Forside:Tromsø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen Om Tromsø kommune Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvensk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna. Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum. Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved: lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851 lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860 lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872 lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915 kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955 Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune. En oversikt over: Tromsøs historiske grenser. Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017) J.F.D. Macks herskapelige hus har hatt en bemerkelsesverdig historie. Foto: Chr. Hansen (1917) Etter det fornemme borgerskap overtok Forbrukerlaget. Men huset kunne fremdeles brukes til kongemiddager, her i 1946 eller 1950. Foto: Ukjent I 1960 holdt standarden kanskje ikke kongelig nivå. Foto: Knut Dyvik Fra den gamle inngangen mot nord. Foto: H.A. Brandt (1960) Storgata 95 i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet. Familien Mack Storgata 95 ble oppført i 1838 av Johan Friedrich Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800, og Nanna Sabine Klerck Mack fra Alta i Finnmark. Det var Nanna Sabines farsarv som gjorde det mulig for det unge paret å reise bygningen. I likhet med mange andre som etablerte seg i Tromsø på denne tiden, var de innflyttere. Kjøpmann Wilhelm Mack og hans kone Helene, f. Schøning, bodde her også. Nanna Sabine hadde ansvaret for hus og hushold. Mange hender trengtes i et hus med 20 rom, 15 kakkelovner og 60 vinduer. Hvor stort husholdet var i Nanna Sabines yngre dager vet vi ikke, men i 1875 var det 19 personer. I tillegg til fire barn og to pleiebarn, var det fem tjenestepiker, en handelsfullmektig og en gårdsdreng. Handelsfullmektigen drev krambod i første etasje, mens drengen tok seg av familiens hest og kyr. Å drive et hushold i byens øvre sosiale sjikt innebar ofte besøk av reisende fra Sør-Norge og utlandet på sommeren. Om vinteren hadde man omgang med byens lille, tette overklasse, blant annet med selskaper, kunst og kultur. Som en rekke av de andre i byens overklasse hadde Mack-familien et landsted «oppe paa øen», Elvebakken, der Conrad Holmboes vei går i dag. Empirestilen Som de fleste andre hus fra samme periode er bygningen bygget i empire. Stilretningen er kjennetegnet med rene linjer, symmetri og dekorative elementer hentet fra antikkens greske og romerske arkitektur, noe som særlig er synlig i dørportalene. Huset skiller seg fra de fleste av byens samtidige bygg ved at det er sterkt inspirert av bergensempire med liggende panel, midtark og svai i takflatene. Dette har trolig sammenheng med at Ananias Falck var byggherre. Han var fra Bergen, og gikk i lære hos Snekkermester Gerhard Armauer, et firma som hadde stor innflytelse på utformingen av empire bygg i Bergen. Handelshuset Daniel Mack drev handel. Han eide flere skip og skipsdeler, og eksporterte varer til utlandet. Blant annet sendte han tørrfisk til Venezia og tran til Bremen på 1830-tallet. Han etablerte byens første tranbrenneri og seinere en eddikfabrikk. Krakk i det internasjonale markedet for fisk og fiskeprodukter gjorde at firmaet gikk konkurs i 1878, og familien tok i bruk Elvebakken som helårsbolig. