Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Månedens dugnad Barbra Ring ved skrivebordet. Foto: Narve Skarpmoen. I denne månedens dugnad ønsker vi å sette fokus på fortidas forfatterskap – særlig de som har forsvunnet ut av den allmenne bevisstheten. Grunnen til at en forfatter glemmes kan være mange. I noen tilfeller handler det om at forfatterne traff en tidsånd, ble bejubla i en periode, men siden har forlatt offentlighetens oppmerksomhet og ikke blitt med i litteraturhistoriske verker. Men det kan også dreie seg om forfattere som skrev i en sjanger som sjeldnere omfattes av litteraturhistoriene, slik som serieromaner eller barne- og ungdomsbøker. Andre ganger kan forfattere ha kjentes mindre gangbare enn tidligere på grunn av politiske skiftninger, for eksempel i tida under og etter andre verdenskrig. Noen forfattere har hatt stor betydning lokalt, men fikk aldri noe nasjonalt gjennombrudd. I wikiprosjektet Forfatternett Oppland er det flere ubeskrevne blad. Kanskje kan du lage en tilsvarende oversikt over forfattere i ditt fylke eller din kommune? Noen eksempler: Lars Rustbøle (1887–1985) – var tidligere Norges mestselgende forfatter. Idag er han nesten ukjent. John Paulsen (1851–1924) – Ibsens protegé – skrev romaner som var nært basert på kretsen rundt Henrik Ibsen og Amalie Skram, og ble på det næreste boikotta av sine forfatterkollegaer på grunn av det. Anna Munch – en produktiv forfatter som fokuserte på kvinneproblematikk. Hamsun anmeldte henne for å ha sverta ham. Sigrid Boo (1898–1953), populær og produktiv forfatter med unge, kvinnelige hovedpersoner. Du finner flere eksempler og mulige kilder til artikler om forfattere på samtalesiden. Sjekk ut på Lokalhistoriewiki Vet du hvem denne kvinnen er? Bildet er trolig tatt mellom 1939 og 1949 av ukjent fotograf og er fra Nasjonalbibliotekets Mittet-samling. Kommende månedsdugnader Andre dugnadsoppgaver. Her finner du blant annet: Bilder som mangler informasjon. Kan du hjelpe oss med å finne ut av hvor, hvem eller hva bildene viser? Artikkelspirer som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke Bilder som ikke er brukt i artikler ennå Artikler som andre brukere ønsker hjelp med Artikler vi ønsker oss Bilder vi ønsker oss Delprosjekter i Lokalhistoriewiki Smakebiter fra artiklene Øya Lunnøy (utheva) i Austevoll. Lunnøy er ei fråflytta øy i Austevoll kommune. Ein finn spor etter menneske frå førhistorisk tid ved at det ligg gravhaugar og fleire mindre klebersteinsbrot frå yngre jernalder her. Dei første skriftlege kjeldene som fortel om busetjinga, er frå 1600-talet. Det har aldri vore fleire enn fire gardsbruk på øya, og det høgaste folketalet var 40 personar i 1940. Talet på husstandar var åtte i 1940-åra. Gardbrukarane på den 0,6 kvadratkilometer store øya var fiskarbønder. I 2019 flytta den siste fastbuande frå Lunnøy. Fleire fritidsbustader er bygde dei siste tiåra, og den lokale snøggbåtruta har stjernestopp her. Namnet kjem av norønt hlunnr som betyr lunne eller rund stokk, ein såkalla rullestokk, som vart lagt under båten når den skulle dragast på land. Ser ein øya frå nord, skrår ho austover, og dei runde haugane på austsida liknar lunnar som ligg etter kvarandre oppover eit båtoppdrag   Les mer … Mosse Jørgensen (t.v.) i samtale med en av sine elever, Tiril Bonnevie, i 1967, da hun var leder (rektor) for Forsøksgymnaset. Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Mosse Jørgensen (født Margit Goll 3. januar 1921 i Kristiania, død 30. juni 2009 samme sted) var forfatter og pedagog. Hun minnes særlig som forkjemper for en ny pedagogikk, som blant annet fikk utløp gjennom Forsøksgymnaset i Oslo og senere Nyskolen. Jørgensen var lokalpolitiker i Oslo for Sosialistisk Venstreparti og forløperen Sosialistisk Folkeparti. Hun var også den første kvinnelige studenten ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo, og første kvinne som leste Dagsnytt-meldingene på NRK Radio.   Les mer … Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon. Foto: Nasjonalbiblioteket (1924-1929) Kolsåsbanen er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Banen inngår fra 2016 i T-banens linje 3 med Østensjøbanen som har Mortensrud stasjon som endestasjon i den andre enden, en strekning på nesten 31 km. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.   Les mer …

Ukas artikkel Eva Nansen på Polhøgda i 1907. Dette er det siste bildet som ble tatt av henne i live. Foto: Ingeborg Motzfeld (1907) Eva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).Les mer... Ukas bilde «Klezmer og kafé med Deborah Strauss og Jeff Warschauer» (USA) i synagogen i Trondheim under Jødisk kulturfestival Trondheim i 2016. Foto: Olve Utne Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 210 artikler og 217 576 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...