Karl Johans gate
- «Karl Johans gate» har flere betydninger.
Karl Johans gate er Oslos hovedgate, og strekker seg fra Jernbanetorget ved Oslo S til Slottet. Den er gågate fra sentralstasjonen til Stortinget. Fra Stortinget til Slottet er den en viktig paradegate. Gata har navn etter unionskongen Karl III Johan.
Historie
Karl Johans gate består av to gater som har blitt knyttet sammen. Strekningen fra Egertorget til Jernbanetorget ble anlagt som en gate på 1700-tallet. Den lå da rett på innsiden av vollene som omga Christian IVs by. Gateløpet var først delt i tre gater med egne navn: Østre Gade, Kirkebakken og Kirkestredet. I 1840 ble de slått sammen og fikk navnet Østre Gade. Leddet kirke- viste til Oslo domkirke som ligger ved Stortorget rett ved gata. Den andre delen, fra Egertorget mot Slottet, ble anlagt mot slutten av 1830-åra i forbindelse med byggingen av Slottet og byutvidelsen. I 1840 fikk den navnet Slotsvejen, og i 1852 fikk den navn etter den da avdøde Karl III Johan. Universitetsbygningene sto ferdig på samme tid, og bidro til å gi gata et helt spesielt preg. Det ble reist flere fasjonable gårder langs veien, og samtidig ble Eidsvolls plass regulert som park idet de som bygde ikke ønsket å ha hus på den andre siden av gata.
I forbindelse med oppføringen av Stortingsbygningen ble de to gateløpene i 1860 slått sammen. Man kan på Egertorget se hvordan gata har en tydelig knekk. I tillegg er paradegata fra Egertorget til Slottet er bredere enn den nedre delen, som opprinnelig var ei ordinær bygate i Kvadraturen.
Karl Johans gate har gått gjennom flere ansiktsløftninger gjennom årene. Den mest omfattende kom i forbindelse med Hovedstadsaksjonen fram mot 2005, da man skulle feire hundreårsjubileet for Unionsoppløsningen. Den vestre delen, fra Egertorget til Slottet, ble brolagt. Fortauene ble belagt med store granittheller, og det ble lagt kantstein. De moderne lyktestolpene ble erstattet med stolper som er tilnærmet lik de som ble satt opp i 1920-åra. Kjørebanen ble kraftig innsnevret, og det er nå langt mindre trafikk på denne delen av Karl Johans gate enn tidligere.
I forbindelse med Ibsenåret i 2006 ble sitater av Henrik Ibsen lagt inn i fortauet mellom Frederiks gate og Grand Hotel, en strekning Ibsen pleide å gå daglig i 1890-åra.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1918 | Rederipalass | Oppført for Det Forenede Dampskibsselskab, ark. Magnus Poulsson, Houens diplom 1925. Oppr. passasjeravd. i første etasje, nå serveringssted og butikk; kontorer i de andre etasjene. | 
|
| 2 | 1898 | Forretningsgård | Tidl. hus her og i Store Strandgade 17 revet 1896, var første lokale for Bennett Reisebureau. Nybygg 1898, ark. Henrik Nissen. Hotel d'Angleterre drevet her i en årrekke, restaurant d'Angleterre til 1969. | 
|
| 3 | 1830 | Dybwadgården | Oppr. bondehandelsgård, kjøpt av Jacob Dybwad 1825. Påbygd 1828 og 1830, senere ombygninger. | 
|
| 6 | 1883 | Forretningsgård | Eldre gård om- og påbygd 1883 for Livsforsikringsselskabet Svea, ark. Ove Ekman. Butikker og kontorer, tidl. leiligheter i de øverste etasjene. Isenkramforretningen Juls. E. Roy holdt til her. | 