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Fra 1864 var sønnen Wilh. Henrik K. Mack kompanjong i forretningen. I 1873 måtte firmaet søke akkord og ga opp for godt i 1878. - J.F.D. Mack døde i 1875, sønnen i1902. Johan og Johanne Rye Holmboe Huset ble i Mack-familiens eie til 1894 da kjøpmann Joh. Rye Holmboe og Johanne Adolfa Holmboe kjøpte gården på auksjonsskjøte til spottpris: 24.000 kr. Johan Rye Holmboe blir gjerne omtalt som Tromsøs eneste industrigründer rundt forrige århundre. Han drev blant annet Nordlandske Not- og Garnfabrikk, Tromsø Tønnefabrikk og Tromsø Sildemel og Tranfabrikk. Han var også medeier, seinere eneeier, for Teglverket i Tromsdalen. Johanne er oppført som disponent for tylvask for notfabrikk. Sammen med dem bodde fem barn. Etter kjøpet av huset flyttet familien Rye Holmboe selv inn i husets hovedleilighet. I tillegg leide de ut to leiligheter til velstående leietakere. Blant disse var familien Fabricius som flyttet inn i 1901. De hadde datteren Sara, som seinere skulle bli kjent under forfatterpseudonymet Cora Sandel. Flere av Sandels litterære verk er plassert i «en småby i nord», som klart er inspirert av ungdomstiden i Tromsø. Andre beboere var overrettssakfører Carl Skaar med kona Betty og tre barn, Martine Clodius og husholderske Hansine Petrine Fredriksen. Skaars flyttet til Parkgata 24/26 og ble etterfulgt av Jens Fabricius med familie. De kom fra Bankgata 13 etter århundreskiftet og bodde her med datteren Sara til 1906. Eiendommen gikk helt ned til sjøen og den tilhørende brygga, notfabrikk og kontorer gikk med i storbrannen i 1902. Som ved et under lyktes det å redde Holmboes pakkhus som var fullt av tran og tomtønner. Huset fattet ild flere ganger, men med iherdig oversprøyting ble pakkhuset berget. – Etter brannen ble Bispegata regulert helt ned til sjøen i 20 meters brede og de gamle Mackbryggene (JRHs og D. Macks) ble ikke gjenoppbygd. Eiendomshistorikk og tinglysninger (1828–1910) Utmålingsattest fra Finmarkens amt til Leinik og Holmboe, datert 24. mai 1828, tinglyst 1833. - Målebrev til Nicolai Blickfeldt, datert 14. jan. 1829, tinglyst 20. juni 1831. Skjøte fra Leinik til E. og M. Holmboe, 1831. – Skjøte fra M. og E. Holmboe til Christian Holst, 1833. Skjøte fra P. Hansen til J.F.D. Mack i 1839. – Edelig erklæring om at konsul Mack har bygget husene, 1839. Skjøte fra skifteretten i J.F.D. Macks bo til Mack & Co, 1881. I 1885: Kjøpmann Søren Schjelderup Holst Giæver med kona Thora (f. Wessel) og fire barn, tjenestepike Anna Norby, butikkjomfru (hos Giæver) Oline Hansen, handelsfullmektig (hos A. Ebeltoft sr.,) Fredrik Wilhelm Thue med kona Thrine Olufine (f. Dreyer), sønnen Christian Fredrik og tjenestepiken Guri Erlandsen, dreng (hos sakfører Daniel Mack) Torberg Nilsen. Delingsforretning hvor en parsell ble utskilt og gitt matrikkelnummer 233b (Bispegata 1) og en parsell fikk nr. 233c (Havnegata 7), i 1902. Kjøpmann Johan Henrik og Johanne Adolfa Rye Holmboe m/familie, tjenestepikene Marie og Helga Solberg, Johanna Holst, strikkeforretning/handel, Guri Haugseth, skoledirektør Tøger og Bolette Nissen Hagemann m/familie, kokkepike Marie Gjørv, i 1910. Leiekontrakt hvor J. Rye Holmboe bortleier til Singer Co Symaskin A/S 9 værelser i 1. etg., kjeller, m.v. til 10. des. 1915, i 1910. Folkets hus I 1911 ble Johan Rye Holmboe statsråd for Høyre. Familien flyttet da til Oslo, og huset ble solgt via en mellommann. Kjøperne var Tromsø Samvirkende forening som omgjorde borgerskapsboligen til Folkets Hus. Huset ble i