Christiania tekniske skole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Studenter: Ingstad)
 
(103 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Cort Adelers gate 30 Oslo 2013 Christiania tekniske skole.jpg|Skolebygningen i [[Cort Adelers gate]] 30|Stig Rune Pedersen}}
{{thumb|Cort Adelers gate 30 Oslo 2013 Christiania tekniske skole.jpg|Skolebygningen i [[Cort Adelers gate]] 30|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}}
'''[[Christiania tekniske skole]]''' ble grunnlagt i [[1873]]. Fram til 1889 leide skolen lokaler i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b, en fløybygning av den såkalte [[Eventyrgården]] (oppført 1873, revet i forbindelse med oppføringen av ny bygning for [[Det Norske Teatret]] i 1985).
{{thumb|Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924).jpg|Skkolens leder de første 42 år: [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]].|type=Faksimile| fra ''Kongelige norske St. Olavs orden'' (1913)}}
'''[[Christiania tekniske skole]]''' ble grunnlagt i [[1873]]. Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra [[1891]] full ingeniørutdannelse.<ref name="byleks">[https://oslobyleksikon.no/side/Oslo_ingeni%C3%B8rh%C3%B8gskole Oslo ingeniørhøgskole] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>


Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra [[1891]] full ingeniørutdannelse.<ref name="byleks" />
== Navn ==
Skolen har hatt disse navnene:  
* ''Christiania tekniske skole'' 1873 – 1896
* ''Kristiania tekniske skole'' 1897 – 1912
* ''Kristiania tekniske mellomskole'' 1912 – 1924
* ''Oslo tekniske mellomskole'' 1924 – 1936
* ''Oslo tekniske skole'' 1936 – 1976
* ''Oslo ingeniørhøgskole'' 1977 – 1994.


Ny skolebygning i [[Nyrenessanse|nyrenessanse]]<ref name="arc!" /> ble oppført i [[1889]] i Cort Adlers gate 30, arkitekt var [[Jacob Wilhelm Nordan]] og sønnen [[Victor Nordan]].<ref name="byleks" /> I 1962 kom det til en ny bygning, arkitekt [[Henrik L. Kiær]].<ref name="byleks" />
== Bakgrunn ==
Den teknologiske utviklingen utover på midten av 1800-tallet førte blant annet til en stor industrialisering i en sterkt voksende by med stadig økende byggeaktivitet, etablering av nye teknologiske bedrifter, utbygging av infrastruktur som veier, bruer, jernbane som medførte et sterkt voksende behov for teknologisk kompetanse.  


Skolen har hatt disse navnene: ''Christiania tekniske skole'' 1873 – 1896, ''Kristiania tekniske skole'' 1897 – 1912, ''Kristiania tekniske mellomskole'' 1912 – 1924, ''Oslo tekniske mellomskole'' 1924 – 1936, ''Oslo tekniske skole'' 1936 – 1976 og ''Oslo ingeniørhøgskole'' 1977 – 1994. I 1994 ble skolen en del av [[Høgskolen i Oslo]] og skolens virksomhet ble flyttet til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 35 i 2008.<ref name="byleks">{{Oslo byleksikon 2010}}</ref>  
Landet manglet utdannelsesinstitusjoner innen denne sektoren, og nordmenn måtte søke utdanning i utlandet, i første rekke [[Tyskland]]. Det ble derfor fra 1850-tallet laget en rekke planer for en høyere teknisk utdanning i Norge, med blant annet en høyere polyteknisk skole i Christiania, men dette kom ikke igjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget.<ref name=jubskrift>''Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993''</ref>


Siden har bygningen huset [[Ullern videregående skole]] som hadde midlertidige lokaler i bygningen fra høsten 2011 til våren 2015 mens skolen på Ullern ble rehabilitert, og fra 2017 holder ungdomstrinnet på [[Ruseløkka skole]] til i lokalene fram til ny skole skal stå ferdig i 2020.
Alle planene resulterte bare i [[Horten tekniske skole]] som startet 1. september 1855 med 20 elever i tilknytning til [[Marinens hovedverft]] i [[Horten]]. Dette var landets eneste læresanstalt for tekniske fag.
 
I 1865 foreslo Polyteknisk Forening en høyskole i Christiania som kunne gi utdanning for sivil-, maskin-, kjemi- og bygningsingeniører. [[Stortinget]] sluttet seg til denne ideen og ba [[regjeringen]] om å komme tilbake til Stortinget med en konkret plan.<ref name=jubskrift />
 
Både distriktspolitiske hensyn og for å spare penger, kokte forslaget ned til opprettelsen av [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1870. Som viktig og stor delfinansiering kunne en har bruke midler fra det private Angellske stiftelser.
 