|
| 7 | 1983 | Arkaden | Postmodernistisk kjøpesenter, dekker også Skippergata 31. Tidl. bygning totalskadd av brann 22. desember 1979. | 
|
| 8 | Bygård | 
| ||
| 10 | Forretningsgård. | Landets første kvinnelige overrettssaksfører, senere høyesterettsadvokat, Elise Sem startet sin virksomhet her i 1904. | 
| |
| 11 | 1856 | Brannvakten | Oppført 1854–1856, ark. Christian H. Grosch. Nyromansk stil i tegl, i flukt med Basarene. Tidl. det Leuchske-Collettske gravkapell på eiendommen. Brannvakt til 1902, hovedbrannstasjon til 1939. | .JPG)
|
| 12 | 1858 | Forretningsgård | Oppført for bokbinder J.Chr. Hoppe, engelsk gotikk, ark. von Hanno. Søstrene Waalers Hotel, fra 1903 Filingers Hotel, 1920–1972 Hotel Atlas. Ombygd 1964, ark. F.S. Platou. Carl Olsens papirforretning 1870–1985. Inngår fra 2016 sammen med Kirkegata nr. 32-34 i et større hotellkompleks. | 
|
| 13 | 1896 | Svaneapoteket | Dekker også Stortorvet 4. Oppført for apotekeier Waldemar Eckell. Første godkjente heis i Kristiania 1896. | 
|
| 14 | 1860/1891 | «Slottet»/Wattgården | Tidl. gård fra 1600-tallet, brant 1787. Ny gård oppført for rådmann Jens Mostue, ark. Hans Christian Lind d.e. på de gamle kjellermurene. Kgl. Frederiks Universitet leide lokaler 1811–1820. Ervervet av grosserer Hans Gulbranson i 1820.
Eiendommen hadde opprinnelig adresse Kirkegaten 27. Sterkt skadet i bybrannen 1858. Etter bybrannen lot Gulbranson arkitekt Jacob Wilhelm Nordan tegne en toetasjes sen-klassisistisk gård i pusset tegl. Byggearbeidene ble ledet av Johan Fredrich Lühr og gården stod ferdig i 1860. Bygården hadde spisse hjørner tross politiforbud og gikk på folkemunne under navnet, «Slottet». I 1866 fikk gården adressen Karl Johans gate 14. Utleid og senere solgt fra familien Gulbranson til den norske stat med formål hovedpostkontor. Bygården ble om- og påbygd 1891 av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Hovedpostkontor 1869–1924, kontorer for Telegrafverket 1875–1924. Elektricitets A/S Watt hadde forretningslokale i 1. etasje i en årrekke, derav Wattgården. |
|
| 15 | 1970 | Bank- og forretningsgård | Tidl. Ihles Vinkjælder, ant. London Skienk fra 1770-åra, samt Otto Robsahm & Co's Garnhandel, kalt Robsahmgården. Denne brant og en ny bygård med samme navn ble oppført 1887, ark. Henrik Nissen, totalskadd av brann feb. 1959. Nybygg oppført 1970 for Kreditkassen som hovedkontor, ark. F.S. Platou. Trukket inn fra gata, adr. Stortorvet 7. |  
|
| 16 | ca. 1858 | Eksportbanken | Oppført for generalkonsul Peter Petersen etter bybrannen 1858, ark. H.E. Schirmer og W. von Hanno. Gården rommet både Petersens en gros-forretning og bolig, samt også lokaler for hattefabrikanten Carl Gulbrandsen & Co. Ombygd for Gjensidige i 1925, ark. Carl Michalsen og fikk ny nyklassisistisk steinfasade i full høyde. Bygningen er kjent både som Eksportbanken og Gjensidigegården. | 
|
| 16b | 1890 | Hotel Metropole | Ark. Ove Ekman. Tidl. adr. Kongens gate 33. Oppført for Hotel Metropole. Hadde opprinnelig eget dampkraftverk i kjelleren til strømforsyning. | 
|
