 Portalbygningen med transformatoren til Svartisen kraftverk. (2019) er et kraftverk i Fykanåga, Beiarelva og Ranelva, beliggende under den vestlige delen av Svartisen i Meløy kommune i Nordland. Kraftverket ble satt i drift i 1993 og var ferdig utbygget i 1997. Etter en utvidelse i 2010 har Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Kraftverket er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et kulturminne i norsk kraftproduksjon. Les mer …
 Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre. Foto: Tommy Gildseth (2017) Rånåsfoss kraftstasjon er idag er to elvekraftverk i Glomma i Nes kommune. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som teknisk- og industrielt kulturminne i norsk kraftproduksjon.Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, Ole Andreas Furu (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.
Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet. Les mer …
 Foto: David Aasen Sandved (2010) er eit kulturhistorisk museum i Tyssedal og Odda i Ullensvang kommune. Museet dokumenterer og formidlar industrihistoria til Odda og Tyssedal, og meir generelt historie knytt til elvar og vatn, vasskraftproduksjon, elektrisitet, kraftkrevjande industri og samfunnet rundt.Blant attraksjonane er kraftstasjonen Tysso I, teikna av arkitekten Thorvald Astrup (1876–1940) i samarbeid med Victor Nordan i seinhistorisk stil og reist i åra 1906–18. Stasjonen inneheld maskinar, installasjonar og kontrollrom som spenner over ei driftstid frå 1908 til det siste aggregatet vart slått av i 1989. Museet eid også AS Tyssefaldenes gamle administrasjonsbygning frå 1914, der museet i dag har utstillingar, bibliotek, arkiv, foto- og lydsamling og filmsal der ein viser biletspel. Den faste utstillinga «Det store spranget» handlar om den første industrialiseringsfasen i Odda. Til museumsanlegget høyrer også arbeidarbustadene i Folgefonngata 9, 11 og 13 i Odda sentrum. Les mer …
 Portalbygningen inn til Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune. Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune i Numedal er et elvekraftverk hvor selve kraftproduksjonen foregår i fjell. Vannet kommer fra et inntak ved Kjerredammen, en buedam i Numedalslågen. Driftstunnelen fra Kjerredammen ned til kraftverket er 5 kilometer lang, og fra stasjonen går vannet ut i en avløpstunnel på 1,5 kilometer tilbake til Numedalslågen.
Kraftverket har navn etter Mykstufossen i Numedalslågen ved Veggli, som ligger nedenfor Kjerredammen.
Mykstufoss kraftverk ble satt i drift i 1964 med offisiell overlevering i 1965. Kraftverket var det første som ble bygget i regi av Buskerud fylkeskommune. Utbyggingsvedtaket ble fattet av Buskerud fylkesting i 1961. Fallrettighetene til Mykstufossen ble kjøpt i fellesskap av numedalskommunene i 1906 for 20.000 kroner. Kommunene solgte fallrettighetene videre til Buskerud Kraftverker i 1957.
Kraftverket eies pr. 2024 av Å Energi AS, som ble etablert i 2022 etter en sammenslåing av Glitre Energi og Agder Energi. Eierne er et kommunalt eierfellesskap av kommuner i Agder og Buskerud, samt Statkraft AS.
Netto fallhøyde er 57,5 meter, som utnyttes i to Francis-aggregater med en installert effekt på til sammen 52 MW. Midlere årsproduksjon er 280 GWh. Kraftverket gjennomgikk en modernisering 2011-2014 og 2024-2025 for å forlenge virketiden. Les mer …
 Foto: Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958 er akslingen som overfører vannenergien til kvernsteinen i ei bekkekvern. Kvernkallen består av en loddrettstående trestokk - grovere nede enn oppe - som er opplagra i bunnen av kvernhuset. Øvre enden når opp gjennom golvet i kvernhuset. Nederst på stokken er innfelt skovler som vannstrålen fra vannrenna rettes inn mot slik at kvernkallen roterer. Les mer … | 
.jpeg)
