| Om Urfolk og nasjonale minoriteter
|
 Urfolket og majoriteten møtes. Foto: Olve Utne (2011) Urfolk og nasjonale minoriteter er en fellesbetegnelse på en rekke grupper som i utgangspunktet ofte har lite felles. Urfolkene representerer den tidligste befolkningen på et sted, med en historie som ofte strekker seg mye lenger tilbake enn majoritetens. I Norge er samene landets urbefolkning, som først i senere år har tilkjempet seg rettigheter på linje med de den norsk-etniske majoriteten har. De nasjonale minoritetene er grupper som har en lang historie i landet de lever i uten å være urfolk, det vil si innvandrergrupper som kom for svært lenge siden og har en klar tilhørighet i landet. De folkeslagene som i Norge er definert som nasjonale minoriteter er romanifolk, rom, jøder, kvener og skogfinner. Innenfor hver av disse folkegruppene er det en rekke undergrupper. To av folkeslagene, rom og jøder, tilhører større folkegrupper som finnes i mange land, mens de tre andre primært har etnisk og kulturell tilknytning til folkegrupper i Norden. Disse fem folkeslagene har et særskilt vern i Norge som følge av at Norge i 1998 ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Det man først og fremst tenker på som samlende faktor er utfordringene de har i møtet med majoriteten; utfordringer som går slikt som på tilhørighet, språk, kulturuttrykk og -forståelse, religion og tradisjoner. Her har de også mye til felles med de nyere minoriteter. En hovedforskjell er at urfolk og nasjonale minoriteter opplever å være fremmede i sitt eget og sine forfedres land, mens nyere minoriteter ofte opplever å ha lagt det kjente bak seg og befinner seg i en fremmed verden. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
Romanifolk (òg bl.a. kalla reisande) er ei fellesnemning for skandinaviske folkegrupper av delvis indisk opphav som tradisjonelt har hatt ein omreisande livsstil med næringsvegar som musikk, handverk (særleg metallarbeid), kolportasje og småhandel. Særleg innanfor musikk og handverk har mange medlemmer av romanifolket gjeve sentrale bidrag til den generelle skandinaviske kulturen. Romanifolka er offisielt definerte som ein nasjonal minoritet både i Noreg og Sverige.
Det nomadiske levesettet og ein kultur som for mange verkar framand har ført til at romanifolk gjennom tida ofte har vorte utsett for overgrep av forskjellege slag, alt frå å verte jaga frå bygda til at barn vart tekne frå foreldra og tvangssterilisering. Les mer …
 Romkvinner på Nordfjordeid i 1958. Bare to år tidligere hadde «sigøynerparagrafen» som forbød rom å komme inn i Norge blitt oppheva. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1958) (også flertallsformen roma), tidligere oftest kalt sigøynere, er ei folkegruppe som innvandra østfra til Øst- og Mellom-Europa i middelalderen. De regnes som et reisende folk, selv om en stadig større andel har blitt mer bofaste. I Norge har rom gjennom århundrer vært utsatt for både rettslig og utenomrettslig forfølgelse. Siden 1998 har de hatt status som nasjonal minoritet, og språket romanés med sine mange dialekter er et offisielt minoritetsspråk. Betegnelsen romfolk brukes både synonymt med rom og som en betegnelse på en spesifikk gruppe av rom, nemlig de som kommer fra Romania og omkringliggende områder. Sinti er en betegnelse på personer som har vært rimelig bofaste gjennom generasjoner, men som stammer fra rom som innvandra på 1400-tallet. Les mer …
 Vermunden på Åsnes Finnskog. Foto: Chris Nyborg (2014) eller Finnskogene er et område i den østlige delen av Solør i Hedmark. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i Torsby kommun. Det kommer fra skogfinnene som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Den norske sida av Finnskogen er delt i Trysil Finnskog, Elverum Finnskog, Våler Finnskog, Åsnes Finnskog, Hof Finnskog, Grue Finnskog, Brandval Finnskog og Vinger Finnskog. Disse områdene tilhører kommunene Trysil, Elverum, Våler, Åsnes, Grue og Kongsvinger. Den gjenværende skogfinske befolkninga i området har i dag status som nasjonal minoritet. På svensk side er det i hovedsak snakk om bygdene Norra Finnskoga, Södra Finnskoga, Nyskoga, Östmark, Lekvattnet og Bogen. Les mer …
 Vilnius rundt Annas fødsel. Foto: Abdon Korzon/Trakai historiske museum (1860) (1860-1939) ble født som Anna Prusan i Vilnius i 1860. Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og Holocaust førte til for etterkommerne hennes. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Urfolk og nasjonale minoriteter
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
