Forside:Friluftslivets år 2015

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Friluftslivets år 2015
Friluftslivets år 2015 sin logo.

Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er et prosjekt som ble starta av Klima- og miljødepartementet og som ledes av Miljødirektoratet. Det praktiske ansvaret for markeringa av året er lagt til Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon), som organiserer femten store friluftsorganisasjoner i landet. I likhet med Friluftslivets år 1993 og Friluftslivets år 2005 er hovedmålsetinga at friluftslivet skal få økt oppmerksomhet, og at flere i alle deler av befolkninga skal delta mer i friluftslivet. I tillegg trekkes i 2015 vern og bruk av kulturminner fram som en viktig faktor i friluftslivet.

For det lokalhistoriske miljøet er framhevinga av kulturminnene viktig. Historielaga sitter på en helt spesiell kompetanse på dette feltet, og kan i samarbeid med tur- og kulturvernorganisasjoner være sentrale i arbeidet med å identifisere, rydde og merke kulturminner og å skape økt interesse for disse. Det vil være fokus på alle typer friluftsliv, fra turveier på vidda til korte turløyper i byområder. Flere steder i landet er slike løyper lagd i samarbeid mellom turlag, historielag og kulturminnevernforeninger. Norges kulturvernforbund har engasjert seg i arbeidet med FÅ15, og en av forbundets medlemsorganisasjoner er Landslaget for lokalhistorie.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
HISTORISK GRUNN: Fjellsjøene Gjende og Bygdin og fjellområdene omkring er på mange vis både DNTs og den norske fjellturismen sin vugge.
Foto: Thor Håkon Ulstad/Fjellfilmfestivalen

Historisk vandrerute Jotunheimen

Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,
og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,
å friska meg på fly og bratte bryn
og sjå ikring meg alle store syn.

Slik starter Aasmund Olavsson Vinje - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene Memurubu, Gjendebu og Torfinnsbu til Fondsbu går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med Jo Gjende, Ibsens Peer Gynt, Tre i Norge ved to av dem, Gjendine Slålien og Edvard Grieg, møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.   Les mer …

Ilsengstiene er en av HHTs turveger.
Foto: Margrete Ruud Skjeseth

Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT) er en av Den Norske Turistforenings medlemsforeninger. Foreninga ble grunnlagt i 1930, og dekker kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, samt deler av Elverum kommune. HHT eier og driver tretten turisthytter. Virksomheten er fordelt på de tre kretsene Ringsaker, Løten og Stange - hamarsingene hører stort sett til Stange krets. Foreninga har en butikk på Hamar.

I den første tida var det Hedmarksvidda og området nordover mot Rondane som var i fokus. Etter andre verdenskrig gikk HHT over til å prioritere sitt kjerneområde på søndre Hedmarksvidda, og fikk bygd hyttene Lageråkvisla, Stenfjellhytta og Målia. Etter hvert har det kommet til ytterligere hytter. I 1980 ble interessen igjen retta mot fjellområdene nord for Lillehammer, for gjennom Rondanestien har foreningens område blitt knytta til Eidsvoll og resten av Akershus i sør, Finnskogen i øst og Lillehammer/Rondane i nord.   Les mer …

Harstad turlags hytte i Grønnkollen.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Den Norske Turistforening (DNT) er en paraplyorganisasjon for lokale turistforeninger som arbeider for å fremme og legge til rette for fot- og skiturisme i Norge. Den ble grunnlagt i 1868, og har pr. 2009 55 lokallag og mer enn 215 000 medlemmer. DNT driver en rekke turisthytter som står til disposisjon for medlemmene.Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, Krokan ved Rjukanfossen. De startet også opp med merking av løyper i Nordmarka, og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I 1870 var Tyinhytta ved Tvindehaugen ferdig, og samme år ble Memurubu kjøpt av DNT. I 1872 var Gjendebu ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i løpet av de første femti årene kom på plass seksten nye hytter i Jotunheimen og på Hardangervidda. Etter Fridtjof Nansens og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av 1800-tallet ble skiløping mer utbredt. I 1907 ble Glitterheim for første gang holdt åpen i påsken, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form.   Les mer …

Postruten Christiania-Trondhjem sammenfaller i store trekk med pilegrimsruten.
Postgangen Christiania-Trondhjem var kanskje den viktigste å få på plass etter hvert som behovet for postformidling økte. Både kongemakt og kirkens administrasjon vokste, og behovet for sikker forsendelse av skriftlige dokumenter og meldinger ble stadig tydeligere. En kopibok fra bispesetetet i Bergen har en oversikt over brev sendt i årene mellom 1337 og 1342 som viser at det foregikk en omfangsrik korrespondanse mellom ledende menn i landet som krevet ombæring av brevbud. Betalingen for slike tjenester varierte mye avhengig av omstendighetene og hvem som utførte tjenesten. Lensregnskaper for Akershus 1557-58 viser eksempler på at brevbud kunne bli betalt 1 daler for en reise til Trondhjem, 3 daler for reise ril Bergen og 4 daler til Danmark. For brev av stor diplomatisk betydning kunne godtgjøringens størrelse komme opp i 60 daler. Katolske kirkeledere tungt representert i riksrådet innså at Norge burde organisere en posttjeneste til å erstatte bruk av budstikker, kurerer og leilighetsskyss av brev. De kom med et konkret forslag om å opprette en postrute mellom Christiania og Trondhjem i 1525.   Les mer …

Thonhaugenløkka ligger midt inne på Storåsen i Kongsberg kommune, og her finnes det fortsatt et lite ettroms sveitserhus, et fjøs og en låve. Løkka ble drevet som seter i mellomkrigstida. Om sommeren bodde familien Thonhaugen her med buskapen sin, og kona og ungene stelte dyr og løkke. Mannen arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk, og tok seg av jordrydding og snekring på kveldstid og i helger.   Les mer …

Hester på beite på den nordligste Bergeløkka.
Foto: Mette Martinsen)

Håvet har navnet sitt etter et «håv», det vi si ei høyde det går en eller flere veier over.

Løkkene i HåvetKongsberg utgjør det største sammenhengende løkkeområdet som er bevart i Kongsberg. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Sandnesløkkene og Turistløkka. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på 1960- og 70-tallet blei de kjøpt opp av Kongsberg kommune. Fram til 1980-årene brukte Hjalmar Dahlen løkkene som beite for hestene sine. I skrivende stund forpaktes løkkene av Runar og Anne Lise T. Lande som har husdyr beitende her om sommeren.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Friluftslivets år 2015
ingen underkategorier
 
Andre artikler