Forside:Kraftproduksjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kraftproduksjon
Dette er inngangssida til wikiens artikler om kraftproduksjon.
 
Smakebiter
Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.
Foto: Tommy Gildseth
(2017)

Rånåsfoss kraftstasjon er idag er to elvekraftverk i Glomma i Nes kommune. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som teknisk- og industrielt kulturminne i norsk kraftproduksjon.Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, Ole Andreas Furu (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.

Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.   Les mer …
Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917.
Foto: Skedsmo historielags samlinger.

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift.

Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer …
Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.
Foto: Bigum 1973.
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk ble offisielt åpnet for drift 1. januar 1912. Fra 1909 hadde Lillestrøm Cellulosefabrikk AS kjøpt elektrisk kraft fra A/S Glommen Træsliberi. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til Lillestrøm kommune i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos kjøpmann Foseid og i noen gatelys i Storgata.   Les mer …
Fra Nationen 12. mars 1959.
Haavald Schjerven (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960 i Vardal) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk. Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven.   Les mer …
Dale kraftstasjon, i Vaksdal kommune, er det nederste av kraftverkene i Bergsdalsvassdraget. Kraftstasjonen ble satt i drift i 1927 og var ferdig utbygget i 1951. Vannfallet i Bergsdalselvi har vært industrielt utnyttet siden Dale fabrikker anla en tekstilmølle på stedet i 1879. I dag produserer kraftstasjonene Dale, Fosse, Kaldestad og Hodnaberg elektrisk energi ved at vann strømmer gjennom turbiner. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinene gir et energipotensial som omdannes til elektrisk strøm ved hjelp av generatorer.   Les mer …
Kvernkall fra Nore.
Foto: Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958
Kvernkallen er akslingen som overfører vannenergien til kvernsteinen i ei bekkekvern. Kvernkallen består av en loddrettstående trestokk - grovere nede enn oppe - som er opplagra i bunnen av kvernhuset. Øvre enden når opp gjennom golvet i kvernhuset. Nederst på stokken er innfelt skovler som vannstrålen fra vannrenna rettes inn mot slik at kvernkallen roterer.   Les mer …
  
Kategorier for Kraftproduksjon
Kraftproduksjon
Kraftverk
Kraftverkdammer
Vannturbiner
Vasskraft
Vindkraft
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Kraftproduksjon

Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Kraftproduksjon&oldid=1789534»