 Knut K. Heje Foto: fra Melkeomsetningen i Oslo (født 25. desember 1852 i Flå i Hallingdal, død 19. september 1942 i Oslo) var agronom og fabrikkeier. Han var også aktiv som skribent og redaktør innen flere områder.I 1880 ble han disponent i Christiania Meieribolag, en stilling han satt i ut 1893. Meieribolaget var på konkursens rand da han begynte, men sto på trygge økonomiske bein da han sluttet. Heje sto bak da Meieribolaget ble det første i Norge til å ta i bruk separator som å skille ut fløten fra melken, og gjorde en stor innsats i organiseringen av melkeforsyningen i Kristiania.I 1882 startet han, sammen med L.K. Ramstad fra Sigdal, landbrukstidsskriftet Norsk Landmandsblad med undertittelen ugeskrift for praktisk landbrug og meieristel, som en periode var Norges eneste landbruksblad. Ramstad døde allerede året etter og Heje satt som redaktør her fram til 1918. Han brukte dette som et organ for å spre opplysning om landbruket i Norge og som et talerør for landbrukspolitiske spørsmål.I 1885 grunnla Heje Agra Margarinfabrik som var en av landets første i sitt slag. Les mer …
 Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673 på Kveøya, død 21. desember 1735 på Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen.
Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere.
Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718. Les mer …
 Heinrich Arnold Thaulow, maleri av Peter Petersen  Svovlbadet Sandefjord i 1851, litografi etter tegning av Heinrich Arnold Thaulow. Badehuset er den hvite bygningen med søylefront litt til høyre for midten av bildet. Thaulow var selv arkitekt. Heinrich Arnold Thaulow (født 10. juni 1808 i Slesvig, død 19. august 1894 på Modum), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra Ringerike Nikkelverk. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.
Han var født i den dansk-tyske byen Slesvig, men farens slekt kom fra Norge. Hans far Johan Fredrik Thaulow (1768–1833) var født i Kristiansand i 1768 og ble amtsforvalter i Aabenraa i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i Holstein, nær Hamburg. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker Harald Conrad Thaulow, far til Frits Thaulow, professor i kjemi Moritz Christian Julius Thaulow (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i Sandefjord. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i Kiel, og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.
H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar Henrik Arnold Thaulow (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren Henrik Arnold Wergeland. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.
<onlyinclude> Les mer …
 Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917) (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Bestum i Aker herred) var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til stillingen ble delt i 1898, og var da bygningssjef fram til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berliner Bauakademie (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka. Les mer …
 Veterinær Anton Johnson Brandt. Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988. Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948.
Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.
Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo. Les mer …
| 
