Forside:Kulturminner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Byttet bilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal underside|Om portalen|bilde=Alta_helleristninger.jpg|tittel=Om forsiden}}<br />
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Kulturminner|kategorisering=Kulturminner}}
{{Portal liste|Liste over kulturminner}}<br clear="all"/>
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Kulturminner}}
{{Portal tickerboks|count=5|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
{{Portal side|Museer|Festninger}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for kulturminner}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|Kulturminner]]
[[Kategori:Kulturminner| ]]

Nåværende revisjon fra 12. mai 2015 kl. 08:28

Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Marie Sachnowitz.
Foto: Våre falne
Marie «Maja» Sachnowitz (født 11. april 1919 i Larvik, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var ekspeditrise og sanger. Hun var også aktiv i Larvik Turn. 26. oktober 1942 ble hun arrestert på hybelen sin på Lysaker og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau».   Les mer …

Sklinna fyrstasjon ligger på toppen av Heimøy som er en av øyene som utgjør det gamle fiskeværet Sklinna som er en del av Leka kommune. Fyrbygningen er et 14,3 m høyt karakteristisk støpejernstårn. Øverste del av tårnet ble flyttet fra Runde fyrstasjon, og i lyktehuset står en fransk 2. ordens linse som fortsatt er i drift. Stasjonen har maskinhus, bolig og uthus et stykke unna fyret, og ruiner etter oljebod og tidligere bolig ved veien ned mot landingen og naustet. Landingsforholdene er gode. Området er fuglelivsfredet etter lov om naturvern og vurderes fredet som naturvernområde.   Les mer …

Holsnøy kystlag (NK) er et kystlag som holder til på Holsnøy, Alver kommune i Vestland fylke. Laget ble stiftet 20. januar 2006, i Kårbøvågen nord på Holsnøy. På de kanter har tilknytningen til havet alltid vært sterk, og fiske har opp gjennom generasjonene vært levebrød for mange. Dette har endret seg en god del de siste hundre åra, den tradisjonelle fiskerbonden er en saga blott, men fremdeles er det et stort engasjement for kystkultur i Nordhordland. Derfor håper laget at det vil kunne være et samlingspunkt for lokale entusiaster som ønsker å føre videre gammel håndverkskunnskap, ta vare på verneverdige naust, veteranbåter og motorer av god gammel årgang. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Hester på beite på den nordligste Bergeløkka.
Foto: Mette Martinsen)

Håvet har navnet sitt etter et «håv», det vi si ei høyde det går en eller flere veier over.

Løkkene i HåvetKongsberg utgjør det største sammenhengende løkkeområdet som er bevart i Kongsberg. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Sandnesløkkene og Turistløkka. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på 1960- og 70-tallet blei de kjøpt opp av Kongsberg kommune. Fram til 1980-årene brukte Hjalmar Dahlen løkkene som beite for hestene sine. I skrivende stund forpaktes løkkene av Runar og Anne Lise T. Lande som har husdyr beitende her om sommeren.   Les mer …

Minnesten ved Immanuels kirke med teksten
Kirkebatterierne
9 kanoner
Erobret efter haard Kamp
4/7 1716 Kl. 3 Morgen
Foto: Siri Johannessen
(2010)
Borgerskansen ved Fredriksten festning i Halden er det befestete området mellom byen og selve festningen, anlagt som et tilfluktsområde for bybefolkningen og de soldatene som var innlosjert i byen. I Borgerskansen ble det også anlagt kaserner for soldatene. Borgerskansen er anlagt som en sammenhengende befestningslinje fra Dronningens bastion, nedover mot byen, vestover og deretter opp mot festningen til Georgs bastion. Anlegget består av to hele og to halve bastioner med kurtiner mellom: Østre halvbastion, Nordre kurtine med port mot Ytre borgerskanse, Nordre bastion, Nordvestre kurtine, Vestre bastion, Portkurtinen med porten mot byen, Sydøstre halvbastion og Søndre tenaljerte mur tilbake til Georgs bastion.Den første borgerskansen ble trolig bygget under beleiringen i 1660. I 1673 besøkte Gyldenløve Halden, og avtalte at borgerne skulle bygge en palisade omkring byen. Utgiftene skulle deles mellom borgerne og de militære. Anlegget var ferdig i 1675, og hadde stort sett samme utstrekning som dagens Borgerskanse. Senere ble Borgerskansen forsterket, og palisadene ble etter hvert erstattet med murer. Etter at Donjonen på festningen var bygget i 1683, ble det anlagt en fremskutt palisaderekke, den ytre borgerskanse, fra Donjonen ned mot kirken. De var her Karl XIIs første angrep kom 4. juli 1716, da en tropp under ledelse av kaptein Rutensparre forsøkte å avskjære soldatene i byen fra festningen ved et overraskelsesangrep. Fienden brøt raskt gjennom palisadene og forfulgte de norske vaktene hakk i hæl mot indre skanse. De var så nær at man ikke rakk å stenge de spanske ryttere etter de flyktende soldatene, men oberstløytnant Landsbergs soldater var alarmert tidsnok til å innta sine poster idet fienden nådde frem til storm. Av de 58 svenske soldatene ble 51 drept og de øvrige såret.   Les mer …

Motiv fra Christiansfjeld festning.
Foto: Ukjent (Normanns kunstforlag)

Christiansfjeld festning var en festning i Elverum kommune. Dagens kommunesenter, Leiret, vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse i 1683. Da Christian V besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.[1]Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da Hamar domkirke ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende Elverum hovedkirke.

  Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner
 
Andre artikler
 
  1. Mørkhagen Ola: «Christiansfjeld» skal festningen hete Omtale i Østlendingen 24/11-2009