Tilbudene i Horten og Trondheim var ikke tilstrekkelige og de som arbeidet for en løsning i Christiania ga ikke opp, da det var her etterspørselen etter denne kompetansen var størst siden halvparten av all industriell virksomhet på denne tiden foregikk her og byens folketall var i meget sterk vekst. I løpet av de 13 årene fra 1865 til 1878, mens denne diskusjonen foregikk, fordoblet byens folketall seg fra 57&nbsp;400 til 101&nbsp;900 innbyggere.<ref name=jubskrift />
 
Professor og stortingsrepresentant [[Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1909)|Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1822–1909) skaffet finansiering på 20&nbsp;000 [[speciedaler]] fra [[Christiania Sparebank]] til lokaler og utstyr, og fremmet et privat forslag i Stortinget om at staten skulle stille opp med et tilsvarende beløp som Christiania kommune bidro med. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, blant utfra en skepsis til det faglige nivået det var lagt opp til, men kommunen tok saken videre, presiserte et høyere faglig nivå og bevilget halvparten av driftsutgiftene. Stortinget vedtok i 1872 å bevilge den andre halvparten.<ref name=jubskrift />
 
== De første årene ==
Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå.
 
I august 1873 tok skolen opp sitt første kull på en treårig utdanning, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra.
 
== Kristian IVs gate 1873-1889 ==
{{thumb|Eventyrgården.jpg|Skolen kom i gang i bakbygningene i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8-10. Gården hadde leiligheter i fløyen mot gata, og med virksomheter i fløyene inn i gården, blant dem gårdeeieren [[C. Blunck]] og Christiania tekniske skole fram til 1889.Gården revet juli 1981 for oppføring av [[Det Norske Teatret]]|Arne Gunnarsjaa/[[NTNU Universitetsbiblioteket]]}}
Fram til 1889 leide skolen lokaler hos rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)|Christian Blunck]] i 2. 3. og 4. etasje i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b i [[Christiania]], en bak/fløybygning av den såkalte [[Eventyrgården (Oslo)|Eventyrgården]] (oppført 1873, revet i 1981 forbindelse med oppføringen av ny bygning for [[Det Norske Teatret]].
 
Skolen hadde laboratorier i 2. etasje, auditorier i 3. og tegnesaler i loftetasjen (4. etasje). Christiania Sparebanks bidrag ble brukt til å innrede lokalene.
 
Det ble gitt undervisning i matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi, mekanisk teknologi, bygningsteknologi, norsk, engelsk, tysk, bokføring, verkstedsarbeid, tegning, legmes- og våpenøvelser og sang.<ref name=jubskrift />
 
Det faglige nivået ble hevet etter en revidering av skoleplanen i 1876 og skolen beveget seg fra å utdanne teknikere til å utdanne ingeniører, i tråd med søkermassens bakgrunn og intensjoner. Skolens undervisning baserte seg på [[middelskole]]ns pensum, ble 4-årlig fagdelt siste året i en bygningslinje og en maskinlinje. Den ønskede kjemilinjen måtte vente på grunn av omkostningene ved nødvendige ombygginger.<ref name=jubskrift />
 
== Cort Adelers gate 1889-1994 ==
Skolen hadde vokst ut av lokalen i Kristian IVs gate, og en tomt for oppføring av en egen bygning var innkjøpt i [[Mariboes gate]] 20. Den ble imidlertid ansett som uhensiktsmessig, og ved makeskifte med kommunen i 1887 overtok skolen tomten i Cort Adelers gate 30 som tidligere hadde vært planlagt til en kirke.<ref name="RA">{{Kulturminne|117575}}</ref>
 
Her ble en ny skolebygning i [[Nyrenessanse|nyrenessanse]] med en monumental, symmetrisk komponert fasade, hvor midtakse og flanker markeres av risalitter med hjørnekvadre<ref name="arc!" /> ble oppført i [[1889]], arkitekt var [[Jacob Wilhelm Nordan]] og sønnen [[Victor Nordan]].<ref name="byleks" /> Halvparten av øverste etasje var direktørbolig frem til 1897, men ble da omgjort til skolelokaler etter stor vekst i studenttallet.<ref name="RA" /> Sinding flyttet da til den nyoppførte gården i [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 5.<ref>{{folketelling|pf01037045150766|Ernst Anton Henrik Sinding|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref>
 
Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.<ref name=jubskrift />
 
Etter ombyggingen i 1897 hadde den høye sokkeletasjen foruten inngangsparti, også vaktmesterbolig, verkstedlokaler, rom for grovere kjemiske arbeider, fyrkjelerom. 1., 2. og 3. etasje hadde fire tegnesaler som hver var på 90 kvm og en mindre på 66 kvm, et laboratorium på 90 kvm, fire store og to mindre auditorier foruten 18 andre rom for samlinger, kontorer, lærerværelse og bibliotek. Loftet hadde fotomørkerom, lager for kjemiske rekvisita med mer.<ref name="RA" />
 
Debatten om et polyteknisk høyskole i Norge fortsatte for fullt utover på 1890-tallet. Men debatten sto ikke om en slik høyskole skulle etableres med hvor dette skulle være. I en endelig avstemming i Stortinget i 1900 var det Trondheim som trakk det lengste strået med 75 mot 39 stemmer.<ref name=jubskrift /> Men [[Norges tekniske høyskole]] åpnet først i 1910 under navnet ''Den Tekniske Høiskole''.
 
