 Paulus Johannes Tranaas. Foto: Anton Røske. Fra boka Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944. Paulus Johannes Tranaas (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført Trondhjems underbefalsskole med påfølgende tid som sersjant på Steinkjer og politibetjent i Trondheim.
Tranaas ble organisert avholdsmann i 1885, medlem av Stadsbygd Avholdslag. I Trondheim fortsatte han i totalavholdslaget og ble snart styremedlem og formann, ja også i fylkeslaget vant han stor tillit, han satt i styret i åtte år og ledet fylkeslaget i to år. Da han gikk inn i Nidaros Avholdslag i 1894 ble han medlem av det første styret, og seinere formann i sju år.Vi har ingen opptegnelser for når Tranaas kom til Trondheim, men i det han hadde gjennomført Trondhjems underbefalsskole i 1877 må han nok ha vært her så tidlig som i 1875. I den mellomliggende perioden fram til 1881 har vi heller ingen opptegnelser fra, men da; i 1881 ble han ansatt som sersjant ved Indhereds linjebataljon på Steinkjersannan, hvor han tjenestegjorde i ni år. I 1886 fikk han en stilling som politibetjent i Trondheim og nå byttet han ikke beite før i år 1900 da han ble underfogd i Trondheim kommune, en stilling han beholdt til han gikk av for aldersgrensen i 1926. Les mer …
 Foto av Ola Bergfall, truleg frå 1920-talet Foto: Ukjend Ola Ingvald Larsson Bergfall (Bergfald) (fødd 1896, død 8. desember 1928) var ein gardbrukar og fråhaldsmann frå Bergfall på Ertvågsøya i Aure kommune. Han studerte ved Nordmøre fylkesskule på Bremsnes i Averøy.
Bergfall var ein sentral person i Aure fråhaldslag, som var eit lokallag av Det Norske Totalavholdsselskap. Elles var han leiar av Bergfall songkor (på folkemunne kalla "Skrekkje" eller "Bergfallskrekkje").
Aure fråhaldslag æra Ola L. Bergfall med ein minnestein, etter at han døydde av lungebetennelse berre 32 år gamal. I kyrkjeboka har presten i kolonna for merknader ved gravferda skrive: «Ola Bergfall: En nordmann i hvem der ikke var svik». [1] Ola L. Bergfall engasjerte seg sterkt i arbeidet som Aure fråhaldslag dreiv. Innsatsen hans vart sett stor pris på, han vart mellom anna omtala som ein av fleire "kjende og dugande menn i avhaldsarbeidet på Nordmøre". Og i 1929, året etter at Bergfall gjekk bort, vart det halde fylkesstemne for Nordmøre fylke av DNT på Aure. Her vart minnet etter Bergfall og fleire andre personar heidra. Blant anna deltok Ole E. Flovik, sokneprest i Aure frå 1922 til 1936, med ein minnetale om Bergfall. Les mer …
 Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900. , populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette. Les mer …
 A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger. Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon.
De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten. Les mer …
 Bernt Andreas Støylen. Foto: Fra boka Tilbed og ten Herren fra 1928 (født 17. februar 1858 på Kvamsøy i Sande kommune i Møre og Romsdal, død 18. november 1937) var prest, senere biskop, og salmedikter, en betydelig skikkelse innen norsk kristenliv i de første tiår av 1900-tallet. Han ble også en markant, populær og ihuga avholdsmann gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. Støylen ble cand.theol. i 1885. Som student bodde han ved Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på Notodden. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor). Les mer … | 
