Forside:Veger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Veger
Dette er inngangssida til wikiens artikler om veger.
 
Smakebiter
Lannavegen sett østover.
Foto: Roy Olsen
(2018)
LannavegenUlefoss i Nome kommune går vestover fra Jernværksvegen i krysset med Kullhusbakken til Nomevegen i krysset med Vrangfossvegen. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs Eidselva.

Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og Strengen, og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og Lunde. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.

En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da Bandakkanalen var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «Aaheim Hotel». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.   Les mer …

Sonja Henies store villa, som ikke lenger er i familiens eie, har adresse Sonja Henies vei 2.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Sonja Henies veiLandøya i Asker er en kort blindvei sørover fra Landøyveien.

Veien har navn etter kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler Sonja Henie (1912-1969), som her bygget sin store villa like før andre verdenskrig, på en eiendom som faren, Wilhelm Henie (1872-1937) hadde kjøpt i 1922. Huset med navnet «Villa Granholtet» har adresse Sonja Henies vei 2, men er ikke lenger i familiens eie.   Les mer …

Byklestigen i 1974, før restaureringa.
Foto: Reidar Tveito

Byklestigen er ein del av den gamle vegen mellom Valle og Bykle i Setesdal. Det er eit farleg parti av vegen, som no er erstatta av riksveg 9 som går i tunnel her.

Ein veit ikkje når vegen fyrst vart opparbeida, men han byrja som ein bratt stig og er nemnt i 1780. Det vart sett opp rekkverk på begge sider av kleiva. Ein kunne ikkje ri opp stigen, og ein kunne heller ikkje ha kløv på hesten om ein var åleine. På vinteren var det særs farleg å nytte vegen, for vatn frå fjellet fraus til is. Fram til omkring 1770 var det få som torde å ta seg fram med hest her.

I 1997 vart stigen vald til Bykle kommune sitt kulturminne i kulturminneåret.   Les mer …

Amunds vei på Rommen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Amunds vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo går fra Haavard Martinsens vei til Ringnesveien. Det er en kort veistubb uten gjennomkjøring og uten adresser. Det er nærmest bare en innkjøring fra Haavard Martinsens vei til en parkeringsplass.

Veien ble navnsatt i 1968 og er oppkalt etter bryggerieier Amund Ringnes (1840–1907), som grunnla Ringnes bryggeri sammen med broren Ellef Ringnes (1842–1929) og Axel Heiberg (1848–1932) i 1876. I det samme området ligger også Ellefs vei, som er oppkalt etter Ellef Ringnes. Det er altså et Ringnes-tema i dette området på Rommen.   Les mer …

Trollstigen i 2004, før veien ble lagt om.
Foto: Paweł Kuźniar
Trollstigen, Trollstigvegen eller bare stigen er elleve skarpe hårnålsvinger på riksvei 63 innerst i Isterdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder ValldalSunnmøre med Romsdalen. Vegen er bare åpen om sommeren, vanligvis fra midten av mai og til snøen faller om høsten.

Etter en anleggsperiode på hele åtte år, ble veien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936. Veien er anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien. Denne gamle ferdselsåren mellom Romsdal og Sunnmøre er restaurert og skiltet/merket som fotsti.

Den største utfordringen lå i den bratte stigningen innerst i Isterdalen der veien går i sikksakk opp til Stigrøra. De elleve hårnålssvingene har hver en radius på cirka 10 meter. Under den 180 meter høye Stigfossen er det bro, og ved stor vannføring står vannspruten inn over broen. På grunn av gjentatte steinras, særlig vinterstid, og store ødeleggelser på kjørebanen, ble en del av strekning lagt om i 2005. Det måtte bygges to nye broer over elva Tverelva.   Les mer …

Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum.
Foto: Bjørn Kristoffersen
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer …
 
Kategorier for Veger
 
Andre artikler