Stortinget vedtok da at de fireårige tekniske skolene skulle legges ned, og erstattes av to-årige skoler på et mellomnivå. Kristiania tekniske skole tok da opp sitt siste kull etter gammel modell i 1911, og disse ble uteksaminert i 1915. Sinding gikk da av etter et livslangt virke for skolen. Også flere av skolens lærere sluttet og gikk over i professorater ved den nye tekniske høyskolen, blant dem [[Richard Birkeland]] i matematikk, [[Birger Fjeld Halvorsen]] i kjemi og [[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]] i bygningskunst<ref name=jubskrift />
 
De tekniske skolene i Kristiania, Bergen og Trondheim ble fra opptaket i 1912 toårige, såkalte «mellomskoler», med en sterk linjedeling: Husbygging, Vei- vann- og brubygging (senere Anlegg), Maskinteknikk, Elektroteknikk og Teknisk kjemi. Fra 1924 ble Svakstrøm skilt ut som en egen linje.
 
Kristiania tekniske mellomskole var i realieten en helt ny skole som skulle gi elevene kompetanse til tekniske mellomstillinger, som bygg- og murmester, tekniske assistenter i offentlig forvaltning, byggeledere, tekniske tegnere, entreprenører, verks- og bedriftsmestere og som ledere av mindre, tekniske bedrifter. Det ble et krav om 2,5 års relevant praksis/læretid før opptak, og mange hadde i praksis fagbrev før de begynte på skolen. Skolen bygget på middelsskolens pensum i norsk, regning, matematikk og tegning, samt et fremmedspråk. De som ikke hadde middelskolen, fikk tilbud om et 6 måneders forkurs. Kravene medførte at elevmassen ble eldre, søkerne var gjerne rundt 23-24 år.
 
Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av [[Wehrmacht]] til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941.
 
I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt [[Henrik L. Kiær]], denne er delt i to volumer med forskjellige høyder, fasadelinjer og detaljering som gir inntrykk av to separate bygninger. Rundt 1996 ble denne påbygget med en tilbaketrukket overetasje på vestre del<ref name="RA" /> Bygningen ble i 2008 ombygget til en kontorbygning.<ref name="Malling">[https://malling.no/tjenester/markets/finn-lokaler-til-leie/eiendom/?adId=143654585&ismalling=0&id=77736077 Ledige lokaler] Malling & co</ref>
 
I 1962 ble skolen en tre-årig ingeniørutdanning, basert på real/ungdomsskole og et års praksis, og to-årigge klasser for de som hadde [[examen artium]]. I 1977 gikk de tekniske skolene inn i det statlige, regionale høgskole-systemet og fikk navnet ingeniørhøgskoler.
 
== Høgskolen i Oslo ==
{{thumb|Pilestredet 35 i Oslo.JPG|Skolebygningen i Pilestedet 35.|[[Chris Nyborg]]|2013}}
I 1994 ble skolen en del av [[Høgskolen i Oslo]], nå [[Oslomet – storbyuniversitetet]], og skolens virksomhet ble flyttet til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 35 ved [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i 2008.<ref name="byleks" />
 
Dette er et forretningsgård fra 1970, arkitekt [[Jarle Berg]] og ble oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor. Det har også vært kontorlokaler for [[Telenor]]. For å ta imot ingeniørutdanningen og deler av samfunnsfagutdanningen ved Oslomet ble den ombygget i 2008, arkitekt for dette er [[Petter Bogen]].<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Pilestredet Pilestredet] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>
 
==Etterbruk av bygningene i Cort Adelers gate ==
Skolebygningen fra 1889 er fra 25. juni 2013 forskriftsfredet etter [[Kulturminneloven]], mens bygningen fra 1962 er kommunal listeførrt for bevaring.<ref name="RA" />
 
Bygningene disponeres av [[Entra Eiendom]] og skolebygningen i Cort Adelers gate har huset [[Ullern videregående skole]] som hadde midlertidige lokaler i bygningen fra høsten 2011 til våren 2015 mens skolen på Ullern ble rehabilitert.<ref name="byleksCAG">[https://oslobyleksikon.no/side/Cort_Adelers_gate Cort Adelers gate] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>
 
Fra 2017 holdt ungdomstrinnet på [[Ruseløkka skole]] til i lokalene fram til ny skole sto ferdig i 2020.<ref name="byleksCAG" /> [[Vika videregående skole]], som skal ha sin permanente plassering i Myntgata 2 når lokalene der er ferdig ombygget i 2026, åpnet i de gamle skolelokalene høsten 2021 med rundt 850 elever og utvidet med et nytt trinn fram til høsten 2023.<ref name="byleksVvds">[https://oslobyleksikon.no/side/Vika_videreg%C3%A5ende_skole Vika videregående skole] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>
 
Også dagens kontorbygning fra 1960 ble brukt som skolebygg fram til 2007 og ombygget til kontorer i 2008. Bygningen har åtte kontoretasjer og to underetasjer. Fellesarealene ble oppgradert i 2018, med kantine, møterom, audutorium med mer. Arealene leies ut til ulike virksomheter som kontorer.<ref name="Malling" />


