 Medisinerkullet 1925-II med leger og overjordmor foran Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Karoline Mathisen er nummer fire fra høyre på første rad. Foto: Ukjent. (født i Tromsø 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennlege med privatpraksis i Tromsø i over 50 år. Utover legegjerningen engasjerte hun seg i et bredt spekter av saker både lokalt og nasjonalt – som politiker, lobbyist, organisasjonskvinne, skribent, redaktør, radiokåsør, foredragsholder med mer. Hun var en nasjonalt kjent stemme, og i hjembyen ofte bare nevnt med fornavn.
Et intervju i Lofotposten i forbindelse med 60-årsdagen åpner slik: «I kraft av sin vitalitet, store arbeidskraft og vidtfavnende interesser har dette ene mennesket i årenes løp og i manges bevissthet etablert seg som litt av en nord-norsk institusjon.» Arne Skouen kalte henne Nord-Norges sosiale samvittighet. Hun var særlig opptatt av helse- og sosialspørsmål og en pådriver for reformer. Mathisen var også kvinnesaksforkjemper og patriot på Nord-Norges og Tromsøs vegne. Les mer …
 Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre. Foto: Fjellanger/Widerøe (1953) i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler, følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794, og allerede ved århundreskiftet begynte gata å ta form. Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør. Les mer …
Kanapathipillai Sivarajah (født 6. september 1944) er tidligere fiskerirettleder ved Fiskeridirektoratets kontor i Tromsø og kommunepolitiker for partiet Rød Valgallianse ( Rødt). Sivarajah er norsk-tamil og ble født på Sri Lanka der han også tilbrakte barndoms- og oppveksttiden. Etter å ha utdannet seg ved en fiskerifagskole i hjemlandet, investerte han i eget fiskefartøy og begynte som aktiv fisker. I forbindelse med denne virksomheten kom han i 1968 i kontakt med Cey-Nor Development Foundation i Thoppukadu nær Jaffna. Denne organisasjonen var en del av utviklingsprosjektet Cey-Nor Development Project, som var startet på midten av 1960-årene og ble drevet av Norges Godtemplar Ungdomsforbund. Kringkastingsmannen og politikeren Arne Fjørtoft var initiativtaker og leder for prosjektet, som blant annet omfattet bygging av fiskebåter, fryseri, garnfabrikker, helsesenter og landsbyutvikling. Kanapathipillai fikk mulighet til å arbeide for Cey-Nor Development Foundation i 1968, og allerede året etter ble han tildelt et stipend for å studere fiskerifag i Japan. Da stipendietiden var over, vendte han tilbake til Sri Lanka. I 1972 fikk han imidlertid tilbud om arbeid ved næringsmiddelselskapet Findus i Hammerfest og flyttet dit. Les mer …
 Snekker Halvor Hansen som bodde i Nedre Skolegate i Tromsø ble første formann i Tromsø Forbrukerlag, etter først å ha agitert sterkt for oppstarten av laget. kom i gang i Folkets Hus søndre del mandag den 17. september 1923. Da var det gått over 12 år siden Arbeidernes handelsforening gikk konkurs, men likevel sto det en del igjen å lære. I 1926 måtte også forbrukerlaget gå til skifteretten. Konkursen var et faktum. Les mer …
 Odd Rikard Olsen, redaktør i Harstad Tidende Foto: Harstad Tidende (født 18. juni 1947 i Tromsø, død 10. april 2012 i Harstad) var redaktør og statssekretær i Næringsdepartementet (1989-90). Han kom til Harstad som redaktør i Harstad Tidende (HT) i 1991 da forgjengeren, redaktør Johan A. Iversen, trådte tilbake etter 39 år i redaktørstolen. Avisen hadde siden 1919 vært et partipolitisk organ for Høyre, men ble i Odd Rikard Olsens redaktørtid et politisk uavhengig organ med et konservativt grunnsyn. Den økonomiske fremgangen som avisen hadde hatt siden 1950-årene, fortsatte under Olsens redaksjonelle ledelse, noe som medførte at avisbedriften utviklet seg til et ledende konsern i landsdelen – Harstad Tidende Gruppen (HTG). Det begynte med at HT i 1990 gikk inn og reddet Bladet Tromsø, som var i vanskeligheter. Senere ble Nordlandsposten i Bodø overtatt, og etter hvert kom det flere aviser under HTGs økonomisk sterke paraply. Les mer … | 