all hemmelighet kjøpt av «Tromsø Samvirkende Arbeiderforeninger» den 19. juni 1911 og ble byens første «Folkets hus». De gjorde en rekke ombygginger innvending for å tilrettelegge for en ny type virksomhet. Blant annet ble fasjonable leiligheter omgjort til enkle boliger for husets vaktmester og samorganisasjonens sekretær, samt rom for møter og sammenkomster. I tillegg til politisk virksomhet ble lokaler utleid til fester, kulturbegivenheter og ikke-sosialistisk foreningsvirksomhet. En av husets egne organisasjoner med stor aktivitet var Arbeiderpartiets kvinneforening. Den ble i 35 år ledet av den markante arbeiderpartikvinnen Gitta Jønsson. Foreningen samlet byens sosialistiske kvinner til ordinære foreningsmøter, inviterte til debatter og samlet inn penger til tiltak som mødrehygienekontor, rimelig vaskeri og klippestue. Første etasje ble fra overtakelsen og frem til midten av 1950-tallet leid ut til forretningsvirksomhet. Blant annet drev Tromsø Forbrukerlag butikk i søndre del fra 1922 - 1955. Anny Buresunds skinnforretning holdt til i nordenden, der det seinere ble fargehandel. I perioder ble det også blant annet drevet ullvarefabrikk, begravelsesbyrå og tobakksforening. Det mest originale foretaket var det husets vaktmester, Haagen Haagensen, som stod for. Han drev en mineralvannsfabrikk som ifølge annonse solgte bruslimonade, sportsøl og den russiske drikken kvas. Dette var trolig et enmannsforetak. I andre etasje mot sør leide avisa Nordlys lokaler fra 1920 til 1935. I 1932 brøt det ut brann i huset. Bygningen fikk store skader, spesielt i sørenden, og avisa Nordlys mistet hele sitt arkiv. Bygningen huset mange ulike virksomheter i årene fremover. I 1916: Anny N. Opsahl, pelsvareforretning, Dekin, (russer), Hansine og Harriet Dekin, fabrikkformann Haagen Magnus og Else Marie Haagesen, handlende Guri Haugseth, handlende Johanne Pauline Holst, kafévertinde Oliva Magdalene Isaksen, ekspeditrice Lise Madsen, syerske Beret Nilsen, seilmaker Harald Kristian og Ivanna Karoline Pedersen, syerske Ragnhild Robertsen. I 1920: Johanna Holst og Guri Haugseth drev handel med garn og trikotforretning, bestyrer for det Faglige oplysningskontor Harald Kristian Pedersen med kona Ivanna Karoline og barna Hjalmar Nikolai (løpegutt på Nordlys’ kontor), Ivar Harry, Anna Ivara, Hans Johan, Knut Victor, Helge Tormod og Nicolai Waldemar, transportarbeider Harald Olsen med kona Anna Josefine og barna Ole Johan, Emilia Hansine og Haldis Antone, tjenestepike Berte Elsa Hansen, styrmann Jakob Edvin Jøsok med kona Oliva Magdalene og døtrene Aslaug Nikoline og Ada Johanna, murer og gårdbruker Lauritz Anthon Enoksen, brusfabrikant Haagen Magnus Haagensen med kona Elisa Marie og sønnen Einar Olander, tjenestepike Maly Charlotte Sørensen, fabrikkarbeider Erland Høk Karlsen, konditorsvenn Knut Ystenes. Avisa Nordlys hadde sin redaksjon her 1920-35 mens trykkeriet var i Søndre Tollbodgate 2. I 1924 kom Ingvald Jaklin inn som redaktør og ble der i over 40 år. Avisen kom ut daglig fra 1933. Tromsø samvirkelag drev butikk i søndre del av huset i 1923-26, gikk konkurs, men gjenoppsto samme høst som Tromsø forbrukerlag og slet seg gjennom de harde 20- og 30-årene. Omsetningen økte og i 1955 kunne de flytte inn i Samvirkegården i Stortorget 1. Samtidig ble det gamle navnet gjenopptatt. (1984). Haagen Haagensen drev Nor Mineralvandfabrikk i bakgården i 1920, han var vaktmester i Folkets Hus. Dette skal ha vært en fortsettelse av Tromsø Mineralvandfabrik. På 