Chulaku (tamilsk: சுளகு) er et slags brett laget av palmeblader, som brukes til å rense korn og ris. I Norge viser Eelam-tamiler fram redskapet, blant annet gjennom dans, på kulturarrangementer som thai pongal i regi av Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, noe som viser dets kulturelle betydning.
Redskapet blir laget av unge palmeblader som skjæres og tørkes i solen. Etter tørking blir bladene delt i like deler og flettet sammen til en chulaku, som har en lett buet, flat form med kanter som ofte er forsterket med bambuspinner for ekstra holdbarhet. Les mer …
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, avdeling Lørenskog, ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Skolens elevtall var i starten 22, passerte 196 i 2008 og var 220 da skolen feiret sitt tiårsjubileum i 2012. Ved siden av Lørenskog kommune rekrutteres elevene i vesentlig grad fra Lillestrøm, Nannestad og Oslo. Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke identiteten til norsk-tamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig. Senteret fungerer også som voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet. Les mer …
 Arangetram for indisk klassisk dans. ( அரங்கேற்றம் på tamil) er betegnelsen på scenedebuten til en student etter flere års trening i indisk klassisk dans og musikk. Ordet er satt sammen av arangam, som betyr scene, og etram, som betyr å bestige, altså å stige opp på en scene. Eleven kan etter sin arangetram gå videre og videreformidle kunstformen til andre ambisiøse elever. Les mer …
Båtsfjord tamilske forening (Båtsfjord Tamil Sangam) var en forening for tamilske flyktninger i Båtsfjord i Finnmark. De fleste medlemmene i foreningen arbeidet i den lokale fiskeindustrien. Foreningen ble opprettet i 1990 og nedlagt omtrent ti år seinere. Tamiler hadde allerede siden 1970-åra jobbet i fiskeindustrien i Hammerfest og opparbeidet seg et godt omdømme som effektive og arbeidsomme lønnstakere. Derfor var det mange bedrifter langs finnmarkskysten som reagerte positivt da norske kommuner på midten av 1980-tallet fikk spørsmål om å ta imot tamilske asylsøkere. Flere bedriftsledere i Båtsfjord har seinere fortalt at de hadde hørt om tamilenes dyktighet, og Handelsstandens fiskerigruppe tok initiativet til å få asylsøkere fra Sri Lanka til kommunen. De første tamilene kom til Båtsfjord i 1987 og allerede samme år etablerte innvandrere fra Sri Lanka en sportsklubb. Les mer …
Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.
Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp. Les mer …
| 
