 Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940. Foto: Oscar Pedersen ble opprettet 7. oktober 1865. Det var Skedsmo kommunestyre som i 1862 besluttet at det skulle opprettes en sparebank, og at midlene som kom inn ved at bygdas kornmagasin ble solgt, skulle utgjøre bankens grunnfond. Det fantes 23 sparebanker i Akershus fylke da banken ble satt i drift. Samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-åra krevde endringer i sparebankstrukturen. En ny sparebanklov kom i 1961, flere innstillinger til endringer forelå og nå begynte sparebanker å slå seg sammen. I 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank og i 1996 i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge. Les mer …
 Asker sparebank kunne flytte inn i sitt moderne nybygg i krysset mellom Semsveien og den daværende Drammensveien i 1934. Foto fra 1946, utlånt av Asker bibliotek. Asker Sparebank er en tidligere bank i Asker kommune, opprettet 1859, opphørte som selvstendig bank i 1980.
Banken hadde sin opprinnelse i Asker Bygde-Magazin, Asker-bøndenes eget kornmagasin, som ble organisert av Selskabet for Asker Præstegjælds Vel fra 1810. Banken ble opprettet 26. mars 1859 i Klokkergården på Jansløkka, i samme rom som herredsstyret holdt sine møter, med kornmagasinets kontantbeholdning som startkapital.
Jansløkka ble etter hvert oppfattet som litt avsides, og i 1904 ble banken flyttet til konduktør J. Byes hus ved Asker stasjon. Banken flyttet videre til Venskaben, da denne stod ferdig i 1905, så til den tidligere skysstasjonen og kommunelokalet Alfheim i 1919, og endelig til Sparebankgården i krysset mellom daværende Drammensveien og Semsveien i Asker sentrum 23. november 1934, arkitekt var Askermannen Victor Schaulund.
I første etasje fikk banken en stor ekspedisjonshall med tilstøtende kontorer. I tillegg var det butikklokaler ut mot daværende Semsveien og Drammensveien. Gården ble utvidet i 1956. Les mer …
 Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank på Rikard Kaarbøs plass er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning. På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft. Foto: Gunnar Reppen 2009. ble etablert i 13. mai 1904 og var ment å dekke et marked blant det sterkt voksende næringslivet i Harstad. Fra 1863 hadde Trondenes Sparebank vært enerådende i regionen. Den hadde sine lokaler på Sama og fremstod først og fremst som en bank for jordbruket i gamle Trondenes herred. Nå mente man det var på tide å få en konkurrerende bank i byen.I starten hadde ikke banken tilsatte, og forretningen ble ivaretatt av styrets medlemmer der Hans Fredrik Giæver var formann. Først i 1907 ble Andreas Vorren tilsatt som banksjef. Han var opprinnelig lærer, men var nå agent for Gjensidige, bestyrer av Harstad Øl- og Vinsamlag, politiker og redaktør i bladet Haalogaland en kort periode i 1906. I 1912 ble Anna Bertheussen tilsatt som bankens kasserer. Hun kom fra stillingen som mangeårig bestyrer av Harstad meieri.Harstad Sparebanks første lokaler var i Storgata 4 (Rolf Eriksen-gården). I disse lokalene hadde Harstad Tidende tidligere leid loaler, og fra 1910 til 1925 var Harstad postkontor her. I 1906 flyttet banken til Rikard Kaarbøs plass 2 - den karakteristiske «bankbygningen på Hjørnet». Bygningen ble reist i 1904 etter arkitekt Ole Stein, (Kristiania) sine tegninger og var eid av Harstad Øl- og Vinsamlag, som hadde både utsalg og skjenkested i første etasje. Likevel var det plass til bankens beskjedne kontor i bakrommet i samme etasje. Bankens åpningstid i denne tiden var to timer om dagen. Les mer …
 Skilt fra Hurdal Sparebank, som en periode hadde åpent mandag og fredag. Hurdal Sparebank, Hurdal på Romerike, ble oppretta i 1843 og var dermed en av de første sparebankene i landet. Sammen med blant annet sparebankene i nabobygdene på Øvre Romerike gikk banken i 1975 inn i Oslo og Akershus Sparebank. Den ble nedlagt 28. juni 2002.
Opprettelsen av banken ble godkjent ved kongelig resolusjon av 28. juni 1843. Resolusjonen forteller at godkjenninga skjer i overensstemmelse med plan vedtatt 15. april 1843. Bakgrunnen for opprettelsen var at det i 1842 ble åpna for å bruke midler fra den tvungne kornmagasineringa til å etablere en sparebank. Kornmagasiner hadde blitt oppretta i alle prestegjeld etter uåret 1812, men tretti år senere hadde man ikke lenger samme behov for denne beredskapen. I Hurdal hadde magasinet lagra og utlånt korn til en verdi av 4240 kroner, som ble bankens startkapital. Les mer …
 Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910 ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad.
Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967. Les mer …
| 