1930-tallet var «Nor» eid av Haakon Hepsøe i Grønnegata 102. Haagensen solgte, i tillegg til brus og alkoholfritt øl, også den russiske øltypen «kvas». I nordenden drev Anny Opsahl (Buresund) pelsvareforretning fra 1916, senere en sigarforretning og Begravelsesbyrået A/S (1932). Etter krigen flyttet hun forretningen over i den tidligere bårstua til nr. 95, Bispegata 3. Det brøt ut brann i Folkets hus i sept. 1932, mot verdensteateret. Det brant friskt, men man klarte å slukke. I 1989 ble Samfunnskafeen delt i to med Gjøa Pub i nordenden og Fram mathus i sør. I 2002 avviklet eierne all aktivitet og huset ble leid ut til Perspektivet Museum. Museet kjøpte huset i 2005. Siden åpningen i 2004 har museet vist skiftende utstillinger. Åpningsutstilling var «Tromsø rocké! Ungdom – musikk -møteplass». Odd Johannesen drev Farveutsalg AS her fra 1930-årene, (Johannessens Farvehandel i 1946), fram til 1955. Da ble hele 1. etg. overtatt av Samfunnskaféen, i 1956. De drev til 1989, da ble etasjen delt med Gjøa pub i nord og mathuset Fram i sør. Birgers gatekjøkken, (1986/90), Folkets hus, (1990/99), Mathuset Fram, (1990/99), Gjøa pub, (1990/99), Tromsø og omegn travlag, (1990). I 1989 ble Samfunnskafeen delt i to med Gjøa Pub i nordenden og Fram mathus i sør. I 2002 avviklet eierne all aktivitet og huset ble leid ut til Perspektivet Museum. 2. verdenskrig, samfunnskafè og Perspektivet Museum Storgata 95 ble rekvirert av tyskerne under krigen. Det ble fredet i 1942 sammen med tre andre bygårder: Skippergata 11 og 19, samt Den katolske bispegården. Da Kong Haakon besøkte Tromsø i 1946, ble festmiddagen holdt i 2.etasje i Folkets Hus. I 1956 åpnet Samfunnskafeen i første etasje. Den moderne kafeen hadde spenstige fargevalg, fliser på gulvet, og ikke minst, selvbetjeningsdisk. Kafeen var gjennom mange år et populært møtested, ikke minst for gymnaselever som stakk innom etter skoletid, delte ei flaske solo og diskuterte de nyeste amerikanske filmene som ble vist i nabobygget Verdensteateret. Andre og tredjeetasje ble fortsatt benyttet til variert møte- og foreningsaktivitet. I tillegg til politiske møter og fagforeningsarbeid var det stor aktivitet innen kultur og underholdning. Fortsatt ble fest- og møtelokaler leid ut til foreninger og privatpersoner utenfor arbeiderbevegelsen. Det kunne være både bryllup og barnedåper, religiøse møter, sjakktureninger og militærsesjoner. Aktiviteten reflekterte utviklingen i Tromsø-samfunnet generelt. På 60-tallet ble det arrangert fredagsdans med levende musikk fra trekkspill og gitar, mens man på 1990-tallet hadde raveparty og danset til afrikanske rytmer på Savannah Night Club. Galleri Perspektivet Museum åpnet i Storgata 95 i 2004 med utstillingen Tromsø Rocké! Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum Et tidlig foto av Storgata 95. Foto: Johan Henrik Wennberg/Perspektivet Museum Storgata 95, Perspektivet Museum i 2025. Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum Cora Sandel/Sara Fabricius bodde i Storgata 95 fra 1901 – 1905. I 2021 åpnet Perspektivet Museum utstillingen Sara og friheten i andre etasje. Flere av gjenstandene i utstillingen har en gang stått i huset. Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum Tromsø forbrukerlag drev forretning på gateplan fra 1922 – 55. Foto: Bladet Tromsø I perioden da Storgata 95 var Folkets Hus ble lokaler leid ut til foreningsvirksomhet. Her er Tromsø husmorgymnastikklag i aksjon i Storsalen. Foto: Hennie Markussen-samlingen/Perspektivet Museum Arbeiderpartiets kvinneforening samlet i Storsalen i Folkets Hus, 1937. Foreningens mangeårige leder Gitta Jønsson i midten. Ukjent fotograf/Perspektivet Museum Kong Haakon på vei til middag i Folkets Hus i 1946. Ukjent fotograf/Perspektivet Museum 17.