== Studenter ==
== Studenter ==
*[[Christian Fürst]], eksamen 1879, senere arkitekt
{| class="wikitable"
*[[Einar Rasmussen (telegrafinspektør)|Einar Rasmussen]], eksamen 1880, senere telegrafinspektør
|+ Tidligere studenter ved skolen
*[[Halfdan Berle]], bygningsingeniør 1880, senere arkitekt
|-
*[[Einar Nissen]], eksamenpå maskinlinjen 1887, jernbanemann
! Navn !! Eksamen !! Linje !! Senere
*[[Holger Sinding-Larsen]], eksamen 1889, senere arkitekt
|-
*[[Andreas Baalsrud]], eksamen 1891, arbeidet i Statens Vegvesen
| [[Johan Gmeiner]] || 1876 || ikke linjedelt || bryggerimester og hvalfangstreder
*[[Thorvald Astrup]], eksamen 1892, senere arkitekt
|-
*[[Harald Poppe]], eksamen 1892, jernbanemann
| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)|Carl Peter Conradi]] || 1876 || ikke linjedelt || dampskipskonstruktør
*[[Lars Rasmussen]], eksamen i 1893, administrerende direktør for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] og generaldirektør i [[Norges Statsbaner]]
|-
*[[Olav Ingstad]], eksamen i 1890, senere blant annet stadsingeniør i Tromsø og Bergen
| [[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]] || 1877 || ikke linjedelt || gen.dir [[Norsk Hydro]] 1918–1926
*[[Harald Alfsen]], eksamen i 1894, ingeniør og forfatter
|-
*[[Mens Paasche Krog]], maskiningeniør i 1894
| [[Christian Fürst]] || 1879 || bygning || arkitekt  
*[[Jens Sigvart Nyfløt]], bygningsingeniør 1897, senere jernbaneingeniør
|-
*[[Wilhelm Nickelsen]] bygningsingeniør 1898  
| [[Einar Rasmussen (telegrafinspektør)|Einar Rasmussen]] || 1880 ||  || telegrafinspektør  
*[[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]], bygningsingeniør i 1898, senere [[Byarkitekten i Oslo|byarkitekt i Kristiania/Oslo]]
|-
*[[Carl Berner (1877–1943)|Carl Berner]], eksamen som bygningsingeniør i 1898, senere arkitekt
| [[Edvard Munch]] || elev 1879-1880 || bygning || kunstmaler
*[[Jørgen Berner (1873–1955)|Jørgen Berner]], eksamen som bygningsingeniør i 1891, senere arkitekt
|-
*[[Richard Birkeland]], eksamen fra bygningsavdelingen 1899, senere professor i matematikk ved [[Norges Tekniske Høgskole]]
| [[Halfdan Berle]] || 1880 || bygning || arkitekt  
*[[Alf Gelert-Nielsen]], kjemiingeniør 1899
|-
*[[Sigurd Kloumann (1879–1953)|Sigurd Kloumann]], bygningsingeniør 1899, senere vannkraftutbygger og industrigründer
| [[Ægidius Elling]] || 1881 || maskin || gassturbinoppfinner
*[[Hans Seip]], eksamen 1900, senere  vegingeniør, fylkesmann i [[Sogn og Fjordane]] og stortingsrepresentant
|-
*[[Georg Eliassen]], eksamen som bygningsingeniør 1900, senere arkitekt
| [[Einar Nissen]] || 1887 || maskin || jernbaneingeniør
*[[Olaf Nordhagen]], eksamen som bygningsingeniør 1902, senere arkitekt
|-
*[[Reidar Lund (1881-1959)|Reidar Lund]], eksamen som maskiningeniør 1903, ingeniør og senere overlærer for skolen
| [[Holger Sinding-Larsen]] || 1889 || bygning || arkitekt  
*[[Waldemar Hoff]], ingeniør i 1906, jernbanemann, generaldirektør for [[Norges statsbaner]] 1938 til 1944
|-
*[[David Danielsen (1889–1911)|David Danielsen]], ingeniør 1908, arbeidet med lokomotivproduksjon
| [[Sigbjørn Obstfelder]] || elev 1888-1890 || bygning || forfatter
*[[Kristofer Lange]], eksamen bygningsavdelingen 1909, senere arkitekt
|-
*[[Lorentz Harboe Ree]], maskiningienør ca 1909, senere arkitekt
| [[Olav Ingstad]] || 1890 || || stadsingeniør i Tromsø og Bergen
*[[Herman Munthe-Kaas]], eksamen bygningsavdelingen 1910, senere arkitekt
|-
*[[Sigurd Houth]], bygningsingeniør 1911
| [[Andreas Baalsrud]] || 1891 || || arbeidet i [[Statens Vegvesen]]
*[[Styrkar Haavardsholm]], ingeniøreksamen fra kjemilinja 1912, bryggerimester.
|-
*[[Philip Pedersen]], maskiningeniør 1912, lokalpolitiker, direktør ved [[Norsk Teknisk Museum]]
