Forside:Jernbane

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Jernbane
 

Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og StorflåtanKrogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen – vedtatt bygget.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kongsvinger stasjon i 2007.
Foto: Trond Strandsberg
Kongsvingerbanen ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.

Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert.

Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %.

Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer.   Les mer …

Oversiktsbilde av Finse stasjon, tatt i retning Geilo.
Finse stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen 1222 moh i Ulvik herad. Fra åpningen i 1909 og fram til 1996 var stasjonen hovedbasen for snøryddingen, med to lokomotivstaller, svingskive og materiell. Det siste damplokomotivet som gikk i snørydding på Finse så sent som i 1968? var nr. 284 og nr. 320. Byggingen og fullføringen av Finsetunnelen fra 1993 og Gråskallen-tunnelen fra 1998 gjorde at basen kunne avvikles. Stasjonen hadde tre vokterboliger. 01. mars 1983 ble Finse fjernstyrt fra Bergen stasjon. Stedet har en omfattende turistrafikk både sommer og vinter.   Les mer …

Nelaug stasjon med samtidige ankomst av tre tog.
Foto: Bartholomæus Rummelhoff/NJM

Nelaug stasjonSørlandsbanen ligger i Åmli kommune, sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor Arendalsbanen og Sørlandsbanen møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra Arendal.

Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere smalsporede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember 1910, som var første del av den senere Treungenbanen.   Les mer …

Byglandsfjord stasjon
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget smalsporet med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.   Les mer …

Hokksund stasjon i 2006.
Foto: Bent Ek

Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet.

Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895.

Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen».

En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002.

Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund.   Les mer …

Hovedbygningen på Norsk Jernbanemuseum.
Foto: Mahlum (2008)

Norsk Jernbanemuseum er Norges nasjonale jernbanemuseum, og ble etablert allerede i 1896. Museet holder til på Hamar og skal dokumentere og formidle den norske jernbanevirksomhetens utvikling, og bidra til økt kunnskap om jernbanens historie.

Norsk Jernbanemuseum har en meget variert gjenstandssamling, som spesielt omfatter rullende materiell. Bare en liten del av samlingen er vist i de faste utstillingene. Fotosamlingen ved museet består av et stort antall bilder fra ca. 1860 til i dag. Samlingen dokumenterer jernbanens anlegg og drift i Norge. Bildene er tatt av en rekke fotografer, både profesjonelle, jernbanens ansatte og privatpersoner.   Les mer …
 
Kategorier for Jernbane
 
Andre artikler