| 16c | 1863 | Forretningsgård | Bernhard L. Mathisen grunnla sitt firma her, kjøpte gården 1899. Store utstillingsvinduer i første etasje etter ombygging med bærende stålkonstruksjon, ark. Ove Ekman. Heis til butikklokaler i tre etasjer, et av byens første stormagasiner. Aker forsyningsnemnds lokaler under okkupasjonen. Samme bygning som Nedre Slottsgate 10b. | 
|
| 17 | 1918–1928 | Møllhausengården | Oppr. bindingsverksgård i to etasjer. Ombygd 1918–1928 for Møllhausens konditori, ark. Andreas Bjerke og Georg Eliassen. Sundts premie 1928. Ombygd 1973, The Scotsman siden 1974. |  
|
| 18b–c | 1929 | Horngården | Del av Horngården, hovedadresse Øvre Slottsgate 21. Funksjonalistisk forretnignsgård på åtte etasjer oppført for Horn & Co, ark. Lars Backer og F.S. Platou. Sundts premie 1930. | 
|
| 19 | før 1828/1918 | Forretningsgård | Oppført før 1828, ombygd 1912, ark. Kristen Rivertz og 1918, ark. Ole Stein. | 
|
| 20 | 1890-åra | David-Andersengården | Oppr. familien Egers gård, adr. Akersgata 22, revet 1840 pga. sammenføyningen av Karl Johans gate. Ny bygning, om- og påbygd 1890-åra, ark. Henrik Nissen for konsul Louis Samson. David-Andersens forretning siden 1927. Fotograf Per Rønning hadde lokaler i bygningen fra 1961 til sin død i 1986. Han tok over Atelier Hjelle, og slo det sammen med sitt firma All-Foto. | 
|
| 21 | 1895 | Dopheidegården | Ark. Bernhard Steckmest. Dopheides Magasin fra 1890-åra til ca. 1920. | 
|
| 22 | 1866 | Stortingsbygningen | Publikumsinngang fra Karl Johans gate. | 
|
| 24 | Eidsvolls plass | 
| ||
| 25 | 1898 | Tostrupgården | Oppført for gullsmedfirmaet J. Tostrup, ark. Torolf Prytz, Christian Fürst og Waldemar Hansteen. Tostrupkjelleren. Kaabe-Magazinet 1913–1995. Partikontorer for Fremskrittspartiet. Opprinnelig var dette politimester Morgenstiernes gård, oppført 1856 og Grave Gravesen drev restaurant her. Gården ble kjøpt av J. Tostrups juvelerfirma i 1885, som også kjøpte nabogården omkring 1895 og ble begge revet, og Tostrupgården ble oppført. | 
|
| 26 | Studenterlunden | 
| ||
| 27 | 1975 | Forretningsbygg | Tidl. Brambanigården, eid av baker Bordoes og oppkalt etter senere eier Carl Brambani. Havanamagasinet i en årrekke. Under okkupasjonen 1940–1945 tysk bokhandel. Nybygg oppført 1975 for Fellesbanken, ark. Ernst Torp & Leif Torp, Sundts premie 1976/1977. |  
|
| 31 | 1874 | Grand Hotel | 
| |
| 33 | 1899 | Forretningsgård | Oppført for kolonialkjøpmann Christian Magnus, ark. Ove Ekman. Magnus hadde drevet her i eldre gård siden 1874. I øvre etasjer Søstrene Larsens Privat-Hotel. Solgt 1896 og revet kort tid etter, nybygg 1899. Hotel Karl Johan. Til 2001 kolonialforretningen Oluf Lorentzen, som overtok Magnus' forretning. Tidl. også Alliance Conditori. | 
|
| 35 | ca. 1867 | Forretningsgård/teater | Nr 35 var opprinnelig trebygning oppført av major Guttorm Rustad 1839, brant 1867. Nybygg for Rustads enke, ark. Jacob Wilhelm Nordan. Diorama-lokalet i 1890-åra, Wilhelm Peters' panoramabilder ble vist her. En tid Blomqvists kunsthandel, fra 1915 kinoen Victoria Teater, nå Scene West Victoria. Kinosentralen holdt også til her. Eid av Bennett Reisebureau i en årrekke fra 1896, de flytta inn året etter. Restaurert 1997. Nasjonal jazzscene inn i 2008. | 