| [[Jørgen Berner (1873–1955)|Jørgen Berner]] || 1891 || bygning ||arkitekt
*[[Hugo Borgen]], ineniør 1914
|-
*[[Axel Flinder]], maskiningeniør 1915, lokalpolitiker
| [[Thorvald Astrup]] || 1892 || bygning || arkitekt  
*[[Leif Tronstad]], eksamen fra kjemilinja 1922, professor
|-
*[[Charles Kammillo Aggvin]], kjemiingeniør 1928
| [[Harald Poppe]] || 1892 ||  || jernbaneingeniør
*[[Kjell Fillinger]], eksamen 1942, emigrerte senere til USA
|-
*[[Kåre Heide Schjerven]], eksamen 1945
| [[Lars Rasmussen]] || 1893 || || adm. dir. [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] og gen.dir. [[Norges Statsbaner|NSB]]
*[[Erik Storm Arnesen]], eksamen 1946, senere også lokalhistoriker
|-
| [[Reidar Lund (1881–1959)|Reidar Lund]] || 1893 || maskin || Frittstående ingeniør, lærer ved skolen
|-
| [[Harald Alfsen]] || 1894|| || ingeniør og forfatter
|-
| [[Mens Paasche Krog]] || 1894|| maskin || fabrikkbestyrer
|-
| [[Knud Johannes Botolfsen]] || 1894 || maskin || lærer, leder Tandbergs Patentkontor
|-
| [[Emil Korsmo]] || 1896 || || professor [[Norges landbrukshøgskole]]
|-
| [[Jens Sigvart Nyfløt]] || 1897 || bygning || jernbaneingeniør
|-
| [[Wilhelm Nickelsen]] || 1898 || bygning || ingeniør bygningsvesenet [[Aker herred|Aker]]
|-
| [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] || 1898 || bygning || [[Byarkitekten i Oslo|byarkitekt i Kristiania/Oslo]]
|-
| [[Carl Berner (1877–1943)|Carl Berner]] || 1898 || bygning || arkitekt
|-
| [[Birger Fjeld Halvorsen]] || 1898 || kjemi || lærer v/skolen, professor ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]]
|-
|[[Richard Birkeland]] || 1899 || bygning || lærer v/skolen, professor ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]]
|-
| [[Alf Gelert-Nielsen]] || 1899 || kjemi || motorbåtbygger og bilimportør
|-
| [[Kristian Geelmuyden (1875–1969)|Kristian Geelmuyden]] || 1899 || kjemi || direktør [[Norsk Hydro]], [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører Bærum]]
|-
| [[Sigurd Kloumann (1879–1953)|Sigurd Kloumann]] || 1899 || bygning || medgründer [[Norsk Hydro]]
|-
| [[Hans Seip]] || 1900 || ||vegingeniør, stortingsrep., [[Fylkesmenn i Sogn og Fjordane|fylkesmann]]
|-
| [[Georg Eliassen]] || 1900 || bygning || arkitekt
|-
| [[Olaf Nordhagen]] || 1902 || bygning || arkitekt
|-
| [[Reidar Lund (1881–1959)|Reidar Lund]] || 1903 || maskin || overlærer v/skolen
|-
| [[Waldemar Hoff]] || 1906 || maskin || jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner|NSB]]
|-
| [[David Danielsen (1889–1911)|David Danielsen]] || 1908 || maskin || lokomotivprodusent
|-
| [[Kristofer Lange]] || 1909 || bygning || arkitekt
|-
| [[Lorentz Harboe Ree]] || 1909 || maskin || arkitekt
|-
| [[Bjarne L. Corwin]] || 1909 || || veiingeniør, [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører Bærum]]
|-
| [[Herman Munthe-Kaas]] || 1910 || bygning || arkitekt
|-
| [[Sigurd Houth]] || 1911 || bygning || veiingeniør, bedriftsleder
|-
| [[Styrkar Haavardsholm]] || 1912 || kjemi || bryggerimester
|-
| [[Philip Pedersen]] || 1912 || maskin || direktør [[Norsk Teknisk Museum]]
|-
| [[Hugo Borgen]] || 1914 || || ledet ingeniørfirmaet Witt & Borgen
|-
| [[Axel Flinder]] || 1915 || maskin || lokalpoitiker
|-
| [[Leif Tronstad]] || 1922 || kjemi || professor ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]]
|-
| [[Johs. Haugerud]] || 1923 || maskin || ingeniør [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]], [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører Bærum]]'
|-
| [[Charles Kammillo Aggvin]] || 1928 ||kjemi ||
|-
| [[Kjell Fillinger]] || 1942 ||  || aluminiumindustri, emigerte til USA
|-
| [[Kåre Heide Schjerven]] || 1945 || maskin || tunnel- og boreingeniør
|-
| [[Erik Storm Arnesen]] || 1946 || maskin || salgsingeniør, lokalhistorier
|}


