |||
| Strandgata | Gata følger flomvollen ved Nitelva fra Dampsagtomta og nordover | ||||
| Strandpromenaden | Elvebredden langs Nitelva fra Lillestrøm bru til Nebbursvollen | Stedet egnet seg for promenade. Offisielt navn i 1888 | |||
| Svelleveien | Veien går i retning Svelle, som er nordre del av Øyeren | Veien het opprinnelig Strandveien, men ble endret etter kommunesammenslåingen i 1962 for å unngå forveksling med samme navn i Strømmen | |||
| Sverres gate | Kong Sverre Sigurdsson | Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Sørumsgata | Sørum gård | Offisielt gatenavn i 1888 | |||
| Sørumsparken | Sørum gård | Offisielt gatenavn i 1905 | |||
| Teatergata | Offisielt gatenavn i 1899 | Konservativen var et forsamlingslokale for Lillestrøm konservative Arbeiderforening der det ble vist teater og kino | |||
| Thorvald Lammers gate | Sangeren, dirigenten, komponisten og læreren Thorvald Lammers (1841-1922) | ||||
| Tomtegata | Trolig en sagtomt, opplagsplass for trelast, eller oppkalt etter gården Tomt i Skedsmo-bygda | Offisielt gatenavn i 1899 | |||
| Torvet | Se ulike tolkninger | Offisielt fikk torgplassen navnet Torvet i 1899 | Skrivemåten bygde på uttalen av ordet torg som i Lillestrøm var torv | ||
| Torvgata | Gata som gikk fra Torvmosen til Torvstrøfabrikken. Derfor ble førsteleddet Torv- | Gata het først Nordre gate fra 1888, men fikk dette navnet i 1905 | |||
| Tor Jonsons gate | Forfatteren Tor Jonsson (1914-1951) | Før kommunesammenslåingen i 1962 het gata Henrik Ibsens gate, men endret navn siden dette navnet også fantes i Strømmen | |||
| Tærudgata | Kjøpmann Christian Andersen Tærud (1841- ) | Tærud opprettet en landhandel i 1867, og ble en av stedets største handelsmann. Offisielt gatenavn fra 1899 | |||
| Vestbygata | Vestby kommune | ||||
| V. Hansteens gate | Høyesterettsadvokat Viggo Hansteen (1900-1941) | Sammen med Rolf Wickstrøm var Hansteenden første som ble henrettet av tyskerne under andre verdenskrig pga motstandsarbeid | |||
| Vigernesgata | Bydelen Vigernes | ||||
| Voldgata | Vollen mot Nitelva | Offisielt gatenavn i 1888 | En av de eldste gatene i Lillestrøm. Den førte fram til myra Kjellervollen | ||
| Vollaparken | Parken ved Volla skole | ||||
| Westye Egebergs vei | Westye Egeberg (1805-1898) | Egeberg var konsul, rittmester, grosserer og eier av Egeberg Brug | |||
| Øyeren plass | Ei løkke i nedre del av Havnegata, ikke langt fra Nitelvas utløp i Øyeren |
.jpg)
.jpg)
(Kart, flere fotografier og forklaringer kommer)
Litteratur og kilder
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Utgitt av Skedsmo kommune. Lillestrøm 1978.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II . Utgitt av Skedsmo kommune. Lillestrøm 1978.
- Helleland, Botolv: Adresser og stadnamn. Del 2: Stadnamn i offentleg og privat bruk. Oslo 1993.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II og III. 1950-1952.
- Johnsrud, Wenche: Gatenavn på Lillestrøm. Semesteroppgave i norsk ved NTNU 1974.
- Lindbæck, Odd m. fl.: Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
- Møtebog 1877-1909 Lillestrøm Bygningsrepresentantskap.
- Nordanger, K. M.: Lillestrøm. Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum. Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo 1933.
- Norgeskart.no
- Stemshaug, Ola: Namn i Noreg. Oslo 1976, 2. utgave.
- Store norske leksikon http://www.snl.no/
- Syvertsen, Ole Bernt: «Gatenamn». I Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.) Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976, s. 49-51.
- Utskrifter av møtebok for Skedsmos kommunestyre 1963-1974.