Forside:Kirker fra dansketida

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker fra dansketida
Kirker fra dansketida, det vil si perioden fra reformasjonen i 1537 til løsrivelsen fra Danmark i 1814, kan man finne mange steder i landet. Mange steder ble det reist nye kirker ettersom befolkninga vokste. Andre steder forfalt kirker på grunn av fraflytting, slik at man til slutt måtte bygge noe nytt. Særlig på landet ser man ofte at kirkene erstatta eldre stavkirker som ble revet.
 
Smakebiter
Hurdal kirke i 2009.
Foto: Harry Wad
Hurdal kirke, Hurdal kommuneRomerike, er ei langkirke i tømmer. Den ligger på vestsida av Hurdalssjøen og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme. Den nåværende kirka er bygd i to trinn, i 1681 og 1793. I tida 1952-57 gjennomgikk Hurdal kirke ei omfattende restaurering. Den eldste kirka på stedet var ei lita stavkirke med skip og kor. Funn av en gullmynt fra hertug Håkon Magnussons tid indikerer at denne kirka ble oppført seinest på slutten av 1200-tallet. Stavkirka ble revet steg for steg på 1600-tallet, uten at noen av materialene ble bevart.   Les mer …

Kirken sett fra sørvest.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Tynset kirke er ei åttekanta tømmerkirke på Kjerkeegga i utkanten av Tynset. Lokalt er navnet Tynset kjerke, og den er også kjent som «Nord-Østerdalsdomen». Kirken ble reist i årene 1792–1795, etter at Trefoldighetskirken som sto der tidligere brant i 1792. Peder Ellingsen, som jobba på Rørøs kobberverk, ble leid inn som arkitekt. Han hadde sammen med Sven Aspaas stått bak Røros kirke noen år tidligere.

Kirken ble tatt i bruk allerede i 1793, men først i 1795 kunne prost Andreas Wulfsberg vigsle kirken.

I 1814 var den en av valgkirkene, og en faksimile av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga ble i jubileumsåret 2014 hengt opp sammen med en blå plakett i våpenhuset.   Les mer …

Bykle gamle kyrkje i desember 2011.
Foto: Reidar Tveito

Bykle gamle kyrkje vart innvia i 1619 eller 1620, og er ei langkyrkje i tre. Ho vart restuarert og noko ombygd 1803–1806. Kyrkja nyttast av Bykle sokn, men soknekyrkja er no Bykle kyrkje frå 2004. Kyrkja er freda. Denne kyrkja må ha erstatta ei eldre kyrkje, som vi lyt kalla Bykle mellomalderkyrkje.

Kyrkja er oppført i lafta tømmer med utvendig, kvitmalt panel. Koret er noko smalare enn skipet, og har rett avslutning.

Kyrkja er rosemåla innvendig. Aslak A. Wasshus og Knut Å. Byklum måla ho opphavleg i 1828, og i 1938 vart rosemålinga restaurert av Ulvik Hendrisen. Altertavla er frå om lag 1650, og er delt i fleire felt med motiva «Kristus som ber korset», «Kristus på korset» og tre englehovud over. Ein har slege fast at det er eldre motiv under desse, som kanskje er dei opphavlege. Døypefonten er frå om lag 1600, medan alterringen er frå 1776. Det er galleri frå nord og vest; ein veit ikkje når desse vart konstruert.   Les mer …

Drangedal kirke.
Foto: Hallvard Straume.
Drangedal kirke slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke.   Les mer …

Aure kyrkje sett frå sjøsida.
Foto: Olve Utne
(2008)
Aure kyrkje (nynorsk Aure kyrkje, bokmål Aure kirke), lokal uttale Örkjerkjå (NA) / Örkjerkjonn (D), er ein i hovudsak attoppbygd kopi av korskyrkja av tre som vart innvigd i 1727. Kyrkja, som ligg på ei lita høgd nede ved Aursundet i Aure sentrum i Aure kommuneNordmøre, er soknekyrkje for Aure sokn og var hovudkyrkje for Aure prestegjeld i Ytre Nordmøre prosti av Møre bispedømme.   Les mer …

Lesjaskog kyrkje i 2009.

Lesjaskog kyrkje (før 1855 Lesjaverk kyrkje) vart bygd ved Lesja jernverk i åra 1695 til 1697 av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 riksdalar, og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje».

Det er uklart når Lesjaskog sokn eigentleg vart oppretta som anneks under Lesja prestegjeld. Verkseigaren Pål Holst Irgens stod for ombygging av kyrkja i 1767.

Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved Lesjaskogsvatnet og Bjorlie. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå Øverlie ved Mølmen 20. september det året.   Les mer …
 
Kategorier for Kirker fra dansketida
 
Andre artikler