 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på Trysilmål - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen Halldis Moren Vesaas, å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. Han var sønn av Martin Engebretsen Skjæraasen (f. 1872) og Ida Marie Engebretsdatter Østmo (f. 1875), og ble født som den første av åtte søsken på småbruket Mellom-Skjæråsen. Oldefaren Peder Jensen Nordli var husmann under Galåsen, og kjøpte i 1846 deler av Nymosetervollen, hvor bruket Skjæråsen ble rydda. Hans datter Marte Pedersdatter ble gift med Engebret Gjermundsen Nesbakken, og Mellom-Skjæråsen ble utskilt til dem i 1881. Bakgrunnen i husmanns- og småbrukerslekt er noe som går igjen i Einar Skjæraasens diktning. Les mer …
 Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato) Hansy Petra (Sibilla Johanne Marie Schmitz født 01.03.1887 - død ca 1968 i Tyskland) var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret Dovrehallen i Storgata 22 i Oslo Hun levde og virka i Norge fra omlag 1918, men etter at Dovrehallen brant i 1941, endra scena karaktér som underholdningsarena. Etter krigen flytta hun til Danmark, senere til Tyskland.
Per Krohg så Hansy Petra opptre ved kabareten Svarta Katten i Stockholm. Da han kom hjem fra Sverige, anmoda han begeistra Bokken Lasson om å invitere henne til å opptre på Chat Noir. 1. oktober 1915 kom Hansy Petra til Oslo for å innlede Chat Noirs høstsesong sammen med blant andre Lalla Carlsen. På grunn av det politiske klimaet under første verdenskrig ble hennes tyske herkomst tona ned, og hun ble introdusert som «den hollandske cabaretsangerinne Hansy Petra». Les mer …
Gater og veier i Oslo kommune er en oversikt over gater og veier i Oslo kommune. Den er gjort sorterbar, slik at det er mulig å samle gater i forskjellige bydeler og strøk.Gjeldende instruks for navnsetting av gater, veier, plasser m.v. i Oslo, ble vedtatt av Bystyret i 2000. Gate- og veinavn i Oslo bestemmes pr. 2013 av bydelsutvalgene. Byrådet vedtar gate- og veinavn i Oslo sentrum. Dette har ført til noe forskjellig praksis, spesielt med tanke på om det heter -gata/-gaten. Bystyret bestemte tidligere gate- og veinavn for hele byen. Navneformene i lista følger Oslo byleksikon, som har henta sine skriveformer fra kommunens navnevedtak. Der det er uklarheter rundt navnet brukes Statens kartverk og Postens adresseinformasjon. Der det er kjent er det oppgitt årstall for navnevedtak. I noen tilfeller er det angitt et mer omtrentlig tidsrom, der navnet var i bruk før det ble fatta et formelt vedtak. Les mer …
 Christopher Bruun som frivillig i den danske hæren 1864. Foto: Ukjent Christopher Arnt Bruun (fødd i Christiania 23. september 1839, død i Gausdal 17. juli 1920) var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har øvd sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske folkehøgskulen, den frilynte ungdomsrørsla og i partiet Venstre. Både hans gammaltestamentleg inspirerte teologi og hans sterke engasjement for forsvarssaka vart viktig som inspirasjon for ei viss mannlegdomsdyrkande og folkevæpningsorientert militarisme frå 1880-åra av.
Bruuns bok Folkelige Grundtanker (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva som i sitt vesen utgjer skilnaden på dei to kjønna. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear.
Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den johnsonske vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.
Christopher Bruuns veg på Lillehammer og Christopher Bruuns gate på Hamar er oppkalla etter han. Bruun er gravlagd i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er pryda med ei bronsebyste av han. Les mer … | 
