| Om Nyere minoriteter
|
 Ariana dagligvare i Norbygata i Oslo, en av mange butikker som har tilknytning til de nyere minoriteter. Foto: Ida Tolgensbakk (2009) Nyere minoriteter er en samlebetegnelse på minoriteter som har oppstått Norge i nyere tid, i motsetning til urfolk og nasjonale minoriteter som har en lang historie i landet. Det tenkes særlig på etniske og nasjonale minoriteter, som har kommet gjennom til gjennom migrasjon. De nyere minoritetenes historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, men det er særlig i etterkrigstida og etter at oljeeventyret begynte at Norge ble et attraktivt land å flytte til. De som kommer til landet kan deles opp i mange slags grupper, fra arbeidsinnvandrere som søker bedre materielle vilkår til flyktninger som trenger vern fra krig eller forfølgelse.
Det største gruppa er svenskene, og slik har det vært lenge. Deres historie som minoritet i Norge strekker seg forsåvidt svært langt tilbake i grenseområdene, men som en mer etablert minoritet trekker vi gjerne trådene tilbake til begynnelsen av 1900-tallet da det kom mange arbeidsinnvandrere. En stor andel av dem jobba på jernbaneanlegg eller som steinhoggere, men også andre yrker var representert. I senere år har vi fått begrepet partysvenske, unge arbeidsinnvandrere fra Sverige som ofte har søkt jobber i utelivsbransjen eller handelsnæringa.
Det er også andre grupper som har røtter langt tilbake. Allerede i 1860-åra kom en del polakker til Norge, etter at et opprør mot russerne ble slått ned. Flere av dem gjorde seg bemerka, for i ei gruppe som holdt sammen var det flere fotografer. Navn som Ludwik Szacinski De Ravicz og Adam Felix Polaczek var fremmede og rare, men de ble kjent som noen av tidas fremste fotografer i Norge. Disse første polske innvandrerne var gjerne katolikker, som deltok i et opprør mot de ortodokse russerne. Noen år senere kom en annen gruppe fra Polen og andre land i regionen, nemlig jødiske flyktninger. I senere år har det så kommet en ny gruppe, arbeidsinnvandrere som gjennom EU og EØS har fått anledning til å reise til Norge for å jobbe. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Ilangko Basilingham. Foto: Tamilenes liv og historie i Norge. Ilangko Balasingham (født ca. 1968, Sri Lanka) er professor i medisinsk signalbehandling og kommunikasjon ved Institutt for elektroniske systemer, NTNU, og seksjonsleder ved Seksjon for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Oslo Universitetssykehus. Etter endt utdannelse i Trondheim flyttet Balasingham i 1998 til Oslo.
Les mer …
Mariya Banu Vimalarajan (født 1. desember 1965 på Sri Lanka), også kjent under navnet Banubharathi, er forfatter og oversetter. Hun har skrevet og oversatt skjønnlitteratur, særlig lyrikk, og også skrevet faglitteratur. Vimalarajan har markert seg både i Norge og internasjonalt.Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese Marie Takvam, Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler.
Les mer …
Båtsfjord tamilske forening (Båtsfjord Tamil Sangam) var en forening for tamilske flyktninger i Båtsfjord i Finnmark. De fleste medlemmene i foreningen arbeidet i den lokale fiskeindustrien. Foreningen ble opprettet i 1990 og nedlagt omtrent ti år seinere. Tamiler hadde allerede siden 1970-åra jobbet i fiskeindustrien i Hammerfest og opparbeidet seg et godt omdømme som effektive og arbeidsomme lønnstakere. Derfor var det mange bedrifter langs finnmarkskysten som reagerte positivt da norske kommuner på midten av 1980-tallet fikk spørsmål om å ta imot tamilske asylsøkere. Flere bedriftsledere i Båtsfjord har seinere fortalt at de hadde hørt om tamilenes dyktighet, og Handelsstandens fiskerigruppe tok initiativet til å få asylsøkere fra Sri Lanka til kommunen. De første tamilene kom til Båtsfjord i 1987 og allerede samme år etablerte innvandrere fra Sri Lanka en sportsklubb. Les mer …
 Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog Foto: André Clemetsen er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker. Les mer …
Islamic Cultural Centre ble stiftet i 1974, muligens som den første muslimske organisasjonen i Norge. Initiativtakerne var pakistanere, og de fikk hjelp fra ICC i København i oppstartsfasen. ICC er medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, og ønsker i følge seg selv å bedre forståelsen mellom muslimer og ikke-muslimer ved å øke kunnskapen om islam i Norge. Dette gjennomfører de blant annet ved å holde åpne møter av foskjellig slag, også på tvers av religioner. De holder jevnlig omvisninger i den nye moskéen i Tøyenbekken på Grønland i Oslo. Dronning Sonja åpnet islamutstillingen som ICC laget i mai 2009, og det var da første gang et medlem av det norske kongehuset hadde et offisielt besøk i en moské. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Nyere minoriteter
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