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 55: Linje 195:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* ''Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993 : festskrift til 120 års jubileet''. Utg. Ingeniørhøgskolen. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080708089}}.
* {{Kulturminne|117575}}
* {{Kulturminne|117575}}
{{Artikkelkoord|59.912848|N|10.724376|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.912848|N|10.724376|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1880-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1880-åra]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
[[Kategori:Nyrenessanse]]
[[Kategori:Skolebygninger]]
[[Kategori:Skolebygninger]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Tekniske skoler]]
[[Kategori:Tekniske skoler]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2024 kl. 09:38

Skolebygningen i Cort Adelers gate 30
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Skkolens leder de første 42 år: Ernst Anton Henrik Sinding.
Faksimile: fra Kongelige norske St. Olavs orden (1913)

Christiania tekniske skole ble grunnlagt i 1873. Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra 1891 full ingeniørutdannelse.[1]

Navn

Skolen har hatt disse navnene:

  • Christiania tekniske skole 1873 – 1896
  • Kristiania tekniske skole 1897 – 1912
  • Kristiania tekniske mellomskole 1912 – 1924
  • Oslo tekniske mellomskole 1924 – 1936
  • Oslo tekniske skole 1936 – 1976
  • Oslo ingeniørhøgskole 1977 – 1994.

Bakgrunn

Den teknologiske utviklingen utover på midten av 1800-tallet førte blant annet til en stor industrialisering i en sterkt voksende by med stadig økende byggeaktivitet, etablering av nye teknologiske bedrifter, utbygging av infrastruktur som veier, bruer, jernbane som medførte et sterkt voksende behov for teknologisk kompetanse.

Landet manglet utdannelsesinstitusjoner innen denne sektoren, og nordmenn måtte søke utdanning i utlandet, i første rekke Tyskland. Det ble derfor fra 1850-tallet laget en rekke planer for en høyere teknisk utdanning i Norge, med blant annet en høyere polyteknisk skole i Christiania, men dette kom ikke igjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget.[2]

Alle planene resulterte bare i Horten tekniske skole som startet 1. september 1855 med 20 elever i tilknytning til Marinens hovedverft i Horten. Dette var landets eneste læresanstalt for tekniske fag.

I 1865 foreslo Polyteknisk Forening en høyskole i Christiania som kunne gi utdanning for sivil-, maskin-, kjemi- og bygningsingeniører. Stortinget sluttet seg til denne ideen og ba regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret plan.[2]

Både distriktspolitiske hensyn og for å spare penger, kokte forslaget ned til opprettelsen av Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Som viktig og stor delfinansiering kunne en har bruke midler fra det private Angellske stiftelser.

Tilbudene i Horten og Trondheim var ikke tilstrekkelige og de som arbeidet for en løsning i Christiania ga ikke opp, da det var her etterspørselen etter denne kompetansen var størst siden halvparten av all industriell virksomhet på denne tiden foregikk her og byens folketall var i meget sterk vekst. I løpet av de 13 årene fra 1865 til 1878, mens denne diskusjonen foregikk, fordoblet byens folketall seg fra 57 400 til 101 900 innbyggere.[2]

Professor og stortingsrepresentant Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1909) skaffet finansiering på 20 000 speciedaler fra Christiania Sparebank til lokaler og utstyr, og fremmet et privat forslag i Stortinget om at staten skulle stille opp med et tilsvarende beløp som Christiania kommune bidro med. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, blant utfra en skepsis til det faglige nivået det var lagt opp til, men kommunen tok saken videre, presiserte et høyere faglig nivå og bevilget halvparten av driftsutgiftene. Stortinget vedtok i 1872 å bevilge den andre halvparten.[2]

De første årene

Skolens første leder var Ernst Anton Henrik Sinding, som ledet skolen fra dens opprettelse til 1915. Sinding hadde tidligere vært lærer ved Nissens latin- og realskole og Aars og Voss skole.[3] Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå.

I august 1873 tok skolen opp sitt første kull på en treårig utdanning, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra.

Kristian IVs gate 1873-1889

Skolen kom i gang i bakbygningene i Kristian IVs gate 8-10. Gården hadde leiligheter i fløyen mot gata, og med virksomheter i fløyene inn i gården, blant dem gårdeeieren C. Blunck og Christiania tekniske skole fram til 1889.Gården revet juli 1981 for oppføring av Det Norske Teatret
Foto: Arne Gunnarsjaa/NTNU Universitetsbiblioteket

Fram til 1889 leide skolen lokaler hos rørleggermester Christian Blunck i 2. 3. og 4. etasje i Kristian IVs gate 8b i Christiania, en bak/fløybygning av den såkalte Eventyrgården (oppført 1873, revet i 1981 forbindelse med oppføringen av ny bygning for Det Norske Teatret.

Skolen hadde laboratorier i 2. etasje, auditorier i 3. og tegnesaler i loftetasjen (4. etasje). Christiania Sparebanks bidrag ble brukt til å innrede lokalene.

Det ble gitt undervisning i matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi, mekanisk teknologi, bygningsteknologi, norsk, engelsk, tysk, bokføring, verkstedsarbeid, tegning, legmes- og våpenøvelser og sang.[2]

Det faglige nivået ble hevet etter en revidering av skoleplanen i 1876 og skolen beveget seg fra å utdanne teknikere til å utdanne ingeniører, i tråd med søkermassens bakgrunn og intensjoner. Skolens undervisning baserte seg på middelskolens pensum, ble 4-årlig fagdelt siste året i en bygningslinje og en maskinlinje. Den ønskede kjemilinjen måtte vente på grunn av omkostningene ved nødvendige ombygginger.[2]

Cort Adelers gate 1889-1994

Skolen hadde vokst ut av lokalen i Kristian IVs gate, og en tomt for oppføring av en egen bygning var innkjøpt i Mariboes gate 20. Den ble imidlertid ansett som uhensiktsmessig, og ved makeskifte med kommunen i 1887 overtok skolen tomten i Cort Adelers gate 30 som tidligere hadde vært planlagt til en kirke.[4]

