Forside:Åmli kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Agder TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli Om Åmli kommune Åmli kommune ligg i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder), og grensar til Fyresdal og Nissedal i nord, Vegårshei og Tvedestrand i aust, Froland i sør og Bygland i vest. Administrasjonssenteret er tettstaden Åmli. I 1960 vart Gjøvdal kommune innlemma i Åmli, og dei nåverande grensane kom på plass i 1967 då Tovdal kommune vart innlemma. Åmli er ein skogkommune, med den største mengda avvirka tømmer blant kommunane i tidlegare Aust-Agder fylke. I landbruket er det hovudvekt på husdyrhald, særlig sau. Det er óg mange birøktarar i kommunen. Åmli har store vasskraftressursar.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Skredvatn. Skafså i bakgrunnen, Hauggrend i framgrunnen. Skredvatn, også Skredevatn, ligg i nordre del av Fyresdal, 340 meter over havet. Vasskilet er syd for vatnet ved Skarkerud. Bekkar og elvar syd for dette renn via Fyresvatn vidare i Nidelva, medan vatnet frå Skredvatn via Foldsæelva kjem ned i Vråvatn og vidare i Nisser for så å møte vatnet frå Fyresvatn i Nidelva, som er ein del av Arendalsvassdraget. Skredvatn får sitt vatn frå liene og vatna omkring, men mest frå elvar og vatn i Tokke. På austsida av vatnet ligg Hauggrend, ei solrik og vestvendt grend med frå gamalt av ein allsidig busetnad. Her ligg mellom anna garden Foldsæ, ein nedlagd landbruksskule. Det gamle namnet på vatnet er Foldsæ, det tyder det breie vatnet, vatnet som faldar seg ut. Etter segna kom folk i folkevandringstida frå syd opp til vatnet Fyrir, vatnet som ligg framom ein, i vegen for ein. På Skredvatn har det i uminnelege tider vore tømmerfløyting, og ved utløpet er det bygd ein større dam. Mykje tømmer kom ned i Skredvatn via elva som kjem frå Skafså, no ein del av Tokke kommune, og mykje tømmer kom og frå skogane på austsida mot Vrådal. Dette vart lagt opp i ruller på tømmerkast ved vatnet. Når så fløytinga skulle ta til, vart det kasta på vatnet og fløyta bort til dammen ved utløpet.   Les mer … Salve Lislevand. Foto: Hentet fra Våre falne. Salve Lislevand (født 27. mars 1894 i Åmli kommune, død 22. november 1943) var sjømann (matros) og krigsseiler.  Han var sønn av Thomas Lislevand (1864-1947) og Sigrid f. Seljås (f. 1870) og ble gift i 1927 i Selje med Ragna Haugen.  Lislevand hadde befalsskole og examen artium. Han reiste til England og seilte i alliert transport som matros, sist på S/S "Slemmestad".   Les mer … Nelaug stasjon med samtidige ankomst av tre tog. Foto: Bartholomæus Rummelhoff/NJM Nelaug stasjon på Sørlandsbanen ligger i Åmli kommune, sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor Arendalsbanen og Sørlandsbanen møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra Arendal. Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere smalsporede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember 1910, som var første del av den senere Treungenbanen.   Les mer … Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen. Foto: OpenStreetMap Treungenbanen var betegnelsen på jernbanen fra Arendal i Aust-Agder til Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet Arendalsbanen fra Nelaug på Sørlandsbanen til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen. En forlengelse fra Treungen til Fyresdal ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering. Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.   Les mer … «Aamli Station» ved åpningen. Foto: Ukjent/Kent Sørensen Åmli stasjon ble opprettet da Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17. desember, mens ordinær drift startet dagen etter. Banen ble forlenget videre til Tveitsund (Treungen) i 1913. Banen ble nedlagt i 1967.   Les mer … Andreas Aarli. Foto: Norske skulefolk, 1934 Andreas Aarli (født 1. mars 1891 i Gjøvdal, død 1973) var lærer i Tinn i Telemark. Han var sønn av Gunhild og Torjus Aarli. Faren var skogsarbeider, og Andreas hadde samme yrke i ungdommen. Andreas Aarli tok lærereksamen i 1915. Fra 1916 var han lærer i kretsen Haukås-Lurås, Tinn i Telemark. Han hadde flere tillitsverv. Aarli satt i herredsstyret i Tinn og var medlem av helseheimsstyret i bygda.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Åmli kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Åmli kommune Åmli kommune Arendalsvassdraget ingen underkategorier Tovdal ingen underkategorier   Andre artiklar Arendalsvassdraget Nidelva (Austlandet) Arendalsvassdragets skogeigarlag Skredvatn (Fyresdal) Bøylefoss kraftverk Tovdal kommune Åmli kommune Aanund Gangsei Tolv Aamland Gjøvdal kommune Andreas Aarli Åmli bibliotek Terjei Olson Austenå Anne Monland Åmli heradstyre Åmli stasjon Simonstad stasjon Seljås stasjon Sandå stasjon Øy stasjon Treungenbanen Flaten stoppested (Åmli) Nelaug stasjon Salve Lislevand Dagny Holmgill Anne Tone Aanby Sigrid Aamland Asborg Langemyr (1904–2000) Ingeborg Skarmyr (1902–1980) Synnøve Sørland (1901–1988)