Forside:Kor

Sideversjon per 11. nov. 2015 kl. 19:35 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (kat. delprosjekt)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Om Kor
Korbevegelsen kan regnes som en folkebevegelse i Norge fra midten av 1800-tallet.

Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden middelalderen og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjellige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.   Les mer ...

 
Smakebiter
Seljestad Mannskor med sin dirigent Kåre Åberg. Klikk på bildet for å se navna.
Foto: Johan Kristiansen
Seljestad Mannskor ble stiftet senhøsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg (1913-1983). I etableringen fikk Åberg god bistand av Arne Nicolai Pedersen (opprinnelig fra Forra i Evenes) og Søren Berg, Rollnesbyen. Koret ble et aktivum i nærmiljøet, selv om det ikke varte lenger enn halvannet års tid. Men det gjenoppsto i ny drakt; som blandakor.   Les mer …

Tersetten «Freia»
Foto: Ukjent Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.

Tersetten «Freia» ble etablert i Trondheim i 1894, samme året som moderorganisasjonen ble stiftet. Tersetten var egentlig en «avlegger» av Nidaros Avholdslags sangkor, som startet opp samtidig med at om lag 40 medlemmer i Trondhjems og omegns totalafholdsforening brøt ut og dannet det mer ny-orienterte Nidaros Avholdslag. Medlemmene i Tersetten «Freia» var alle medlemmer i Nidaros Avholdslags sangkor som igjen betinget at man måtte være medlem av Nidaros Avholdslag.

Tersetten hadde en besetning på to sopraner og to alter, som alle var med i de fem årene ensemblet besto. Dette var førstesopran Amalie Øwre, seinere gift Helseth, andresopran Georgine Sten, som seinere ble gift Haugsøen, og henholdsvis første- og andre alt; Ingeborg Christiansen, seinere gift Stene og Nicoline Fladaas, som seinere ble gift Brodahl. Fru Amy Øwre Helseth var korets solist gjennom mange år og senere dets æresmedlem. Tersetten var av Trondheims beste sangkrefter, og underholdt på lagets møter og fester.   Les mer …

Hans Fredrik Giæver, en betydelig forretningsmann, gårdbruker og politiker i Harstad.
Hans Fredrik Joakimsen Giæver (født 16. september 1843 i Tromsø, død 5. oktober 1905) drev handel, gjestgiveri og jordbruk i Harstadhamn. Han utmerket seg mest som gårdbruker med utdannelse som jordbruksingeniør fra Tyskland. Han var gift med Jensine Gjertsdtr Buch (1850-1905), Født i Tromsø, død i Harstad. De hadde ni barn, hvorav sju vokste opp. Han var onkel til historieprofessor Halvdan Koht. Giæver kjøpte Harstadhamn og betydelige eiendommer i 1877 og ryddet jordbruksareal i området nedenfor der Harstad kirke, Harstad Stadion og Parken langt seinere ble daglige betegnelser. Her drev han etter datidens målestokk et mønsterbruk. Blant annet var han den første her nord som sådde gressfrø og brukte kunstgjødsel. Han startet også kjøling av melk, og bygde eget hus for det. Høyet tørket han alltid i hesjer, mens det vanlige var å tørke det på marka. Han var i slekt med Jens Holmboe, og var nok også inspireret av dennes ideer om jordbruksutvikling. I 1903 ble han styreformann i Aktietrykkeriet Haalogaland, som hadde som oppgave å berge utgivelsen av Venstre-bladet Haalogaland, som hadde kommet i økonomiske vanskeligheter etter oppstarten året før.   Les mer …

Karl Andreas Hanssen.
Foto: Utlånt fra Kjetil Høvde.
Karl Andreas Hanssen, født 27. november 1870 i Skien, død 24. april 1918, var høyesterettsadvokat, sorenskriver og ordfører i storkommunen Trondenes fra 1902 til 1913, innvalgt på «Nordbygdenes liste». Gift 7. september 1901 med Leikny Kaarbø, f. 19. desember 1879. De hadde seks barn, som alle tok etternavnet Høvde. Familien bygde bolig og kontor i Storgata 46. Hanssen vokste opp i Drammen og tok examen artium der i 1889 og ble cand. jur. i 1894. Han kom deretter til Harstad som advokatfullmektig hos Henrik Borch og ble senere dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Senja, som den gang holdt til i Hamnvik i Ibestad kommune. (Harstad og Trondenes tilhørte Senja sorenskriveri.) Hanssen var en av de første juristene fra Nord-Norge som ble høyesterettsadvokat. (Slike stillinger var helst forbeholdt advokater i Oslo-regionen). Hanssen hadde kontor i Torvet 6. Da Trondenes ble utskilt som eget sorenskriverembete i 1916 med Harstad som kontorsted, ble Hanssen utnevnt til den første sorenskriver i Trondenes.   Les mer …

Jørstad Arbeiderkor i 1937. Klikk på bildet og få fram navna
Jørstad Arbeiderkor var et mannskor i Vestbygda i Snåsa kommune som ble etablert i 1936. Den direkte foranledning til korets tilblivelse er dog ikke kjent. Jørstad Arbeiderkor holdt det gående til omkring 1950. Øvelsene ble avviklet i kafélokalet til Berthe Brønstad. Jørstad Arbeiderkor ble flittig benyttet til underholdning på fester og tilstelninger. Første gang koret opptrådte var 2. august 1936, og da under ledelse av korets første dirigent Carsten Gifstad. Et av korets største oppdrag var da de deltok under emigrasjonsjubileet i 1937.   Les mer …

Stenkjær Arbeiderpartis sangkor.
Foto: Ukjent 1918
Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.   Les mer …
 
Kategorier for Kor
 
Andre artikler