Skredvatn. Skafså i bakgrunnen, Hauggrend i framgrunnen.
Skredvatn, også Skredevatn, ligg i nordre del av Fyresdal, 340 meter over havet. Vasskilet er syd for vatnet ved Skarkerud. Bekkar og elvar syd for dette renn via Fyresvatn vidare i Nidelva, medan vatnet frå Skredvatn via Foldsæelva kjem ned i Vråvatn og vidare i Nisser for så å møte vatnet frå Fyresvatn i Nidelva, som er ein del av Arendalsvassdraget. Skredvatn får sitt vatn frå liene og vatna omkring, men mest frå elvar og vatn i Tokke.
På austsida av vatnet ligg Hauggrend, ei solrik og vestvendt grend med frå gamalt av ein allsidig busetnad. Her ligg mellom anna garden Foldsæ, ein nedlagd landbruksskule. Det gamle namnet på vatnet er Foldsæ, det tyder det breie vatnet, vatnet som faldar seg ut. Etter segna kom folk i folkevandringstida frå syd opp til vatnet Fyrir, vatnet som ligg framom ein, i vegen for ein. På Skredvatn har det i uminnelege tider vore tømmerfløyting, og ved utløpet er det bygd ein større dam. Mykje tømmer kom ned i Skredvatn via elva som kjem frå Skafså, no ein del av Tokke kommune, og mykje tømmer kom og frå skogane på austsida mot Vrådal. Dette vart lagt opp i ruller på tømmerkast ved vatnet. Når så fløytinga skulle ta til, vart det kasta på vatnet og fløyta bort til dammen ved utløpet. Les mer …
Ole Carstensen Boe Foto: Fra "Banken og bygda" & her fra Imenes skytterlag 1861-1995
Ole Carstensen Boe (1807-74) ble født på Fevik i 1807. Han drev stor virksomhet med rederi og skipsbygging. Senere flyttet han til Arendal. Les mer …
Christian Fredrik Bonnevie (født 11. november 1865 i Grimstad, død 16. desember 1920 i Østre Aker) var lege med virke i Larvik hele sin karriere.
Familie
Christian Fredrik Bonnevie var sønn av skipsfører, senere besiktigelsesmann i Det norske Veritas, Tørres Bonnevie (1836-1902) og Amalie Georgine Salome Lund (f. 1842). Han ble gift i 1898 i Trondheim med Johanne Sofie Hartmann (f. 1876).
Liv og virke
Bonnevie var elev ved Aars og Voss skole i Kristiania, og tok examen artium i 1883. Han tok anneneksamen i 1884 og medisinske embetseksamen i 1892.
Han kom som nyutdannet lege til Larvik i 1892 og ble der til sin død i 1920.
Bonnevie drev privatpraksis, men var også tilknyttet Larvik Bad og Kuranstalt. Som formann i Larvik legeforening henstilte han i 1907 til kommunen om å gjennomføre den gamle planen om å reise et sykehus i byen.
Bonnevie var medlem av Larvik bystyre som representant for Den borgerlige velgerforening. Han var frimurer. Bonnevie var Ordførende Mester i St. Johanneslogen til den Kronede Bøg 7. oktober 1912- 15. april 1918. Les mer …
|