Forside:Snublesteiner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Snublesteiner
Snublesteinene utenfor Gamle DrammensveiStabekk, Bærum. Annie Louise Benkow og Rebekka Cecilie Oster ble begge drept i Auschwitz.
Snublesteiner er minnesmerker som er lagt ned i fortauet utenfor eller nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller arbeidet under andre verdenskrig. De er utforma som messingplater på ti ganger ti centimeter, som støpes ned i fortauet. Prosjektet ble starta av den tyske kunstneren Gunter Demnig i 1993, og har spredd seg til en rekke land. I Norge ble de første steinene lagt ned i 2010.

Det finnes pr. 2019 606 snublesteiner i Norge, fordelt mellom Oslo, Bærum, Hønefoss, Hurum, Tønsberg, Larvik, Skien, Bergen, Trondheim, Narvik, Harstad og Tromsø og flere andre kommuner. På verdensbasis er det lagt ned over 30 000 slike minnesmerker.

Jødisk Museum i Oslo har hovedansvaret for nedlegging av steiner i Norge. Det har også blitt lagt ned noen få snublesteiner for ikke-jødiske ofre for nazismen; steinen til minne om Tormod Nygaard i Oslo var den første av disse. Det internasjonale snublesteinprosjektet er definert slik at alle ofre for nazismen kan få en snublestein. Det kan også brukes for personer som overlevde, men som var ofre for konsentrasjonsleirenes grusomheter. Et norsk eksempel på dette er Herman Sachnowitz, der det står på steinen at han overlevde fangenskapet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Marie Sachnowitz.
Foto: Våre falne
Marie «Maja» Sachnowitz (født 11. april 1919 i Larvik, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var ekspeditrise og sanger. Hun var også aktiv i Larvik Turn. 26. oktober 1942 ble hun arrestert på hybelen sin på Lysaker og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau».   Les mer …

Judith Becker, fra Våre falne.

Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.

I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.   Les mer …

David Glick, frå J : historien om kristiansundsjødene
David Glick (fødd 4. oktober 1907 i Trondheim, død 22. januar 1943 i Auschwitz) var transportarbeidar på Sunndalsøra frå 1941 av. Ettersom han var jøde vart han deportert til konsentrasjonsleir i 1942, og han vart drepen i dødsleiren Auschwitz. Han var son av Elias Glick (1876–1914) og Jenny Glick f. Wolf (1874–1942). Faren var frå Russland, medan mora var fødd i Tyskland. I folketeljinga 1910 finn vi mora, faren og to eldre sysken i Mellomveien 8 i Trondheim. Faren var handelsmann. Ei eldre syster, Anna Glick gift Matulsky, vart også drepen i Auschwitz. David hadde òg ein eldre bror, Israel Glick som døydde ung i 1919.   Les mer …

Tormod Nygaard, fra Våre falne.
Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13.

Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre.

I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer …

Moritz Nachtstern i sitt hjem på Etterstad, 1949.
Moritz Nachtstern ble født 11. november 1902 i Warszawa av jødiske foreldre, død 11. desember 1969 i Oslo. Familien hans med foreldre og søsken flyttet først til Norge, og seinere videre til USA.[1] Moritz var den eneste som ble igjen i Norge, der han blant annet arbeidet som stereotypør for Ukebladet Hjemmet. I 1942 bodde Moritz Nachtstern i Brugata 15. 26. oktober dette året ble han arrestert i sitt hjem etter ordre fra Statspolitisjefen. Telegrammet med ordren lød blant annet på at «Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover.» Nachtstern ble fraktet til Bredtveit fengsel og satt deretter på Berg. En måned etter arrestasjonen ble han sammen med 532 andre norske jødiske menn, kvinner og barn sendt med DS «Donau».   Les mer …

Moritz Rabinowitz, fra Våre falne.
Moritz Rabinowitz (født 20. september 1887 i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var kjøpmann og fabrikkeier i Haugesund. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var jøde, og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt.I 1933 ga Rabinowitz ut boka Verdenskrisen og vi : individuell livsplan på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i mellomkrigstida, og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at Adolf Hitler hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen.   Les mer …
 
Kategorier for Snublesteiner
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
  1. Bruland 2006:250