 Svene kirke ligger i Flesberg kommune i Buskerud. ligger i Flesberg kommune i Numedal i Buskerud, øst for Numedalslågen og vest for Numedalsbanens trasé, på gården Svenesunds grunn. Svene kirke står på et gammel kirkested. Dagens kirke, en laftet korskirke, ble oppført på initiativ fra daværende sogneprest Berthelsen, og ble innviet i 1738. Den har rundt 200 sitteplasset. Kirken erstattet en stavkirke på stedet. Smijern fra denne stavkirken ble overført til den nye kirkens vestdør. Kirkens fire korsarmer og midtrommet utgjør kvadrater med sider på 5,5—6 meter. Tømmerveggene hviler på grunnmur av bruddstein, og veggene ble bordkledd utvendig i 1777. Reparasjoner ble fortatt og trebord erstattet på 1870-tallet. Les mer …
 Vågå kyrkje. Foto: Kai Hansen (2011) Vågåkyrkja er ei korskyrkje som i si noverande form vart bygd i åra 1625-30. Byggmeister var Werner Olsen. Kyrkja erstatta ei gamal stavkyrkje med eitt skip som etter tradisjonen skal ha stått på ei tomt om lag 300 meter vest-nordvest for den kyrkja som stå nå. Den gamle kyrkja vart rive kring 1625. Den åttekanta tårnhjelmen med fire småspir på eit firkanta tårn over krysset i sjølve kyrkja er særmerkt for byggmeisteren. Ho er soknekyrkje for Vågå sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Vågå prestegjeld.
Ved bygginga vart det nytta trevirke frå den gamle kyrkja i den nye. Vi finn utskorne veggplankar frå gamlekyrkja oppsett ved hvoudinngangen til nykyrkja. Dørringen kan vera frå mellomalderen. Sørportalen er litt avskoren i øvre kanten, truleg for at han skulle passe inn i veggsystemet i nykyrkja. Utskjeringane i delane frå gamlekyrkja blir tidfesta til 1100-talet. Les mer …
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel. Les mer …
Oslo domkirke, også kjent under sitt opprinnelige navn Vår Frelsers kirke, er domkirken i Oslo bispedømme og sognekirke for Oslo domkirkes menighet. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Den ligger ved Stortorvet i Oslo sentrum, og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i 1697.
Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra Nidarosdomen, men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at staten benytter den ved offisielle begivenheter, tronarvingen gifter seg i kirken og medlemmer av kongefamilien bisettes fra den.
Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble foretatt på 1850-tallet under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf med Heinrich Ernst Schirmer som byggeleder. Les mer …
Hellig Trefoldighets kirke var en kirke på Christiania torg i Christiania. Den ble innviet i 1639 som ny domkirke, og brant allerede i 1686.
 Christian IV beordret bygging av en ny domkirke i Christiania. Etter bybrannen i 1624 ble Oslo flyttet til vestsiden av Bjørvika og fikk navnet Christiania. Hallvardskatedralen hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente Christian IV man måtte gjøre noe med, og i 1632 befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i 1634. Den ble lagt ned av Niels Toller den eldre, som var borgermester og medlem av byggekomitéen.
Den 10. mars 1639 kunne kirken innvies av Bergen biskop Ludvig Munthe. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til 1642. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 riksdaler, men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye. Les mer …
| 