Her ble en ny skolebygning i nyrenessanse med en monumental, symmetrisk komponert fasade, hvor midtakse og flanker markeres av risalitter med hjørnekvadre[3] ble oppført i 1889, arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan og sønnen Victor Nordan.[1] Halvparten av øverste etasje var direktørbolig frem til 1897, men ble da omgjort til skolelokaler etter stor vekst i studenttallet.[4] Sinding flyttet da til den nyoppførte gården i Camilla Colletts vei 5.[5]

Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.[2]

Etter ombyggingen i 1897 hadde den høye sokkeletasjen foruten inngangsparti, også vaktmesterbolig, verkstedlokaler, rom for grovere kjemiske arbeider, fyrkjelerom. 1., 2. og 3. etasje hadde fire tegnesaler som hver var på 90 kvm og en mindre på 66 kvm, et laboratorium på 90 kvm, fire store og to mindre auditorier foruten 18 andre rom for samlinger, kontorer, lærerværelse og bibliotek. Loftet hadde fotomørkerom, lager for kjemiske rekvisita med mer.[4]

Debatten om et polyteknisk høyskole i Norge fortsatte for fullt utover på 1890-tallet. Men debatten sto ikke om en slik høyskole skulle etableres med hvor dette skulle være. I en endelig avstemming i Stortinget i 1900 var det Trondheim som trakk det lengste strået med 75 mot 39 stemmer.[2] Men Norges tekniske høyskole åpnet først i 1910 under navnet Den Tekniske Høiskole.

Stortinget vedtok da at de fireårige tekniske skolene skulle legges ned, og erstattes av to-årige skoler på et mellomnivå. Kristiania tekniske skole tok da opp sitt siste kull etter gammel modell i 1911, og disse ble uteksaminert i 1915. Sinding gikk da av etter et livslangt virke for skolen. Også flere av skolens lærere sluttet og gikk over i professorater ved den nye tekniske høyskolen, blant dem Richard Birkeland i matematikk, Birger Fjeld Halvorsen i kjemi og Johan Joachim Meyer i bygningskunst[2]

De tekniske skolene i Kristiania, Bergen og Trondheim ble fra opptaket i 1912 toårige, såkalte «mellomskoler», med en sterk linjedeling: Husbygging, Vei- vann- og brubygging (senere Anlegg), Maskinteknikk, Elektroteknikk og Teknisk kjemi. Fra 1924 ble Svakstrøm skilt ut som en egen linje.

Kristiania tekniske mellomskole var i realieten en helt ny skole som skulle gi elevene kompetanse til tekniske mellomstillinger, som bygg- og murmester, tekniske assistenter i offentlig forvaltning, byggeledere, tekniske tegnere, entreprenører, verks- og bedriftsmestere og som ledere av mindre, tekniske bedrifter. Det ble et krav om 2,5 års relevant praksis/læretid før opptak, og mange hadde i praksis fagbrev før de begynte på skolen. Skolen bygget på middelsskolens pensum i norsk, regning, matematikk og tegning, samt et fremmedspråk. De som ikke hadde middelskolen, fikk tilbud om et 6 måneders forkurs. Kravene medførte at elevmassen ble eldre, søkerne var gjerne rundt 23-24 år.

Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av Wehrmacht til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941.

I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt Henrik L. Kiær, denne er delt i to volumer med forskjellige høyder, fasadelinjer og detaljering som gir inntrykk av to separate bygninger. Rundt 1996 ble denne påbygget med en tilbaketrukket overetasje på vestre del[4] Bygningen ble i 2008 ombygget til en kontorbygning.[6]

I 1962 ble skolen en tre-årig ingeniørutdanning, basert på real/ungdomsskole og et års praksis, og to-årigge klasser for de som hadde examen artium. I 1977 gikk de tekniske skolene inn i det statlige, regionale høgskole-systemet og fikk navnet ingeniørhøgskoler.

Høgskolen i Oslo

Skolebygningen i Pilestedet 35.
Foto: Chris Nyborg (2013).

I 1994 ble skolen en del av Høgskolen i Oslo, nå Oslomet – storbyuniversitetet, og skolens virksomhet ble flyttet til Pilestredet 35 ved Holbergs plass i 2008.[1]

Dette er et forretningsgård fra 1970, arkitekt Jarle Berg og ble oppført for Gjensidige som hovedkontor. Det har også vært kontorlokaler for Telenor. For å ta imot ingeniørutdanningen og deler av samfunnsfagutdanningen ved Oslomet ble den ombygget i 2008, arkitekt for dette er Petter Bogen.[7]

Etterbruk av bygningene i Cort Adelers gate

Skolebygningen fra 1889 er fra 25. juni 2013 forskriftsfredet etter Kulturminneloven, mens bygningen fra 1962 er kommunal listeførrt for bevaring.[4]

Bygningene disponeres av Entra Eiendom og skolebygningen i Cort Adelers gate har huset Ullern videregående skole som hadde midlertidige lokaler i bygningen fra høsten 2011 til våren 2015 mens skolen på Ullern ble rehabilitert.[8]