-mai-feiring. Foto: Erling Steenstrup/Perspektivet Museum På 1990-tallet var Fram mathus og Gjøa Pub i første etasje. Ukjent fotograf/Perspektivet Museum Kilder Panteregister for Tromsø kommune. Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869. Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg. Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918] Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45. Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946. Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968. Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99 Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.   Les mer … Perspektivet Museums hovedlokaler i Storgata 95 i Tromsø. Foto: Einar Dahl (2017) Perspektivet Museum er et museum for Tromsøområdet, etablert i 1996 i Tromsø. Museets administrasjon holdt de første årene til i Standveien 8 i det gamle «Teoribygget». Ved opprettelsen overtok museet samlinger etter Tromsø bymuseum, Troms folkemuseum, samt Aursfjordsaga og Ursfjord skoleinternat i Malangen. Fra 2000 ble Perspektivet et museum for Tromsøområdet, mens museumsoppdraget for Balsfjord ble overført til Midt-Troms Museum (MTM).     Perspektivet Museum har store samlinger, og forvalter blant annet 25 verneverdige bygg, rundt 500 000 fotografier og cirka 16 000 gjenstander.   Museets hovedlokaler er i dag Storgata 95, en fredet patrisiergård midt i sentrum av Tromsø. Her viser museet utstillinger i tre etasjer, samt er arena for arrangementer, foredrag og formidlingsprosjekter. De eier også to friluftsmuseer: Perspektivet Folkeparken og Perspektivet Straumen gård.   Museet er en stiftelse med støtte fra Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Kulturdepartementet, og styret oppnevnes av Tromsø kommune.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 2. desember 1935: Annonse for Cora Sandels novellesamling Mange takk, doktor. Cora Sandel, psevdonym for Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius (født 20. desember 1880 i Kristiania, død 3. april 1974 i Uppsala) var forfatter og maler, og en periode også korrespondent for Morgenbladet.   Les mer … «Fakstind» frå Ibestad ved hamn i Kristiansund under storsildfisket i 1921. Andre person frå venstre er Thomas Fugelsnes; lengst til høgre (over personen i luka) ser vi Hans T. Gimnes. «Fakstind» var ein motorkutter som vart bygd i Rosendal i 1917 og levert til partsrederiet Alfred Espejord i Hamnvik i Ibestad. I løpet av åra vart «Fakstind» vidareselt tre gonger. I 1941 vart han forlenga til 84,3 engelske fot. Den 8. desember 1962 sprang «Fakstind» lekk etter eit kraftig uvêr, og han sokk på Tromsøflaket. Motorkutteren «Fakstind» vart kravellbygd i tre av Gjert Eidsvik i Rosendal i Sunnhordland i 1917. «Fakstind» hadde ein tosylinders Avance PM motor på 60 bHK frå J.V. Svenssons Motorfabrik i Stockholm, og han var bygd og takla som kutter. Kjenningsmåla i engelske fot var 65,5 (lengd), 18,5 (breidd) og 7,5 (djupn). Drektigheita var 46 brutto registertonn] og 16 netto. Kjenningsbokstavane var L.F.X.Q. og registreringsnummeret var T-46-D (endra til T-88-TD i 1928).   