Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent
Kåre Andreas Nilssen (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag. Les mer …
«Reisende Svensk Kvaksalver “Falkenstjerna”» ble av presten angitt som barnefar under Georg Karlsens dåp i 1877. Selv var Falkenstjerna neppe til stede
Karl Theodor Falkenstjerna var en omreisende svenske som i annen halvdel av 1800-tallet innvandret til Norge. Falkenstjerna bodde flere steder i landet, herunder på Senja. Men løsgjengeren og svindleren synes fremfor alt å ha følt seg hjemme i Trøndelag, hvor Falkenstjerna hadde flere langvarige opphold, og hvor han i alle fall fikk to sønner. Falkenstjerna ble flere ganger domfelt for lovbrudd av ulike slag, herunder for kvakksalveri. Etter vel tjue år i landet var det i 1887 slutt: Falkenstjerna ble utvist fra riket, og synes ikke å ha vendt tilbake. Les mer …
De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene. Foto: Gunnhild Lauknes 2015
Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet. Les mer …
Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden» Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.
Leif Bothner (født 7. mai 1905 i Torsken kommune på Senja, død 6. februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963, innvalgt på Harstad Høyres liste. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961- 1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993. Les mer …
Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952.
Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
|