Fra 2017 holdt ungdomstrinnet på Ruseløkka skole til i lokalene fram til ny skole sto ferdig i 2020.[8] Vika videregående skole, som skal ha sin permanente plassering i Myntgata 2 når lokalene der er ferdig ombygget i 2026, åpnet i de gamle skolelokalene høsten 2021 med rundt 850 elever og utvidet med et nytt trinn fram til høsten 2023.[9]

Også dagens kontorbygning fra 1960 ble brukt som skolebygg fram til 2007 og ombygget til kontorer i 2008. Bygningen har åtte kontoretasjer og to underetasjer. Fellesarealene ble oppgradert i 2018, med kantine, møterom, audutorium med mer. Arealene leies ut til ulike virksomheter som kontorer.[6]

Studenter

Tidligere studenter ved skolen
Navn Eksamen Linje Senere
Johan Gmeiner 1876 ikke linjedelt bryggerimester og hvalfangstreder
Carl Peter Conradi 1876 ikke linjedelt dampskipskonstruktør
Harald Bjerke 1877 ikke linjedelt gen.dir Norsk Hydro 1918–1926
Christian Fürst 1879 bygning arkitekt
Einar Rasmussen 1880 telegrafinspektør
Edvard Munch elev 1879-1880 bygning kunstmaler
Halfdan Berle 1880 bygning arkitekt
Ægidius Elling 1881 maskin gassturbinoppfinner
Einar Nissen 1887 maskin jernbaneingeniør
Holger Sinding-Larsen 1889 bygning arkitekt
Sigbjørn Obstfelder elev 1888-1890 bygning forfatter
Olav Ingstad 1890 stadsingeniør i Tromsø og Bergen
Andreas Baalsrud 1891 arbeidet i Statens Vegvesen
Jørgen Berner 1891 bygning arkitekt
Thorvald Astrup 1892 bygning arkitekt
Harald Poppe 1892 jernbaneingeniør
Lars Rasmussen 1893 adm. dir. NAF og gen.dir. NSB
Reidar Lund 1893 maskin Frittstående ingeniør, lærer ved skolen
Harald Alfsen 1894 ingeniør og forfatter
Mens Paasche Krog 1894 maskin fabrikkbestyrer
Knud Johannes Botolfsen 1894 maskin lærer, leder Tandbergs Patentkontor
Emil Korsmo 1896 professor Norges landbrukshøgskole
Jens Sigvart Nyfløt 1897 bygning jernbaneingeniør
Wilhelm Nickelsen 1898 bygning ingeniør bygningsvesenet Aker
Harald Aars 1898 bygning byarkitekt i Kristiania/Oslo
Carl Berner 1898 bygning arkitekt
Birger Fjeld Halvorsen 1898 kjemi lærer v/skolen, professor ved NTH
Richard Birkeland 1899 bygning lærer v/skolen, professor ved NTH
Alf Gelert-Nielsen 1899 kjemi motorbåtbygger og bilimportør
Kristian Geelmuyden 1899 kjemi direktør Norsk Hydro, ordfører Bærum
Sigurd Kloumann 1899 bygning medgründer Norsk Hydro
Hans Seip 1900 vegingeniør, stortingsrep., fylkesmann
Georg Eliassen 1900 bygning arkitekt
Olaf Nordhagen 1902 bygning arkitekt
Reidar Lund 1903 maskin overlærer v/skolen
Waldemar Hoff 1906 maskin jernbaneingeniør, gen.dir.NSB
David Danielsen 1908 maskin lokomotivprodusent
Kristofer Lange 1909 bygning arkitekt
Lorentz Harboe Ree 1909 maskin arkitekt
Bjarne L. Corwin 1909 veiingeniør, ordfører Bærum
Herman Munthe-Kaas 1910 bygning arkitekt
Sigurd Houth 1911 bygning veiingeniør, bedriftsleder
Styrkar Haavardsholm 1912 kjemi bryggerimester
Philip Pedersen 1912 maskin direktør Norsk Teknisk Museum
Hugo Borgen 1914 ledet ingeniørfirmaet Witt & Borgen
Axel Flinder 1915 maskin lokalpoitiker
Leif Tronstad 1922 kjemi professor ved NTH
Johs. Haugerud 1923 maskin ingeniør Skabo, ordfører Bærum'
Charles Kammillo Aggvin 1928 kjemi
Kjell Fillinger 1942 aluminiumindustri, emigerte til USA
Kåre Heide Schjerven 1945 maskin tunnel- og boreingeniør
Erik Storm Arnesen 1946 maskin salgsingeniør, lokalhistorier

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Oslo ingeniørhøgskole i Oslo byleksikon
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993
  3. ↑ 3,0 3,1 Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30 fra Artemisia
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Christiania tekniske skole på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
  5. ↑ Ernst Anton Henrik Sinding i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  6. ↑ 6,0 6,1 Ledige lokaler Malling & co
  7. ↑ Pilestredet i Oslo byleksikon
  8. ↑ 8,0 8,1 Cort Adelers gate i Oslo byleksikon
  9. ↑ Vika videregående skole i Oslo byleksikon

Eksterne lenker

Koordinater: 59.912848° N 10.724376° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christiania_tekniske_skole&oldid=2036585»