 Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde. Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd. Les mer …
 I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst. (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i Bygdefolkets krisehjelp, som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake. Les mer …
 Vandrepremie for hopp, en av konkurransene i det årlige skirennet til Landingslaget, Hadelandslaget og Totenlaget. Landingslaget var ett av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1928. Rundt 1930 ble det starta mange bygdelagsforeninger for innflyttere fra flatbygdene på Østlandet. Initiativtakeren til Landingslaget var E. H. Olavsrud (1887-), en blikkenslager fra Fluberg, som kom til Oslo i 20-årsalderen. I 1930 ble han også lagets formann. Tidlig på 1930-tallet hadde laget ca. 200 medlemmer.
Landingslaget ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Laget deltok også i ei årlig skitevling, der de konkurrerte mot Hadelandslaget og Totenlaget. I 1932 arrangerte de 17. mai-fest, der (ifølge referatet i Aftenposten) «Stemningen stod høit i taket fra tidlig om aftenen. Jazzbandet Sa Sa spilte som vanlig med liv og lyst og gjorde sitt til at festen fikk den rette glans.» Les mer … | 