|
| 37-39-41/43 | 1990 | Paleet Shoppingsenter | Tidl. tre gårder, 37, 39 og 41/43. Kopier av fasadene, det indre totalt endra i nybygget. Nr. 37, paleet dagens kjøpesenter har navn etter, tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, oppførte privatbolig 1840–1841. Svigersønnen Thorvald Meyer overtok 1852, nybygg etter brann 1867, ark. von Hanno, regna som byens flotteste privatpalé. Oslo Handelstands Forening siden 1910. Under okkupasjonen 1940–1945 Restaurant Deutches Haus. Nr. 39 tidl. bolig oppført 1844 for generalkonsul Jacob Faye, ark. Thøger Binneballe, senere Carl Johan-teatret. Nr. 41/43 tidl. forretningsgård i fire etasjer, oppført tidlig i 1840-åra, ark. Asmus Lenschow. Palassteatret 1914–1982 i bakbygning. Blom fra 1895 i annen bakbygning, alle tre bygninger på tomtene revet 1983/1983. Restaurantlokaler fra 1925 med interiør av Carl Berner og Jørgen Berner fjerna 2005. Fra 1872 H. Aschehougs bokhandel i nr. 43, overtatt av Johan Grundt Tanum 1928, fortsatt Tanum bokhandels største butikk. |   .JPG)
|
| 45 | 1897 | Groschgården | Tidl. del av Pilestredet 9, 1841 solgt til byråsjef Marcus Berg som oppførte bolliggård. Senere eid av Christian H. Grosch, revet av hans arvinger. Nybygg 1897, ark. Bernhard Steckmest. I en årrekke Hotel Westminster. I kjelleren rundt 1900 restaurant kalt Forlovelseskjelleren. Vervingskontor for Den norske legion (1941-1942). Nils Hauffs bokhandel 1911–1983, kjent for skilt fra mai 1945 med teksten «Stengt på grunn av glede», blå plakett om dette. Utsalg for Nidar sjokoladefabrikk, Nidarhjørnet. Isbaren Studenten 1957–1984. Pub og konsertlokale Last Train med inngang Universitetsgata. |  
|
| 47 | 1841–1854 | Universitetet i Oslo | Tidl. del av Ruseløkken, lenge en stor fiskedam. Universitetets første bygninger oppført her, ark. Christian H. Grosch/Karl Friedrich Schinkel. | 
|
Galleri
Karl Johans gate, med universitetet til venstre og Nationaltheatret til høyre.Foto: Nasjonalbiblioteket
Karl Johans gate sett fra Løvebakken.Foto: Nasjonalbiblioteket
Utsikt fra Slottsbakken mot Karl Johans gate i 2010.Foto: Stig Rune Pedersen
Karl Johans gate under kronprinsbryllupet i 2001.Foto: Stig Rune Pedersen
Karl Johans gate pyntet til japansk keiserbesøk i mai 2005.Foto: Stig Rune Pedersen
Karl Johans gate i oktober 2012. Bygningene til Universitetet i Oslo er under oppussing.Foto: Stig Rune Pedersen
Karl Johans gate under kongeparets 25-årsjubileum 17. januar 2016.Foto: Stig Rune Pedersen
Karls Johans gate prydet med bannere for Skiskytter-VM i Oslo 2016.Foto: Stig Rune Pedersen
Norske og islandske flagg langs Karl Johan i mars 2017 ifm. statsbesøk fra Island.Foto: Stig Rune Pedersen
Anti-terror-tiltak i form av store blomsterkasser ble satt opp høsten 2017.Foto: Stig Rune Pedersen
En nokså folketom Karl Johans gate i slutten av mars 2020, etter innføring av korona-tiltak.Foto: Stig Rune Pedersen
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mal:WP-artikkel