 Piddu dampet i sylinder. Foto: Amirtha Judy Philip, 2022. eller pittu (tamilsk: பிட்டு), også kalt puddu eller puttu (tamilsk: புட்டு) er et populært frokost- og lunsjmåltid i Sør-India og på Sri Lanka. Den typen piddu som lages i sylinderform heter; "குழல்புட்டு/குழாய்ப்புட்டு", som direkte oversatt betyr "rør-piddu". Den har fått det navnet grunnet måten den lages på. For å lage retten brukes det et redskap som heter "பிட்டுக் குழல்" (direkte oversatt "piddurør"). Les mer …
Betelnøtt eller paakku (tamil: பாக்கு) er frukten til betelpalmen. Nøtten er sentralstimulerende og brukes som nytelsesmiddel, da ofte tygd sammen med blader fra betelpepper. Virkningen kan sammenliknes med nikotin. Tradisjonen med å tygge betelnøtter og -blader har dype røtter i Sør-Asia, spesielt i land som Sri Lanka, India og andre asiatiske nasjoner. Nøtten er også populær blant tamiler i Norge, og er tilgjengelig i mange tamilske dagligvarebutikker. Betelnøtten har en distinkt bitter smak og er lyserød, brun eller grå i fargen. Les mer …
 Jente med lehenga på sin fest. Foto: Morisha Roxan (2024) er et ankel-langt skjørt som opprinnelig stammer fra India, og som bæres sammen med en kort bluse og et sjal. Denne klesdrakten har fått økende popularitet blant tamiler i nyere tid. Les mer …
 Skrelt kokosnøtt. Foto: Parteepan. eller ilaneer ( tamilsk: இளநீர்) er den klare væsken som finnes i unge kokosnøtter. På dette stadiet er frukten på sitt søteste og gir kokosvannet best smak. Væsken anses som så ren, naturlig og helsefremmende at den ofte blir sammenlignet med morsmelk.
I tamilske områder selges Ilaneer i stor skala, og man finner også drikken i tamilske innvandrerbutikker i Norge. Med endringene i tid og sesong, finnes det i Oslo også pasteurisert ilaneer på flasker for enklere bruk. Les mer …
 Kadaham lagd av en kvinne i Tamil Eelam Foto: Meera Sockalingam (2024) Kadaham (tamilsk: கடகம்) eller som den også betegnes, kadakappeddi (tamilsk: கடகப்பெட்டி), er en tradisjonell oppbevaringsboks laget av tørkete palmyrablader.[1] Denne boksen, eller kurven, lages ved å flette palmyrablader, en prosess som kan ta flere dager å fullføre. For å gi boksen et unikt utseende kan materialet farges og dekoreres med spesielle mønstre. Stilken fra palmyrablader brukes ofte som et dekorativt element på toppen av den ferdige boksen. Boksen eller kurven har et bredt spekter av bruksområder, og den har i tillegg en viktig identitetsbevarende funksjon for tamiler som bor i Norge eller andre steder i den tamilske diasporaen.
Les mer …
 Dette er logoen til den frivillige organisasjonen Aktive Kvinner i Bjerke. er en frivillig multikulturell organisasjon som har hovedfokus på helsefremmende trening for innvandrerkvinner. Organisasjonen ble dannet i 2016 med tilhørighet til Bydel Bjerke i Oslo, men har siden oppstart også hatt deltakere fra nærliggende områder. Styremedlemmene jobber aktivt med å tilby lavterskeltilbud for trening og aktiviteter som fremmer helse og sosialt miljø for innvandrerkvinner og deres familier. Dette arbeidet er ledet av hovedtrener og styreleder Sathiaruby Sivaganesh, som har fått flere priser for hennes driv og motivasjon til frivillighetsarbeidet i Bydel Bjerke og hennes arbeid for innvandrerkvinner siden 2005. Hovedmålet for organisasjonen er «å hjelpe innvandrerkvinner med helseforebyggende tiltak og aktiviteter uten at de føler hindring eller tvang til å delta». Organisasjonen har også tilbud som involverer både innvandrerkvinner og deres familier slik at alle blir motivert og engasjert til å være med på aktiviteter og treninger som gir helsegevinst.
Organisasjonen tilbyr både lavterskeltilbud som trening, skogsturer og seminarer, og arrangering av større begivenheter og opplevelser som sosialt arrangementer og dagsturer. Aktive Kvinner i Bjerke har ofte samlinger som skaper en åpen og inklusiv arena for å gjøre det enkelt for innvandrerkvinner å uttrykke sine meninger og behov. Dette gir organisasjonen muligheten til å fortsette med gode tilbud og muligheter for helseforebyggende trening og opplevelser passelig for deres ønsker og hverdager slik at innvandrerkvinner opplever ingen hindring eller motstand i deres deltakelse for å skap bedre helse for deres kropp og sjel. Les mer … | 
