Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Peter S. Brandal (1870-1933) fotografert i 1911, 41 år gammal. Foto: Johannes Sponland/FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal Peter S. Brandal (fødd 21. desember 1870, død 23. mars 1933) var selfangstreiar og Svalbardpioner. Han var ein av pionerane innan moderne selfangst og ein forgrunnsfigur i næringa i fleire tiår. Han starta selfangstreiarlag, seloljedamperi og sildoljefabrikk, og var med på å starte Kings Bay Kull Company på Svalbard. Peter S. Brandal kom frå den kjende ishavsbygda Brandal på Hareidlandet, rett sørvest for Ålesund. Han var nummer to i ein søskenflokk på åtte. Foreldra var Severin L. Brandal (1847-1934) og Davide P. Brandal (1842-1902). Dei fekk overta eit utmarksstykke av Peder P. Brandal, far til Davide, då dei gifte seg i 1869. Her oppe i Haugen bygde dei hus og løe og busette seg, og dyrka opp jorda med tida. Men Severin var meir fiskar enn gardbrukar. Han dreiv fiske frå unge år av og vart etter kvart skipper på fiskeskøyter frå Ålesund. Les mer... Smakebiter fra artiklene Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) er en yrkesorganisasjon og fagforening med røtter i Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening, som ble stiftet i 1874. Den opprinnelige foreningen ble omorganisert til Den Norske Ingeniørforening i 1912 og het fra 1973 Norske Sivilingeniørers Forening. Sitt nåværende navn fikk foreningen 1. januar 2004. Tekna hadde 95 000 medlemmer i 2022, de fleste med bakgrunn innen teknologi, realfag og naturvitenskap. Tekna-bautaer 2003- Siden 2003 har Tekna nesten årlig reist bautaer flere steder i landet til ære for folk som har arbeidet med å få på plass samfunnsnyttige nyvinninger innenfor teknologi og realfag. 2003: Aura Kraftverk, Sunndalsøra 2004: Tyinkrysset, Valdres 2005: Flåm, Flåmsbana 2006: Hydromuseet, Notodden 2008: Koboltgruvene, Modum 2008: Papirbredden, Drammen 2009: Nycomed, Nydalen (Oslo) 2010: Tekniske Universitet, Graz, Østerrike 2011: Fjellsprengningsmuseet, Hunderfossen 2011: Telemarkskanalen, Vrangfoss 2012: FFI og IFE, Kjeller 2013: Ofotbanen, Narvik 2014: Teknisk Museum, Oslo 2016: Nordlys-observatoriet, Tromsø 2016: Lindesnes Fyr / Fyrmuseet 2017: Hinnavågen,  Stavanger 2018: Kirkenes, A/S Sydvarangers industrireisning 2021: A/S Norsk Jernverk, Mo i Rana Kriteriene for Teknas bautaer Bautaen skal for «evig tid» minne oss om bragder innen teknologi og realfag. Bautaen skal hedre de som har æren. Bragdene skal være av avgjørende betydning for samfunnsutvikling, økonomi og/eller velferd. Normalt avdukes en bauta av Teknas president hvert år. Bautautvalget i Teknas teknologihistoriske gruppe beslutter hvem som skal tildeles bauta. Det er bautautvalget i Teknas teknologihistoriske gruppe som beslutter hvem som skal tildeles bauta. Kilder og litteratur «Tekna» i Store norske leksikon Tekna-bautaene på Teknas nettsted, besøkt 6. februar 2023   Les mer … Varaldskog skog- og landarbeiderforening var avd. 155 i Norsk skog- og landarbeiderforbund. Medlemmene kom fra Varaldskogen, ei grend på Finnskogen i Vinger kommune, fra 1964 i storkommunen Kongsvinger. Det er ikke funnet noe stiftelsesår for Varaldskog skog- og landarbeiderforening. I foreningens protokoll refereres det til at virksomheten ble gjenoppretta 2. juni 1946. Om det er første møte etter andre verdenskrig det siktes til, eller om virksomheten ble gjenoppretta etter et lengre opphold, kommer ikke fram i møtereferatet. I 1979 slo Varaldskog (avd. 155) seg sammen med avdeling 11 Austmarka og avdeling 16 Varald. Arkivet etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen «Varaldskogen», Wikipedia   Les mer … Artikkel i Aftenposten om foreninga sitt 25-års jubileum. Foto: Aftenposten 19. april 1904 Skiens Håndverkerforening vart stifta i 1846, men gjekk inn kring 1850 og deretter starta opp att i 1879. Historikk Då dei gamle handverkslauga i Telemark vart oppheva, fann handverkarane nye måtar å organisere seg på. I kanselliråd B. H. Løvenskiold si framstilling av handverkarane i Skien i 1780 går det fram at 78 personar var handverkarar i Skien dette året. Dette tilsvarte fire prosent av befolkninga. Dei fleste stod tilslutta eigne laug i byen, medan gullsmedane stod tilslutta lauga i Christiania. Som ein reaksjon på at lauga vart borte, vart Skiens Håndverkerforening stifta av P. Feilberg i 1846. Foreninga gjekk inn berre nokre år seinare, men hadde allereie rukke å stifte ei sangforening som opptrådte offentleg, og ei sparekasse. 15. april 1879 gjenoppstod Skiens Håndverkerforening. Gullsmed Andreas Larsen Schøien (1817-1912) var ein av stiftarane, og P. Feilberg vart samstundes utnemnt som æresmedlem. Det var Skiens Håndverkerforening som tok initiativ til Telemark fylkes handelsstevne som vart ein fast årleg institusjon fram til krigen braut kontinuiteten. Foreninga dreiv elles med opplysning gjennom foredrag og diskusjonar. Håndverkerforeninga i Skien var den største i Telemark kring 1950. Då hadde den 112 medlemar. Foreninga hadde sin eigen bygård nytta til utleige til arrangement. Kjelder Borchsenius, J., Skien før branden 1886, Oslo : Fabritius & sønners forlag, 1934.Lenke til digital utgåve på bokhylla.no. Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no. Eksterne lenker Skien Handverk og Industriforening si heimeside. Referansar   Les mer … Bygningsarbeidernes forening, Hamar og omegn ble stiftet 12. januar 1912 under navnet Hamar og Omegn Træarbeiderforening. Industriforbundsvedtaket på fagkongressen i 1923 førte til opprettelsen av flere industriforbund i fagbevegelsen. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund ble stiftet høsten 1923. Som en følge av det endret Hamar og Omegn Træarbeiderforening navn til Bygningsarbeidernes Forening, Hamar og omegn 21. desember 1923. Foreningen ble tilsluttet Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund som avdeling 102. Arkivmateriale etter Bygningsarbeidernes forening, Hamar og omegn oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer …

Ukas bilde Mowinckels margarinfabrik annonserte for Sol margarin i Helgelands Blad den 25.april 1933. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 616 artikler og 218 248 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...