Les mer … Barnelaget Framovers kassabok Barnelaget «Framover» var barnelaget til Ramfløy Avholdslag på Kvaløya i Tromsø kommune. Det er bevart en kassabok for som på forsida har datoene 17. mai 1935, og «ny start 18. mai 1981. Dette barnelaget med tilknytning til Det Norske Totalavholdsselskap startet kanskje tidlig på 1930-tallet og holdt da på til ut 1949, men også i perioden 1981-1983. Gjennom regnskapet ser vi også en del av lagets aktiviteter, der julefesten synes å ha stått særlig sentralt. At foreninga må være eldre enn fra 1935 framgår av formuleringen «I kassa fra forrige år» som er den første innføringen som ble gjort med kr. 16,65 på debetsida den 14. april 1935. Av dette kan vi trekke en konklusjon om at foreningen i alle fall hadde eksistert i 1934. Og selv om vi ikke noen konkrete angivelser på årstall kan vi jo anta at foreningen var enda eldre. Den formodningen kan vi innta etter som laget i 1935 gikk til innkjøp av en ny kassabok som den gang kosta kr. 1,80 – hvilket indikerer at lagets forrige kassabok var utskrevet. Når vi dertil tar i betraktning at Ramfløy Avholdslag ble stiftet i 1907 – og at slike avholdslag gjerne fikk stifta et barnelag få år etter oppstarten, er det rimelig å anta at «Framover» kan ha vært stiftet i løpet av desenniet 1910-1920. Noe som forsterkes ved at vi i 1939 får vite at laget har innestående kr. 117,51 på konto i Tromsøysundets Sparebank – selv om overskuddet for årene 1935-1936 og 1937 ikke beløp seg til mer enn kr. 21,80. Likevel blir antagelsen om oppstartsår i nevnte desennium å regne som rene spekulasjoner.   Les mer … Forbrukerlaget i Tromsø sitt hovedutsalg, slik det tok seg ut til begynnelsen av 1950-tallet. Tromsø Forbrukerlag av 1926 ble så å si bygd på ruinene av Tromsø Forbrukerlag. Stiftelsesmøtet ble avviklet søndag den 24. oktober 1926 i Folkets Hus’ store sal. Dette er i røynda det som seinere ble til Tromsø Samvirkelag, det vil si at de gode kooperatører i Tromsø ikke per se ville overta konkursboet etter det opprinnelige Forbrukerlaget som kom i drift fra 1923 - og gikk konkurs i oktober 1926. Likevel altså - laget fikk samme navn, tok tilbake samme butikklokale og kjøpte sogar den gamle vekta som kanskje var den egentlige grunnen til konkursen. I «styre og stell» finner vi at mange av de som hadde stått i bresjen for Forbrukerlaget også var de som dro lasset denne gang.   Les mer …		Se også Bibliografi: Tromsø kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tromsø kommune Tromsø kommune Avisklipp fra Nordposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende ingen underkategorier Historisk bykart for Tromsø ingen underkategorier Kvaløya ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Tromsdalen ingen underkategorier Tromsøysund ingen underkategorier UiT Norges arktiske universitet ingen underkategorier   Andre artikler Sjøgata 41 (Tromsø) Bispegata 1 (Tromsø) Grønnegata 60 (Tromsø) Sjøgata 15 (Tromsø) Kaigata 3 (Tromsø) Grønnegata 70 (Tromsø) Skippergata 10 (Tromsø) Skansegata 5 (Tromsø) Fredrik Langes gate Mellomveien 22 (Tromsø) Bispegata 6 (Tromsø) Fredrik Langes gate 22 Mellomvegen 32 (Tromsø) Elvegata 9 (Tromsø) Grønnegata 113 (Tromsø) Kaigata 4 (Tromsø) Prestenggata 21 (Tromsø) Søndre Tollbodgate 13 (Tromsø) Grønnegata 124 (Tromsø) Skippergata 2 (Tromsø) Rektor Steens gate 22 (Tromsø) Parkgata 8 (Tromsø) Parkgata 39 (Tromsø) Peder Hansens gate (Tromsø) Fiskergata 1 (Tromsø) Hansjordnesgata 19 (Tromsø) Grønnegata 84 (Tromsø) Mellomveien 4 (Tromsø) Hansjordnesgata 7 (Tromsø) Grønnegata 54 (Tromsø)